Speiderutstyr gjennom 100 år
Denne artikkelen er under arbeid! Ulik skriveformer og innhenting av opplysninger, kan gi denne foreløpig et oppstykket inntrykk.
Innhold
- 1 Speiderutstyr i 100 år
- 2 Innholdsfortegnelse
- 3 Forord
- 4 Kort om speidingens utvikling
- 5 Speiderdrakt eller ikke?
- 6 Om friluftslivets utvikling
- 7 Samson Co A/S
- 8 Norsk Speidergutt-Forbunds Depot
- 9 Speiderdepotet A/S 1921 - 1941
- 10 Speider-Sport A/L 1945 - 1978
- 11 Speider-Sport A/L 1978 - 2012
- 12 Speider-Sport AS 2012 - i dag
- 13 Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
- 14 Kilder, litteratur og henvisninger
- 15 Referanser
Speiderutstyr i 100 år
Undertekst: Fra depot til aksjeselskap 1914 - 2014
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Innholdsfortegnelse
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Forord
Speiderutstyrets historie er spennende og favner mange områder og til ulike tider, i det friluftslivets form har endret seg. Fra små detaljer som merker, litteratur, banner og flagg, speiderdrakt, til større telt. Og ta for seg alt i detalj er forsøkt beskrevet i etter hvert den fyldigere Speiderhistorisk leksikon, basert på Norsk Speidermuseums wikipedia som ble startet opp i 2011. Vi vil med dette heftet forsøke å gi noen glimt av historien i gjennom hundrede år., med skiftende krav til speiderdrakt og utstyr, eierskap og drift/inntjening. Dette er også en historie om ulike forbund og de mange endringer opp i gjennom årene. Her skal tillegges at det er fortsatt mye uoppdaget og ubeskrevet i speiderhistorien, slik at heftet kun gir hovedtrekkene.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Kort om speidingens utvikling
I begynnelsen av et nytt århundre hvor teknologiske fremskritt preget den vestlige verden og det britiske imperiet fortsatt sto sterkt rundt hele verden, ble den britiske kapteinen Robert Baden-Powell en helt, for en militær hendelse under den andre Boerkrigen, i Maefeking i det sørlige Afrika. Han hadde på en oppsiktsvekkende måte, sammen med sine soldater og byens voksne og unge borgere, klart seg gjennom 217 dagers beleiring av byen mot boerne.
Etter dette skrev han håndbøker for hæren og ble et forbilde for britisk ungdom. De lekte «speidere» i så stort antall at Baden-Powell bestemte seg for å teste ut sine ideer, blant annet med en testleir på Brownsea Island, en liten øy ved Dorset i det sydlige England, med tjue gutter sensommeren 1907. Etter dette skrev han et utkast til en håndbok «Scouting for Boys» til. Først i artikler og deler, så i permer, støttet av sin forlegger Cyril Arthur Pearson og den litterære redaktør Percy Everett. Hans mening var ikke å starte en egen ungdomsbevegelse, men lage et program for de eksisterende foreningene som arbeidet med ungdom, blant annet «YMCA» og «Boy Brigade». Han så raskt hvor forskjellig disse brukte hans arbeidsprogram og bestemte seg for ta styringen over utviklingen. __
Norge fikk sin selvstendighet i 1905 og den gryende nasjonens stolthet, gjorde også krav helter å se opp til. Ungdom var fortsatt i liten grad organisert, det fantes søndagsskoler, idrett og buekorps, i tillegg til de uorganiserte «guttebandene» som fordrev fritiden med å leke, strides og gjøre rampestreker. I industrialiserte byer kunne dette siste være til stor bry for almuen.
