Rolvsøy 1
Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra Rolvsøy 1 (KFUK))
| Rolvsøy 1 KFUK-Speidere | |
|---|---|
_1.JPG)
| |
| Stiftet: | 25. januar 1938 |
| Fusjonert: | 1978 til Rolvsøyspeiderne (med 1. Rolvsøy) |
| Krets: | Østfold krets (KFUK) og Vestre Østfold krets (KFUK) |
| Forbund: | Norges KFUK-speidere |
| Kommune: [1] |  Fredrikstad, daværende  Rolvsøy
|
| Fylke: [1] |  Viken, daværende  Østfold
|
|
|
Innhold
Område
Rolvsøy og Nylende, tidligere egen kommune, nå innunder Fredrikstad.
Glimt fra historien
Ble stiftet i 1938 og har eksistert uavbrutt siden starten, nå er navnet Rolvsøyspeiderne, en gruppe i Norges speiderforbund.
Vi skal her ta for oss historien fra 1938 til 1980, hvor gruppa fusjonerte med 1. Rolvsøy og ble til det vi i dag har, Rolvsøyspeiderne Speidergruppe.
- Denne historien er skrevet av Solveig Huneide til gruppens 50-årsjubileum.
Oppstarten av Rolvsøy 1 (KFUK)
- Skal vi skrive troppens historie må vi begynne med Bjerkepatruljen. Vi var en del jenter her på Rolvsøy som hadde meldt oss inn i troppen i Greåker 1 (KFUK). Da vi hadde vært med der i vel tre år, ble vi her fra Rolvsøy samlet i en patrulje. Det var nyttår 1937 og vi var Bjerkepatruljen. Nå begynte vi å ha møtene våre her på Rolvsøy, og bare når vi skulle på troppsmøte gikk vi til Greåker. Tilsammen var vi ni jenter i Bjerkepatruljen.
- Utover høsten 1937 begynte vi å snakke om å danne egen tropp her på Rolvsøy, men hvor skulle vi finne en som var villig til å være troppsfører? Jo, vi spurte Åse Foss, og hun var villig. Så meldte Bjerkepatruljen seg ut av Greåker 1 (KFUK) og 25.januar 1938 ble Åse Foss innsatt som troppsfører i Rolvsøy 1 (KFUK) Vi hadde fått vår egen tropp !!
- I 1939 startet vi også opp en patrulje på Nylende, og den var i arbeide frem til krigen. Høsten 1938 var en del av speiderjentene med på KFUK-speidernes landsutstilling "Vi kan også!" i Oslo. Et par av jentene var også med på kretsleiren på Tjellholmen og Enebakk. Våren 1940 var flere av jentene med på førstehjelpskurser som ble holdt her i bygda.
Rolvsøy 1 (KFUK)s første patrulje på tur: Ågot Løvdahl, Ruth Birgit Foss, Synnøve Løvereide, Kirsten Kublik, Elinor Sjøgren og Solveig Hauglid, 1938
Krigsårene
- Så kommer september 1941. Speiderarbeidet blir forbudt og alle speidereffekter inndras. Fire lange år går, av og til møtes vi for å prate "speiding". Det gjaldt å holde speiderflammen levende til det ble fred igjen. Og den store dagen opprant 8.mai 1945, FRED! Et par dager etter kom det melding i avisa at nå kunne speiderne ta fatt på arbeidet igjen. Søndag 13. mai var troppens første samling. Vi dro på tur for å trene marsjering, for 17. mai skulle vi være med i barnetoget. 17. mai var det 30 jenter som møtte opp, mange med speiderdrakt eller leirkjole, som var funnet frem fra sine hemmelige gjemmesteder. Likedan med troppsflagget vårt, og med det i spissen marsjerte vi med barnetoget til kirken. Ja, flagget i spissen, - alltid før når speiderne var ute på tur, så marsjerte vi to og to, med flagg og banner i spissen, og så sang vi, sanger som var gode å gå etter. Vi kunne gå flere kilometer før vi kom til målet for turen.
