Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Einar Simonsen var avdelingsleder i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) dette jubileumsåret og har nok en del av tekstarbeidet i denne.

Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1937

Det er valgt å dele opp disse 25 årene i ulike deler som kan gjenspeile tidsånden.

Se også kapitlene Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918 og Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929

Kapittelet Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937

Arve Liverud (Andersen), 3. Fredrikstad, senere leder i 1. Glemmen (KFUM)

1930

En av de første handlinger på nyåret 1930 var starten av roverarbeidet, efter de tidligere opptrukne linjer. Det var gjort flere forgjeves forsøk tidligere som. ikke førte frem. Denne gang var imidlertid det hele godt forberedt og skulde også ellers ligge vel tilrette. Leder for den første roveråspiråntpatrulje var Einar Simonsen. Økonomien er en stadig kilde til engstelse. Av kontingenten som er kr 5,- pr. år (tilsvarende kr 157,02 i oktober 2012, Statistisk sentralbyrå) skal det nemlig betales abonnement på «Speideren» som er kr. 2,- hertil kommer Forbunds- og Kretskontingent med kr 0.35 pr. gutt pr. år. For de resterende kr 2.65 pr. gutt, eller ca. kr 80,- pr. tropp skal så skaffes møterum med lys og oppvarmning, og dessuten skal troppens leirmateriell fornyes etc. etc. Man skjønner således at budgettet blir knapt, ja mere enn det, man må ty til ekstra foranstaltninger for å få endene til å møtes. Basarene har jo hjulpet meget. Salg av «Speiderens julenummer» har skaffet en del, man har hatt en aftenunderholdning nu og da og til sist, men ikke minst, har de forskjellige troppere mødreforeninger gjennem årene ved sin økenomiske støtte ært av uhyre betydning. For å nevne ennu et tiltak til bedring av økonomien besluttet Avdelingsrådet i 1930 at man skulde søke dannet en underetøttende forening blandt byens eldre speidere 200 innbydelser blev sendt ut, og tiltaket blev møtt med sympati, men dermed blev det også for de fleste vedkommende, så det var ikke akkurat så meget silke man spant på den ideen. St. Georgsdag var særlig festlig, idet speiderchefen var kommet på besøk. Han ledet paraden på torvet og talte i Vestsidens kirke. Efter gudstjenesten var det fest i Ynglingeforeningen med taler blant annet av oppsynsmann G. Bratland, rektor J. Borchsenius og speiderchefen. Kretsen avholdt leir ved Tunevannet i nærheten av Sarpsborg, men den fikk liten deltagelse herfra byen idet bare 29 gutter deltok. Efter ferien blev det anskaffet et banner og avdelingens første bannerkonkurranse gikk av stabelen på Kolberg gård i Onsøy. Så snart sommeren begynte å synge på siste vers, begynte forberedelsene til basar. Man skulde slå et stort slag for å bedre troppenes økonomi, men i ennu høiere grad med tanke på fremtidens speiderhus. Det blev blant annet agitert sterkt i pressen ved skolebestyrer 0. A. Brun. Fra basaren merkes særlig en festlig prolog ingeniør Henrik Breda og et kåseri ved redaktør L. Urdahl. I forbindelse med basaren var det arrangert en vellykket speiderutstilling. Basaren innbragte det meget pene resultat netto kr. 1.000,-. I november gikk et større orienteringsløp av stabelen, vesentlig beregnet på de større gutter. Ut på høsten blev kjøp av speiderhus igjen aktuellt idet Kiærs Kapell blev tilbudt speiderne for kr 5.000,-. Efter lange forhandlinger kom man imidlertid til det resultat at hverken huset eller dets beliggenhet egnet sig for speiderne, og dermed blev det. Et følelig tap for avdelingen var det at Einar Simonsen denne høst måtte forlate byen for å fullføre sine studier i Oslo. Henry Ness blev valgt til avdelingsfører efter Simonsen. Og så gikk året 1930 over i historien, et meget godt år, kanskje vel så godt som 1929.

