Signalørmerket

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Fra morse og semafor via walkie-talkie til data og sms. Kommunikasjonen har utviklet seg, og det har merkene også. Se også Kommunikasjon og Data og edb

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.


Under Laksevåg avdeling sin avdelingsmanøver i ca 1926 var en av postene semafor.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Speidere fra Laksevåg 1 KFUK bruker semafor under en troppstur i 1930.
Foto: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
En speider i tjeneste, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland
KFUK-speiderne på Laksevåg bruker Semafor i 1946.
Foto: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
Semaforundervisning på patruljeførertur for 1. Laksevåg i 1950.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Headingen til Speideren i 1923, hvor Signalørmerket er et av datidens merker, faksimalie fra Speideren nr. 1, 1923.

Merkekrav til dagens merker

Se merkeboksene Kommunikasjon og Data og edb for dagens merker.


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Flaggsignalør, speidere i tropp, (1968) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

(1973) [2] - 1978 [2] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Vite hvilke bokstaver og tall de forskjellige internasjonale signalflagg står for. Kjenne utseende og bruk av likhetstegn, systemflagg og svarstander.
  2. Kunne anrope og svare på anrop. Vita hvor og hvorledes signalflagg skal heises.
  3. Kunne bruke signalkode for sjøspeidere.
  4. Mellom båt og landstasjon eller mellom to båter sende og motta enkle meldinger.
  5. Kjenne til hvordan signalflaggene brukes på signalmast under regatta.


Signalør, speidere i tropp, 1911 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

Signalørmerket var et av forbundets fire første Dyktighetsmerkene som ble presentert i Speideren nr 6 i 1911. Merker var hele tiden av høyere klasse.

1911 [13] :

  • Speideren maa kunne sende og motta mindst 24 semafor- og 16 morsetegn i minuttet - morsetegnene maa kunne sendes og mottas med flag og fløite, han maa kjende de almindelige forkortelser etc.


1921 [14] og 1924 [15] :

  1. Oprette og anordne signalstasjoner.
  2. Kunne sende og motta en meddelelse på minst 108 semafortegn med flagg i løpet av 3 min. over en avstand av minst 100 m.
  3. Med flagg kunne sende og motta en meddelelse på minst 45 bokstaver i morsettegn i løpet av 3 min. over en avstand på minst 100 m. og kunne motta det samme samt sende og motta lys- og lyssignaler.


1955: [16] :

  1. Opprette signalstasjon med minst 100 m avstand.
  2. Sende og motta en semafor-melding på minst 108 tegn med flagg i løpet av tre minutter mellom de opprettede stasjoner.
  3. Sende og motta en morsemelding på minst 60 tegn med lyd eller lys i løpet av tre minutter mellom de opprettede stasjoner.
  4. Bruke de alminnelige forkortelser.


(1973) [2] - 1978 [2] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter fullført Annengraden:

1. Opprette signalstasjon med minst 100 m avstand.
2. Sende og motta en semafor-melding på minst 108 tegn med flagg i løpet av tre minutter mellom de opprettede stasjoner,
eller
sende og ta imot en morsemelding på minst 60 bokstaver med lyd eller lys i løpet av tre minutter mellom de opprettede stasjoner,
eller
kjenne vilkårene for å eie privatradio-utstyr (walkie-talkie), demonstrere riktig bruk av slikt utstyr og nytte forskriftsmessige prosedyrer.


Signalør, speidere i tropp, (1933) - (1959), Norges KFUK-speidere

1933 [6] og 1939 [7], Signalørmerket var et merke av 1. klasse i gruppen Sport-, lek- og ferdighetsmerker. :

  • Speiderpiken må kunne sende og motta en meddelelse på minst 75 semafortegn med flagg i løpet av 3 minutter over en avstand av minst 150 meter.
  • Må kunne sende og motta en meddelelse på minst 50 morsetegn i løpet av 3 minutter på en avstand av minst 150 meter.
  • Må kunne sende og motta en enkel beskjed i lyd- og lyssignaler.


1955 [8] og 1959 [9], merket var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1a. Sende og motta en melding på minst 50 semafortegn med flagg i løpet av 2 1/2 minutt over en avstand av minst 150 meter.
1b. Sende og motta en melding på minst 50 morsetegn (iberegnet tall og skilletegn) i løpet av 5 minutter på en avstand av minst 150 meter (2 1/2 minutt til å sende, 2 1/2 minutt til å ta imot).
2. Sende og motta en enkel beskjed i lyd- og lyssignaler.
3. Kjenne alle viktige forkortelser både for morse og semafor.

Merket hadde gjennom Fellesrådet for Speiderpiker i Norge felles krav for Norges KFUK-speidere og Norsk Speiderpikeforbund.


Signalør, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), mangler bilde av merket som hadde to signalflagg [17] [18] [19] :

  1. Speiderpiken må kunne avsende og motta 50 tegn i semafor på 2 1/2min. og med morseflagg på 3 1/2min.
  2. Må kunne avsende og motta enkle beskjeer med lys- og lydsignaler.
  3. Kjenne alle viktige signaltegn.
  4. Korte setninger må kunne mottas uten å skrive ned noe før setningen er ferdigslått.

Points skal gis for korrekt stil og klar signalisering.


