Lord Baden-Powell

Lord Baden-Powell Robert Stephenson Smyth Baden-Powell
Personalia
Født:	22. februar 1857
Bortgang:	8. januar 1941 (83 år)
Bosted:	England, Storbritannia
Speiderbakgrunn
Verv:	Chief Scout of the World

Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, grunnla speiderbevegelsen i 1907 og fikk tittelen Chief Scout of the World i 1920. Han giftet seg i 1912 med Olave Soames.

Om Lord Baden-Powell

Logo for WOSM, World Organization of the Scout Movement

Den norske Sølvulven tildelt 1927

• Les også Rolf Lykkens kapittel Han som gav oss speidersaken (om Lord Baden-Powell) i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961
• Se også siden med Bilder og illustrasjoner av og med Lord Baden-Powell.

Barndom

Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857 i London. Han var bare tre år gammel da faren, professor Baden Powell (Oxford University), døde og moren ble alene med en stor barneflokk.

Han gikk på skole i London til han var 11 år gammel. Senere søkte moren hans om og fikk tilbud om stipend ved to skoler faktisk, men valgte Charterhoue slik at unge Robert - eller "Ste" som han kaltes hjemme -kunne få videre skolegang kostskole. Skolen lå på den tiden i det sentrale London, men flyttet i 1872 til Godalming som lå ca.40 km utenfor London Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet "Ste" ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!

Militær karrière

Moren hadde nok håp om en akademisk karriere for unge "Ste", men noe skolelys var han ikke. Det gikk ikke på hjernekapasitet, men "Ste" kunne ikke fordra å sitte stille i et kjedelig klasserom, dermed strøk han da også ved opptaksprøve til Oxford. Utpå sommeren så han så en annonse hvor hæren utlyste opptaksprøver. Han meldte seg der og fikk svært gode resultater i tegning, observasjon m.m. Han ble så innrullert i hæren i 13. Hussars regiment som da var stasjonert i India, fra oktober 1876 hvor han kom med båten "Serapis", hvor regimentet var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der. Han hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro han ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr. Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle - unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren. I det hele kom Baden-Powells dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.

	From this I got the name among the Zulus of "Imhlala panzi", literally "the man who lies down to shoot". That means one who takes care about first getting his aim as correct as possible before loosing off his shot. It is the sure way to success. Take "Imhlala-panzi" as your motto. You will sometimes have to take risks if you want to ~ succeed; take them, don't shirk thembut take them with your eyes open.
– – Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her –

Da han var bare 26 år gammel, ble han forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor han var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under Boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Han administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste. Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet «to mafeking» kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17. mai 1900.

Les mer om speidingen i India

Les mer om speidingen i Sør-Afrika

Speiderarbeidet startes

Fra boka "Boy scouts in five continents" kan vi lese om Lord Baden-Powell og starten av speidingen: It all began with a man camping on an island with twenty boys. That was in 1907, the man was Robert Baden-Powell, and the boys were the pioneer Boy Scouts. Thirty years later, when Baden-Powell had passed his eightieth birthday, he was speaking at the last International Conference he was to address. Looking back over the years, he said: I want to remind you that all the steps in our history have been of automatic growth not merely the problems, but the steps in growth and development. For instance, you can remember that it was not I who urged Scouting to the boys. It was only suggested to me to write a book, and the boys took it up for themselves. I wrote a book for certain institutions for boys, but boys outside those institutions took up Scouting on their own account. It was an automatic growth. Then no propaganda was sent to foreign countries when we were busy with this Scouting at home, but within a very short time many countries took up Scouting, and now, before thirty years, countries over practically all the civilized world have taken up Scouting: another automatic growth. The whole thing is a natural growth, and therefore a natural movement and not an artificial organization made by rules and regulations.

Han hadde mange hobbyer som engasjerte sterkt, tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover. Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. Den sommeren arrangerte Robert Baden-Powell den første speiderleiren på Brownsea Island, en liten øy utenfor Poole i sør-England. Deltagerne var både gutter fra fattige familier og gutter fra rike familier. Robert mente at her i speideren er alle like. Ved leirbålene om kvelden fortalte han om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i lek og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om.