Det stadig økende foreningslivet søkte å få med flest mulig ungdommer. Speidingen ble den forløsende felles idé. Først uorganisert som «Slange-patruljen» i Arendal i 1909, «Ørne-patruljene» i Drammen og Fredrikstad og «Løvepatruljen» i Trondheim og andre steder. Disse patruljene «lekte» speiding, uten noe annet mål enn å fordrive tiden med lek og moro. I dag kan vi kan hende si at det ikke var noen dum idé, etter hvert som vi søker etter lekens natur og det kreative i mennesket, selv etter vi er blitt godt voksne.
Disse patruljene ble etter hvert organisert i Norges første speiderforbund, «Norske Gutters Speiderforbund» i 1910 og «Norsk Speidergutt-Forbund» i 1911. Begge disse forbund ble godkjent av Baden-Powell og «The Boy Scouts International Bureau», dagens «WOSM». Striden ble omtalt i leserbrev og på lederplass i datidens presse og etter en noen år, la «Norske Gutters Speiderkorps» inn sin aktivitet og i løpet av 1913/14 ble de organiserte speidergruppene meldt inn i «Norsk Speidergutt-Forbund».
Årene som fulgte, ga stor motgang, med den voldsomme første verdenskrig, påfølgende dårlige økonomiske kår for det nøytrale Norge som nasjon og etter det spanskesyken som gjorde foreningslivet vanskelig. I 1920- og 1930-årene arbeidet speiderbevegelsen seg opp og jentene ble også en naturlig del av det, dog hver for seg i kjønnsdelte forbund. Utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 og invasjonen i Norge i 1940 ga speidingen store utfordringer, som endte med forbudet mot speiding i september 1941.
Freden i mai 1945 ga speiderbevegelsen gode vilkår og «nesten alle var speidere» i noen påfølgende tiår. I løpet av 1970-årene ble samarbeidet mellom jenter og gutter mer og mer tett, noe som førte til forhandlinger mellom «Norsk Speiderpikeforbund» og «Norsk Speidergutt-Forbund» som slo seg sammen til dagens «Norges speiderforbund».
«Norges KFUM-speidere» ble et eget forbund etter dette og slo seg senere i sammen med «Norges KFUK-speidere» i 2003, til dagens «Norges KFUK-KFUM-speidere».
Så i 2014 er det to speiderforbund i Norge, med hvert sitt program, speiderdrakt og speiderutsalg.
Denne beretningen vil i hovedsak ta for seg «Norsk Speidergutt-Forbund», samarbeidet med «Norsk Speiderpikeforbund» og det senere «Norges speiderforbunds» respektive speiderutsalg. Denne oversikten kan være god å ha med seg i sekken, når en skal forstå speiderutsalgenes historie og utfordringer.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Speiderdrakt eller ikke?
Vi går tilbake til 1908, hvor Robert Baden-Powells speiderprogram sto for sosial likhet og speiderdrakten var en viktig del av gjennomføringen av dette, i form av hans ideal i fra hans militære fortid, gjengitt i «Scouting for Boys» og bladet «The Scout» som var tilgjengelig også i Norge. Da kom også etterspørselen av speiderutstyr. Aviser og ukeblader begynte å presentere speidersaken, som vokste i England. Flere forretningsfolk hadde kjøpt speiderhatter og annet utstyr i London til sine små poder i ulike patruljer på hjemstedet og slikt bredte etterspørselen seg til Kristiania, datidens Oslo. Flere varemagasin benyttet sjansen og importerte speiderutstyr fra England. Steen og Strøm med flere __
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Om friluftslivets utvikling
 Fra speiderarbeidets første tid her i landet var interessen for å ligge i telt og leir stor og det kan trygt sies at speiderne også på dette området har vært foregangsmenn. I en bok om teltliv i vår campingens tid skrives: «Camping - det er ikke noe nytt begrep. Allerede i det forrige århundre dro enkelte dristige og eksentriske eventyrere ut i skogen og ble der natten over. Men det var speiderbevegelsen, stiftet 1911, som fikk fart i utviklingen. Speiderguttene oppdaget naturen for alvor og de beholdt sin kjærlighet til den også etter at de ble voksne menn. Deres begeistring smittet andre - campingturistenes rekker begynte å vokse.» |
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Samson Co A/S
Med forbilde fra engelsk speiding antok «Norsk Speidergutt-Forbund» fra starten i 1911 av en drakt, med hatt og stav for sine speidere, som lignet meget på den engelske. Dette var på sett og vis nytt i forhold til «Speidergutkomiteen» og «Norske Gutters Speiderkorps» som hadde vært opptatt av å gjøre speidingen så billig som mulig, ved å lage en billig håndbok og droppe speiderdrakten. Allerede i første nummer av medlemsbladet «Speideren» i mai 1911 ble det skissert opp organisasjon, løfte og drakt for forbundet. Den drakten de skisserte var en forenklet og rimelig versjon av den engelske:
- Mørk eller khakifarget turistskjorte med grønt slips og en filtlilje på armen, og fortrinnsvis blå bukser.
