Speiderskjorta
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
Innhold
- 1 Speiderskjorta
- 2 Norges KFUK-KFUM-speidere
- 3 Norges speiderforbund
- 4 St. Georgsgildene
- 5 Norges KFUK-speidere
- 6 Norges KFUM-speidere
- 7 Norsk Speiderpikeforbund
- 8 Norsk Speidergutt-Forbund
- 9 Norske Gutters Speiderkorps
- 10 Utklipp og minner
- 11 Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
- 12 Eksterne lenker
- 13 Referanser
Speiderskjorta
Show me a poorly uniformed troop and I'll show you a poorly uniformed leader. | ||
– – Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her – |
Diskusjonene rundt uniformeringen av speiderne har vart siden speideingens oppstart. Fra den gang en nyttig funksjon for å skape likhet mellom fattig og rik, er det i dagens Norge et symbol på forbunds- og lagfølelse, "å høre til", samtidig som et middel til å vise merker en har oppnådd og lokal tilhørighet innad i speiderbevegelsen.
Kongsberg 1917: Piker i speiderskjorte
Marie Skolmen forteller om speiderstart blant pikene på Kongsberg i 1917. Speiderskjorta var kanskje det tydeligste symbolet på hva de opplevde som speiding....?
«Med et antall av 30 piker satte vi i vei med iver og begeistring. Jeg husker den stolthet jeg følte første gangen jeg med ren samvittighet dro på meg min brors avlagte, falmete speiderskjorte og ditto hatt, og at jeg atpå til åpenlyst skulle få gå slik på gaten!
- Det fantes ingen annen vei, vi måtte gå i guttenes fotspor. De hadde drakter, lover og bøker. Altså tok vi guttenes drakter, lover og bøker. Etterhvert demret det så for oss at vi skulle Lere noe, og at vi måtte bli som speiderloven lærte oss. Vi hadde intet begrep om speidersaken - utenom draktene . . . .»[1]
Norges KFUK-KFUM-speidere
I dag fåes den kjøpt i nettbutikken til Speiderbutikken: [1]
Speiderskjorte for alle medlemmene. Skjerfene har forskjellig farge ut fra aldersenhet.
Landsstyret i Norges KFUK-KFUM-speidere 2011 - 2013, alle i speiderdrakt, foto: Anette Tjomsland.
Norges speiderforbund
- I okober 2010 ble DGSF, De Gamle Skjorters Forening, stiftet med målet å fremme den gamle, tjukke og grå Speiderskjorta, og få den gjeninnført.
I dag fåes den kjøpt i nettbutikken til Speider-Sport AS: [2]
Del av leiruniformen til Gunhild Hoff fra Trondheim 1 (NSPF). Sist brukt på Kretsleir Austråt 1980 Trondheim krets (NSF)Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Speiderskjorta er gjenkennelig og betyr likhet og samhørighet, når mange nok bruker den, her Fredrikstad krets (NSF) samlet under Landsleir Skaugum 1989 (NSF).
St. Georgsgildene
St. Georgsgildene har ingen speiderskjorte, men en genser med forbundsmerket på, her representert ved Olav Balle.
Norges KFUK-speidere
Speiderskjorte brukt på 1970-tallet av meiser. Har blitt for kort og er skjøtet på.
Norges KFUM-speidere
Som korps i Norsk Speidergutt-Forbund hadde de lik skjorte som resten av guttene, som eget forbund fra 1978 til 2003 hadde de en lys blågrå speiderskjorten.
Norsk Speiderpikeforbund
Speidermuseets nettbutikk selger en dvd fra Landsleir Strålsjøen 1973 (NSPF) [3] som viser hvordan drakten så ut den gang i farger.
1971 eller 1972:
Speider-Sport A/L sin "Utstyrskatalog for speidere og friluftsfolk".
56 sider [2]Illustrasjon av en småspeiderdrakt, fra Småspeiderboka, NSPF, 1971.
Speiderdrakten, fra Stifinnerboka, 1972.
Uniform tilhørede en speider i meiseflokken til Trondheim 1 (NSPF) Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Del av vinteruniform. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Del av Leir-/turdrakt. Solgt av Speider-Sport A/L (etter 1954). Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Langermet leirkjole Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Kortermet kjole, solgt av Speiderpikenes utsalg (før 1954). Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Langermet leirkjole. Antagelig fra 50-tallet. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Langermet skjorte, sist brukt på landsleir Strålsjøen i 1973. Fra arkivet til Follo Museum
Langermet skjorte eller jakke. Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Norsk Speidergutt-Forbund
Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:
[3] : Skjorte. Liggende krave, 2 brystlommer og skulderklaffer. Langs venstre skuldersøm et bånd med troppens navn.
1926: Forbundsstyrets beslutning om å lage speiderskjorter av et tykkere stoff er gjennemført og skjortene er kommet i handelen. [4]
1946: [5], OH, § 301 - Om skjorten: Mellomgrønn, uten brystlommer (til sommerbruk).
1951: Alle katolske speidere får bære sitt eget merke, "P.X." på rød bunn over høyre brystlomme. [6]
Speiderdrakt fra Norsk Speidergutt-Forbund i 1928, fra Speideren.
Speiderskjorte fra Norsk Speidergutt-Forbund på 1930-årene.
Speiderdrakt fra Norsk Speidergutt-Forbund brukt på 1960-årene.
Her er Norsk Speidergutt-Forbunds drakt, fra Speiderguttboka, 1968.
