Speidermor

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Hilsen til speidermor - fra avisa Dagsposten/Trønderen 7/11 1930

Speidermor

Speidermor er et begrep som vi møter mange steder som fellesnavn om speidernes mødre. Begrepet er også brukt om aktive ledere i tropp eller flokk/ring. Men enkelte steder brukes dette i omtale av kvinner som fikk en særlig rolle som initiativtaker, støttespiller, mentor, sponsor eller kulturbærer for speiderarbeidet i tropp, krets eller forbund. I denne enkle artikkelen samler vi enkelte eksempler og omtaler av rollen speidermor.

Foreløpig har vi ingen kilder som beskriver denne rollen gjennom instruks eller formelle vedtak.

Eksempler på formell bruk av begrepet "speidermor"

På kretsleir på Sand sommeren 1921, der Margrethe Parm var leirsjef, var fru pastor Ebbemoe "speidermor".[1]

I mai 1922[2] ble Trondjems kreds av Norsk Speiderpikeforbund dannet. I referatet heter det at kretssjefen, Frk. Wold "...rettet en hjertelig og velfortjent tak til frk. Michelet for hendes store opofrende, initiativrike og dygtige arbeide for speiderpikerne, og bad om at frk. Michelet, om hun ikke vilde delta i det aktive arbeide maatte være "speidermor" som holdt øie med barna sine og retledet dem." I romjulen 1924 holder 1. og 2. Trondheim NSPF juletrefest for 100 innbudte barn. Her holdt Liska Michelet et innlegg der hun "takket for det gamle aar og ønsket speiderpikene lykke i det nye."[3] Under landsleiren på Steinkjærsannan i 1929 ble Liska Michelet omtalt som "Norges speidermor".[4] Samtidig het det om frøken Michelet, som var æressjef på speiderpikenes landsleir at det var tittelen "Trondhjems speidermor" hun selv satte mest pris på.[5]

Ved en KFUK-leir sommeren 1925 omtales fru konsul Gerrard som "vor speidermor".[6]

I 1927 arrangerte KFUK-speiderne en stor landsutstilling i Oslo. I komiteen er bla annet Beate Lampe Vogt med, omtalt som "landets "speidermor"." fra januar 1927.[7] I en omtale av KFUK-speiderne i 1930 heter det blant annet: "For å være i kontakt med hjemmene har vi en representant i hovedstyret som vi kaller «speidermor". Fru Beate Vogt Lampe var speidermor for hele landet til sin død for kort tid siden. Speidermor For Trøndelag krets er fru lektor Bjørge og for byen fru ingeniør Brodahl."[8]

I 1932 omtales fru Sine Falck som speidermor i Bodø. Dette er knyttet til speiderstedet "Slottet" som ble stilt til speidernes disposisjon av Falck.[9]

I 1939 omtales Karen Hansen som speidermor i Soon pikespeidertropp. På juletrefesten det året holdt hun en kort andakt.[10] Senere på vinteren leder hun en speiderfest.[11]

Hulda Halvorsen fikk hedersbenevnelsen speidermor i Frelsesarmeens speiderarbeid.[12]

Karen Klakegg ble utnevnt til speiderbesta i Florø 1 (KFUK) i 1993.

Utklipp og minner

Mer om


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser

  1. Stavangeren 6/7/1921
  2. Dagsposten 17/5/1922
  3. Dagsposten 30/12/1924
  4. Dagsposten 19/7/1929
  5. Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 20/7/1929
  6. Asker og Bærums budstikke 7/8/1925
  7. Norges Kvinder 15/3/1927
  8. Adresseavisen 18/1/1930
  9. Nordlandsposten 11/11/1932 og Nordlandsposten 22/2/1934
  10. Moss Avis 14/1/1939
  11. Akershus amtstidende 1/3/1939
  12. 12,0 12,1 Den forlengede arm, 1998, Frelsesarmeens speidere.
  13. Opplysninger fra artikkelsiden om Inger Johanne Holtet