Medlemsbladet «Speideren» hadde ved siden av tittelen et bilde av en engelsk speidergutt i drakt, sakset fra engelske "The Scout". Men at man hadde en offisiell drakt og utnevnt «Samson Co. A/S». som offisiell leverandør av utstyr, var nok til å sette en del sinn i kok.
Først ute var avisen "Tidens Tegn", som med overskriften ”Væk med narrestrekene” erklærte avisen regelrett krig mot det nystartede forbundet. Speiderdrakten ville, ifølge artikkelen, føre til at foreldrene måtte ut med mye penger for å få sin gutt ”tiljuglet” slik speider- lederne ønsket, og at dette ville stenge speiderbevegelsen for de mindre bemidlede deler av befolkningen.
- Det ville bli en ”…systematisk opdragelse i snobberi og uniformshumbug”.
- «Tidens Tegn», 1911
Utover i 1913/14 gikk imidlertid «Norske Gutters Speiderkorps» inn og «Norsk Speidergutt-Forbund» ble den enerådende speiderorganisasjon i Norge, slik at den offentlige diskusjonen ikke gikk på hvilket forbund som var best egnet, men heller om speidingens form. Internt i forbundene opp i gjennom årene, har speiderdrakten alltid vært gjenstand for stor diskusjon. Samson Co. A/S var altså forbundets eneforhandler fra 1911, selv om det også var mange andre aktører.
- Arne Stein Mellegård mimrer fra tidlige speiderår:
- Stoltheten over den fine drakten, den store cowboyhatten, bambus-staven og spenningen ved å være med på noe nytt, var vel det som den gang gjorde det så interessant. Om ikke alt i drakten var reglementert, så hadde vi dog vært utenfor hos Samson & Co. og studert nøye, så vi etterlignet alt best mulig. Og mange mødre og fedre mistet nok sine brune filthatter.
- "Med buksekanten over knærne. Oslospeiderne gjennom 40 år"
Varemagasinet hadde sitt navn etter grosserer Georg Samson, som overga firmaet til Steenfeldt Foss etter en akkord i 1904. I 1908 inntreffer en familietragedie på toppen av det hele, hvor Georg Samson drukner samtidig med sin datter, under en seiltur.
