Ragnvald Iversen
| Ragnvald Iversen | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Alt. navn: | kallenavnene "Ofus" og "Vice`n". |
| Født: | 18. januar 1882 i Tromsø[1] |
| Bortgang: | 21. august 1960 (78 år) i Trondheim[2] |
| Bosted: [3] |  Ringerike og  Trondheim
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Grupper: | 1. Hønefoss |
| Verv: | visespeidersjef 1921 - 1945 |
Innhold
Verv og ledergjerning
- Formann i revisjonskomiteen for Grunnregler, bestemmelser og anvisninger i årene 1917 - 1920, Norske speidere, 1936, forteller en del om komitearbeidet. [4]
- I 1922 deltok han, sammen med speidersjef Møller Gasmann, på det internasjonale speidersjefmøtet i Paris fra 22. - 30. juli. [5]
- I 1926 deltok han på internasjonal speiderkonferanse på Kandersteg i Sveits. [6]
- Med som en av forbundets representanter under 3rd World Scout Jamboree , i England 1929.
- Gjesteansvarlig - utenlandske under Landsleiren i Mandal, 1932 [7]
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 162 i Norge, 1949.
- Redaktør av Lederen fra 1923 - 1926.
- Kontigentleder under 2nd World Scout Jamboree, i Danmark 1924.
- Med i hovedkomiteen for 4th World Rover Moot i Sjåk, Norge i 1949.
- Delegat under 12. verdenskonferanse i WOSM i Lom, 10.– 12. august 1949 [8]
- Med i Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund 1921 - 1928 med Hans Møller Gasmann som Speidersjef
- Visespeidersjef 1921 - 1945
- President i Forbundsrådet 1945 - 1951 [9]
Speiderbakgrunn
Ragnvald Iversen begynte som speider i 1914 i Hønefoss.
 | Speiderbror! Her er min hånd, fast vi kjeden slutter. Sammen står, sammen vi går, sammen i brorskapsånd. Smidd er kjeden av sterke arme, gjennomglødet av hjerters varme. Speideren er, rundt på vår jord, hele verdens bror. |  |
–  – Ragnvald Iversen i speidersangen Speiderbror, her er min hånd, 1922, se flere speidersitater her – | ||
Om Ragnvald Iversen
- Ragnvald Iversen var filolog og professor i norsk.
- Ragnvald Iversen var bosatt i Trondheim.
- Skrev Hans Møller Gasmanns og Fredrik Th. Bolins minneord. [10]
- Var far til Gudmund R. Iversen, speider, rover og troppsassistent i 2. Strinda, som også skrev 2. Strindas historie; 1931-1952.
Norsk biografisk leksikon - om Ragnvald Iversen
Iversen, Ragnvald, 1882—. filolog. sonn til snekkermester Anton Christian I. og Emilie Odine Jacobsen, f i Troms»18/1 1882. student 1899, pedagogisk eksamen 1909, cand. philol. 1910. adjunkt i Arendal 1910, overlærer (lektor) i Hønefoss 1913. Kongens gullmedalje 1917 for avhandlingen "Syntaksen i Tromsø bymål" (utkommet 1918). universitetsstipendiat 1918: dr. philos. 1921 (på avhandlingen "Bokmål og talemål i Norge 1540-1630 I"), professor i norsk ved Norges Lærerhoiskole i Trondheim 1922. Gift 1) i Kristiania 31/7 1915 med Clara Grace Brodersen, f. 16/3 1878, d. 11 1921, datter til skibsreder Abraham B. og Elisabeth Alison Grieve; 2) i Oslo 29/10 1932 med Torborg Tjernström. f i Gävle 21/1 1909. datter til lærer Johan Tjärnström og Mulda Sofie Forsberg.
I. har utgitt en rekke avhandlinger om norsk sprog Norske dialekter er behandlet i "Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag" (1913) og i den prislønte avhandling. I doktoravhandlingen og et følgende bind over samme emne (1932) behandlet han norsk sproghistorie i den tid da dansk sprog trenger seierrikt inn i Norge; han har påvist at norske elementer holder sig i hoi grad ved siden av de danske. En nyttig lærebok er "Norrøn grammatikk" (1923; ny utgave 1928). I har særlig interessert sig for den psykologiske side av sprogutviklingen; det kommer Frem i flere av hans arbeider og særlig i "Norsk stillære i grunndrag". I avhandlinger i tidsskrifter og festskrifter har han behandlet det litterære sprog (f. eks hos Petter Dass og Henrik Ibsen).
Det store norske litterære ordboksverk, som arbeider med litteraturen fra reformasjonstiden av, har han vært med på å planlegge og lede siden 1921. Præses i det kgl. norske Videnskabers Selskab 1932 og valgt for 1934-36. I. har tatt meget del i speiderbevegelsen. Didrik Arup Seip. [Litt: Studentene fra 1899; Univ.s årsberetn. 1918. 1920-23]"
|
I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det følgende om Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund):  Mens leiren stod på holdt Forbundsstyret et møte, og Ragnvald Iversen blev opnevnt som «tilforordnet medlem» av Hovedstyret inntil neste landsmøte. I ham blev Hovedstyret tilført en kraft av rang. Som formann i Revisjonskomiteen, som forfatter av artikler og brosjyrer og som troppsfører hadde «vicen», som han snart populært blev hetende (mens Gasmann blev «speiderpappa»), lagt for dagen et klarsyn, en interesse for og en tro på speidersaken som i årene fremover skulde sette spor efter sig i organisasjonens arbeide. [4] |
Hederstegn og utmerkelser
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje" [11]
- H. M. Kongens gullmedalje, 1917
- Sølvulven, 1924
- Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1936 for sitt arbeid for speidersaken.
