Rolf Lykken
Rolf Lykken | |
---|---|
Personalia | |
Født: | 30. november 1897 |
Bortgang: | 30. november 1961 (64 år) |
Bosted: [1] | Oslo |
Speiderbakgrunn | |
Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
Grupper: | 7. Oslo Kanaljene |
Verv: | Forbundsinstruktør,
DCC - Norsk leder av Gilwell-treningen |
- Rolf Lykken var forbundsinstruktør for Norsk Speidergutt-Forbund fra 1926. Han var med å bygge opp Gilwell-treningen i Norge og ledet denne i en årrekke. Han var gift med Gunvor Lykken, mangeårig forbundstrener og landssjef for NSPF.
Innhold
Verv og ledergjerning
- Sentralt
- Forbundsinstruktør 1. juli 1926–september 1941 [2]
- Deputy Camp Chief, DCC - norsk leder av Gilwell-treningen 1929–1954. [3]
- Ledet det første Gilwell-kurset på Goplerud gård i 1929, sammen med Holger Fangel.
- Kontigentleder under 3rd World Scout Jamboree i England, 1929.
- Viseleirsjef under Landsleiren i Mandal, 1932 [4]
- Kontigentleder under 4th World Scout Jamboree, i Ungarn 1933.
- Redaktør i Lederen 1945–1946
- Arrangøransvarlig for og delegat under 12. verdenskonferanse i WOSM i Lom, 10.– 12. august 1949 [5]
- Med i Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund i 1945–1948 og 1952–1954 med Birger L. D. Brekke som Speidersjef
- Deltager på Roverstafetten 1951 Lindesnes – Nordkapp.
- Ombudsmann for ledertrening i Norsk Speidergutt-Forbund (1951) [6]
- Lokalt
- Troppsleder i 7. Oslo, 1919–1923[7]
- Kretsleder i Asker og Bærum krets (Norsk Speidergutt-Forbund) (1952) [8]
- Med i leirkomiteen for Kretsleir Berger Bruk, Hurdal, Akershus krets, 1922 (Norsk Speidergutt-Forbund) [9]
- Leirsjef for Kretsleir Bærø, Kragerø, Grenland krets, 1927 (Norsk Speidergutt-Forbund)
Det kreves ikke av en speiderleder at han skal være mester i alle ting, men det er utilgivelig av en leder å ikke interessere seg for alle ting! | ||
– Rolf Lykken på et Gilwellkurs, i følge deltager Carl Dahl, se flere speidersitater her – |
Speiderbakgrunn
Det kan være interessant å se at Rolf Lykkens navn allerede 12. august 1911 er omtalt i bladet Norske Gutter. Da er han omtalt som en av dem som har vervet abonnenter til bladet. Så får vi anta at han selv allerede er trofast abonnent på det bladet som på en avgjørende måte formidlet informasjon og begeistring om speidersaken i de aller første pionerår.
Hederstegn og utmerkelser
- 1921 "Die Rothe Kreuz"-medaljen (kl. 3) for hjelp ved tyske barns opphold i Norge 1920. [10]
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje" [11]
- Sølvulven, 1947
Sølvulven ble utdelt ved Forbundsrådets møte 8. - 9. mars 1947. Om Sølvulvtildelingen står det i Lederen nr 3-1947 (mars):
"For første gang er dette hederstegn utdelt til en som har begynt som speidergutt og gått alle gradene igjennom". Han fikk Sølvulven for bredt virke, men særlig for innsatsen med Norsk Gilwell og innføringen av patruljesystemet i troppene.
Lykken og Gilwell-treningen
Rolf Lykkens navn var i mange år synonymt med Gilwell-treningen. Fra 1. juli 1926 ble Rolf Lykken ansatt som forbundets instruktør. Hovedoppgaven hans var å reise rundt i landet og holde kurs for patruljeførere og ledere. <flickr>6331420612|thumb|right|m|Minneplaketten over Rolf Lykken som var på Sverveli. Nå på museet.</flickr> På Sverveli var det en minneplakett over Rolf Lykken og hans innsats for Gilwell-treningen i Norge. Etter at Sverveli ble solgt, er denne plaketten nå på Speidermuseet. (Bildet) I 1927 reiste Rolf Lykken, Holger Fangel og Thorvald Langaard til Gilwell Park utenfor London. Her tok de førerkurset ved den internasjonale skole for speiderledere, se artikkelsiden Liste over de ulike Gilwell/Trekløver/TG-deltakerne .