Varemagasinets navn var populært og beholdt dette i forretningen i Kirke-gaten 30 og ved flyttingen til Kongensgate 33, omtalt som "Samson Co." og "Magasinet Samson". I følge annonser spesialiserte forretningen seg på engelske modeller og det kan jo ha vært bakgrunnen for at man tok inn speiderutstyr, importert fra England. I 1914 går varemagasinet Samson Co. A/S konkurs og blir nedlagt. Norsk Speidergutt-Forbund sto etter dette uten noen leverandør., samtidig som en så at forbundet stadig lot en god mulighet til selv å tjene noen kroner, noe en var fullstendig klar over.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
1908: Grosserer Samson og datteren drukner
Norsk Speidergutt-Forbunds Depot
Etter at «Samson Co. A/S» legges ned i 1914, valgte forbundet samme høst å starte opp et eget speider-utsalg, navnet ble «Norsk Speidergutt-Forbunds Depot» samme år, først og fremst for «Kristiania krets av NSGF», men også andre grupper og kretser i forbundet benyttet dette. I disse første årene av forbundets historie fra 1911, er «Kristiania krets av NSGF» ofte synonymt med hva forbundets aktiviteter og personer i styre angår, da hovedvekten av troppene som var med, tilhørte kretsen. Kretsens styre ha mye av æren av for å legge grunnlaget for et speiderutsalg, gjennom oppofrende innsats og tålmodighet. Det var selvsagt økonomi i å selge speiderutstyr selv, selv om lavest mulig kostnad for hver enkelt speider var målet, den lille fortjeneste tilfalt kretsen og forbundet og en sørget for litt mer ensartede produkter, selv om kvaliteten på produktene ennå ikke var den beste.
Dette hadde lokaler i Munkedamsveien 12, i den nå for lengst revne Pipervikskirken, hvor salg av speidereffekter foregikk fra et vareskap hver onsdag aften, fra kl. 18 til kl. 20. Forbundets sekretær Edvard Eckhoff organiserte salg og merkeprøver, også bestillinger pr. post til hans hjemmeadresse Munchsgate 2, inntil han døde brått i 1917.
Den første verdenskrig brøt ut i 1914 i etterspillet fra skuddene i Sarajevo 28. juni og gjorde import av varer fra England utover høsten vanskeligere. Den første landsleir ble gjennomført i sommerukene i juli og speidingen fikk trangere kår etter dette. Norge var en nøytral nasjon i krigsårene, men imp-orten ble vanskeliggjort med blokaden av England. Generell fattigdom og harde livsvilkår preget Norge. Speiderne organiserte hjelpetjeneste, blant annet med matauk og dyrking, speiderstaven ble erstattet med spade og rive.
Mange speidertropper ble nedlagt og få nye kom til. Kristiania var fortsatt tyngdepunktet for forbundet, selv om det grodde sakte, men sikkert i kretsene utover landet.
- Etter to døgn i Bergen startet vi med Bergens-banen til Myrdal st. Her ble troppen kjerre montert. Kjerra fortjener en egen beskrivelse; Alt på den kunne med enkle håndgrep tas fra hverandre og settes sammen. Foran var det et håndtak med plass til to gutter. I navet på hjulene var det sterke kroker. I disse hektet vi solide tau. Det var plass til tre gutter i hvert. Disse seks trakk oppover bakkene og bremset nedover ved å gå bak kjerra og holde igjen alt de orket. Under kjerra var det solide kroker til troppene gryter, og høye karmer ga kjerra en god plass for annet utstyr.
- Sverre Dahl, 2. Kristiania om hjemturen fra landsleiren i 1916.
Hans Møller Gasmann, som også var troppsfører i 2. Kristiania på denne tiden, overtok som "depotsjef" etter Edvard Eckhoff. Fra den første tiden fortelles det at han klipte egenhendig armliljen i filt for salg, dette var daværende forbundsmerket.
Av fakturaer fra dette året, ser vi et sparsommelig vareutvalg, som ofte i tillegg var utsolgt, på grunn av blokaden i Nordsjøen og rundt England.
Kl. 11, 11. november 1918 ble våpen-hvilen for den første verdenskrig skrevet under og handelsforbind-elsene med England og andre land kunne igjen normaliseres.
Hans Møller Gasmann virket som"depotsjef" fra 1917 frem til 1921. Han var da først visespeidersjef, for så å ta over som speidersjef i 1920, da Christian Dons måtte trekke seg grunnet helseproblemer. Depotet fikk hans adresse i Harbitzgate 19 B, Oslo.