1931

Året 1931 begynte med besøk av forbundsinstruktør Lykken som holdt et kursus for byens patruljeførere. Under hans besøk blev det dessuten holdt en foreldrefest i Ynglingeforeningen som trakk fullt hus. Forbundsinstruktøren holdt der et ypperlig foredrag om speidersaken. Fra hans besøk merkes ellers fremføringen av en film, optatt på jamboreen i England i 1929. Fremvisningen som var ledsaget av et utmerket foredrag av forbundsinstruktøren fant sted på Nasjonal Kino for fullt hus. Den nyvalgte avdelingsfører skulde ikke lenge slite sjefstaburetten, Henry Ness reiste til Oslo, og ingeniør John Opsahl blev valgt til ny avdelingsføkrer. Roverarbeidet var stadig gått fremover i året som gikk, særlig var turlivet viet stor interesse. Det var bare en patrulje, og denne var knyttet til 3. tropp. Det var imidlertid ønske om å danne roverpatruljer også i 1. og 4. tropp, slik at troppene kunde ha et sted å sende sine gutter når de ikke lenger fant å kunne stå aktivt i troppen.. Disse tre patruljer skulde så gå sammen og danne Fredrikstad avdelings Rovertropp. Dette skjedde på en påsketur til Hubukten den 4. april. Her avla aspirantene roverløfte. Den første rovertropp bestod av 10 mann med avdelingsfører John Opsahl som fører. Da patruljerummet var sprengt, fant roverne å måtte leie eget rum ute i byen, nærmere bestemt i 2. etasje i bakgården i Keysersgt. Rummet som straks fikk navnet «Roverhula», eller forkortet «Hula», var rovernes daglige samlingssted gjennem flere år. Atter en gang blev Kiærs Kapell fereslått til speiderhus, men efter alvorlige drøftelser sammen med representanter for foreldrene, fant man å måtte slå dette projekt fra sig som uskikket. 1. tropps fører gjennem mange år, Gustav Larsen reiste fra byen og hans assistent Knut Høydahl overtok troppen. Og så kom sommeren og med den avdelingsleiren ved Hurdalssjøen på Eidsvoll, Til leiren meldte det sig bortimot 100 deltagere, og disse drog i begynnelsen av i juli for å ligge i leir på «den flotteste leirplass man kunde tenke sig, en slette like ved Hurdalssjøen. Sletten var kranset av granskog med kjempestore bjerketrær spredt utover plassen. Men det skulde dessverre vise sig at plassen også hadde sine mindre gode sider, idet myggeplagen var aldeles enestående. Leiren hadde flott vær hele tiden, den varte bare fem dager, men så blev også disse dagene godt utnyttet. Det blev blant annet arrangert en troppsvis utfart til Klofjellet, en tur som gav mange smaken av høifjell for første gang. Men best vil vel besøket i Eidsvollsbygningen huskes, et minne for livet, som det heter. Og så drog de mindre gutta atter hjem efter en vellykket leir, noe som man for stor del kan takke roverne for. Disse stod nemlig for hele leiradministrasjonen, såsom intendantur, lægevakt, postvesen etc. etc. Et eksperiment som falt meget heldig ut, alle de store guttene drog efter leiren ut på fottur fra Eidsvoll gjennem indre Østfold hjem til Fredrikstad. Det var den første virkelige fottur på mange år og den blev helt igjennem vellykket. Og så kom høsten, førerskiftenes tid, og det var mange som drog den høst, særlig blandt troppsassistentene, men nye tok fatt og arbeidet gikk sin gang. Rovertroppen og roverprøven fikk fastsatt egne regler. Økonomien var atter oppe til drøftelse. Denne resulterte i 3 speideraftener, og i denne forbindelse nå atter fremheves ingeniør Bredas utmerkede prolog. Speideraftenene bragte et nettoeoverskudd på kr. 350,-, ennu et lite skritt videre mot eget hus. Bannerkonkurransen blev iår lagt om, idet troppene skulde sende lag, da det hadde vist sig uhensiktsmessig å tromme sammen hele avdelingen. Årets begivenheter avsluttedes med besøk gav forbundssekretær Rasmussen, som gjennemgikk avdelingens bøker. Han holdt dessuten et møte med lederne samt et med alle speiderne. På det siste viste sekretæren frem lysbilleder fra landsleiren på Åndalsnes i 1928. Han hadde dessuten et møte med patruljeførerne. Ved valg på nytt styre i slutten av året frasa Opsahl sig gjenvalg og Arve Liverud blev valgt til ny avdelingsfører. I året 1931 tilfløt det troppene flere store gaver. Brødrene Brynhildsen skjenket sin sportshytte «Vesleheim» til 4. tropp. Her vil vi også få nevne ingeniør Th. Christensens utrettelige interesse for å få hytten istand. Fru direktør Meldahl skjenket 1. tropp en motorsnekke i tippe-topp stand, likesom farvehandler Birger W. Due skjenket malervarer og doktor Lund og frue på Veum skjenket bygningsmaterialer for store beløp til istandsettelse av «Hatten». I det hele var det liv og virksomhet som preget året 1931, med stor interesse både blandt menige. ledere og sist men ikke minst blandt foreldrene. Foreldrenes interesse var så meget mere bemerkelsesverdig fordi den gav sig utslag i positive handlinger, en interesse som var helt enestående.