Les mer om denne forsøksleiren i artikkelsiden Brownsea Island-leir 1907

	I am just breaking up Camp here - I am in a tearing hurry! The Camp has been a great success but hardish work.
– Lord Baden-Powell i ett brev, i slutten av Brownsea Island-leiren 1907, se flere speidersitater her –

Scouting for boys, 1908, er Lord Baden-Powells omskrivning av hans tidligere militære bøkene Reconnaissance og Scouting, 1884, og Aids to Scouting for underoffiserer og menn, 1899. Disse bøkene var militære håndbøker, brukt av den britiske hæren å trene speidere. I 1899 ble boernes beleiring av den britiske befestningen Mafeking i Bechuanaland, som var under hans kommando kjent. Da rekrutterte han og trente gutter i alderen 12 - 15 år som budbringere og senere til å bære de sårede. Under langvarig beleiring, klarte Mafeking å bli frigjort 17. mai 1900 og etter hendelsen nådde til England, ble han en folkehelt i de britiske kolonistatene. Han bestemte seg for å revidere sin militære publikasjoner i en bok som bygde på ideer for å oppdra de unge generasjoner. Dette ble støttet av flere venner, inkludert Sir William Alexander Smith, grunnleggeren av Boys Brigade, og Cyril Arthur Pearson, som eide aviser og trykkerier. I 1906 og 1907 tilbrakte Lord Baden-Powell mye tid på å skrive Scouting for boys og fremme sine ideer om speiderideen. Disse ble testet i en leir på Brownsea Island i sommeren 1907, der Cyril Arthur Pearson litterære redaktør Percy Everett assisterte.

Scouting for boys ble utgitt i seks deler hver fjortende dag på cirka 70 sider hver, fra januar til mars 1908. Disse seks publikasjoner ble en suksess, og som planlagt ble utstedt i bokform 1. mai 1908. Han reiste rundt og holdt foredrag om speideridéen. Den amerikanske speiderpioneren Ernest Thompson Seton fastholdt at mye av stoffet i Scouting for boys var tatt fra hans The Birch Bark Rolls, 1906, der han samlet en rekke av historiene han hadde brukt i Woodcraft Indians, et friluftsinspirert ungdomsaktivitet. . The Birch Bark Roll, les den her: [3]. På nettstedet The Dump kan du laste ned Scouting for boys: [4] Se også den godt bearbeidede artikkelsiden Scouting for Boys.

I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen: Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldighet som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913.

WOSM, speiderguttenes verdensorganisasjon ble dannet i 1922 og Lord Baden-Powell utropt til speidersjef, Chief Scout of the World Kallenavnet var B-P.

	Hvor heldig for Lord Baden-Powell at han ikke i begynnelsen av dette århundrede ble trukket med inn i den sentrale strøm av militære problemer. Hvor heldig for ham og hvor heldig for oss alle! Det var nemlig det som gav ham mulighet for å skape seg evig ry og gjøre en mektig personlig innsats av virkelig varig betydning.
– – Winston S. Churchill om Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her –

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Lord Baden-Powell i oppstartsårene av speiderbevegelsen: (…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…)

B-P treffer sin Olave

I januar 1912 dro B-P ut på en lang inspeksjonsreise til andre land. På de få årene som var gått siden starten i England, hadde speideridéen spredt seg utover verden, og nå ønsket han å se hvordan idéen utviklet seg, og hvordan han kunne gi praktisk hjelp til de nye forbundene. Hva han nok ikke hadde tenkt, var at han skulle møte "sin skjebne" ombord på båten. På samme båt var nemlig en ung dame som het Olave St. Clair Soames, som var på reise med sin far. Olave var født på samme dag som B-P, 22. februar, men 32 år senere. Selv om det var stor aldersforskjell, følte de seg med en gang tiltrukket av hverandre, og før reisen var over, hadde de forlovet seg. De giftet seg i 31. oktober samme år og slo seg ned i et lite hus i Sussex. Der ble de tre barna født: Peter i 1913, Heather i 1915 og Betty i 1917.

Det er fortalt at Olave er oppkalt etter den norske kongen Olav den hellige, og hennes far blir omtalt som en stor norgesvenn.

Baron Baden-Powell av Gilwell

I nyttårslisten for 1921 ble Baden-Powell adlet som baronett. Ved den 3rd World Scout Jamboree, også kalt «Coming of Age Jamboree», i Arrowe Park i Birkenhead i Liverpool i 1929 ble B-P gjort til baron av den britiske kongen. Han fikk da tittelen «Baron Baden-Powell, of Gilwell, in the County of Essex». Som baron ble han omtalt som «Lord Baden-Powell». Ved en seremoni under denne jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa:

	Fra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne!
– – Lord Baden-Powell om Speiderliljen, se flere speidersitater her –

Få mennesker på den tida reiste så mye som B-P. Hvor som helst han kom - i Europa, Amerika, Afrika - fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: «Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt».

Slutten

Hans bosted i England, var Pax Hill. De siste årene av sitt liv, fra 1938 til 1941, bodde han i Paxtu, Nyeri, Kenya. Fra Paxtu sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i to av de tre siste bøkene han skrev. Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere og skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.

