Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Einar Simonsen var avdelingsleder i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) dette jubileumsåret og har nok en del av tekstarbeidet i denne.


Jubileumsheftet tar ikke hensyn til at Norske Gutters Speiderkorps hadde vært i gang siden 1910 også i Fredrikstad, slik at historien før 1912 blir lite beskrevet. For en fyldigere historieberettelse, se også sidene om Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), som også tar for seg forhistorien til avdelingen.

Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918

Speiderparade for gutter og jenter i Fredrikstad 1911, fra Femti år for norske gutter, 1961
Fru Alfhild Bjørneby, stifteren av 1. Fredrikstad. Hun var gift med sagbrukseier Bjørneby, som drev bl.a. sagbruket på Kråkerøy. Hun var datter av militærlegen i Gamlebyen, Midelfart. Hennes bror startet firmaet Midelfart og er oldefar til Celina M. som vi kjenner i dag.

Det er valgt å dele opp disse 25 årene i ulike deler som kan gjenspeile tidsånden. Årene 1912 - 1918 er i så måte fremfor alt Henrik Strømholms tidsepoke i Fredrikstads tidlige speiderhistorie.

Se også kapitlene Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929 og Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937

Kapittelet Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918

Henrik Strømholm, speiderpioner fra Fredrikstad
Ynglingeforeningen, (KFUM), 1903, se link: [[1]]
Lord Robert Baden-Powell of Glllwell startet speiderarbeidet i England i 1907 og hans idé spredte sig i ned rivende hast over det meste av jordkloden. Speiderideen blev bragt hit op til landet av nordmenn som under opphold og besøk i England var blitt opmerksom på bevegelsen og som så fortalte om den da de kom hjem. Allerede i 1909 og 1910 dukket de første «speidere» opp i hovedstaden, og i 1911 så man for første gang speidergutter her i Fredrikstad. Det var drakten alene som dengang avgjorde om en gutt var speider eller ikke. Man hadde ingen organisasjon, og speidingen avløste bare de tidligere indianer- og røverbander, og skilte sig, utenom drakten, lite eller ingen ting fra disse. En slik start satte speidersaken i miskreditt, som det tok mange år å få fjernet.
Baden-Powell hadde utgitt sin bok «Scouting for boys» allerede i 1908, og i denne boken trekker han genialt opp grunnlinjene for speiderarbeidet. Hans pedagogiske klarsyn har stått sin prøve; for hans bok benyttes med få forandringer av alle engelsktalende speidere den dag idag. På grunnlag av «Scouting for boys» utarbeidet pastor Møller Gasmann «Speiderguttboken». Det var først efter denne boks fremkomst i 1912 at speidersaken her i Norge kom inn i et sundt spor og utviklet sig til hvad den er idag. Det var efterhvert flere voksne menn som var blitt interessert i saken, og disse stiftet 25. mars 1911 Norsk Speidergutt-Forbund, og fra denne dato blev det fart i utviklingen.

1912

Her i Fredrikstad var det en dame, fru Alfhild Bjørneby, som var den første som rakte guttene en hjelpende hånd. Hun stiftet 1. Fredrikstad tropp, som høsten 1912 blev innmeldt i Forbundet. Den 12. september samme år blev 2. Fredrikstad tropp (Seiersborg Speiderkorps) med Henrik Strømholm som leder innmeldt. Det er denne dato, 12. september 1912, vi regner for Fredrikstad Speidergutt-Avdelings stiftelsesdag. I den siste måned i 1912 fulgte 3. Fredrikstad tropp ned Egil Fossum som leder, og endelig 13. januar 1913 4. Fredrikstad tropp under Søren Sørensens ledelse. Disse fire troppene arbeidet med «Speiderguttboken» som grunnlag, og organisasjonen innen troppene var i det vesentlige den som er blitt fulgt siden med opdeling i patruljer på 6-8 gutter, hver patrulje med en gutt som fører, valgt av og blandt patruljens medlemmer. Patruljeføreren skulde ha ansvaret for patruljen og dens arbeide. Troppsførerens stilling innen troppen kan godt karakteriseres som «stammens eldste», han er guttenes rådgiver og hjelper dem over de vanskeligheter de ikke selv kan klare.

