Roverarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund
Roverhistorie – Rangerhistorie – 5-kamp – Vinter-5-kamp – Explorer Belt – Roverlandsleirer – Roverway – World Scout Moot – Dugnadsprosjekter – Litteratur – Tipsblader – Merker
Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere –
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere
Om ulike aldersenheter: Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene
![]() | Roverarbeidet har aldri samlet de store skarer av guttene, hverken her hjemme eller ute i speiderverdenen. Det ligger i sakens natur at det ikke tilsikter det. Men det gi de store guttene en mulighet til å få mer ut av sin speidertid. | ![]() |
– Arne Hagen i Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her – |
Innhold
Roverarbeidet
To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!
Historie
![]() | By Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way. | ![]() |
– Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her – |
Starten i England
Etter den første verdenskrig og noen år med organisert speiding, så B-P behovet for få beholde og gi de eldre speiderne ett eget tilbud, med andre utfordringer. I november 1919, ble så the Rover Scout section lagt til organisasjonen, etter hans retningslinjer fra pamfletten Rules for Rovers fra 1918. B-P skrev i 1921, hvor Olave maskinskrev hans håndskrevene manuskript, og som kom ut i bokform juni 1922 som boken Rovering to Success, først med undertittelen "A Book of Life-Sport for Young Men", senere "A Guide for Young Manhood".
- Rovering to Success kan du lese i sin helhet på www.dump.scoutscan.com: [1].
- Du kan også lese mer om roverarbeidets bakgrunn og internasjonale oppstart på www.scouting.milestones.com: [2].
Oppstarten i Norge
1921: Fra Aftenposten 22. juli 1921: Fra speidernes møde. Hatten ombyttes med lue. [1] Et specialtelegram til Aftenposten fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og teltslagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. Speiderdragten blev taget opp til diskusion. Filthatten afløses af en lue. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om laupargrupper, sjøspeidere og ulvunger. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af Rieber Mohn, Bergen, tropschef Jensen, tropchef Røed og tropchef Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. [2] |
Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, [3] Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 [4] ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".
I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.
I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:
"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."
Norsk roverarbeid etter krigen
1947: Det er 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [5]
Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.
I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.
I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.
4. Fredrikstad var tidlig ute med å forsøke roverarbeidet, 1921. [7]
Fredrik W. Rieber-Mohn ble NSFs første Rover Commisioner eller ombudsmann i 1929 og ivret for reoverarbeidet.
Fredrikstad avdelings rovertropp, bak fra venstre: Yngvar Grønneberg, Erling Lundbye, Johnny Gulbrandsen, Rolf Andersen og Gunnar Larsen. Foran fra venstre: Harald Karlsen, Reidar Johannessen, John Opsahl, Einar Simonsen, Håkon Simonsen og Øivind Pettersen, 1932, foto fra Fredrikstad krets (NSF)s arkiv.
Reportasje om Rover Moot i Skjåk, 1949. [8]
Opptredenen La Vita Scouta fra 4. Fredrikstad roverlags referatbok, fra venstre Tor Jørgensen, Christian-Andreas Berg, Egil Bøckmann, Tor Iversen og Thorolf Syversen, med Øyvind Kvaleng i rollen som innvendig teltstang, selvsagt teipet inn med nøytral el-teip!, 1969
Roverarbeidets seremonier og særeegenheter
Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.
Hefter og bøker i roverarbeidet
Tittelsiden fra Rovering to success
1933: Håndbok for roverspeidere ble utgitt i 1933 av Norsk Speidergutt-Forbund.
1937: Roverboken var den norske utgaven av Rovering to success, utgitt i 1937 av Norsk Speidergutt-Forbund
I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett. Dette ble det til en flott minnebok, Norge på langs av C.L. Godske
1967: Håndbok for rovere, utgitt i 1967 av Norsk Speidergutt-Forbund
Roverbrevet, Norsk Speidergutt-Forbund
Minner og utklipp
Mer om
Norsk Speidergutt-Forbund
Rover- og rangerarbeidet
Lenker
Referanser
- Vet du mer om "Roverarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!