Speidersaga

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Speidersaga
Speidersaga.jpg
Undertittel: Litt om landsens speidergutter
Forfatter: Nils Johan Rud
Utgitt: 1929
Utgiver: Windju Simonsens forlag
"Speidersaga" er en del av kulturskatten vi finner blant norske og oversatte speiderinspirerte romanbøker!
Les mer om speidingen i Ringsaker kommune Ringsaker kommunevåpen.png

Om boken

Reklame for boken i Speideren nr. 7 i 1933:

"Det er en prektig bok Rud har gitt oss her. Lunt og koselig beretter han om Ekorn-patruljens mangeartede eventyr, og det skal være visst at de er ute for litt av hvert. Men alt er så naturlig skildret. Ja, det er virkelig en lun, god og festlig bok."

Boken Speidersaga går rett inn i den samme formen som samtidens guttebøker. Og her er det rendyrket og uhemmet speiderforkynnelse det dreier seg om. (Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad [1])

Starten på boken

Starten på boken er slik: GUTTENE SOM GIKK OG MANGLET NOE
Skuggetjenn lå og stirret huldersk og kaldt i blikket opefter åssiden. Et øie fullt av blikkstille taushet, men koglende på ens sinn; som åndet det et forunderlig, selsomt vesen der under de blyge, hvite nøkkerosene. På sørsiden der storskogen tyknet svart og nær, lå myren med sitt klamme, våte bryst inntil det døde tjern, hvor ingen fisk slo halen i vassmålet, og vassloppe og insekter spratt og røk sorgløst over tausheten; ingen sultne fiskeflabber strøk truende som grå skygger under speilet der. Men ut fra myrsivet rodde to langhalsede stokkender bløtt og med rissel om dunbringene. På nordsiden, der åsen stod furuskogklædd og trossig bratt mot himmelsynet, krøp en smal, grå landevei under berghamrene med trauste, furete stabbesteinskiltvakter langs skråningen. I svingen under Stupskaret stod gammelsteinen et drug høiere over rekken, likesom vel vitende om sin høvdingeverdighet; for gammelsteinen bar urgamle furer rundt sin midje. Værslitte runeristninger som fortalte sin saga fra for lengst hauglagt tid. Gammelsteinen strevet likesom... [1]

Teknisk

Disse sidene er under utarbeidelse!, kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [2]

"Speidersaga" Merknad/ Referanse
Undertittel:
Utgivelsesår: 1929
Oversetter:
Forfatter: Nils Johan Rud
Originaltittel:
Antall sider: 150 sider
Illustratør: Karl Dahl
Forlag: Windju Simonsens forlag, Oslo
Trykkeri: A.S Indremisjonstrykkeriet i Oslo
Innbinding:
Opplag:
Pris: [2]

Om Nils Johan Rud

Nils Johan Rud (1908-1993) var født på gården Pellerviken i Brumunddal. Senere bodde familien både på Jessnes, i Stange og i Hamar, før de flyttet til Asker da han var 17. I mye av det han har skrevet, er nærheten til landsbygda og alt som har med jord og vokster å gjøre et hovedmotiv.

Han begynte å skrive allerede mens han bodde på Hedmarken. I selvbiografien Av et halvt hundre år forteller han at han gjerne satt ute i skogen og skrev; «arbeidsprogrammet var et opus hver dag», skriver han.

BOKA BLE UTGITT av Windju Simonsens forlag. Og det er et forlag som er glemt av de fleste. Men spesielt for guttebøkene i mellomkrigstida, sto Windju Simonsen helt sentralt. Fra 1927 og til 1940 utga forlaget ikke mindre enn 107 guttebøker, ifølge litteraturviter Rolf Romøren i en artikkel av Ingrid Spilde på forskning.no

«Hvis gode venner du søker, kjøp Windju Simonsens bøker,» lød mottoet på baksiden av Speidersaga. Og ifølge Romøren hadde forlaget en vesentlig del av æren for at gutter i 1930-årene kunne være skikkelige lesehester. Dette var for øvrig lenge før Gyldendal presenterte sine Gode Guttebøker - GGG. Og Nils Johan Ruds Speidersaga hadde nok aldri kommet som en GGG-bok. Men i 1929 var den helt klart ei bok for sin tid.