Rolf Lykken fikk den internasjonale godkjenningen «Deputy Camp Chief» – DCC for å lede Gilwell-treningen i sitt eget land. Året etter i 1928 var alt klart for å starte den teoretiske delen her i landet, og det første praktiske ukeskurs ble holdt sommeren 1929 på gården Goplerud i Hedalen.
Det er mange som hevder at uten Rolf Lykkens store livsverk – Gilwell-treningen – ville ikke speidingen i Norge utviklet seg til det det ble.[12]
Det er også verdt å merke seg at Rolf Lykken holdt det første Liljekurs for KFUK-speiderne og NSPF på Goplerud i 1934 med 24 deltagere. Rolf Lykken og Søren Henni fra NSF kursledere. Senere ble Gunvor Lykken - konen til Rolf Lykken sentral i denne treningen.
Rolf Lykken og Odd Hopp overlappet hverandre i vervet som Deputy Camp Chief, DCC - norsk leder av Gilwell-treningen 1947–1954. Odd Hopp fikk da overrakt Rolf Lykkens Woodbadge, symbolet på Trekløver Gilwell-treningen, treperlene (wood bagdes) er kopier av leddene i et halskjede som B-P tok i fra den berømte zuluhøvdingen Dinuzulu i 1888, kopioriginalen henger i Gilwell Park, England. En av disse fire Woodbadge fra Rolf Lykken som Odd Hopp overtok, sies å ha vært fra originalen. Les mer om Dinuzulu her: [3] [13]. [14]
Om Rolf Lykken
Rolf Lykken var fra Oslo og arbeidet som hovedagent. Gift med Gunvor Lykken.
|
Rolf Lykken var aktiv i Den norske turistforening, satt i sentralstyret og skrev artikler til årboken.
I 1942 var Rolf Lykken formann i innsamlingsstyret for å få reist et skogskapell i Bærumsmarka, det som senere ble Haslumseter kapell (reist 1969).[16]
Lykken-slekten kom fra Lykkja i Valdres.
Ja, vær beredt på hele ferden, selv om det ikke faller lett og hvor vi hen her i verden så er vårt valgspråk: Vær beredt. | ||
– Holger Fangel sammen med Rolf Lykken i speidersangen Vi gutter fra gamle Norge, se flere speidersitater her – |
Forfatterskap
- Skrev kapitellet Manøvrene - terrengleker i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936
- Skrev kapittelet Han som gav oss speidersaken (om Lord Baden-Powell) i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 [17]
- Skrev speidersangen Så samles vi da atter i 1919.
- Skrev kapittelet Speidereventyret i boken Alle gutters bok, 1945
- Skrev Lek-boka for speidere og ulvunger
Så samles vi da atter med megen smil og latter om vårt kjære leirbål på speidervis. Her føler vi oss trygge, kan etter dagens strid oss hygge om leirbålet på speidervis. | ||
– Rolf Lykken fra speidersangen Så samles vi da atter, se flere speidersitater her – |
Den første speidertid var kanskje mere enn den nåværende full av romantikk. Det var speidersakens eventyrskjær som gjorde at guttene blev speidere, det som drog oss ut i skog og mark, til å gjøre gode tørner og så videre. Det var vel også det som gjorde leken kanskje stod høiere i kurs enn det synes nu til dags. B-P holdt på friluftsleker eller terrengleker. Speiderlivet i tropp og patrulje den gang var preget av dette. | ||
– Rolf Lykken fra Manøvrene - terrengleker i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936, se flere speidersitater her – |
Minneord
Fra Speideren av Bernhard Müller: [18]
Rolf Lykken var allsidig som få. Ingen så så klart som han betydningen av patruljesystemet som grunnlaget for alt speiderarbeid. Mange troppsledere har i tidens løp, mer eller mindre nødtvungen, gitt avkall på sitt spesielle troppsutstyr til fordel for patruljesettene. Og har senere takket ham for denne påvirkning. Tusener av speidere og tidligere speidere, vil huske ham som den uforlingelige leirbålssjef. Få har vel som han hatt de store leirbålene under sin suverene ledelse. Likevel kunne han improvisasjonens mester skape overraskelser og stemning også i de små, intime grupper. Vi husker ham fra Landsmøtet i Stavern, da han kjempet for "den gamle speiderloven" og helhjertet gikk inn for å beholde "god-tørn", "ridderlighet" og "speiderbrorskap" i speiderloven og var redd for at realiteten bak disse begrepene ville bli borte i og med at ordene gikk ut av speiderloven. Norsk speiding vil føle tomrommet etter Rolf Lykken, men vil holde på de verdier han gav oss. Hans minne vil leve, i alvor og skjemt, der Rolf Lykkens navn nevnes av de tusener av nåværende og tidligere speidere.
