Flaggparade på åpningsdagen for Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad,
1935Beliggenhet
Mens det ennå brant i Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad,
1956
Brannmannskaper i arbeid, Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad,
1956
Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad helt utbrent!,
1956Ilaveien 1, Fredrikstad.
Glimt fra historien
Fredrikstad avdeling (NSF) hadde et byggefond som var innstiftet i 1925 av Einar Simonsen og Harald Bergersen. [1]
Statuetter for husfondet, etter forslag fra Einar Simonsen ble vedtatt i 1928. [1] Dette skulle bli Fredrikstad avdeling (NSF)s første speiderlokale.
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg av ingeniør Th. Christensen, Paul S. Røed og Einar Simonsen som fikk fullmakt til å finne en tomt og avslutte alle kontrakter. Kommunen stilte med en tomt til leie. [1]
I 1933 overtok avdelingen speiderhyttene Vesleheim og Hattehytta i Fredrikstadmarka, hvorav Hattehytta ble besluttet solgt samme år. [1] Et eget speiderhus var lenge ønsket, dette skulle gjelde byens guttespeidere, idet KFUK-jentene hadde fra 3. mars 1940 tilhold i et eldre hus på Frydenberg, Speiderjenteheimen.
Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad ble tegnet gratis av arkitekt Arthur Brynildsen. I første etasje var det en stor sal og peisestue, i tillegg til vaktmesterbolig. I annen etasje hadde troppene innredd hvert sitt rom, i tillegg var det en egen roverhule og et kontor. I kjelleren var det boder til materiell og utstyr. [1]
Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad blir omtalt i kapittelet Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937 i jubileumsberetningen Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1935:
 Utover våren blev det holdt en rekke avdelingsrådsmøter. Den endelige tegning som var utarbeidet gratis av arkitekt Arthur Brynhildsen, blev godkjent, og så kom det møte da det skulde endelig avgjøres hvorvidt man skuide gå til å bygge eller ikke. Det var den 8. april. Det hadde tidligere reist sig advarende røster mot å bygge, men de var efterhvert forstummet og avdelingsrådets beslutning om å bygge var enstemmig. Et arbeidsutvalg bestående av ingeniør Th. Christensen, P. S. Røed og Einar Simonsen, blev gitt fullmnakt til å avslutte alle kontrakter, samt til å opta lån på inntil kr 6.000.-. Men før man var kommet så langt, var det utført et meget og meget dyktig forberedende arbeide av avdelingsfører P. S. Røed, som med en aldri sviktende interesse hadde ordnet alle de hundreder av ting som gikk forut for bygningen, og som under denne alltid var den påpasselige allestedsnærværende herre som uttenkte forbedringer og passet på at alt blev som det skulde og vel så idet. Hr. P. S. Røeds arbeide med bygningen av «Speidernes Hus» her i Fredrikstad fortjener den største beundring. Ellers må her nevnes ingeniør Th. Christensen som med sin tekniske innsikt eg sitt dyktige arbeide har gjort sig fortjent til den største heder. Og så blev huset bygget, ikke et «murkompleks i 3 etasjer», som man engang fablet om, men et i alle deler praktisk hus (som tilfredsstiller våre nuværende krav og som er arrangert slik at man med minimale omkostninger vil kunne tilfredsstille kravene i en nærsagt uoverskuelig fremtid. Husets innvielse fant sted 21. - 22. september samme år med fremmøte av distriktets autoriteter om formmiddagen den første dag. Om aftenen samme dag var det innvielsesfest for avdelingsråd, rovere og representanter for Krets og Forbund samt en del innbudte foreldre. 22. september var hele avdelinggen samlet til flaggparade foran «Huset», hvorefter man samledes til gudstjeneste i Glemmen kirke. Under jubileet blev de herrer ingeniør Th. Christensen og arkitekt Arthur Brynhildsen tildelt Norsk Speidergutt-Forbunds hederstegn, Den røde lilje, for sitt utmerkede og interesserte arbeide. [1]
|
21. september og 22. september 1935 ble stor åpningsfestivitas, med fremmøte både fra nasjonalt og lokalt hold. Det var arrangert flaggparade og festgudstjeneste i Glemmen kirke. Under åpningen fikk arkitekt Arthur Brynildsen og ingeniør Th. Christensen fikk utdelt utmerkelsen "Den røde lilje" av NSF. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad fikk stor betydning for byens speiderarbeid.
Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad blir omtalt i Speideren nr. 8 1935: [2]
Den 21. september var en stor dag for Fredrikstad Speider-guttavdeling - vel den største i avdelingens historie. Et stort mål er nådd, en drøm er gått i opfyllelse - et Speidernes hus i Fredrikstad er blitt til virkelighet. Planer om å bygge har vært oppe mange ganger til drøftelse, byggetanken har vært levende i mange år, men forholdene har vært slik at man har måttet vente. Imens har speidersaken vunnet større terreng, avdelingen har vokset og lokalitetsforholdene er efterhvert blitt mere og mere uholdbare. Og endelig! Nu idag er huset ferdig, ferdig til at speiderne kan ta det i bruk. Eget hus!