Glade etterkrigsår
- Interessen for speiderarbeidet var stor og mange melder seg på og vil bli med. Nå ble det å ordne disse i patruljer og de eldste speiderjentene ble patruljeførere og assistenter. Ca. 40 medlemmer var det i troppen da. Så var troppen i gjenge igjen med ukentlige patruljemøter, og med troppsmøte en gang i måneden. Skogturer og hytteturer sto også på programmet, og for førerne kurs og førersamlinger. Der får de lære mere om hva om hva det er å drive en tropp. Førerne har alltid hatt det som mål å drive et godt speiderarbeide og derfor har de stadig vært å finne på kurs, både i krets- og forbundsregi. Det har vært patruljeførerkurs, troppslederkurs, meiselederkurs, kurs i leirteknikk, og et par har Trekløver-kurset, som er KFUK-speidernes høyeste ledertrening.
- I 1947 får troppen i oppdrag å arrangere 25 års-jubileet til Østfold krets (KFUK). Med erfaring fra noen av troppens årsfester kom vi godt fra oppgaven. Etterhvert fikk Rolvsøy 1 (KFUK) god trening i å arrangere fest. Det ble tradisjon med stor fest - foreldrefest - hvert år i januar. Festen ble holdt på Solheim eller Haugetun. Alltid møtte foreldre og spesielle venner av troppen fulltallige opp, speiderjentene underholdt og alle hygget seg. Mange år var det også tradisjon at speiderjentene og guttene hadde en aftenunderholdning sammen om høsten. Det var for å få inn litt penger til arbeidet. Juleheftesalget ga hvert år litt penger i kassa. Noen år var vi med på skogplanting, vi hadde papir- og flaskeinnsamling. Samlet flasker gjorde vi bare en gang. Vi fikk hundrevis av flasker i alle størrelser og fasonger, men de måtte vaskes før de kunne selges, og det var litt av en jobb. Det er godt med tradisjoner, det gir fasthet og samling i arbeidet. Begivenheter som kommer igjen hvert år er kretsmønstringer, kretskonkurranse, "Alle speiderpikers dag" og St. Georgsdag og troppen var alltid å finne blandt deltakerne her. Etter kretskonkurransen har det flere ganger hendt at de har kommet hjem med kretsbanneret som kretsens beste tropp.
- Høsten 1949 ble Østfold krets (KFUK) delt fordi den ble for stor å administrere. De to nye kretsene ble Østre Østfold krets (KFUK) og Vestre Østfold krets (KFUK). Rolvsøy 1 (KFUK) ble det ene ytterpunktet i Vestre Østfold krets (KFUK).
Landsleirer og andre leirminner
- I 1947 var Norges KFUK-speideres første landsleir etter krigen, Landsleir Eidskog 1947 (KFUK) og hør hva 10-årskavalkaden sier om dette:
- Landsleir Løvnesset var alle tiders leir, da vi over torden, regn og vind vant seier.
- Sola skinte innimellom, når den streika skinte vi for vår nesetipp den var det solglans i.
- 14 jenter herfra dro til leir avsted, en plett av Vibestranda nå vårt Rolvsøy ble.
- Når der skulle praktiseres leirerfaring i stor stil kun på åtteseter' n fikk vi oss en hvil.