1913 og 1914

Fredrikstad Speidergutt-Avdeling hadde en rask vekst efter starten, 4 tropper i løpet av et halvt års tid. Det skulde snart vise sig at den hadde vært for rask, og efterhvert var det mange av guttene som falt fra, speidingen hadde tapt nyhetens interesse. 1. tropp gikk efter nogen tid inn og da 3. tropps fører, Egil Fossum, døde i november 1914, gikk også hans tropp snart inn. Det var nu bare 2. og 4. tropp tilbake med henholdsvis Strømholm og Søren Sørensen som ledere, og disse to troppene fortsatte ufortrødent sitt arbeide og blev den grunnstamme som det siden er bygget på. Det kom efterhvert et godt samarbeide i stand mellem de to troppene, et samarbeide som har hatt den største betydning; i fellesskap tok de de første hårde løftene og møtte motgangen og mistroen med en sjelden utholdenhet, så meget mere enestående som man den gang ingen erfaring hadde. Men de to unge ledere hadde en urokkelig tro på speidersaken, og med stor energi blev den kjempet frem, den sak som de hadde viet all sin interesse.
Speiderarbeidet var kommet inn i et godt spor, men det manglet allikevel meget på at alt var slik man kunde ønske sig det, og det største savn var mangel på husrum som man kunde disponere nogenlunde selvstendig. En følge av denne mangel var at speiderarbeidet lå nede hele vinteren. Men med vårsolen kom det atter fart i sakene, det var utemøter og turer. Man kan godt si at turliv og speiderliv var det samme dengang, man hadde allerede temmelig lenge drevet med lørdag-søndagsturen men i lengden var ikke det nok, man vilde også forsøke sig med leirliv, og på Strømholms initiativ kom avdelingens første leir i stand sommeren 1913 på Ed på Hvaler. Den bestod av bare 3 telt med tilsammen 8 gutter. Det var en liten, men god begynnelse. Leiren varte i 8 dager, og man drev med badning, spisning og øvelser i speiderferdigheter, dog mest med de første to ting som leirreferenten uttrykker sig.
I 1913 blev på initiativ av Henrik Strømholm Smaalenenes distrikt (nå Østfold Krets) av Norsk Speidergutt-Forbund stiftet, bestående av tropper fra Sarpsborg, Moss, Glemmen, Kjølberg og Fredrikstad. Det nedsatte distriktsstyre besluttet at det i pinsen 1914 skulde avholdes distriktspinseleir. Fredrikstad fikk overlatt arrangementet; men det blev stor ferferdelse da det meldte sig hele 186 gutter. Det var ingen lett opgave; men det hele gikk utmerket. Leiren blev avholdt pa Kongsten fort. Samme år kom det innbydelse fra Forbundet til å delta i landsleir på Hovedeøya ved Kristiania. Deltagerantallet var begrenset og Fredrikstad hadde bare anledning til å sende 10 gutter - til store sorger for mange. Leiren var Forbundets første mønstring av speidere fra det hele land. Det var med mange nye inntrykk og erfaringer, ny energi og nytt mot leirdeltagerne vendte tilbake for å ta fatt pa arbeidet i tropp og patrulje igjen. Og så gikk høsten og vinteren 1914 - 1915.

1915

Efterhvert som tiden gikk var flere voksne blitt interessert, og Henrik Strømholm sammenkalte derfor 15. februar et møte, hvor det blev truffet forberedelser til omlegning, slik at det skulde bli hele tre nye tropper. Troppsinndelingen blev følgende: 1. Fredrikstad tropp, leder Henrik Strømholm - 2. Fredrikstad tropp, leder Herman Sørsdal - 3. Fredrikstad tropp, leder Hjalmar Johannesen - 4. Fredrikstad tropp, leder Carl M. Olsen, - og den 23. januar 1915 blev 5. Fredrikstad tropp stiftet med C. J. Christensen som leder. Med hele 5 tropper kunde det være morsomt med et musikkorps, og et sådant blev også dannet. Det tilhørte henrik Strømholms 1. tropp. Men den nystiftede 5. tropp vilde vise at den ikke var dårligere, og en tid hadde avdelingen derfor hele to musikkorps.
Etterhvert som månedene gikk og man begynte å nærme sig mot sommer og ferier, begynte selvfølgelig forslag og ideer for leire og turer å bli stadig tallrikere. 1. tropp drog på pinsetur om Soli, Tuneøya og tilbake. Men denne troppen skulde vise at denne samme sommer kunde mestre større opgaver; man planla og gjennemførte troppgstur til Hardanger med S. Galtung Sætvedt som en utmerket cicerone. Hele 20 gutter deltok. Av andre leire den sommer kan merkes en sådan på Ed på Hvaler med 30 mann. Og så blev det høst, og avdelingen var tre år 12. september og hadde i den anledning fest. Festens midtpunkt var Edvard Eckhoff, Forbundets sekretær, som var kommet på besøk. Et problem som nokså snart meldte sig i de forskjellige tropper var økonomien. Med den lave kontingent var det ikke lett å få pengene til å strekke til, man skulde jo gjerne ha litt leirutstyr etc. For å bedre på denne kjedelighet, blev det for første gang i avdelingens historie avholdt Speiderbasar, det var i november 1915. Basaren gav et nettoutbytte på kr. 225.00 – et resultat som man var meget fornøid med.
Men det skulde skje mere i dette begivenhetsrike år. Speiderne var blitt tilbudt «Hattehytta» for kr. 1,500.-, og dette beløp fikk de i gave fra grosserer Andreas Jakobsen, en gave som Fredrikstad-speiderne alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til ham for. Og «Hatten» blev et kjært samlingssted, enten det var for patruljeturer fra lørdag til søndag, til møter i sommerhalvåret, til å stikke innom på lengere ekspedisjoner nordover, til fester ete. etc., kort sagt «Hattehytta» blev Fredrikstad-speidernes øiesten med en gang, den var speiderhytte i dette ords beste betydning, og det var med vemod at man skilte sig av med den, den blev solgt våren 1933, men derom senere.

