Speiderdrakten

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

På denne siden vil vi samle draktreglement ol for speiderdrakten i de forskjellige forbund. Draktens enkeltdeler er beskrevet og avbildet på de respektive undersider.

Speidere fra 1. Laksevåg iført gamle speiderdrakter fra Norsk Speidergutt-Forbund klar for Flaggtoget på 17. mai i 2012.

Speiderdrakter fra Skien, fra Alltid beredt! av Skien avdeling (NSF) og Telemark Museum i årene 2005/2007.

Speiderdrakt fra Norges KFUK-speidere på 1930-tallet.

Speiderdrakt fra Norges KFUK-speidere på 1950-tallet.

Speiderdrakten for ulvunger, reklame for Speider-Sport A/L i Speideren, julen 1957.

Speiderdrakt Norges KFUK-speidere på for meiser fra 1970-tallet.

Speiderdrakten for speidere avbildet på forsiden av Speideren, julen 1957.

Speiderdrakten for Norsk Speiderpikeforbund hentet fra Stifinnerboka fra 1972.

Speiderdrakt fra Norsk Speidergutt-Forbund i 1928, fra Speideren.

Speiderskjorte fra Norsk Speidergutt-Forbund på 1930-tallet.

Norges speiderforbund

• 

  Leiruniformen til Gunhild Hoff fra Trondheim 1 (NSPF). Sist brukt på Kretsleir Austråt 1980 Trondheim krets (NSF). Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Norges KFUM-speidere

Norges KFUM-Speidere

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

I tiden som eget forbund fra 1945 til 1947 :

Norges K.F.U.M.-speidere bærer grønn speiderskjorte og grå bukser og strømper samt grått speidertørkle. Tørkle kan være trekantet eller firkantet, det siste er mest praktisk. Det rulles fra snipp til snipp og bæres om halsen - utenpå kraven - slik at tørklesnippen henger ned mot ryggen. På skjorten ser du ellers forbundsmerket, troppsnavn, patruljedyrets billede, fløytesnoren, slik som det nærmere er er fortalt i din "Medlemsbok". Til komplett drakt hører speiderbelte med forbundsemblemet i spennen, samt grønn "båtlue" med forbundsmerke på siden. Førere kan bære førerdrakt og førerhatt med "esprit" på hattens venstre side. (fra "Speiderliv", 1947)

I tiden som eget forbund fra 1978 til 2003 :

1979  :
Speiderdrakten for speidere i tropp ser slik ut:
Gråblå skjorte, blått skjerf og speiderknute. Om sommeren kan du bruke speiderkortbukse, speiderbelte og knestrømper eller sokker.
Patruljeføreren bærer to loddrette striper på venstre brystlomme på hver side av forbundsmerket.
Patruljeassistenten bærer en loddrett stripe på venstre brystlomme på høyre side av forbundsmerket.
Kretsmerket bærer du på høyre lomme, over den lomma du har gruppenavnet.

• 

  Plassering av merkene på drakten til ulvungene, Medlemsboka fra 1998

• 

  Plassering av merkene på drakten til ulvungene, Medlemsboka fra 1998

Norsk Speiderpikeforbund

Fra Stjørdalens Blad, 22. august 1970: Nye speiderdrakter Norsk pikespeiderforbund har vedtatt å fornye speiderdrakten og her ser vi småspeiderne Helle og stifinner Gro med todelt kjole, henholdsvis blått og grønt tørkle og båtlue. Vandrer Anne Marit og ranger Gro har den nye draktmodellen med hvit bluse, slips og jakke og den tradisjonelle speiderhatten. Vandrerslipset er grønt og rangerslipset er burgunder.

• 

  Stifinnere sin drakt fra 1972 .