Konkurransen om salget av speiderartikler var fortsatt merkbart. Dette kan skyldes at forbundet fortsatt kopierte de engelske merker og distinksjoner, uten noe norsk særpreg, slik at dette var lett tilgjengelig for de som ville importere speiderutstyr. J. Tostrup, Adelsten Jensen og Steen og Strøm var fortsatt ivrige, noe som likevel ikke var et stort problem i krigsårene, da depotet selv hadde fullt opp med å få varer over fra England. Etter krigens slutt endret dette seg og medlemsmassen steg igjen etter lang tid med fattige tider i Norge. Juveler J. Tostrup, Oslo utmerker seg ved at de annonserer i medlemsbladet «Speideren» til og med 1921, så det kan tenkes at de har hatt ansvaret for salg og produksjon av de få merkene og hederstegnene som forbundet da hadde, som for eksempel «Svastika», senere den «hvite lilje» og «Sølvulven», men dette er ikke stadfestet.
- I 1919 er depotets overskudd på 572 kroner. Samme år overleveres depotet til forbundet og Kristiania krets andel i depotet, 2.100 kroner, blir den nye aksjeandel.
- «Oslo speiderkrets 1911—1936»
Forbundet hadde et stort behov for en sekretær og fikk først hjelp av Viggo Krag-Rønne, tilflyttet fra Trondheim, fra forbundets generalforsamling i august 1917 til april 1918. I mars 1918 ble Birger L. D. Brekke ansatt som forbundssekretær og dette ga forbundet det handlingsrommet det hadde lengtet etter. Selv om den nye forbundssekretæren virket mer som en reisesekretær, for å samle speiderarbeidet landet rundt, skulle det vise seg at det ga frukter.
- Fra mai 1920 fikk en ny bestemmelse fra Hovedstyret kraft:
- Samtlige Norsk Speidergutt-Forbunds merker, tegn og effekter maa kun kjøpes fra Norsk Speidergutt-Forbunds Depot .
En kan anta at forbundssekretær Birger L. D. Brekke også fikk delansvar for depotet og forberedelsene til det nye «Speider-depotet A/S». Freden, sammen med vedtak på generalforsamlingen i 1919 om å styrke organisasjonen i alle ledd, også økonomien, ga kretsene og troppene mer målrettet arbeid, som etter hvert skulle gi resultater, i flere medlemmer og ensartet forbund.
I 1919 ble forbundskontor, medlemsbladet «Speideren» og depotets adresse flyttet til Grev Wedels plass 4, Oslo. Dette var speidersjef Christian Dons`s privatkontor som han stilte til disposisjon. Det ble utarbeidet nye grunnregler for forbundet, som ga større bevissthet rundt speiderprogrammet, merker og tilhørende litteratur. Disse ble endelig vedtatt i 1920 og forbundets nye speiderutsalget "Speiderdepotet A/S" skulle komme året etter, med en god startkapital og i egne lokaler. På det femte ordinære landsmøte på Gjøvik 18. - 21. juli i 1921 blir det formelt bestemt at forbundet kjøper aksjene til Akershus krets av NSGF og det er gått over til aksjeselskap, videre må det gis alle troppsførere må få anledning til å tegne aksjer.
- "Depotet må bli vår melkeko."
- Hans Møller Gasmann, 1921
En aksjeinnbydelse ble foretatt, forberedelser til ansettelse av disponent og leie av passende lokaler ble arbeidet med. Inn i 1921 så det lysere ut enn på veldig lenge for speiderbevegelsen i Norge. Etter harde år under den første verdenskrig, påfølgende spanskesyke med vansker for foreningsliv, var også den internasjonale speidingen kommet godt i gang, med jamboree og deltakelse i utenlandske leirer. Friluftslivet generelt utviklet seg også. Dette ga også norsk speiding nye impulser, som igjen krevde større innsats av forbundet for å henge med i utviklingen, også på utstyrssiden.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
1918: Faktura fra Kristiania kreds' depot - til 2. Arendal.