1977: Om speiderskjortas pris, fra Lederen nr. 4 1977
Debatt og utvikling
Arendalsdebatt 1914: Den amerikanske uniform
I 1. Arendals troppsavis "Speiderposten" ble det en stor debatt for og i mot de de kaller "den amerikanske speideruniform" høsten 1914. Et fyldig referat fra Hjortepatruljens møte 5/11/1914 ender med følgende setning: "Paa hjemveien var der ogsaa diskussion om uniformen". [7]
Debatten startet nok med følgende innlegg fra "Two Eagles": "Den amerikanske uniform avviker fra den vi nu har i at den er formet isteden for skjorte som en almindelig jakke av vindjakketøi. Vi kan derfor bruke sæler og ikke bestandig gaa og lempe og heise paa buksene. Bæltet som vi bruker er vondt at gaa med. Vi maa ha det noksaa stramt og da klemmer det, saa vi kan godt si at det er farlig for sundheten. Til den nye uniform hører nok ogsaa et bælte om livet, men det gjør ikke noget. Naar vi bruker sæler, behøver vi jo ikke at stramme bæltet. Den nye uniform har ogsaa fire lommer i stedenfor den gamle som har to. Det vilde være ønskelig om vi kunde faa den indført her. Nu, da der er kommet saa mange nye ind i troppen, kan jo de likesaa godt anskaffe sig en av den nye facon." [8]
I neste nummer svarer signaturen P.R.: "...Den amerikanske uniform bestaar jo av en [...] vindjakke. Men dette er meget uheldig, ti i sommervarmen er det umulig at gaa og pæse og puste med et impregnert tøi. Og latterlig vil det se ut at gaa med belte rundt trøien - og upraktisk med. Man kan jo knappe op trøien, men saa maa man jo ogsaa ta beltet av. Og saa er denne trøie mere ufri og gaa med, og naar man skal ture i skogen er den endnu værre. Men det bør "Eagleserne" huske paa at speiderdragten ikke er beregnet til at gaa og sprade i, men til at erstatte hverdagsklærne i skog og mark, og i skog og mark tror jeg ikke den nye uniform kommer op mot den gamle. - Og saa vil jeg spørre de ærede "Eagleserne": Er det meningen at de gamle speidere skal kaste den gamle dragt og faa sig en ny av den nyere facon? Vindjakketøi er jo meget dyrt - og jamen vil det gaa mange pænger dertil. - altsaa: Skal de nye medlemmer anskaffe sig den nye eller ei. - Skal de - saa maa vi ældre ogsaa, ti det gaar umulig an at én gaar i den gamle og saa én i den nye. I denne sak ønsker jeg at flere siger sin mening." [9]
Mange innlegg senere konkluder lederen, Johannes Leewy: "Uniformen. Jeg har ikke villet ta del i uniformstriden saalænge dere gutter hadde saa meget at skrive. Nu ser det ut til at stilne litt og saa vil jeg holde frem min mening. En jakke synes mig at by mange fordeler. Den er penere og lettere og frem for alt meget sundere. Al trang stramtsittende beklædning er uheldig, og livremene kan vistnok være aarsak i mange ubehageligheter. Til jakken brukes samme slags tøi som til skjorten. Der trænges vel omtrent like meget til begge; men jakken er kanske litt vrangere at sy. Til gjengjæld er den saa meget lettere at ta paa og av, og man kan bedre bruke vest under. Belte eller livrem er ganske unødvendig, men kan i tilfælde bæres under jakken. Det er selvsagt at den som har skjorte, bruker denne og ikke skaffer sig noget nyt." [10]
Norske Gutters Speiderkorps
Finn Seeberg som speidergutt omkring 1912, som medlem av Norske Gutters Speiderkorps.
Foto fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912 hvor begge gutteforbundene den gang deltok, en kan se av bildet at mange av draktene var inspirert av engelsk modell, som også ble solgt i Oslo, foto fra Scouten, 1912.
Utklipp og minner
1911: Avisa Fædrelandsvennen i Kristiansand uttrykker - gjennom tekst lånt fra avisa Tidens Tegn - sterk kritikk av og gjør narr av Norsk Speidergutt-Forbunds uniforms-policy. Dette illustrerer kanskje både hvilken kritikk et ukjent arbeid møtte, men kan også være en berettiget kommentar om at uniformsfokus ikke måtte være det viktigste.
Kanskje hadde også avisa i Kristiansand fanget opp den smule uenighet som var mellom Norsk Speidergutt-Forbund og Norske Gutters Speiderkorps i denne saken?
(Kilde: Fædrelandsvennen 31/5 1911)1912: Adelsten Jensen, Torvgaten i Kristiania, annonserer Speider-Bluser og Benklæder - i Aftenposten så tidlig som 30. juni 1912.
1912: Karen Beylegaard i Grimstad tilbyr speiderdrakter til både gutter og piker. (Grimstad Adressetidende 12. oktober 1912) [11]
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Eksterne lenker
Referanser
<references>
- ↑ Marie Skolmen i "Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90"
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnSpeidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speiderguttboka, 1924, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ NSGFs årsoversikt for 1926, gjengitt i Lederen nr. 2 1927
- ↑ Organisasjonhåndbok for Norsk Speidergutt-Forbund, 1946, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 7 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 1. Arendal referatbok Hjortepatruljen 1914-15 f4
- ↑ Arendal - Speiderposten 1914-1916 f4
- ↑ Arendal - Speiderposten 1914-1916 f8
- ↑ Arendal - Speiderposten 1914-1916 f27
- ↑ Grimstad Adressetidende, 12. oktober 1912.