1932

1932 var landsleirår, og som vanlig satte dette tidlig sitt preg på arbeidet. Leiren skulde avholdes på Sjøsånden ved Mandal. Dens motto lød: «Sol og sjø». Allerede tidlig på året fant et førerskifte sted, idet Rolf Larsen overlater 4. tropp til Andreas Grønneberg. St. Georgsdag 23. april bemerkes kun fordi man hadde valgt litt lengere rute. Som vanlig spilte De-No-Fas musikkorps. Utover våren holdt troppene sine tradisjonelle foreldrefester, som gjerne pleier å gi troppene en del penger i kassen. Disse festene er av stor betydning for et godt forhold og forståelse mellem hjemmene og speiderarbeidet. De er jevnt godt besøkt. En ting som bør nevnes er at over halvparten av årets mannlige russ var aktive speidere, 10 stykker ialt. Til landsleiren meldte det sig hele 111 deltagere her fra byen. De fleste drog sammen med de øvrige deltagere fra Østfold med D/S «Galtesund», men det var også nogen som drog til fots, på sykkel og med seilbåt. Og slik drog de, speidergutter fra hele landet ned til Mandal, ja. det kom også speidere fra Sverige og Danmark, England og Skottland, fra Ungarn og Polen. En hel by på over 5000 individer vokste frem i løpet av en dags tid for å være til i bare 10 hektiske dager. Orden og disiplin i leiren var utmerket, været var strålende, sjøen var salt og man hadde den flotteste badestrand i Norge, kort og godt kjempesuksess og en flott propaganda for speidersaken her i landet. Og så kom høsten og med den førerskiftene. Troppsassistenter og roverne var det særlig det gikk utover men det kom en tilbake, Einar Simonsen, som nettop var ferdig med sin juridiske embedseksamen, og han inntak atter sin plass på avdelingsrådsmøtene. I slutten av august blev det avholdt en fest på «Hatten» for de speidere som skulde forlate byen, og det var ikke få. Bannerkonkurransen blev også dette år avholdt på Ørebekk gård, hvis eier vi også flere ganger tidligere var blitt møtt med en enestrålende gjestfrihet. 20-års jubileet var høstens store begivenhet. I 20 år hadde speidersaken utviklet sig i vår by i motgang og medgang. Fra en famlende begynnelse hadde avdellingen utviklet sig til en fast organisasjon med et sterkt program og med klare retningslinjer. Det som stod igjen ved 20-års jubileet og som var planen, oppgaven som ventet på anledning til å bli til virkelighet var bygning av Speidernes Hus her i Fredrikstad. Det begynte med drømmen, men drømmen antok stadig en fastere karakter efterhvert som husfondet øket, det gikk sakte men sikkert. Det var alles ønske og heldigvis også noen fås tro ved 20-års jubileet at det neste store jubileum skulde kunne feires under eget tak. 20-årsjubileet blev feiret med en fest for ledere og innbudte i Odd Fellow 10. september. Her var Forbundet representert ved sekretær Erik Rasmussen som så ofte tidligere her gleden oss ved sitt nærvær. Ingeniør Henrik Breda leste opp en ypperlig prolog til jubileet, forfattet av ham selv. Det var ikke første gang og vi håper at det ikke blir siste gang avdelingen får nyte godt av ingeniør Bredas evner og velvilje. En særdeles vellykket fest 14. september holdtes stort jubileumsmøte for alle avdelingens speidere i Menighetshuset. Her var foreldre og byens autoriteter innbudt. 2. oktober gikk en større orienteringsøvelse mellem ledere og rovere av stabelen. På avdelingsrådsmøte i oktober blev de to speiderhyttene «Hatten» og «Vesleheim», som tidligere hadde tilhørt, for den første vedkommende 1. og 3. tropp, og den annen 4. tropp, tilbudt avdelingen til felleseie til overdragelse fra 15. januar 1933. 19. oktober arrangertes aftenunderholdning i Arbeiderforeningen sammen med speiderpikene til inntekt for Ungdomshjelpen. Speiderbasar avholdtes i Ynglingeforeningen 31. oktober til 5. november til inntekt for husfondet. Også ved denne anledning hadde ingeniør Henrik Breda forfattet en utmerket prolog. Det hadde lenge vært trangt om plassen på patruljerummet i Ynglingeforeningen. For å hjelpe noe på dette leiet speiderne et rum ved siden av «Roverhulen» i Keysersgate til møter for avdelingsrådet. Det første møte her blev avholdt 7. november 1932.