Speiderdepotet A/S 1921 - 1941
I november 1921 ble Speiderdepotet A/S omdannet til et aksjeselskap, med en lønnet mann i spissen, disponent Knut Løvstad. Nye lokaler ble leid i Tordenskjoldsgate 8 i Oslo. Det ble i løpet av kort tid også ansatt to medarbeidere. Det ble strammet inn fra sentralt hold, slik all troppene kun skulle bruke «godkjent» speiderutstyr som «Speiderdepotet A/S» leverte. Speiderdrakten ble også mønsterbeskytter. Dette ga raskt resultater, med økt omsetning og lønnsomhet.
- Speidersjef Hans Møller Gasmann nevner flere ganger i løpet av 1920-tallet viktigheten av «Speiderdepotet A/S» og målet om å stå uavhengig økonomisk, ved god drift av speiderutsalget. "Men forresten kan jeg ikke si andet end at Forbundets økonomi er tilfredsstillende. Efter at speiderdepotet er aapnet er en stor del av vore pengebekymringer tat bort. Salget i depotet gaar da ogsaa utmerket, men saa er det jo litt av hvert derinde som ikke bare speiderne har bruk for, og vi sælger heller ikke saa litet til utenforstaaende." Hans Møller Gasmann i "Nordre bergenhus Amtstidende", 1924
Det vises også i disse nøkkeltallene fra de første driftsårene. Når en vet at krone-verdien den gang i forhold til i dag er 21,5 ganger, så er dette betydelige beløp.
- År Omsetning I kroner
- 1922 89.000
- 1923 131.000
- 1924 156.000
- 1925 204.000
I 1925 forlot de lokalene i Tordenskjoldsgate 8 til 2. etasje i Rosenkrantz-gate 15, sentralt i Oslo. Produktutvalget ble stadig forbedret og diskusjonen om speiderdrakten fortsatte med ivrig penn i medlemsbladet «Lederen» og på forbundets landsmøter, alt i fra detaljer rundt distinksjoner, kvalitet på stoff, lue eller hatt. Viktig i 1920-årene var at friluftslivet ble mer alment, familiene fikk ferie og mer fritid, hvor da også telter og annet turutstyr ble forbedret.
Forbundet startet også i 1920-årene et eget forlag, «Norsk Speidergut-Forbunds Forlag», som ga ut som ga ut speiderlitteratur og guttebøker, blant annet Hans Møller Gasmanns oversettelser av Ebbe Lieberath, den svenske speidersjefens bøker «Friluftsliv» og «Gutter». Guttebøkene ble godt mottatt og var meget populære. Disse ble ofte annonsert i medlemsbladet «Speideren» og solgt gjennom «Speiderdepotet A/S».
I 1927 blir disponent Knut Løvstad tildelt forbundets sivile hederstegn, «den grønne lilje» for sin gode innsats. Samme år utkom «Speiderdepotet A/S» med en ganske imponerende katalog på 48 sider, som bilag til medlemsbladet «Speideren». I tillegg til alle ulike speidereffekter, inneholdt den et rikholdig utvalg av friluftsutstyr. Blant annet ble det populære «Søylands telt» reklamert for i fire ulike modeller. Dette var et telt troppsfører Carl Søyland i 10. Kristiania, senere 10. Oslo, hadde utviklet. Hans tropp var viden kjent for sine lange og tøffe turer Norge rundt.
- Carl Søyland ga blant annet «Speiderbønnen» dets melodi, som synges den dag i dag og teksten til den flotte speider-sangen «Vi er fjellets sønner, vi!» Få har beskrevet friluftslivets eventyr i speidersammenheng finere enn i disse linjene:
- Vi hundred røde bål har brent
- i dunkle skogdyp inne.
- Og flammen som i bålet brant,
- den kunne tanken binde,
- den veien inn til hjertet fant
- og ble en ild der inne,
- den ble til en glød i sinn og hu,
- den brenner alltid, brenner nu.
- Og flammen som i bålet brant,
- den kunne tanken blinde.