(1965) [10], var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1a. Sende og motta en melding på minst 50 semafortegn med flagg i løpet av 2 1/2 minutt over en avstand av minst 150 meter.
1b. Sende og motta en melding på minst 50 morsetegn (iberegnet tall og skilletegn) i løpet av 5 minutter på en avstand av minst 150 meter (2 1/2 minutt til å sende, 2 1/2 minutt til å ta imot).
2. Sende og motta en enkel beskjed i lyd- og lyssignaler.
3. Kjenne alle viktige forkortelser både for morse og semafor.

Merket hadde gjennom Fellesrådet for Speiderpiker i Norge felles krav for Norges KFUK-speidere og Norsk Speiderpikeforbund.


Signalør, speidere i tropp, (1939) - ?, Frelsesarmeens Livredningsspeidere piker

(1939) [4] :

Skriftlig:
a. Angi de viktigste forkortelser og deres betydning:
Muntlig:
a. Forklar de forskjellige midler og måter hvorpå man kan signalere.
b. Hvilke stikkord bruker man for bedre å huske tegnene i morsealfabetet?
Praktisk:
a. Må på eksaminators kommando korrekt kunne signalere hvilke som helst 10 bokstaver av så vel morse- som semaforalfabetet.
b. Må sende og motta meldinger på minst 12 ord, både med morse- og semafortegn, i en hastighet av minst 20 bokstaver i minuttet. (Morsetegnene kan sendes med flagg, fløite eller lykt. Avstanden bør minst være 100 meter.)


Signalør, speidere i tropp, (1939) - ?, Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter

(1939) [4] :

Speideren må kunne:

a. Signalere hvilken som helst bokstav i alfabetet så vel med morse- som semafortegn.
b. Sende og motta meldinger på minst 12 ord både med morse- og semafortegn i en hastighet av minst 20 bokstaver i minuttet. Morsetegnene kan sendes med flagg, fløite eller lykt. Avstanden bør være minst 100 meter.
c. Må kjenne de almindeligste forkortelser som brukes ved signalering.


Signalør, stifinnere, (1971) - (1980), Norges KFUK-speidere

(1971) [11] [20] - (1980) [12], merket var i gruppen Friluftsliv:

Du skal:
  1. Sende og motta en melding på minst 50 morse- eller semafortegn i løpet av 10 minutter på en avstand av minst 150 meter. (5 min. til å sende og 5 min. til å motta.)
  2. Sende og motta en enkel melding i lyd- eller lyssignaler.


Utklipp og minner

24. februar 1940 blir kretssjef i Agder krets, Finn B. Knudsen, intervjuet.

Overskriften er: Kretssjef Finn B. Knudsen om speiderbevegelsen i skygge av krigen.

- Kan de fortelle litt om hvorledes speiderne i de krigførende land har det for tiden? - I England f.eks. blir de litt yngre speiderne evakuerte, mens de eldre deltar i meldingstjeneste, førstehjelp m.m. I Finland og Frankrike deltar også speiderne i Det sivile luftvern. Forøvrig kan speiderne med den utdannelse de har gjøre samfundsnyttig tjeneste for seg på så mange vis. Her i landet under en eventuell krig kunne speiderne gjøre tjeneste for seg både innen saniteten, meldingstjenesten, signalørtjenesten, vakttjenesten, brannverntjenesten m.m. [...] - Har speiderne i Aust-Agder noen spesielle planer i disse prekære tider?

- Jeg har ikke tenkt å igangsette noen spesielle kurser i konkurranse med de som andre instutusjoner har satt igang, men legge arbeidet slik an at speiderne heller slutter opp om disse. Jeg vil særlig legge an på at guttene får 1. hjelp-, brannmann-, signalør- og ordonansmerket. [...]"

De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Flaggsignalør speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1968) 1978
Signalør speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1911 1978
Signalør speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Signalør speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1937) (1965)
Signalør speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere piker (1939) ?
Signalør speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter (1939) ?
Signalør stifinnere Norges KFUK-speidere (1971) (1980)

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Dyktighetsmerker etter tema

Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter
Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn

Referanser

  1. ↑ Speiderguttboka, 1968, Norsk Speidergutt-Forbund
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
  3. ↑ Speideren, nr. 6 i 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Speiderlederen utgitt 1939 av Frelsesarmeens Livrednings Speiderorganisasjon
  5. ↑ Speiderguttboka, 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  6. ↑ 6,0 6,1 Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere
  7. ↑ 7,0 7,1 Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere
  8. ↑ 8,0 8,1 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere
  9. ↑ 9,0 9,1 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere
  10. ↑ 10,0 10,1 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
  11. ↑ 11,0 11,1 Stifinnere på speiding, 1971, Norges KFUK-speidere
  12. ↑ 12,0 12,1 Min speiderloggbok, 1980, Fellesrådet for speiderpiker
  13. ↑ Speideren nr 6 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
  14. ↑ Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund.
  15. ↑ Speiderguttboka, 1924, Norsk Speidergutt-Forbund.
  16. ↑ Speiderveien-1956, 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  17. ↑ Speiderpikeboken, 1937, Norsk Speiderpikeforbund
  18. ↑ Speiderpikeboken, 1945, Norsk Speiderpikeforbund
  19. ↑ Speiderpikeboken, 1947, Norsk Speiderpikeforbund
  20. ↑ Stifinnere på speiding, 1978, Norges KFUK-speidere
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Signalørmerket&oldid=348276»