Speiderpikenes utsalg

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Til ulike tider har forbundene hatt sine egne speiderutsalg, ofte i konkurranse med andre kommersielle speiderutsalg.

Speiderpikenes utsalg

1939:

  • I 1939 nevnes det speiderutsalg ved Holbergs Plass 1, Oslo, altså det samme bygg som Forbundshotellet i NKUF. [1]

1945:

  • Fra artikkel i KFUK-Speiderbladet nr. 1 1945: Vi fikk - vi fikk! Midt i all gleden som kom i dagene 7. og 8. mai og utover, fikk vi speidere en stor ekstra glede - vi fikk igjen en hel del av de trykksakene NS hadde beslaglagt. Redningsmannen er blitt intervjuet og nå skal speiderne få høre eventyret om blåbøkene m. m. som ble reddet unna for oss. Vi kom til Frelsesarmeens Industrihjem og fant bestyrer Aarnes på hans kontor. Han tok godt imot oss og var visst ikke overrasket over å få besøk av speidere. Vi syntes at han ble strålende over å se oss, for han smilte så godt over hele fjeset. Vi følte at her behøvde vi ikke å være redde for å komme fram med ærendet vårt, han merket nok også at vi var et eneste stort spørsmålstegn. Vi er veldig spent på, herr Aarnes, hvorledes dette er gått til at De plutselig ringer til oss en dag og sier at vi skal få tilbake arkivet vårt pluss mye annet av papir. Vi hadde aldri trodd at vi skulde få se noe av dette nu mere. Han syntes at, dette var lite å snakke om, og ville helst si minst mulig. Jeg tok bare vare på det, jeg. Ja, men hvordan fikk De tak i alt dette? Elevator er et arbeidshjem for menn. Vi kjøper all slags papir-avfall og sorterer det for videre levering til fabrikkene som maler det opp. En dag fikk jeg beskjed pr. telefon om å hente en del papiravfall fra Holbergs plass 1. Som vanlig sendte jeg da bil og folk dit bort for å hente det. Der borte lå det strødd utover gulvene hulter til hulter. Det ble pakket i sekker og kjørt hit bort til oss. Hvordan oppdaget De da at det var noe av verdi? Merkelig nok begynte jeg â lure litt på adressen: Holbergs pl. 1. Jeg gikk bort og kikket nærmere på sekkene. Jeg ga da ordre om at de ikke måtte røres. Samme dag lastet jeg dem inn i et skur og kamuflerte de godt. Så tok jeg fatt, og gjennomgikk sekk for sekk. Flere uker tok det å komme igjennom det hele, jeg tok litt tid til det hver dag. Da låste jeg meg inn og var helt alene om dette arbeidet. Av plasshensyn måtte jeg sortere ut alt det som etter mitt skjønn måtte være uten verdi. Så. pakket jeg sakene ned i kasser og med tanke på eventuell evakuering, brukte jeg små kasser, ca. 20 til sammen. Var De redd for kontroll, siden De tenkte på å sende det fra Dem? Ja. jeg var veldig redd for det. Tre ganger flyttet jeg kassene, og på disse forskjellige stedene sto de godt kamuflert. Det var jo en hel del â flytte på - ca. 800 kilo. Vi fant - vi fant! Så kom en dag en annen stor glede. Der ble meldt oss at 5 tonn speiderdrakter og effekter var reddet unna. Nå har speidere fra 4 forbund hatt et stort strev med å sortere alle draktene, og nå er det meste sendt til de respektive tropper. Mannen som gjorde speidersaken den store tjeneste å redde alle draktene våre ble også intervjuet - og her er altså nok et eventyr. Driftsbestyrer Grønsleth sto smilende i døren og tok imot oss da vi kom opp til hans hjem på Grorud. Det vistes tydelig at han gledet seg over å se speiderdraktene i bruk igjen, og vi kjente, da han trykket oss i hånden, at han ser stort på saken vår og er gla i den. Men så er han også far til tre kjekke speidergutter. Det syntes vi var strålende! - Den kameratslige gode måten han tok imot oss på, gjorde at vi gikk like på saken med en gang. Vi er helt sprekkeferdig av nysgjerrighet etter å få vite på hvilken måte De fikk lure vekk draktene våre! Det var en ganske enkel sak, og ingenting å bråke om. En dag fikk jeg pr. telefon spørsmål fra NS om hvordan jeg syntes det var best å få utnyttet alt dette som var samlet inn fra speiderne. Jeg sa at det beste var å få klippet det opp til filler snarest mulig for å få laget nye stoffer av det. For 15 øre pr. kg fikk vi så kjøpt det hele. Hadde De allerede da tenkt ut hva De skulle gjøre med dette? Nei, jeg tenkte bare i samme øyeblikk at jeg måtte redde det ut av klørne på dem som da hadde det, og kom så med forslaget mitt. Jeg er jo godt inne i fillebransjen, så de godtok med én gang mitt råd. Etterpå frydet jeg meg sammen med guttene mine, og vi slo fast, at på dette skulle de nok bli godt lurt. Så fikk jeg kjørt alt sammen hit ut til Grorud til fillelagrene våre. Det ble kastet i en stor haug, og over der kastet vi en hel del av våre filler så at speiderdraktene lå helt skjult. Der lot jeg det bare ligge. En av mestrene på fabrikken var NS, og den første tiden snakket han gang på gang om at nå måtte snart disse speidersakene klippes opp. Men jeg slo det vekk og sa, at det var stor risiko, arbeiderne på fabrikken kunne jo stikke til seg disse gode plaggene. Det var han enig i, og slo seg tilro. Vi har hatt nok filler til å arbeide med hele tiden. Stadig har jeg gitt ordre om at fillene skulle kastes i haugen over speiderdraktene, derfor har de aldri kommet så dypt i fillehaugen at noen har oppdaget hva som lå under. På denne måten har jeg gjemt sakene deres i disse årene. [2] [1] [[2]]

Utklipp og minner

Om speiderutsalg, speiderdrakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Om Norges KFUK-speidere

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere

Lenker

Referanser

<references>