Speidernes Sanitetsreserver
| Speidernes Sanitetsreserver | |
|---|---|
| |
| Stiftet: | 1917 |
| Lagt ned: | 1923 / 1920-årene |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
Speiding under den første verdenskrig
Innhold
Glimt fra historien
Se også kravene til Førstehjelpsmerket.
I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes oppstarten av Speidernes Sanitetreserver under den første verdenskrig:
(Teksten er fritt gjengitt) Norsk Speidergutt-Forbund ville gjerne starte opp med noe samfunnsnyttig for sine speidere og konfererte med sanitetsoberst Daae, som hadde bidratt til kapittelet om førstehjelp i Norges første speiderbok Haandbok for Norske Speidergutter for Norske Gutters Speiderkorps i 1910. Den 9. februar 1917 sender Chr. Dons ut et sirkulære om Speidernes Sanitetreserver til speiderne i Oslo. Man foretok et utvalg, etter at mange hadde meldt seg og kun speidere over 15 år ble valgt. Innmeldingene strømmet til fra hele landet og sanitetstropper ble startet i mange byer. Årsmeldingen for forbundet pr. 31. mai 1917 viste at hele 17 % var i Speidernes Sanitetreserver, 549 stk. Arbeidet fortsatte utover 1920-årene. [1]
I Tidens Tegn 2. mars 1917 skriver etter den første forelesning om Speidernes Sanitetreserver i Oslo:
(…) Når man så utover den flokk av kjekk, disiplinert ungdom som var samlet, fikk man en forståelse av at speidersaken har arbeidet sig frem til en fast organisasjon fra den første famlende begynnelse for 6 år siden. Det er utført et målbevisst og energisk arbeide, som bevegelsens stifter i Norge, Chr. Dons, har all ære av. (…) [2]
I Femti år for norske gutter kan vi lese om Speidernes Sanitetreserver:
Hærens Sanitet trengte hjelp, og sanitetssjefen, oberst Daae, meddelte speidersjefen at alle speidere over 15 år trengtes til hjelp ved feltlasarettene og transportavdelingene. Speidersjef Dons sendte ut en appell til alle tropper og snart begynte spesialkurser for å bygge opp Speidernes Sanitetsreserve. "Det er en ære for speidersaken nu at få lov til at yde fædrelandet sin direkte hjælp" skrev Dons, og kunne glede seg over en stor tilslutning og god innsats av dette nye ledd i speiderarbeidet. Våren 1917 var 549 speidere over 15 år aktivt med i Sanitetsreserven, som deltok i øvelser og oppvisninger. Det ble etablert egne organisasjonsledd for å sikre en rask og effektiv innsats hvis krig eller ulykker skulle kalle på hjelp, og speiderne innøvet spesielle alarmsystemer. En stor oppvisning på Stadion i Oslo sommeren 1918 viste bemerkelsesverdige resultater av Speidernes Sanitetsreserve. Avisene var begeistret og publikum fikk i enda større grad øynene opp for hva speidernes «Alltid beredt» betyr i praksis. Heldigvis ble det ikke bruk for Sanitetsreserven, men den fortsatte sin trening og beredskap også etter krigens slutt, helt til 1925.
Noen år senere, i 1930, startet Oslospeiderne «Speidernes Hjelpetropp» som gjorde en stor innsats med førstehjelpstjeneste på ski i samarbeid med Foreningen til Ski-idrettens Fremme. I 1936 stod disse speiderne parate med 5o lag med kjelker og førstehjelpere. Dette var før spesialorganisasjoner som Røde Kors Hjelpekorps og trekkhundsambulansene var med for fullt. Senere har Hjelpekorpset, med Røde Kors i ryggen, øket sin tjeneste og overtatt det som speiderne begynte. På dette felt, som på andre, har pionerene — speiderne — blitt avløst av spesialstyrker. Men speiderne har ikke gått i hi når det gjelder slik samfunnstjeneste. I Oslo-området kom speiderne med i løyperydningstjeneste, varslingstjeneste og stifinnertjeneste» — som orienteringsløpere ved ettersøkninger. [3]
- 1919: Hans Daae skriver i Speideren nr. 1 1920 at Speidernes Sanitetsreserver fikk tildelt 2500,- kroner fra Stortinget i 1919. [4]
Kjente grupper med Speidernes Sanitetsreserver
- Disse var mest sannsynlig tilknyttet ordinære speidergrupper. Her forskes det...
Utklipp og minner
1924: Landsleir Hamar, 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund) hadde en større førstehjelpsøvelse.
Om den første verdenskrig
Speiding under den første verdenskrig