Den 8. januar 1941 døde Robert Stephenson Smyth Baden-Powell. Den andre verdenskrig gjorde det umulig å sende legemet hans til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya, på gravstenen hans står speidernes sportegn: «Jeg har gått hjem» - en sirkel med en prikk i midten.

Til St. Georgsdagen (23. april) 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.

Hans kone, World Chief Guide Lady Olave Baden-Powell ble gravlagt ved siden av sin mann etter sin død i 1977.

Les mer om speidingen i Kenya

Verdensspeidersjefens siste hilsen

Funnet blant hans personlige papirer etter hans død 8. januar 1941. Oversatt av Johan Saastad i 1952

"Kjære speidere! Hvis dere noen gang har sett skuespillet Peter Pan, husker dere hvordan sjørøverhøvdingen stadig kom med dødstalen sin da han var redd for at han ikke skulle få tid til det når den tiden kom at han skulle dø. Omtrent slik er det med meg også, og derfor vil jeg gjerne sende dere et siste avkjedsbudskap, selv om jeg ikke ligger på det siste for øyeblikket, for det kan ikke vare så lenge før jeg går bort. Husk på at dette er det siste dere noen gang vil få høre fra meg så dere bør tenke over det. Jeg har levd et meget lykkelig liv, og jeg ville gjerne at hver enkelt av dere måtte kunne leve like lykkelig. Jeg tror at gud har satt oss i denne trivelige verden for at vi skal være lykkelige og glede oss over livet. Lykken kommer ikke av det å være rik, heller ikke av å ha bare hell med seg på livsveien, og ikke av personlige nytelser. Ett skritt mot lykken er at du gjør deg frisk og sterk mens du er gutt så at du kan bli til nytte og på den måten glede deg over livet når du blir voksen. Studium av naturen vil vise deg hvor full av vakre og vidunderlige ting Gud har laget verden, for at du skal kunne glede deg over den. Vær tifreds med det du har, og gjør det best mulige ut av det. Enhver ting har to sider. Se på den lyse, og stirr deg ikke blind på den mørke. Men den virkelige veien til lykke er å dele ut lykke til andre mennesker. Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den, så at du når du engang skal dø, kan dø lykkelig i følelsen av at du i hvert fall ikke har kastet bort tiden, men har gjort ditt beste. Vær beredt på denne måten til å leve lykkelig og dø lykkelig – hold alltid fast ved speiderløftet du har gitt, selv etter at du ikke lenger er gutt. Måtte Gud hjelpe deg til det! Din venn Baden-Powell of Gilwell"

Arven etter B-P

I vår tid, over 110 år siden speidingens spede start, har vi mange symboltunge ting etter B-P. Hans fantasifulle vesen og gode tanker lever den dag i dag, med flere ting.

• Speiderloven.
• Speiderløftet.
• Symboler som Speiderliljen og Woodbadge.
• Speiderboka, som en håndbok for speidere.
• Ønsket om gode naturkunnskaper og respekt for naturen.
• Eventyret i friluftslivet
• Vilje og pågangsmot, selv i vanskelige tider.
• Patruljesystemet
• Vår internasjonale speiding i arbeidet for fred og forståelse blant mennesker.
• Fortellingskunst og "skape eventyret i sammen"
• Nøysomhet, selvhjulpenhet og god tørn.

Baden-Powell, Norge og nordmenn

Robert Baden-Powell hadde kontakt med nordmenn både før og etter starten på speidereventyret. Noen av kontaktene betød mye for norsk speiding, andre er det vanskeligere å finne sikre spor etter.

Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", 1993 forteller følgende historie om B-Ps bror, Sir George Baden-Powell og Fridtjof Nansen:

Den første kontakten vi kjenner til, (ift. familien B-P og Norge), henger sammen med Fridtjof Nansen og B-Ps eldre bror, Sir George. I 1895 forsøkte Fridtjof Nansen å nå Nordpolen med skipet "Fram", som han håpet skulle ta seg fram dit. Da det ikke lyktes, forlot han det sammen med Hjalmar Johansen for å prøve å nå fram på ski. De startet skiferden 7. april og nådde 86 grader, 14 minutter nord den 8. august. Da måtte de snu på grunn av motdrift. De tok seg fram til Franz Josefs Land hvor de overvintret. De brøt opp derfra den 19. mai 1896. En måned senere traff de på Fredrick Jacksons ekspedisjon som ga dem plass på sitt skip tilbake til Vardø - en uke før "Fram" nådde tilbake til Skjervøy. Den som brakte Fridtjof Nansen fra Vardø til Skjervøy, var Sir George. I januar/februar året etter bodde Fridtjof Nansen hos ham i Eaton Square i London. Hit kom også Robert Baden-Powell. Blant annet var Robert Baden-Powell med på en middag som broren arrangerte for Fridtjof Nansen. Speaker i Underhuset, finansministeren og statsekretæren for koloniene var også blant gjestene.

