Speidernes hus, Trondheim

Speidernes hus, Trondheim
Sted:	Trondheim

Sted

Trondheim

Glimt fra historien

1924: Så tidlig som i 1924 ble det i avisa Dagsposten, den 7. april, ytret et ønske om et Speidernes hus i Trondheim. Visespeidersjef Ragnvald Iversen sa i avisa at vandreskjoldet fra Skjoldkonkurransen burde "pryde en væg i et vordende speidernes hus i Trondhjem."

1927: I begynnelsen av september i 1927 ble det dannet en komitee med representanter fra Trondheim krets Norsk Speiderpikeforbund og Trondhjem krets Norsk Speidergutt-Forbund som arbeidet med å få opprettet Speidernes hus i Trondheim . Denne komiteen består i 1928 av: Kari Aas, Ingebjørg Silseth, Tyra Helø, Finn Carlsen, troppsfører Karl Andreas Hegle og K. Dahl

1930: 14. mars 1930 startet speidernes uke i Trondheim. Formålet med denne uka var å skaffe penger til å opprette speidernes hus i Trondheim, og det var huskomiteen, ledet av Finn Carlsen, som arrangerte denne. I en avisnotis forteller Kari Aas at speiderne i Stavanger leier en leilighet med kjøkken, som var en stor fordel når pikene skulle ta husstels merker, og dette var noe speiderpikene i Trondheim sårt trengte. Speiernes uke ble åpnet fredag 14. mars med tombola på formiddagen, hvor hver speider hadde bidratt med tre gjenstander til premiepotten, og høytydelig åpning på kvelden .

Torsdag 20. mars var speiderpikenes dag under speideruka. Det ble både sang og skuespill fra byen speiderpiker på scenen i Trønderhallen. Ruth Møller leste prolog og Kari Aas holdt tale. Blåmeisene i byen viste frem løfteavleggelse, gymnastikk og demonstrerte huslige ferdigheter. "Disse små skal få det i blodet å hjelpe der hjemme med det de kan: Dekke bord, skrelle poteter, vaske opp osv" skriver avisen .

Deler av talen Kari Aas holdt på speiderpikenes dag er gjengitt i avisene dagen etter: Vi vil, sa frk. Aas, opdra pikene til gode borgere ved å utvikle deres karakter. Vi vil opøve deres iaktagelsesevne, lære dem disiplin og selvtillit, innprente plikttroskap, mot og omtanke for andre, lære dem å beskjefige sig i fritiden med nyttige ting. Man vil utvikle dem fysisk til sunde mennekser. For å oppnå dette må speiderpikene trene efter bestemte metoder som foregår efter fire prinsipper: Karakteren utvikles gjennom speiderløftet og speiderloven, intelligensens utvikling ved patruljesystemet ved friluftsliv og ved lek. Pikenes naturlige anlegg utvikles gjennom 50 dyktighetsmerker (sykepleie, førstehjelp, hushjelp osv.) Sundhet og hygiene læres ved friluftsliv, gymnastikk, lek osv. Speiderpiken skal lære å vise nestekjærlighet og å bli en god borger i det samfund hun lever. Hun skal opdras til de såkalte daglige "good turn" (gode gjerninger). Men, vi trenger de voksnes støtte og hjelp, og vi trenger et hus å være i. Og vi appelerer gjennom disse speideraftner til foreldre å rekke oss en forståelsesfull hånd.

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Speidernes hus, Trondheim: (...) I mange år har Trondheim krets (NSPF) sammen med N.S.F. arbeidet med å samle penger til Speidernes Hus i Trondheim. Ved beslagleggelsen i 1941 hadde Speidernes Hus en kapital på kr. 20.000,—. (...)

1949: Avisa Nidaros melder at 1. Trondheim St. Georgs Gilde skulle arbeide for et Speidernes Hus i Trondheim. Kretssekretær John Broberg kunne fortelle at husleie for all speidervirksomhet - pr. år utgjorde kroner 6000.

Speidingen blir forbudt i 1941 Høsten 1941 ble Nasjonal Samlings Ingar Nickelsen utnevnt som "tillitsmann" for speiderne i Trondheim. Tillitsmann i dette tilfellet, "likvidator", betydde at han skulle stå for beslagleggingen av "materiell, utstyr, uniformseffekter, bøker, kontanter m.v." - videre i oppslaget i Adresseavisen, 7. oktober 1941: "innleveres skal ALT SOM TILHØRER SPEIDERFORBUNDENE, såsom kontanter, bankbøker, verdipapirer, regnskapsbøker, medlemsfortegnelser, faner, vimpler, flagg....." Nickelsen var før krigen banksjef - og hadde vel alle muligheter til å underslå og innløse fondet for Speidernes hus, Trondheim. Etter den andre verdenskrig sonet han med straffarbeid for sine forbrytelser.

I artikkelsiden Beslaglagte midler skaffes tilbake kan vi lese om Speidernes hus, Trondheim:

På vegne av Norsk speiderguttforbunds og Norsk speiderpikeforbunds avdelinger i Trondheim skriver overettssakfører Carl Flock 18. juli 1946 et brev der flere tapte obligasjoner etterlyses. Verdien av obligasjonene var i alt kr 16.000.- Dette gjelder 28 obligasjoner á kr 500.- i "Gjenreisningslånet av 1940" tilhørende Speidernes husfond, med følgende nummer:

• Litra B 45440/41
• Litra B 51667/94
• Litra C 69803/4
• Litra C 81956/63

Tilbakeføringskontoret har undersøkt med Norges Bank og kan fortelle at alle obligasjonene er innløst. I brev 25. oktober 1946 opplyser de at det pågår undersøkelser og at de vil orientere om resultatet når disse er avsluttet. Det skal vise seg at disse fire obligasjonene er konvertert i 1942. De ble så makulert og man kan ikke senere finne hvem som presenterte dem til innløsning.

Utklipp og minner

• 

  Avisa Dagsposten, 7. april 1924, hadde en liten artikkel hvor visespeidersjef Ragnvald Iversen mente at vandreskjoldene fra Skjoldkonkurransen burde henge i et Speidernes hus, Trondheim.

• 

  Tyskerne var redd speiderne. Fra rettssaken mot Ingar Nickelsen, som beslagla penger fra tropper og krets, da speidingen ble forbudt i 1949. Arbeider-Avisa, 25. januar 1947.

• 

  Komitemøte for Speidernes hus, Trondheim, fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946

• 

  Avisa Nidaros kunne 2. september fortelle at 1. Trondheim St. Georgs Gilde skulle arbeide for et Speidernes hus, Trondheim.

Mer om

Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Referanser

Vet du mer om "Speidernes hus, Trondheim"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!