1916

Fra året 1916 blev speiderarbeidet drevet hele året rundt, og interessen var stort sett meget god, det var nok fjorårets turer og leire som bevirket dette. Pinsetur var det bare 1. tropp som hadde, og de drog til Drøbak sammen med 1. Sarpsborg. Av nye ting i 1916 kan nevnes 1. tropps trykte avis «Speidernytt». Den kom ut med bare 4 nummer; men det var jo et forsøk i all fall. 1916 var landsleirår, og 10 mann under Strømholms ledelse drog til Bergen og lå i hærens l0-manns-telt. Og så kommer høsten, og med den stort tilbakefall innen avdelingen, idet hele tre tropper gikk inn - 3., 4. og 5. tropp, og da 2. tropp allerede tidligere var gått samme veien i 1915, var det bare 1. tropp igjen. Dette var jo noe som kunde ta motet fra hvem som helst, men det skulde mere til for Strømholm, for i 1. tropp gikk det utmerket.

1917

Man har inntrykk av at avdelingen for en stor del mistet død ballast under innskrenkningen. En del speidere fra de opløste tropper meldte sig inn i 1. tropp, som ved årets utgang stod sterkere enn nogensinne. En pinseleir ved Børtevann i Skjeberg var i 1917 opptakten til årets begivenhet, Østerdalsturen, hvor Strømholm var leder. Det deltok på denne 14 fra Fredrikstad + 4 fra Askim. Tog til Rena og derfra fottur over fjellet til Lillehammer og så toget hjem var i korthet ruten. Det blev en strålende tur, og sikkert som mange andre speiderturer et minne for livet. Det var fremdeles bare 1. tropp i avdelingen; men den drev til gjengjeld godt, særlig utover høsten, noe som særlig skyldtes den strålende Østerdalsturen.

1918

Og så gikk 1917 over i historien og med 1918 begynner en ny epoke i avdelingens historie. Hvis vi betrakter årene 1912 - 1915 som barndomsårene, 1915 - 1918 som ungdomsår, så kan vi med full rett kalle årene fra 1918 for manndomsårene i speiderarbeidet her i byen. Det er nemlig efter 1918 at arbeidet antar fastere former og at organisasjonen blir bedre. I januar blev møtene flyttet fra Ynglingeforeningen, som bare disponertes en gang i uken, til Brogatens Avholdslokale, hvor man disponerte et rum to ganger ukentlig. Imidlertid var 1. tropp vokset sig stor og sterk, det var gutter som var store og selvstendige nok til å være troppsførere, og for å gjøre hele apparatet mere hendig blev 1. tropp delt i 3 - 1., 2. og 3. tropp med fullt sett ledere i hver og med henholdsvis Finn Hov, Henrik Strømholm og Haraid Hansen Hov som ledere. Det var vel 30 mann i hver tropp. St. Georgsdagen, 23. april, blev dette år feiret for første gang, idet det var møte med løftefornyelse i troppslokalet. Kretspinseleir med Fredrikstad som arrangør blev avholdt på Borglisletta i nærheten av «Hatten», Sommerleir blev avholdt på «Strømholmen» for hele avdelingen, men det deltok bare 15-20 mann. Det var dessuten flere patruljeleire, noe som skulde tyde på at patruljen som enhet hadde fått en bredere plass i arbeidet enn tidligere. Sommerleiren på «Strømholmen» skulde bli Strømholms siste leir, idet han, som så mange andre, blev angrepet av spanskesyken. Han døde 17. november. Henrik Strømholms navn vil alltid lyse i Fredrikstad Speidergutt-Avdelings annaler som typen på en helstøpt karakter og en ekte speider.
Den 5. desember blev det fattet en viktig beslutning, idet det på denne dag blev stiftet et korpsråd (nu avdelingsråd) for avdelingen, en beslutning som det har vist sig har vært av den største betydning for speiderarbeidet her i byen. Korpsrådet satte 8 paragrafer som retningslinjer for sin virksomhet. Til den første fomann for korpsrådet blev Søren Sørensen valgt med Finn Hov som assistent.

Lenker

  • Teksten i kapittelet er hentet ut med Free Online OCR [2]
Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Norske speidere-1936