Speiderhuset på Laksevåg

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Speiderhuset på Laksevåg
Speiderhuset på Laksevåg.JPG
Eier: 1. Laksevåg NSF og
Laksevåg KFUK-KFUM-speidere
Forbund: NSF og KFUK-KFUM
Kjøpt: 1963, åpnet i juni 1965
Bygget 1940-1945
Sted: Laksevåg, Hordaland
Speiderhuset på Laksevåg i Bergen har adresse Damsgårdslunden 15. Nærmeste nabo er ærverdige Damsgård Hovedgård. Speiderne på Laksevåg kunne i juni 1965 åpne huset etter to år med oppussing. Siden dette har huset vært base for de speidergruppene som har vært på Laksevåg uansett forbund.
Les mer om speidingen i bydelen Laksevåg i Bergen kommune Bergen kommunevåpen.png
Speiderhuset idag.

Eiere

Huset eies idag av de to speidergruppene som holder til i huset - 1. Laksevåg NSF og Laksevåg KFUK-KFUM-speidere.

Speiderhuset ble drevet som en stiftelse fra starten i 1965. I 2002 gikk men bort fra stiftelsesformen.

"Rådet" er husets høyeste organ. "Rådet" består ihht vedtektene av representanter fra speidergruppene som bruker huset og avholder årsmøte, ledes av "formann i rådet" og "viseformann i rådet". Årsmøte velger styre som driver huset frem til neste årsmøte, vedtar årsmelding, regnskap og budsjett. Rådet og Styre har i alle år bestått av aktive speiderledere, tidligere ledere og representanter fra speidergruppene sine foreldrelag og støtteforeninger.

Avisutklipp fra 1961 som forteller at kommunen har vedtatt å gi huset til speiderne.
Speidermuseet på Laksevåg

Brukere

Huset brukes idag av 1. Laksevåg NSF og Laksevåg KFUK-KFUM-speidere.

Ved opprettelsen av huset var det også flere andre speidergrupper som brukte huset som møtelokaler. Disse gruppene er enten lagt ned, flyttet eller gått inn i dagens to grupper som har hatt huset alene siden tidlig på 1980-tallet.

Tidlig på 2000-tallet ble også 3. Bergen St. Georgsgilde brukere av huset.

Helt fra starten og frem til midt på 2000-tallet leide en Barnepark lokaler i 1.etasje.

En leilighet i 2.etasje huset var fra starten en vaktmesterbolig som tok seg av tilsyn og mindre vedlikehold. Dette ble senere endret til vanlig utleie noe som gir en kjærkommen inntekt.

Historien før vi fikk Speiderhuset

De første guttespeiderne på Laksevåg startet opp i en vedbod høsten 1910 og ble organisert som 1. Laksevåg i 1911. For speiderguttene på Laksevåg var bl.a. Bedehuset (som nå er revet) og ett rom i tårnet på Laksevåg kirke møtelokaler frem til 1946. Ofte måtte patruljemøtene holdes privat da det ikke var ledig plass i lokalene. Alt i 1930 ble den første mødreklubb for guttespeiderne stiftet hvor formålet var å skaffe penger til eget speiderhus eller tomt til dette.

I 1924 ble jentespeiderne startet opp, først som Laksevåg 1 (KFUK). For alle troppene fra KFUK som etterhvert ble stiftet var menighetshuset møtelokale fra starten og frem til 1946. Der ble det også startet støtteforeninger hvor skaffe penger til eget speiderhus var målet.

I 1946 opprettet Laksevåg kommune "Ungdommens hus". Dette var et hus som var blitt bygget av tyskerne under den andre verdenskrig. Huset skulle brukes som møtelokaler for alle organisasjoner som trengte et sted å være. Både gutte- og jentespeiderne på Laksevåg flyttet nå inn i "Ungdommens hus". Mange av speiderlederne var også veldig aktive i styre o.l. for driften av huset. Men "Ungdommens Hus" var ofte fullt og trangt. På slutten av 1940-tallet hadde både avdelingene for guttene i NSF og jentene i KFUK brukt pengene fra sine husfond til å kjøpe seg hver sin tomt sentralt på Laksevåg hvor det var planer om å bygge speiderhus.