• 

  Her er Hinna Speidergruppe ved 80-årsjubileet i 2012, i eldre speiderpikedrakter. [1]

• 

  Vinteruniformen. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

• 

  Leir-/turdrakt. Solgt av Speider-Sport A/L. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

• 

  Langermet leirkjole Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

• 

  Kortermet kjole, solgt av Speiderpikenes utsalg (før 1954). Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

• 

  Langermet leirkjole. Antagelig fra 50-tallet. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

• 

  Langermet kjole. Antagelig fra 1935 - 1960. Fra arkivet til Nordfjord Folkemuseum

• 

  Langermet kjole. Kjøpt i 1940. Fra arkivet til Anno Kvinnemuseet

Norsk Speidergutt-Forbund

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f: "Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale. Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på. pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner. Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981 Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes oppstarten av Norsk Speidergutt-Forbunds Depot høsten 1914 under den Den første verdenskrig: (…) Eftersom speiderarbeidet tok fatt og adopterte nye momenter, blev det spørsmål efter mere og bedre utstyr av forskjellig art. Visstnok var uniform ikke nødvendig; men de fleste av guttene skaffet sig den — klær måtte de så allikevel ha, og uniformen var smart og praktisk. Hittil hadde Samson Co. A/S vært Forbundets godkjente leverandør. Firmaet gikk nu inn, og Forbundet besluttet, da herefter selv å forhandle sine effekter. (…) Forbundet hadde hittil hatt en liten fortjeneste på salg av liljer, merker o. s. v., som sammen med patruljekontingenten skaffet midlene til driften. Man fant det nu fornuftig å ha fortjenesten også på andre effekter selv, og vareskapet blev plassert i et patruljeværelse i Pipervikskirken og holdt åpent hver onsdag 6-8 em. Det var begynnelsen til Speiderdepotet! Dessverre la krigen vanskeligheter i veien for depotets drift. Det blev snart uråd å skaffe de nødvendige merker og effekter fra England, det tok optil 5 måneder å få en sending, dessuten steg prisene raskere enn kjøpeevnen. Omsetningen var da i løpet av 1915 heller ikke større enn 681 kroner. (…)

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1924  : Speiderens drakt. Det er ingen nødvendighet for en gutt som slutter sig til vår organisasjon å bære speiderdrakt. Men for å spare hverdagsdrakten for ødeleggelse i skog og mark, og fordi en felles drakt mer enn noget annet forener og utsletter klasseforskjellen og befordrer enhet og disiplin, er det for dem som ønsker det antatt en billig og praktisk drakt, som det er ønskelig at alle skaffer sig. Jo mere ensartet troppen er klædd, des bedre inntrykk gjør den. Om drakten i tidens løp blir falmet og Iappet gjør ikke så. meget, når den bare er ren og pent holdt.

1946 , OH, § 299 - Om Ulvungenes drakt: Ulvungenes drakt kan først brukes etter at gutten har tatt Myklabbprøven, § 300 - Ulvungene må ikke bruke speidernes drakt eller deler av denne.

Misjonsforbundets Speiderkorps

Fakkeldrakten fra 1949

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

Noen år etter krigen er det mulig å øke presisjonen med tanke på fakkeldraktens utseende og faklenes distinksjoner I "Vi Juniorer" 4/49 gis følgende draktreglement: "Fakkeldistinksjoner

Troppsfører har dobbelt hvit fløytesnor. Patruljefører har dobbelt gul fløytesnor. Ass. patruljefører har enkelt gul fløytesnor.

(a) Menige har rød fløytesnor. Fløytesnoren går til knappen med den ene enden fra knuten, og den andre enden blir til fløyten. Midt på høyre overarm har troppsførere og assistenter hvit filtfakkel, patruljeførere og assistenter gul filtfakkel og menige rød filtfakkel. (b) På armsømmen på venstre skulder festes et tøybånd, f.eks. et hvitt bendelbånd. På dette skrives eller broderes troppens navn (c). For å angi hvilken grad vedkommende har arbeidet seg frem til, festes gradstreker under fakkelen på høyre overarm. Hertil brukes hvite filtstreker i størrelse 1/2 x 4 cm (d). (e) Merk, skjerfet under kraven, men guttene skal ikke knyte skjerfet, men la det gå gjennom skjerfring, og knyte en knute nederst, som skal minne om en god gjerning hver dag. (f) Rundt kanten av luen en enkel snor (silke), henholdsvis hvit, gul eller rød. Når vi får vårt nye merke skal det plasseres her (g).