.jpg)
Ja, på leir likte Rolvsingene seg umåtelig godt. Mange leirer er det blitt i årenes løp, landsleirer, kretsleirer, troppslederleirer, patruljeførerleirer og påskeleirer. I de senere årene også fylkesleirer og troppsleirer sammen med guttene. Rolvsingene likte godt å komme ut å treffe andre speidere, få nye venner. I 1952 gikk ferden, for en del til Danske KFUK-speidernes landsleir. I 1957 deltok rangere fra troppen på Ranger-leir og verdensleir i England. En storspeider herfra var amerikanske speideres gjest en hel sommer. Et sted hvor Rolvsingene har mange gode leirminner fra er Tjellholmen, Østfold krets av NKUF's leirsted på Hvaler. På KFUK-speidernes leirsted, Nordtangen på Hadeland var også Rolvsingene flittige gjester. Ikke bare som leir- og kursdeltakere, men også som hjelpere i mange høve. Også kretsen kunne henvende seg til Rolvsingene når de trengte ekstra hjelp. Der var ikke nei å få. God speiderånd! I forbundets hjelpeprosjekt, speiderjobben, gjorde de også en god innsats. Det betød mye for troppen at den kom ut, treff sammen med andre og fikk se at det ikke bare var oss, vi er mange. Det gir mot, tro og det gir vidsyn! Det virker tilbake på troppens arbeide innad.
Eget speiderhus 1951/1952
- I de første 14 årene av troppens historie lå ikke arbeidsforholdene så godt tilrette som den gjør i dag. En tenker da på dette "et sted å være". Patruljemøtene og førermøtene hadde vi enten privat eller i bryggerhusrom. Til troppsamlinger fikk vi noen ganger låne herredstyresalen på Kommunelokalet, eller vi leide lillesalen på Solheim. Det hendte også at vi dro til skogs og hadde leirbålkvelder på Hattehytta. Som årene går blir det stadig høyere ønske å få eget hus.
- Vi tar et sitat fra 10-årskavalkaden igjen;
Vårt store mål for 1948 det er, en hytte som er stor å svær. Et sted hvor vi kan være for oss sjøl, et sted vi kalle kan vårt eget bøl. Og Kløver-jentene hos bonden vanker, vi går og sanker litt av hvert av tømmer og av planker, til vi ser hytta for oss stå. I bryggerhuset sitter liten Ekorn-mor, er det her du bor? Jeg ikke tror. Fra rommet opp på loftet titter Skogstjerna frem, vi lengter alle etter eget hjem. Å, kjære skogens eier vi vil bygge, troppen trygge, skape hygge, for alle våre kjekke speiderjenter som nå går rundt om kring på legd.
- Men vi ble jo snart klar over at dette ble en for stor oppgave for oss, selv om vi gikk sammen med speiderguttene om den. Nei, her måtte vi få foreldrene med. Vi innbød til foreldremøte. Fedrklubben fra Fredrikstad kom og fortalte litt om hvordan de drev, og i løpet av kvelden ble foreldreforeningen dannet. Deres foreløpige mål var å skaffe speiderne hus og etter to års innsats sto Speiderhytta der. 1.mai 1952 fikk vi, sammen med speiderguttene, overrakt nøkkelen til Speiderhytta, Rolvsøy. Da var det FEST!
Ny struktur
- Nå begynner en ny tid for troppen. At den har fått et fast tilholdsted viser seg snart i arbeidet. Den driver som aldri før! Nå kan de også innby kretsen til å ha sine samlinger der når det trengs, såsom kretsråd, kretskonkurranser, ledersamlinger og lederkurs. Og alle liker seg godt på Hytta vår. Som nevnt ble troppen stiftet 25.januar 1938. 12.desember 1948 gikk meisene ut og dannet sin egen flokk. Ved nyttårsskiftet 1958 ble storspeiderne skilt ut og godkjent som egen tropp. Nå var Rolvsøyspeiderne en fullt utbygd gruppe etter de lover og regler som gjaldt da: meiser, speidere og storspeidere.