1933

Som ny avdelingsfører efter Arve Liverud blev Einar Simonsen valgt. Han overtok 16. januar 1933. 24. januar fikk avdelingen en ny tropp idet Paul S. Røed sammen med Johnny Gulbrandsen på denne dato startet 6. Fredrikstad tropp. I februar meddelte Harald Bergersen at han måtte trekke sig tilbake fra aktivt arbeide. Han blev utnevnt til avdelingens æresmedlem. Tiden skulde vise at denne herre som har vært aktivt med i speiderarbeidet helt fra 1913 ikke hadde så lett for å løsrive sig. Han er fremdeles aktivt med ved 25-års jubileet. «Hatten», som vi vil huske blev skjenket speiderne av grosserer Andreas Jakobsen i 1915 blev foreslått solgt ut på våren dette år. Som grunn anførtes den meget generende trafikk forbi hytta om søndagene som var øket sterkt de siste år. Man fryktet at denne trafikk vilde øke ytterligere, og da man samtidig hadde kjøper til hytta blev det efter at grosserer Jakobsen, samt foreldrerådene var blitt forespurt, besluttet i selge «Hatten» som altså hadde vært speiderhytte i hele 18 år. Salget av hytta innbragte kr. 1800,- som i sin helhet blev lagt til byggefondet. For ytterligere å øke husfondet blev det utloddet et radioapparat, som innbragte kr. 860,-. I september blev det foreslått en omorganisasjen av roverarbeidet. Troppen skulde opløses i roverlag, 1 for hver tropp. Denne omorganisasjon fant imidlertid først sted fra 14. januar 1935.