1. grad 1 strek. 2. grad 2 streker 3. grad 3 streker 4. grad 4 streker 5. grad bruker ikke streker, men en filtvinkel. Troppsledere og deres assistenter bruker ikke gradstreker."

• 

  Fakkeldrakt 1949

Norske Gutters Speiderkorps

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1909

I Norske Gutter nr 6 1909 (6. november) finner vi følgende beskrivelse av speiderguttens "utrustning":

"Utrustningen bestaar i almindelighet av en bredbremmet boerhat, stav, ransel, vandflaske, signalpipe, grøn eller blaa bluse og knæbukser."

1910

Speiderdrakten er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGSK? Bidra du også! [2]

I Norske Gutter nr 6 1910 noteres følgende om speiderdrakten:

"Da speiderguttene selv har ønsket at faa en fælles dragt, har man tænkt sig at denne skulde bestaa av en almindelig kordfløiels knæbukse, en vindjakke og en bløt, bredremmet filthat. Ikke saa at forstaa at dette skal være en tvang; men da alle disse ting jo er nytteplag og forholdsvis billige, trodde man at anskaffelsen av dem ikke vilde falde vanskelig. Foreløbig skal dragtspørsmaalet utstaa."

• 

  Illustrasjon fra Norske Gutter 27/8 1910

	Show me a poorly uniformed troop and I'll show you a poorly uniformed leader.
– – Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her –

Utklipp og minner

• 

  Slik så illustratøren av den speiderromanen Ørnepatruljen for seg speiderdrakten i 1910.

• 

  1912: Jacob Pedersen Grøttum intervjues i Trondhjems Adresseavis om speiderleiren i Stockholm, om speideridealer, om uniform og om ulikhet not NSF. Han refererer også hvor NGSK har avdelinger våren 1912.

• 

  Erik Rasmussen i sin første speiderdrakt, foto fra Speideren, nr. 3 1951

• 

  1915: Ethel Pedersen i speiderdrakt. Basert på fotografens tilholdssted er Ethel antagelig fra Trondheim. Foto: Hilfling-Rasmussen. Arkiv: NTNU Universitetsbiblioteket

• 

  1915-1921: Anne Tiller i speiderdrakt. Basert på etternavnet (Tiller), og fotografens tilholdssted, er Anne antagelig fra Trondheim. Legg merke til vinkelen på uniformen, som ble benyttet av jentene i Trondhjems første speiderpiketropp før stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund i 1921 Foto: Adam Chr. Hassel. Arkiv: NTNU Universitetsbiblioteket

• 

  1941: Speiderdepotet A/S melder om at speiderdrakten underlegges rasjonering, fra Speideren nr. 7 1941

• 

  Speiderdrakt fra Norsk Speidergutt-Forbund brukt på 1960-tallet.

• 

  Her er Norsk Speidergutt-Forbunds drakt, fra Speiderguttboka, 1968.

• 

  Norsk Speidergutt-Forbunds speiderdrakt for ulvunger brukt frem til 1978.

• 

  Speiderskjorta med merkeplassering, fra www.speider-sport.no

• 

  KFUK-speidere i korrekte speiderdrakter, bilde fra På speiding fra 1984.

• 

  Revepatruljen i Gressvik, Aurora Pettersen, Marie Helgesen og Nora Helgesen, foto av Maja Sofie Pettersen, fra Fredrikstad krets (NSF)s kalender for 2014

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene

Aldersenheter i norsk speiding

Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene

Eksterne lenker

Om Norges speiderforbunds kretser: [3]

Referanser

Vet du mer om "Speiderdrakten"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!