Andre speiderrelaterte utgivelser

Gutter på skoggang, en fortelling om to gutters liv i frisk luft, skog og mark. Nils Johan Rud, Windju Simonsens forlag, 1928

Se også artikkelsidene speiderinspirerte romanbøker, med foto av omslag og liste over speiderromaner med forfattere, utgivelsesår m.m..

Utklipp og minner

Omtaler av boken

Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad [3]:

Boken Speidersaga går rett inn i den samme formen som samtidens guttebøker. Og her er det rendyrket og uhemmet speiderforkynnelse det dreier seg om. «Guttene som gikk og manglet noe» heter første kapittel. Og det de to guttene Karsten (18) og Thor (17) manglet, var noe å bruke livet sitt til. «Vi gjør jo ingen ting, flyr i skauen, ja - fisker og skyter, men når vi er hjemme, ellers altså, - bare gå å dra sig ugiddelig!» Heldigvis for guttene kommer den nye presten i bygda forbi. Og han kan vise dem vegen til lyset og lykken ved hjelp av Lord Baden-Powells bok om speiderbevegelsen: «Den boken, den er en eventyrsang. Den er speidertanken, nettopp den ideelle idé for all verdens ungdom. Speidertanken som er det tyvende århundredets eventyrsang - for gutten!» Slik hadde det gudskjelov ikke gått an å skrive i dag, i hvert fall ikke om en skulle hatt håp om å få ut skriveriene sine. Men slik kunne en altså få utgitt i 1929. OG SÅ GÅR guttene ut i bygda for å skaffe seg disipler. De første de råker på, er to unggutter som driver og krangler og slåss. Det vil ikke Karsten og Thor ha noe av. Så de tar hver sin gutt og gir dem grundig juling, for å lære dem at det er ingen god idé å slåss. Og med denne smule forvirrede pedagogikk i bunnen, får de to avstraffede vite at de er blitt opptatt i Ekornpatruljen. Og selveste troppsføreren - «chefen», det blir selvfølgelig presten.

Romanen utvikler seg gjennom en serie gode gjerninger og merkelige eventyr. Det meste er såpass dårlig at en lett skjønner hvorfor guttebøkene fra mellomkrigstida gjennomgående har fått et stempel som mindreverdig litteratur. Men likevel er det morsom lesning, ikke minst for å se hvordan tidene har forandret seg. Og det er morsomt å se hvordan den senere fremragende forfatteren Nils Johan Rud debuterte på en slett ikke særlig fremragende måte. MEN ALLEREDE NÅ kan en ane en forfatter med åpent blikk for samspillet mellom sinn og natur, som skal bli noe av et kjennetegn ved Ruds bøker. Men ennå er det bare i startfasen:

«Skuggetjenn lå og stirret huldersk og kaldt i blikket opefter åssiden. Et øye fullt av blikkstille taushet, men koglende på ens sinn; som åndet det et forunderlig, selsomt vesen der under de blyge, hvite nøkkerosene. På sørsiden der storskogen tyknet svart og nær, lå myren med sitt klamme, våte bryst inntil det døde tjern, hvor ingen fisk slo halen i vassmålet, og vassloppe og insekter spratt sorgløst over tausheten; ingen sultne fiskeflabber strøk truende som grå skygger under speilet der. Men ut fra myrsivet rodde to langhalsede stokkender bløtt og med rissel om dunbringene.» Ikke dårlig beskrevet det, om en hadde sløyfet omtrent halvparten. Og det skulle Rud lære seg til etter hvert.

Diskusjon

For hver enkelt utgivelse av speiderinspirerte romanbøker, kan det være ulike oppfatninger og tolkninger. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Lenker

Om skrevne og visuelle kilder innen speiding

Referanser

  1. Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
  2. Statistisk sentralbyrå (SSB)
  3. Speideren nr. 7 1933
Vet du mer om "Speidersaga"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!