Speidertinget 1984

Speiderting i Norges speiderforbund, i årene fra 1978 til i dag.

Trondheim, 1978 – Hurdal, 1979 – Moss, 1980 – Stavanger, 1981 – Drammen, 1982 – Ås, 1983 – Bergen, 1984 – Asker, 1985 – Harstad, 1986 – Ålesund 1987 – Hamar 1988 – Kristiansand, 1989 – Klækken, 1990 – Steinkjer, 1991 – Rolvsøy, 1992 – Kopervik, 1994 – Kongsberg, 1996 – Bodø, 1998 – Stabekk, 2000 – Sola, 2002 – Fredrikstad, 2003 – Trondheim, 2004 – Ski, 2006 – Haugesund, 2008 – Lyngdal, 2010 – Geiranger, 2012 – Lillestrøm, 2014 – Drammen, 2016 – Stjørdal, 2018 – digitalt, 2020

Landsmøter - forbund: Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-Speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-Speidere – St. Georgsgildene – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere

---

Landsmøter - andre: Trekløverlauget – Old Guides – Fellesrådet for speiderpiker – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon Verdenskonferanser: WOSM – WAGGGS – ISGF

Speidertinget 1984
Forbund:	Norges speiderforbund
År:	1984
Kommune/sted:	Bergen

Speidertinget 1984

Dette var det 6. ordinære speidertinget i Norges speiderforbund.

Valg og utnevninger

Følgende ble valgt:

Omtaler

Speiderting i Bergen til helgen: Det skal bli "in" å være speidere.

- En hovedoppgave for Norges speiderforbund i tiden fremover blir å vise hva forbundet egentlig er, nemlig en samfunnsengasjert organisasjon hvor friluftsliv og aktivitet står i sentrum, sier Norges speiderforbunds generalsekretær Jens Døvik foran helgens Speiderting i Bergen.

- Siste år innførte forbundet et treningsprogram eller aktivitetsopplegg for 42 000 speidere. Mottoet vi valgte for programmet er "Speiding - aktivt uteliv" . Det sier i få ord hva vi står for. Jeg vil også understreke en annen viktig side ved vårt arbeid, nemlig det internasjonale, samfunnsorienterte. Det kommer blant annet til uttrykk gjennom vår deltagelse i hjelpeprosjektet for "Bydel 41" i Addis Abeba i Etiopia. Dette innebærer både virksomhet som skal gi speiderne øket ulandsforståelse, og innsamling av penger. Ifjor ga våre speidere nærmere en million kroner til prosjektet. I tillegg er flere hundre tusen kroner overført til hardt rammede områder gjennom speidernes katastrofefond, Vær Beredtfondet, forteller Døvik.

- Selv om siste år har vært usedvanlig hektisk og aktivitetspreget for Norges speiderforbund, har man fortsatt kunnet registrere en svak medlemsnedgang. Det skyldesførst og fremst at speiderne slutter i organisasjonen tidligere enn før. En viktig oppgave i tiden fremover blir å snu denne utvikling. Vi skal gjøre speiderarbeidet mer attraktivt gjennom nye aktivitetsopplegg.

Kort sagt: Det skal bli "in" å være speider, lover generalsekretær Døvik, trolig med tilslutning fra mange av de 170 utsendinger som i helgen samles i Bergen til landsmøte i Norges speiderforbund.

Stor avgang bekymret Speidertinget

- Speiderarbeidet har ikke akkurat medvind for tiden. Det er riktignok køer mange steder av barn som ønsker å få delta, men det er likevel for sterk avgang. Vi er ikke helt sikre på hva som er forklaringen, men mye tyder på at vi ikke har fulgt godt nok med i utviklingen, sier informasjonsleder Geir Storli i Norges speiderforbund.

Speiderforbundet avsluttet søndag Speidertinget 1984, som ble arrangert i Landåshallen med 170 deltagere fra hele landet. Både Storli og kretssekretær Einar Ellingsen i Bergen krets av Norges speiderforbund understreker forøvrig at selv om det er problemer med å holde på speiderne på landsplan, er det lite å klage over i Bergensområdet, hvor det faktisk er ekspansjon. Det er ca. 2000 aktive speidere i distriktet her, mens det på landsplan er 41 000 medlemmer.

- Vi er oppmerksomme på at vi ikke bare konkurrerer med andre organisasjoner for å få tak i de unge. Det viser seg at ungdommen tydeligvis er interessert i andre ting enn det vi tilbyr. Det er foretatt undersøkelser om dette, og en av innvendingene mot speiderarbeidet er at det er for "kjedelig" . Vi må finne ut hva som ligger i dette uttrykket, sier Storli videre.

For første gang siden jenter og gutter ble samlet i ett forbund, i 1978, kan man nå konstatere at det var et enhetlig speiderting som ble avviklet. De problemer som oppsto i forbindelse med sammenslutningen synes nå å være løst. Speidersjef Gisle Johnson fra Asker og Bærun krets ble sammen med visespeidersjef Torunn Reinertsen gjenvalgt for to nye år.

Norges speiderforbund vil i tiden fremover satse på økt demokratisering av organisasjonen, med større medbestemmelse og ansvar for den enkelte og med en mer aktiv meningsutveksling. Man vil i denne forbindelse satse sterkere på patruljesystemet, som bygger på selvstyrte grupper.

Den økonomiske situasjonen i forbundet ble gjenstand for bred diskusjon på Speidertinget, bl.a. i forbindelse med de store reiseutgiftene til landsleiren neste år. Nordnorske utsendinger gjorde det klart at de ville få problemer med å være skikkelig representert. Derfor vedtok Speidertinget å bevilge 100 000 kroner i reisestøtte til landsleiren som skal holde til i Notodden. Det er regnet med at den vil samle 14 000 deltagere fra inn og utland.

Veivalg og diskusjon

For hvert enkelt speiderting har det til tider vært diskusjoner i forkant og etterkant, om endringer og forslag. Mange vedtak og gjennomføringen av disse har gitt viktige veivalg for utviklingen i Norges speiderforbund. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Utklipp og minner

• 

  1984: Speiderstyret i Norges speiderforbund samlet etter Speidertinget 1984, Fra venstre foran: Erling Svela, Ås, speidersjef Gisle Johnson, Bærum, Carl Lewin, Karmøy, i midten: Kjell Standal, Ålesund, Marit Kjøge Jansson, Fredrikstad og Inger Lyster, Asker, bak: Johan Rasmussen, Oslo, visespeidersjef Torunn Reinertsen, Flekkefjord, Alf Runar Bakke, Drammen, Britt Øwre-Johnsen, Trondheim og Inger Pedersen, Sogndal, foto av Olav Urdahl, fra Speideren, nr. 3 1984

Om Norges speiderforbund

Norges speiderforbund

Referanser

[[Kategori:]]