Roverarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Flagg Norge.png Om rover- og rangerarbeidet i Norge, se også hovedsiden om roverarbeidet
Klisje fra Lederen, 1949
SitatRoverarbeidet har aldri samlet de store skarer av guttene, hverken her hjemme eller ute i speiderverdenen. Det ligger i sakens natur at det ikke tilsikter det. Men det gi de store guttene en mulighet til å få mer ut av sin speidertid.Sitat
– Arne Hagen i Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her –

Roverarbeidet

To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!

Historie

SitatBy Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way.Sitat
– Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her –

Starten i England

Etter den første verdenskrig og noen år med organisert speiding, så B-P behovet for få beholde og gi de eldre speiderne ett eget tilbud, med andre utfordringer. I november 1919, ble så the Rover Scout section lagt til organisasjonen, etter hans retningslinjer fra pamfletten Rules for Rovers fra 1918. B-P skrev i 1921, hvor Olave maskinskrev hans håndskrevene manuskript, og som kom ut i bokform juni 1922 som boken Rovering to Success, først med undertittelen "A Book of Life-Sport for Young Men", senere "A Guide for Young Manhood".

Rovering to Success kan du lese i sin helhet på www.dump.scoutscan.com: [1].
Du kan også lese mer om roverarbeidets bakgrunn og internasjonale oppstart på www.scouting.milestones.com: [2].

Oppstarten i Norge

1921: Fra Aftenposten 22. juli 1921: Fra speidernes møde. Hatten ombyttes med lue. [1]

Aftenposten-logo.png

Et specialtelegram til Aftenposten fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og teltslagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. Speiderdragten blev taget opp til diskusion. Filthatten afløses af en lue. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om laupargrupper, sjøspeidere og ulvunger. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af Rieber Mohn, Bergen, tropschef Jensen, tropchef Røed og tropchef Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. [2]

Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, [3] Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 [4] ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".

I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.

  • Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 1 av 3

  • Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 2 av 3

  • Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 3 av 3

I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:

"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."

Norsk roverarbeid etter krigen

1947: Det er 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [5]

Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.

I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.

I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.

Roverarbeidets seremonier og særeegenheter

Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.

Hefter og bøker i roverarbeidet

Minner og utklipp

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund NSF-Rover-Enhetsmerke (1) 1.jpg Rover- og rangerarbeidet

Lenker

Referanser

  1. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  2. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  3. ↑ Speideren nr. 3, 1921
  4. ↑ Femti år for norske gutter, 1961
  5. ↑ Lederen nr. 8 1947.
  6. ↑ Aftenposten 22. juli 1921
  7. ↑ Speideren nr. 3, 1921
  8. ↑ Speideren nr. 7, 1949
Vet du mer om "Roverarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Roverarbeidet_i_Norsk_Speidergutt-Forbund&oldid=328777»