- I 1969 kom Forbundets strukturendring med ny oppbygging av gruppa. Nå ble en gruppe delt i fire enheter: Meisering, Stifinnerflokk, Vandrertropp og Ranger-lag. Hver enhet hadde sine ledere og assistenter, og en gruppeleder sørget for fellesskap mellom enhetene. Gruppen het nå Rolvsøy 1 KFUK Speidergruppe. Med strukturendringen fulgte også nytt arbeidsprogram. Det var helt forskjellig fra vårt gamle opplegg av grader og merker, så det ble som å begynne på nytt både for ledere og speidere. Det nye programmet skulle være mere tilpasset dagens barn og unge, og etter hvert som en kom inn i det gikk det ganske bra, men en kan godt si troppen har aldri vært sånn helt på "bånn". Medlemstallet har variert. På det beste har det vært ca. 60, i tillegg kommer meiser og storspeidere.
De som sto bak
- Og hvem har så tatt seg av troppen opp gjennom årene? Som vi hørte var Åse Foss den første troppsfører fra 1938. I 1945 overtar Solveig Huneide troppen. I 1948, da meisene danner egen flokk og Solveig Huneide blir leder for den, overtar Ruth-Birgit Sjøgren som leder for troppen. Etter noen år reiser Ruth-Birgit Sjøgren til England som hjelper på en speiderskole der sammen med assistenten i meiseflokken, Mary Holmen. I tiden fremover ledes troppen av troppsass. Marit Kristine Johansen, Solveig Christiansen og Olga Johansen, inntil Olga Johansen overtar som troppsleder i 1957. Olga Johansen sto som troppsleder til strukturendringen, da blir hun stifinnerleder ett års tid. I 1970 overtar hun som gruppeleder og det er hun frem til 1974. Da slutter hun som aktiv leder. I perioden 1970-1974 har forskjellige troppsassistenter ledet stifinnergruppa. I 1974 er enhetene vandrertropp og rangerlag blitt for små til å drive som selvstendige enheter.
- De blir patruljer med en patruljefører, sammen med stifinnerpatruljene og Marit Hasselgård overtar nå som gruppeleder. Våren 1975 går hun ut som aktiv leder og fra samme tid overtar Kari Amundsen som gruppelder fram til 1980. Sammen med troppslederne sto flinke og ivrige troppsassistenter og patruljeførere. De var med og bar arbeidet frem. Mange ganger var det slit og det var sorger og bekymringer, men vi sto sammen om oppgavene, i tro på Guds hjelp. Når en nå ser bakover gjennom de 42 årene troppen har bestått strømmer minnene på, og det er gode minner om fellesskap, om vennskap og glede som står fremst i rekken.
- I 1980 gikk Rolvsøy 1 (KFUK) inn i det nye Norges speiderforbund sammen med gutttene, og dermed ender historien om Rolvsøy 1 (KFUK).
- Skrevet av Solveig Huneide til gruppas 50-års jubileum.
|
Ledere
Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.
| Gruppeledere gjennom tidene | Årstall / periode | Referanse |
|---|---|---|
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [2] | ||
| Troppsførere og -ledere gjennom tidene | Årstall/periode | Referanse |
|---|---|---|
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [2] | ||
Sommerleirer og turer
Speiderhus, -hytter og møtesteder
Utklipp og minner
Rolvsøy 1 (KFUK) var med på Landsleir Verdal 1953 (KFUK)
Rolvsøy 1 (KFUK) var med på Landsleir Stange 1958 (KFUK)
1968: KFUK-Speiderbladet nr. 1 1969 melder om Rolvsøy 1s deltakelse i Speiderjobben, fra artikkelsiden om Speiderjobben resultater gruppevis 1968 KFUK [15]
Mer om
Norges KFUK-Speidere 
Speiderhus, -hytter og -leirsteder
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap! - ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 3,16 Solveig Huneides historieberetning for Rolvsøy 1/Rolvsøyspeiderne
- ↑ Førerbladet nr. 6, 1947, Norges KFUK-Speidere
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Førerbladet nr 7 i 1967
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, Østfold krets av Norges KFUK-speidere
- ↑ KFUK-Speiderbladet nr. 1 1969
- Vet du mer om "Rolvsøy 1"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