Ovennevnte minneord er en kortversjon i Speideren, se minneord fra Bernhard Müller, se utklippet nedenfor fra Lederen nr. 7/8 1961
Han kjempet for "den gamle speiderloven" og helhjertet gikk inn for å beholde "god-tørn", "ridderlighet" og "speiderbrorskap" i speiderloven og var redd for at realiteten bak disse begrepene ville bli borte i og med at ordene gikk ut av speiderloven. Norsk speiding vil føle tomrommet etter Rolf Lykken, men vil holde på de verdier han gav oss. . | ||
– – Bernhard Müller om Rolf Lykken, Lederen, nr. 7/8 1961, se flere speidersitater her – |
Utklipp og minner
1918: Fra det nordiske speiderchefmøtet mai 1918 under den første verdenskrig, på speiderhytten i Nittedal. Første rekke fra venstre: Eyvind Knutsen, Carl Søyland, Rolf Lykken, Finn Mehlum og Erling Willoch. Annen rekke: Paul S. Røed, E. M. Jensen, Erik Rasmussen, Em. Olsen og Arne H. Lae. Tredje rekke: Erling Johannesgård, Willy Seth, Hans Møller Gasmann, Birger Brekke, Sv. Eriksen. Fjerde rekke: Cay Lembcke, Ebbe Lieberath, Christian Dons. På verandaen til venstre Fredrik W. Rieber-Mohn. [19]
1921: Rolf Lykken inntar sin plass i forbundet og Oslo krets. [20] [21]
28/6/1924: Rolf Lykken til Johannes Leewy om overnatting før landsleiren.
Bilde av Rolf Lykken i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 med teksten "Lykken i manøverform".
Her er fra venstre: Erik Rasmussen, Hans Møller Gasmann, Ragnvald Iversen og Rolf Lykken, under Landsleiren på Hamar, 1924.
Gunvor og Rolf Lykken under verdensjamboreen i 1929
1929: Kari Aas, Hans Møller Gasmann, Rolf Lykken og Gunvor Lykken (se forrige bilde for korrekt rekkefølge) på 3rd World Scout Jamboree
Rolf Lykken viser Jamboreefilmen i Kristiansand i mars 1933.
Deltagerene på Det første Gilwell-kurset, foruten Rolf Lykken og Holger Fangel som kursledere, var Birger Grønn, Porsgrunn, Arvid Østby, Hamar, Søren Henni. Elverum, Ole William Borge, Moss, Einar Simonsen, Fredrikstad, Erling Willoch, Oslo, J. H. Schøyen, Notodden, Per Aarsland, Oslo, Eyvind Knutsen, Oslo, Henry Lund, Oslo, Alf T. Nielsen, Brønnøysund og Leif Hofland, Froland med som deltagere. Hans Møller Gasmann var med som medhjelper, fra Lederen nr. 3 1929
Forbundssekretær Erik Rasmussen og forbundsinstruktøren Rolf Lykken. Bildet antagelig fra Norsk Speidergutt-Forbunds lokaler en gang i 1930-årene.
Fra et av de første Gilwell-kursene på Goplerud, Rolf Lykken, Hans Møller Gasmann og Holger Fangel, fra Femti år med norske gutter
Hans Møller Gasmann og Rolf Lykken åpner leiruniversitetet under Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1945: Rolf Lykken blir nevnt i en artikkel om Landsmøte, Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) . Adresseavisen, 5. november 1945. [23]
Lek-boka for speidere og ulvunger, skrevet av Rolf Lykken og utgitt av Norsk Speidergutt-Forbund.
1952: Noen av landsleiren på Hovedøens deltakere i 1914, på gjensynstreff ved en langt senere landsleir, Verdal i 1952, fra venstre ukjent, Rolf Lykken, Arne Stein Mellegård, Paul S. Røed, Birger Grønn og Carl L. Godske, stående bak: Hans Møller Gasmann, foto fra Femti år for norske gutter, 1961. [24] [25]
Mer om
Eksterne lenker
Fra www.gilwell.no: [4]
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
- ↑ Lederen, nr. 7 1949, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1951
- ↑ Kanaljesagaen Historiebok for 7. Oslo.
- ↑ Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 2 - 1952
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
- ↑ Aftenposten 16/4/1921
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr 7 Ledertrening – Norsk Gilwell, Øystein Sårheim 1999
- ↑ Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [2].
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
- ↑ Haslumseter kapell, historien
- ↑ Femti år for norske gutter s. 21 1961
- ↑ [[Speideren nr. 1. 1962
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Speideren nr. 2 (febr.) i 1930
- ↑ Adresseavisen, 5. november 1945.
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "Rolf Lykken"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!