Harald Thaulow

Den norske forretningsmannen og forfatteren Harald Thaulow, sønn av maleren Fritz Thaulow, ble tidlig sendt på engelsk kostskole. Omkring 1900 var han elev på Cottesmore private school i Brighton, og der fikk han Robert Baden-Powell som lærer. I Harald Thaulows memoarbok - "På vidvanke gjennom livet"(1958) - finner vi denne interessante skildringen av treningen som offiseren og den senere speiderpioneren - Robert Baden-Powell - stod for:

I tråd med tiden ble de elevene som kunne – det var dyrt og det måtte være frivillig fra foreldrenes side – innrullert i en tropp med både våpen og uniform. Geværene hadde ekte ammunisjon, og alle uniformdelene var i kaki, jakken med gullknapper, knebuksene og puttees som vi lærte å vikle riktig rundt leggene, ikke for stramt, men absolutt så sikkert at de ikke gikk opp ved anklene og slepte etter oss som lange filler, en skam og et latterlig syn. Det morsomste var hattene med digre bremmer brettet opp mot pullen på venstre side, etter afrikansk mønster. Meningen var at troppen på et snes elever skulle lære skarpskyting og eksersis, men så fikk vi en kjekke offiser som instruktør, en kaptein Baden Powell. Han var så ivrig etter å lære oss gutter interessante ting fra skog og mark, naturen og fuglelivet. Han hadde fått lov til å holde aftenmøter i det fri, utenfor fotballplassen, vi bygde bål som vi leiret oss rundt, og han fortalte om sine opplevelser som engelsk offiser i India. Vi ble ikke kalt boy scouts, jeg tror ikke ordet scout forekom engang, men Baden Powell improviserte en lek som inspirerte ham til dannelsen av en bevegelse som skulle spenne om hele verden.” Sitat hentet fra [[[5]]]

Besøk i Norge i speidersammenheng

Artikkelsider om de ulike besøk av Olave Baden-Powell og Robert Baden-Powell, senere benevnt "lord" og "lady" til Norge, alene eller i sammen.

Olave Baden-Powell: 1927 · 1933 · 1938 · 1945 · 1949 · 1952 · 1964-1966 · 1965 // Robert Baden-Powell: 1911 · 1912 · 1925 · 1927 · 1933 · 1938

Besøkene av verdenssjefene i Norge var viktige milepæler som skapte stort engasjement!

Alle kjente besøk er nevnt på artikkelsidene i malen ovenfor. Har du tekst og bilder om disse, legg det inn der.

Forfatterskap

Militærbøker

• 1884: "Reconnaissance and Scouting"
• 1885: "Cavalry Instruction"
• 1889: "Pigsticking or Hoghunting"
• 1896: "The Downfall of Prempeh"
• 1897: "The Matabele Campaign"
• 1899: "Aids to Scouting for N.-C.Os and Men"
• 1900: "Sport in War"
• 1901: "Notes and Instructions for the South African Constabulary"
• 1914: "Quick Training for War"

Speiderbøker

• 1908: "Scouting for Boys"
• 1909: "Yarns for Boy Scouts"
• 1910: "Scouting Games"
• 1912: "Handbook for Girl Guides", medforfatter: Agnes Baden-Powell
• 1913: "Boy Scouts Beyond The Sea: My World Tour"
• 1916: "The Wolf Cub's handbook"
• 1918: "Girl Guiding"
• 1919: "Aids To Scoutmastership"
• 1921: "What Scouts Can Do: More Yarns"
• 1922: "Rovering to success"

• 

  1908:
  "Scouting for Boys", 1908.

• 

  1909:
  "Yarns for Boy Scouts", 1909.

• 

  1912:
  "Handbook for Girl Guides", 1912, medforfatter: Agnes Baden-Powell

• 

  1916:
  "The Wolf Cub's handbook", 1916.

• 

  1922:
  "Rovering to success"., 1922.

• 

  1937:
  Roverboken var den norske utgaven av "Rovering to success", 1922.

• 

  1947:
  Veien fram var den reviderte norske utgaven av "Rovering to success", 1922.