- Kommandør og ridder av St. Olavsordenen 1950, Fridtjov Nansens belønning, Gunnerusmedaljen og Nordstjerneordenen (Sverige) for sitt vitenskapelige arbeid.
H. M. Kongens gullmedalje, 1917, gitt for fremragende forskning.
Kongens Fortjenstmedalje i gull, 1936
| Det er ikke bare vi som hedrer deg ved at du får Sølvulven, det er også Sølvulven og speidersaken som blir hedret ved at du bærer dette vårt høyeste utmerkelsestegn. | |
| – – Ragnvald Iversen i hans hilsen til Birger L. D. Brekke, ved overrekkelse av Sølvulven, se flere speidersitater her – | ||
Forfatterskap
- En av flere bidragsytere til Andagtsbok for speidere, utgitt av Bergens Kreds av Norsk Speidergutforbund, april 1919. [12]
- Skrev mange artikler i Lederen opp i gjennom årene.
- Skrev også en del speidersanger, blant annet Speiderbror, her er min hånd.
- Formulerte Forbundsropet i 1924.
- Gav ut boken Fører-ABC sammen med Johannes J. Skjerve i 1929. [12]
- Skrev heftet Hva er speidersaken? i 1946. Dette kan du lese i sin helhet i www.issuu.com: [1]
1929:
Gav ut boken Fører-ABC sammen med Johannes J. Skjerve. [12]
1926:
Hva er speidersaken? utkommer første gang, her ved 1946-utgaven.
Speidersangen Speiderbror, her er min hånd, 1922
| Frem for land og folk og hjem! Altid lenger op og frem! Op! Op! Op! Op! Frem! Frem! Frem! Norge! Norge! Norge! | |
| – – Ragnvald Iversens forbundsrop, laget for jamboreen i 1924, se flere speidersitater her – | ||
Utklipp og minner
1923:
Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund, 1923, foran fra venste Ragnvald Iversen, Hans Møller Gasmann, Erik Rasmussen, Wilhelm Retz. Bak fra venstre John Heidenstrøm, M. Sellæg og Johannes J. Skjerve.
1924:
Her er fra venstre: Erik Rasmussen, Hans Møller Gasmann, Ragnvald Iversen og Rolf Lykken, under Landsleiren på Hamar.
Forbundsstyret 1924 - 1927, sittende fra venstre: Ragnvald Iversen, Hans Møller Gasmann, Erik Rasmussen, stående fra venstre: Wilhelm Retz, Thorolf Martens, Fredrik W. Rieber-Mohn, Ole Eger, Gunnar Høgsæt og Johannes J. Skjerve, foto fra Ole Uglands fotosamling, også gjengitt i Femti år for norske gutter [15]
Forbundsstyret, 1936, i første rekke fra venstre Thoralf Bentzen, Hans Møller Gasmann, Ragnvald Iversen og Wilhelm Retz. I annen rekke fra venstre Johannes J. Skjerve, Erik Rasmussen, Gunnar Høgsæt, Ole Eger, Fredrik W. Rieber-Mohn og Birger Grønn, foto fra Norske speidere, 1936, [16]
1945: Ragnvald Iversen blir nevnt i en artikkel om Landsmøte, Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) . Adresseavisen, 5. november 1945. [17]
Ragnvald Iversen, vinnerbilde i Speiderens fotokonkurranse 1956, Roland Madsen, Tønsberg
Alltid beredt i 100 år - speider`n i Hønefoss 100 år 1915 - 2015 tar for seg speidingens historie i Hønefoss-distriktet.
Mer om
Norsk Speidergutt-Forbunds sentrale organisering 
Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge 
Speidingens skrevne og visuelle kilder
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/view/6756/91
- ↑ Adresseavisen, 22. august 1960
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 4,0 4,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Aftenposten 20/7/1922
- ↑ Aftenposten 20/8/1926
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
- ↑ Lederen, nr. 7 1949, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1951
- ↑ Lederen nr 5-1960
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere 1936
- ↑
Adresseavisen, 5. november 1945.
- Vet du mer om "Ragnvald Iversen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
- Personer tilknyttet Trondheim-distriktet
- Personer tilknyttet Tromsø-distriktet
- Personer tilknyttet speidingen i Ringerike-distriktet
- Personer tilknyttet Norsk Speidergutt-Forbund
- Kongens Fortjenstmedalje
- Sølvulven
- Gilwell
- Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund
- Forbundsrådet
- Redaktører av Lederen
- Den hvite lilje
- Født i 1882
- Død i 1960