1934

Fra 1. januar 1934 overtok 6. tropps fører Paul S. Røed avdelingsførervervet efter Einar Simonsen. Utover våren arbeidet avdelingsstyret energisk å få henlagt Forbundets 7. landsleir her i byen. Den skulde avholdes i 1936. Man møtte den største velvilje fra alle hold. At det imidlertid ikke lyktes å få lagt leiren her i Fredrikstad skyldtes i første rekke det dårlige badevann. I sommerferien deltok avdelingen i kretsleir på Jeløya ved Moss. På avdelingsrådsmøte 27. august blev det enstemmig vedtatt å søke reist et speidernes hus. Til å fremkomme med planer og forslag blev det nedsatt en komité bestående av Opsahl og Røed. Allerede neste dag avholdtes møte for foreldreråds formenn, mødreforeningens formenn og kasserere samt avdelingsrådet. Her blev det nedsatt en komité som hadde til oppgave å sette husplanene ut i livet. Fra Fredrikstad formannskap kom det i oktober en skrivelse som svar på anmodning fra speiderne om å få leiet en tomt av kommunen. Speiderne kulde få leid omt av Fredrikstad kommune i Ilaveien 1 i Glemmen. I slutten av oktober og begynnelsen av november blev det avholdt en speiderbaisar med en flott utstilling. Arrangementet innbragte kr. 670,- netto. Avdelingsfører Røed blev gjenvalgt som avdelingsfører for 1935. Og så gikk 1934 ut, et år med mange tiltak og stor interesse fra øverst til nederst.

1935

1935 skulde bli det store år i avdelingens historie fremfor noe annet, det var i dette år speidernes store drøm blev til virkelighet, drømmen om eget hus. Det var lagt planer, det fremkom en uendelighet av forslag først og fremst til husets innredning. Prisnivået som hadde nådd bunnen, hadde atter så smått begynt å stige igjen, så det gjaldt å skynde sig. Utover våren blev det holdt en rekke avdelingsrådsmøter. Den endelige tegning som var utarbeidet gratis av arkitekt Arthur Brynildsen, blev godkjent, og så kom det møte da det skulde endelig avgjøres hvorvidt man skuide gå til å bygge eller ikke. Det var den 8. april. Det hadde tidligere reist sig advarende røster mot å bygge, men de var efterhvert forstummet og avdelingsrådets beslutning om å bygge var enstemmig. Et arbeidsutvalg bestående av ingeniør Th. Christensen, P. S. Røed og Einar Simonsen, blev gitt fullmnakt til å avslutte alle kontrakter, samt til å opta lån på inntil kr 6.000.-. Men før man var kommet så langt, var det utført et meget og meget dyktig forberedende arbeide av avdelingsfører P. S. Røed, som med en aldri sviktende interesse hadde ordnet alle de hundreder av ting som gikk forut for bygningen, og som under denne alltid var den påpasselige allestedsnærværende herre som uttenkte forbedringer og passet på at alt blev som det skulde og vel så idet. Hr. P. S. Røeds arbeide med bygningen av «Speidernes Hus» her i Fredrikstad fortjener den største beundring. Ellers må her nevnes ingeniør Th. Christensen som med sin tekniske innsikt eg sitt dyktige arbeide har gjort sig fortjent til den største heder. Og så blev huset bygget, ikke et «murkompleks i 3 etasjer», som man engang fablet om, men et i alle deler praktisk hus (som tilfredsstiller våre nuværende krav og som er arrangert slik at man med minimale omvkostninger vil kunne tilfredsstille kravene i en nærsagt uoverskuelig fremtid. Husets innvielse fant sted 21. - 22. september samme år med fremmøte av distriktets autoriteter om formmiddagen den første dag. Om aftenen samme dag var det innvielsesfest for avdelingsråd, rovere og representanter for Krets og Forbund samt en del innbudte foreldre. 22. september var hele avdelinggen samlet til flaggparade foran «Huset», hvorefter man samledes til gudstjeneste i Glemmen kirke. Under jubileet blev de herrer ingeniør Th. Christensen og arkitekt Arthur Brynhildsen tildelt Norsk Speidergutt-Forbunds hederstegn, den røde lilje, for sitt utmerkede og interesserte arbeide. Av andre ting i dette minneverdige år bør nevnes en fest for ubemidlede barn i februar samt at foreldrerådenes formenn deltok i marsjen gjennem byen St. Georgsdag. I sommerferien deltok et par av lederne i Forbundete lederkursus, Gillwellkurs, i Hedalen i Valdres. Det var nu ialt 7 stykker av avdelingene førere som, hadde gjennemgått denne utmerkede skole. På avdelingsrådsmøte i november blev ingeniør Christensen innvalgt i avdelingerådet. I november hadde avdelingen besøk av Forbundets nye reisesekretær Søren Henni, som kom med en mengde nye impulser.