Den høitidelige innvielse fant sted i husets troppssal, hvor bl.a. en rekke autoriteter var tilstede, likeledes byggmester, murermester, malermester, rørleggermester, glassmester o.s.v. Fra Forbundet møtte forbundssekretær Rasmussen. Avdelingsfører P. S. Røed åpnet med å gi en oversikt over alt det arbeide som hadde ført til at huset kunde reises. Arbeidskomiteens formann har vært urmaker Alfr. Grønneberg, og i arbeidsutvalget som har ledet hele byggearbeidet, har ing. Th. Christensen vært formann og den drivende kraft. Avdelingen hadde et byggefond som var innstiftet i 1925 av Einar Simonsen og Harald Bergersen. Avdelingsføreren avsluttet sin oversikt med følgende: Vi har med dette hus nådd et mål, men det skal ikke være et mål, men et middel til å nå lenger op og frem. Dermed var huset overrakt og forbundssekretær Rasmussen hilste og gratulerte fra Forbundet i en vakker tale. Efter denne høitidelige stund, beså alle de fremmøtte huset fra kjeller til loft. Om aftenen fant innvielsesfesten sted. Der var ca. 75 innbudte tilstede. Av tilreisende gjester møtte foruten forbundssekretær Rasmussen og dr. Bentzen, kretschefen og avd.førerne i Østfold, samt avd.fører Bj. Ingjerd fra Larvik. Festen blev meget vellykket. Der blev holdt en rekke taler, og ing. Th. Christensen blev under stort bifall overrakt Den røde lilje for sitt store og opofrende arbeide i speidersakens tjeneste. Søndag var det stor speiderparade og avdelingens banner blev for første gang heist over huset. Derefter var det speidergudstjeneste i Glemmen kirke. [2]
|
Einar Simonsen skriver i jubileumsberetningen Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum:
I anledning av Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)s 25- årsjubileum vil vi herigjennom rette en takk til alle som har støttet vårt arbeide og hjulpet det til å føre det frem hvad det er i dag. Vi takker alle de menn som har ofret sin tid som aktive ledere, de mange interesserte foreldre som har ydet verdifull hjelp i foreldreråd og mødreforeninger, og alle de andre interesserte kvinner og menn som i mangt et knipetak har vist oss aktiv hjelp. Som et smukt resultat av det gode samarbeid mellom vår organisasjon, speidernes foreldre og byens befolkning kan vi blandt annet nevne vårt Speidernes Hus, Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad, - landets største og av uvurderlig betydning for vår virksomhet. [1]
|
Speiderorganisasjonene blir forbudt og alle eiendeler og Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad blir beslaglagt.
I Ragnar Axel Bruns 3. Fredrikstad 70 år: I 1941 ble speiderarbeidet forbudt og vi rasket med oss det som hadde betydning for oss, idet Speiderhuset i Ilaveien ble beslaglagt. Vi forsøker likevel og holde sammen, selv om dette er illegalt. Vi danner en studiesirkel og drar mye på tur. 3. Fredrikstad opptok en speider under slike omstendigheter.
Med maidagene kom endelig freden og speiderhuset gis tilbake til avdelingen. På fredsdagen 8. mai 1945 ble alle speiderledere innkalt til et avdelingsmøte hjemme hos Einar Simonsen og retningslinjer ble lagt opp for at arbeidet skulle opptas i alle tropper. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad hadde vært beslaglagt av tyskerne, men var i god forfatning.
Knut Høydahl mottok Den hvite lilje, 1949, for sitt gode arbeid som husssjef for Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad. [3]
Det var en sorgens dag 27. mars 1956, Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stadgikk med i "en eksplosjonsartet brann". Mange flotte gjenstander og et rikt arkivmateriale gikk tapt med i brannen, men heldigvis var huset fullverdiforsikret. Boligen og eiendelene til vaktmester Hilding Mortensens familie gikk også tapt.
Brannen i Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad blir omtalt i Speideren nr. 5 1956 av Torstein Evensen, 1. Fredrikstad: [4]
 Brann i spelderhuset! av Torstein Evensen, 1. Fredrikstad.
Ved 16.30-tiden tirsdag 25. mars ble det meldt brann fra Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad. Brannvesenet foretok storutrykning, Men innen de kom fram" ca. fire. minutter senere, var hele huset omspent av flammer. Det ble lagt ut fem slanger, men det monnet lite. Fra tid til annen måtte
man også dusje nabohusene som var sterkt truet. Bevæpnet med et par høytrykksslanger og en vannkanon gjorde man et nytt fremstøt mot flammenes
lek i med de knusktørre materialene. Denne gangen lyktes det og etter en time sto det bare etterslokning igjen. Underbrannmesteren betegnet brannen som meget hektisk. Dette at brannen grep om seg med en slik fart kunne tyde på at det var en oljefyr som var årsaken, men huset hadde ikke oljefyringsanlegg. Etter et par dagers arbeid kunne en undersøkelseskommisjon sette fram to teorier om brannårsaken:
- 1. Feil ved det elektriske anlegget i vaktmesterboligen.