"Ungdommens hus" var stadig trangt og hemmet speiderne i sitt arbeid. Speidergruppene fra de forskjellige forbund hadde et nært samarbeid, og ideen om å etablere et felles ”Speidernes Hus” for alle gruppene i alle forbund begynte etter hvert å slå rot. På tross av iherdig innsats av flere ildsjeler, så det imidlertid lenge ut til at man ikke skulle lykkes.

Dagens Speiderhus ble oppført av tyskerne under den andre verdenskrig, og det tjente da som forlegning for soldater. Tyskerne lot føre opp mange hus av lignende type i indre Laksevåg og på Melkeplassen. En del av disse står fremdeles, selv om de fleste har blitt ombygget og modernisert i årenes løp. Mens de fleste av ”tyskerbarakkene” ble tatt i bruk som bolighus etter krigen, ble dette huset disponert av Laksevåg kommune og bl.a. benyttet som bibliotek.

Da daværende Laksevåg kommune bygget eget rådhus (åpnet i 1961) og dermed ikke lenger hadde bruk for mange av de lokalene de hadde, åpnet det seg endelig en mulighet for at drømmen om eget speiderhus likevel kunne gå i oppfyllelse. Et av husene som tyskerne bygget på Jansonmarken under krigen hadde kommunen brukt til kontorer og bibliotek og ville nå bli ledig.

Vi fikk vårt eget Speiderhus

Opprettelsen av Speidernes Hus krevde en betydelig innsats av både tidligere og daværende speiderledere, foreldre og andre speidervenner. De hjalp til i form av dugnad, økonomisk støtte og “lobbyvirksomhet” rettet mot kommunale myndigheter og politikere. Alle krefter ble nå satt inn for å sikre seg huset, som jo hadde en ideell beliggenhet og egnet seg godt som hovedkvarter for speiderne.

Mange ønsket at speiderne skulle få overta huset bl.a. Barnevernet og Sosialkontoret. Mens blant annet naboer og Foreningen til Norske fortidsminnemerkers forening var sterkt imot. Det var forslag om at huset burde flyttes (noe som ifølge prisoverslag ville blitt veldig dyrt) samt at huset burde males grønt og plantes inne bak høye trær for å skjule det.

Intens ”lobbyvirksomhet” ble omsider kroner med hell høsten 1961. Kommunestyret traff da vedtak om at huset skulle overdras til speiderne uten vederlag. Speiderne ville kunne overta huset i 1963 da kommunen hadde flyttet ut alt sitt. Etter ytterligere to år med oppussing, ominnredning og et utall dugnadstimer kunne det offisielt tas i bruk som Speidernes Hus ved en høytidelig seremoni i juni 1965.

Ved åpningen av huset var det ca 350 aktive pike- og guttespeidere fordelt på tre tropper fra KFUK og fem tropper fra NSF som brukte huset.


Huset og vedlikehold

Huset ble innredet med ”troppsrom”, ”patruljerom”, kjøkken, toaletter og lager for leirutstyr på loftet. Huset har to etasjer hver på ca 230m2 med møterom, loft hvor utstyr lagres og kjeller hvor raier og lignende får plass.

Huset står på tomt som er eiet av Telenor (tidligere Bergen Telegrafverk). Speiderhuset betaler tomteleie for å ha huset der. Fra starten var dette 250,- pr. år.

I andre etasje var det fra starten en leilighet for vaktmester. Senere ble dette en vanlig utleieleilighet som idag skaffer huset stabile inntekter.

Helt siden speiderne overtok huset har det vært utført mye vedlikehold på huset av speiderledere, foreldre og tidligere ledere.

2000-tallet har det blitt skiftet vinduer og kledning på sørveggen og taket er skiftet. Leiligheten er blitt oppgradert og det er gjort mye med elektrisk og vanntilførsel.


Utklipp og minner


Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Om speiding på Laksevåg

Referanser