• 

  1954:
  "Gode råd til troppslederen", norsk utgave av B-Ps "Aids To Scoutmastership", 1919

Andre bøker

• 1905: "Ambidexterity", medforfatter: John Jackson
• 1907: "Sketches from Mafeking and East Africa"
• 1915: "Indian Memories"
• 1915: "My Adventures as a Spy"
• 1916: "Young Knights of the Empire: Their Code, and Further Scout Yarns"
• 1921: "An Old Wolf's Favourites"
• 1927: "Life's Snags and How to Meet Them"
• 1933: "Lessons From the Varsity of Life"
• 1934: "Adventures and Accidents"
• 1936: "Adventuring to Manhood"
• 1937: "African Adventures"
• 1938: "Birds and beasts of Africa"
• 1939: "Paddle Your Own Canoe"
• 1940: "More Sketches Of Kenya"

Biografer om B-P

• 

  Baden-Powell Mannen med de to liv. Av William Hillcourt og Lady Baden-Powell.
  Originalens tittel: Baden Powell The Two Lives Of A Hero. Til norsk ved Otto Minde.
  Ansgar forlag 1966.

Hederstegn og utmerkelser

• Sølvulven, 1927
• Sølvfisken, 1933

• 

  Sølvulven, 1927

• 

  Sølvfisken, 1933

Bilder og andre minner

• 

  1909: Norsk Idrætsblad viser 23/9 1909 foto av Robert Baden-Powell.

• 

  Lord Baden-Powell og Lady Baden-Powell

• 

  Pax Hill, hjemmet til Lord Baden-Powell og Lady Baden-Powell i England, Storbritannia.

• 

  1911: O. Nordgaard omtaler Norsk idrætsblads nummer, bl. a. med artikkel om speidergutter og BP - der han var skeptisk til bildet av BP....

• 

  Woodbadge, symbolet på Trekløver Gilwell-treningen, treperlene (wood bagdes) er kopier av leddene i et halskjede som B-P tok i fra den berømte zuluhøvdingen Dinuzulu kaCetshwayo, fra Zuluriket i dagens Sør-Afrika, i 1888, kopioriginalen henger i Gilwell Park, England. Les mer om Dinuzulu her: [1]

• 

  1929:BP besøker leirområde til den norske kontigenten på 3. jamboree, Birkenhead, Engand og hilser her på speidersjefen.

• 

  1933: Postkort fra leirbålet på Frognester i forbindelse med fredscruiset. Fra venstre: Lord Baden-Powell, Lady Baden-Powell, Kari Aas, Josefine Barman, Hans Møller Gasmann

• 

  1937:
  Lord Baden-Powell med en speider under 5th World Scout Jamboree, Nederland, 1937, fotografi med underteksten "The founder at his last jamboree, the Netherlands, 1937" fra boken Boy scouts in five continents, 1954 (International Bureau)

• 

  Illustrasjon gjengitt i Speideren nr. 1, 1941

• 

  1957: Tidligere speider i 7. Bergen, Finn Aage Pedersen forteller om markering ved B-Ps gravsted i Lord Baden-Powell og hilser samtidig til sin gamle troppsleder Julius Kogstad, i en reportasje i Speideren nr. 8 1957

• 

  1941:
  Den 8. januar døde Baden-Powell på sin eiendom ved Kenya, i Afrika, foto fra Paxtu, Kenya.

• 

  Metallmerke, 100 år siden Lord Baden-Powell ble født.

• 

  1911: Avisa Helgeland trykker 15/8 en liten kronikk med et norsk minne om BP fra de militære operasjonene under Boerkrigen. Dette er en interessant skildring fordi den tilsynelatende bygger på et selvopplevd møte mellom BP og en nordmann så tidlig som omkring 1900. Kronikken publiseres på bakgrunn av speidersjefens planlagte besøk i Norge i 1911.
  (Kilde: Helgeland 15/8 1911)

• Se også siden med Bilder og illustrasjoner av og med Lord Baden-Powell.

• En liten historisk kurositet, i et arbeid med en middag blant noen ledere i Fredrikstad Speiderråd i 2014, fikk man vite menyen fra 1909 Middag for B-P hos kong Edward 7 (da B-P mottok Viktoria-korset av kongen på Balmoral Castle. Menyen finner du her

Mer om

Verdensforbundet WOSM Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge Lord og Lady B-Ps ulike besøk til Norge

Eksterne lenker

• Wikipedia: [6]
• WOSM: [7]
• Guttegeneralen, Sven Svenson, Triangelforlaget, 1946
• Lord Baden-Powell sto på listen over 2820 potensielle britiske personer som skulle arresteres, hvis det tredje rikets "Operasjon Sjøløve", den planlagte invasjonen på Storbritannia i 1940 hadde lyktes.