- 2. En parfymeflakong har virket som brennglass og satt fyr på gardinene.
I alle fall ble bygningen totalskadd og dermed ble Fredrikstads speidere husville. De ble ikke bare husløse, men de mistet alt de hadde av leirutstyr, arkivmateriell, souvenirer osv. Det første problemet som meldte seg var hvor speiderne heretter skulle holde til. Et nytt hus skal bygges, men det tar tid og i mellomtiden må troppene greie seg selv. Vi spør Tore Holmesland, peff. i 1. tropp, hvordan de har ordnet det. - Vi har leid to kvelder i uken hos Ynglingeforeningen, men nå er det jo så langt på våren at vi kan ha utemøter. - Men når det regner? - Da får vi utsette møtet. Gutta liker det ikke, men de får jo ta det slik det er. - Synes du det er vanskelig å holde kontakten med guttene etter brannen? - For meg er det ikke vanskelig. Alle gutta går på samme skole og i samme klasse, men for andre tror jeg sikkert det kan være vanskelig. - Mistet din patrulje mye ved brannen? - Vi mistet alt leirutstyret, men bøkene og patruljeflagget hadde jeg hjemme. - Men utstyret blir i orden til landsleiren? - Ja, jeg håper det. - Du ønsker vel at det nye huset snart blir påbegynt - Det er klart, jeg håper at huset vil stå ferdig så snart som mulig, og at myndighetene ikke legger for mange vanskeligheter i veien. - Det må jo bygges på dugnad. Hvordan tror du guttene vil ta det? - Jeg tror guttene vil bli glade over å få bygge sitt eget hus. Det vil sikkert også bli mer stolte over det da.
Ivar Heier fra 4. tropp forteller at troppslederen deres hadde alle teltene hjemme slik at ingen av deres telter strøk med. - Hvordan har; dere ordnet dere med møtene? - Vi lar møtene gå på omgang mellom guttene, og når været tillater det, flytter vi ut. - Klarer du å holde kontakten like godt som før? - Jeg klarer det jo, men det går ikke så knirkefritt som før. Mine gutter er spredt over hele byen, og få av dem har telefon. - Tror du brannen vil skape noe alvorlig avbrekk i speiderarbeidet her i byen? - Det kommer an på troppslederne og patruljeførerne, nå kan de vise hva de virkelig duger til. Men vi får nok merke at det ikke er så lett uten hus. - Du er altså klar til å gjøre din dugnad? - Ja, jeg skal tvære med fra første stund. Dessuten må de største guttene her i byen være klar til å gjøre sin tørn. Det blir jo morsommere for guttene å kunne være med på å bygge sitt eget hus.
Kjære myndigheter, kom bare med papirene, Fredrikstads speidere er klare til å ta fatt! [4]
|
Det ble straks etter brannen nedsatt en komite for å forberede gjenoppbyggingen. Av flere alternativer festet komiteen seg ved en fin tomt på Damyrfjellet, som Fredrikstad og Omegn Bank ved Wilhelm Edvardsen, tidligere speider og leder i 41. Oslo, tilbød speiderne. 11. oktober 1956 deltok alle distriktets speidereledere og gildemestere av begge kjønn i et konstituerende møte i Stiftelsen Speidernes Hus i Fredrikstad. Så ble byggearbeidet for Speiderhuset i Fredrikstad iverksatt.
Åpningsdagen 8. november for det nye Speiderhuset i Fredrikstad opprant med regn, men la ingen demper på gleden som alle følte ved å kunne innvie det nye speiderhuset. Den offisielle åpningen startet med flaggheis ved John Opsahl og Roy Taby. Prominente gjester var til stede, blant annet speidersjefene Bernhard Müller, Signe Christie og Maria Graff, i tillegg til Birger L. D. Brekke og Erik Rasmussen.
Utklipp og minner
Blyanttegning av Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad, 1935
Ukens artikkel
Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad er presentert slik i ukens artikkel, uke 39, 2015 i Speiderhistorisk leksikon:
Eksterne lenker
Mer om
Speiderhus, -hytter og -leirsteder 
Norsk Speidergutt-Forbund
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 jubileumsberetningen Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum» er definert flere steder med ulikt innhold
- ↑ 2,0 2,1 Speideren, nr. 8 1935, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
- ↑ 4,0 4,1 Speideren, nr. 5 1956, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
Fredrikstad, Ilaveien 1
Speiderhus, -hytter og -leirsteder 
