Ragnvald Iversen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Ragnvald Iversen
Personalia
Ragnvald Iversen.jpg
Født: 18. januar 1882
Bortgang: 21. august 1960 (78 år)
Bosted: [1] Ringerike kommunevåpen.png Ringerike og Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Verv: Visespeidersjef 1921 - 1945
Hadde kallenavnet "Ofus" og "Vice`n".

Verv

Speiderbakgrunn

Begynte som speider i 1914 i Hønefoss.

Ledergjerning

SitatSpeiderbror! Her er min hånd, fast vi kjeden slutter. Sammen står, sammen vi går, sammen i brorskapsånd. Smidd er kjeden av sterke arme, gjennomglødet av hjerters varme. Speideren er, rundt på vår jord, hele verdens bror.Sitat
Signatur Ragnvald Iversen 001.jpgRagnvald Iversen i speidersangen Speiderbror, her er min hånd, 1922, se flere speidersitater her

Om Ragnvald Iversen

Norsk biografisk leksikon - om Ragnvald Iversen

Iversen, Ragnvald, 1882—. filolog. sonn til snekkermester Anton Christian I. og Emilie Odine Jacobsen, f i Troms»18/1 1882. student 1899, pedagogisk eksamen 1909, cand. philol. 1910. adjunkt i Arendal 1910, overlærer (lektor) i Hønefoss 1913. Kongens gullmedalje 1917 for avhandlingen "Syntaksen i Tromsø bymål" (utkommet 1918). universitetsstipendiat 1918: dr. philos. 1921 (på avhandlingen "Bokmål og talemål i Norge 1540-1630 I"), professor i norsk ved Norges Lærerhoiskole i Trondheim 1922. Gift 1) i Kristiania 31/7 1915 med Clara Grace Brodersen, f. 16/3 1878, d. 11 1921, datter til skibsreder Abraham B. og Elisabeth Alison Grieve; 2) i Oslo 29/10 1932 med Torborg Tjernström. f i Gävle 21/1 1909. datter til lærer Johan Tjärnström og Mulda Sofie Forsberg.

I. har utgitt en rekke avhandlinger om norsk sprog Norske dialekter er behandlet i "Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag" (1913) og i den prislønte avhandling. I doktoravhandlingen og et følgende bind over samme emne (1932) behandlet han norsk sproghistorie i den tid da dansk sprog trenger seierrikt inn i Norge; han har påvist at norske elementer holder sig i hoi grad ved siden av de danske. En nyttig lærebok er "Norrøn grammatikk" (1923; ny utgave 1928). I har særlig interessert sig for den psykologiske side av sprogutviklingen; det kommer Frem i flere av hans arbeider og særlig i "Norsk stillære i grunndrag". I avhandlinger i tidsskrifter og festskrifter har han behandlet det litterære sprog (f. eks hos Petter Dass og Henrik Ibsen).

Det store norske litterære ordboksverk, som arbeider med litteraturen fra reformasjonstiden av, har han vært med på å planlegge og lede siden 1921. Præses i det kgl. norske Videnskabers Selskab 1932 og valgt for 1934-36. I. har tatt meget del i speiderbevegelsen. Didrik Arup Seip. [Litt: Studentene fra 1899; Univ.s årsberetn. 1918. 1920-23]"

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det følgende om Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund):

Norske speidere NSF25 l.jpg

Mens leiren stod på holdt Forbundsstyret et møte, og Ragnv. Iversen blev opnevnt som «tilforordnet medlem» av Hovedstyret inntil neste landsmøte. I ham blev Hovedstyret tilført en kraft av rang. Som formann i Revisjonskomiteen, som forfatter av artikler og brosjyrer og som troppsfører hadde «vicen», som han snart populært blev hetende (mens Gasmann blev «speiderpappa»), lagt for dagen et klarsyn, en interesse for og en tro på speidersaken som i årene fremover skulde sette spor efter sig i organisasjonens arbeide. [3]

Hederstegn og utmerkelser

Forfatterskap og sitater

SitatFrem for land og folk og hjem! Altid lenger op og frem! Op! Op! Op! Op! Frem! Frem! Frem! Norge! Norge! Norge!Sitat
Signatur Ragnvald Iversen 001.jpgRagnvald Iversens forbundsrop, laget for jamboreen i 1924, se flere speidersitater her
SitatDet er ikke bare vi som hedrer deg ved at du får Sølvulven, det er også Sølvulven og speidersaken som blir hedret ved at du bærer dette vårt høyeste utmerkelsestegn.Sitat
Signatur Ragnvald Iversen 001.jpgRagnvald Iversen i hans hilsen til Birger L. D. Brekke, ved overrekkelse av Sølvulven, se flere speidersitater her

Utklipp og minner

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Om bladet Lederen

Om skrevne og visuelle kilder innen speidingen

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1951
  3. 3,0 3,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. Aftenposten 20/7/1922
  5. Aftenposten 20/8/1926
  6. Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
  7. Lederen, nr. 7 1949, Norsk Speidergutt-Forbund.
  8. Lederen nr 5-1960
  9. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Speidermuseet på Laksevåg» er definert flere steder med ulikt innhold
  11. NSF logo.jpg Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  12. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  13. Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  14. Norske speidere 1936