1936

I januar 1936 trakk 1. og 4. tropps førere, henholdsvis Knut Høydahl og Per Vik, sig tilbake og overlot plassene til Hanspetter Roald og Kjell Pettersen, 1. april måtte 6. tropps fører, P. S. Røed, trekke sig tilbake, da han skulde flytte fra byen. Troppen blev en stund stående uten fører. Den blev fra 1. januar 1937 overtatt av ingeniør J. Opsahl. I mars 1936 feiret Forbundet sitt 25-års jubileum. En rekke Fredrikstad-ledere var reist inn til Oslo for anledningen. Ellers holdtes møte på, «Speiderhuset» med radiooverføring av julblleumsmøtet i Aulaen i Oslo. Samme måned arrangerte roverne en fest for eldre speidere. Festen var godt besøkt og meget vellykket. Til landsleiren på Jeløy drog de fleste av byens speidere denne sommer. Leiren hadde samlet hele 6600 speidere. Den hadde et stort utenlandsl innslag med tropper foruten fra de nordiske land, også fra England og Polen. Dessuten var det enkeltspeidere fra diverse andre land. Utpå høsten blev det avholdt et gymnastikkursus for eldre speidere og ledere. Turnlærer Einar Hansen haddde velvilligst stillet sig til disposisjon som instruktør. Einar Simonsen fungerte sem avdelingsfører i 1936. Han blev gjenvalgt for 1937. Foruten det almindelige speiderarbeide blev det i 1936 nedlagt et meget stort arbeide på «Speiderhuset». Det gjenstod en rekke arbeider ved innvielsen, som blev lykkelig gjennemført, såsom utvidelse av kjelleren med støpning av gulver etc. Utvendig var det oppfylling, planering, oppsetning av gjerde og tilsist i 1937 tilsetning av flaggstang og anlegg av beplantninger på tomten.

1937

1937, avdelingens 25. år utmerker sig med at hele 4 tropper, eller ca. 80 mann, henlegger sine leire til fjells, idet 1. tropp drar til Norefjell, 3. tropp til Ådal og 4. og 6. tropp drar sammen til Hedal i Valdres. De to siste troppene har dessuten en praktfull fottur for førerne og de større gutter. Hermed er beretningen om de første 25 år slutt. Det er et begivenhertsrikt kvartsârhundre Speidergutt-Avdelingen har gjennemlevet. Fra en sped begynnelse har avdelingen gjennem motgang eg vanskeligheter arbeidet seig frem til idag, da siden står sterk og livskraftig som aldri før. Vi føler trang til før vi slutter denne beretning å takke de gutter og menn som gjennem årene har ofret sig for speidersaken i vår by, og i ærbødighet og takknemlighet minnes vi dem storm blev rykket bort i en ung alder. Deres arbeide og innsats maner oss til alltid å være beredt, og hvis, vi svarer med en speiders oppriktighet og ærlighet «Alltid beredt!» når der kreves noe av oss i speidersakens tjeneste, så er det det beste løfte vi kan gi når Speidergutt-Avdelingen går inn i det neste kvart-århundre.

Lenker

  • Teksten i kapittelet er hentet ut med Free Online OCR [1]
  • Beløpene er utregnet med verktøy fra Statistisk sentralbyrå : [2]
Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Referanser