I 1919/20 emigrerte til Carl Søyland til USA, til stort savn og fortvilelse for sin tropp. Han ble senere mangeårig redaktør for den norsk-amerikanske avisen «Nordisk Tidende» i Brooklyn. I han var en stor eventyrer og inspirasjonskilde tapt for norsk speiding, men flere skulle etter hvert dukke opp, i speidersakens tjeneste
1930-årene ga «Speiderdepotet A/S» nye utfordringer. Speidersaken vant nytt terreng, med anerkjennelse i sak, utvikling i flere aldersenheter og desto flere kunder og produkter.
I 1937 flyttet de fra Rosenkrantzgate 15 til annen etasje i Stortingsgaten 12. Nå lå forretningen midt i datidens smørøye og alt lå til rette for suksess.
I 1939 brøt den andre verdenskrig ut og Norge var foreløpig ikke delaktig i striden. Det ble mobilisert en støtte de Finlandsstridende og en innsamling ble iverksatt, speiderne var også aktivt med i dette arbeidet.
I april 1940 inntok de tyske styrker også Norge og speidersaken fikk med dette vanskelige kår. Rasjonering og dårlig økonomi gjorde det vanskelig og drive speiderarbeid og forretning. Etter fire suksessrike landsleirer siden 1924, la forbundet ned en del midler i planlegging av en kommende landsleir i Tromsø i 1940, «Midnattsolens leir», som ble bestemt avlyst av Forbundsstyret våren 1940. Selv om forbundet var arrangør, så skal en ikke se bort i fra at staben ved «Speiderdepotet A/S» var ivrige i utforming av produkter til denne leiren. Det ble også rasjonering av speiderskjorter og medlemsbladet «Speideren» meddelte dette gjennom hele 1940/1941, inntil nr. 7 i 1941, som siste utgitte nr. før det i september 1941 ble iverksatt forbud mot speiding og beslagleggelse av speidernes midler, også lokalene i Stortingsgaten 12, som blant annet ble gitt til Frontkjemper-kontoret. Alle speidereffekter skulle nå inn-leveres etter bestemte ordre og til oppnevnte «likvidadøter».
Speidersaken forsvant under jorden for noen år, med dette også «Speiderdepotet A/S». Forberedelser til fremtidig speiderarbeid i fredstid ble gjort, både i innland og av speidere i eksil i de alliertes tjeneste.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Logo Speiderdepotet A/S, 1927
Eksempelside med tekstboks/illustrasjon
Speider-Sport A/L 1945 - 1978
Etter den andre verdenskrig sto Norsk Speidergutt-Forbund nesten ribbet tilbake. Lokalene som var beslaglagt og brukt blant annet av Frontkjemperkontoret, fikk de riktignok tilbake. Rasjonering og mangel på det meste, ga store utfordringer i salg av speiderutstyr. Samtidig så doblet medlemsmassen seg på noen få år. Et nytt selskap ble stiftet og 25. oktober 1945 så Speider-Sport A/L dagens lys og ansatte Ivar Storsveen som ny disponent. Andeler ble solgt til kretser og grupper og aksjekapitalen var på 70.000 kroner.
- Av vedtektene kunne en lese i 1951:
- § 1. Speider-Sport A/L er et uansvarlig selskap med formål å drive handel med speiderutstyr, sportsartikler, manufakturvarer og guttekonfeksjon og hva dermed står i forbindelse.
- § 2. Selskapet er et andelslag med vekslende kapital og medlemstall. Kapitalen ved selskapets start er kr 70.000 fordelt på andeler å kr 100,-. Hvert medlem kan inneha en eller flere andeler. Nye medlemmer kan opptas mot tegning av minst en andel på kr. 100,- , hvis selskapets styre finner å kunne godkjenne opptagelsen.
Samarbeidspartnere / leverandører
Etter den andre verdenskrig, hadde en behov for utstyr i takt med friluftslivets utvikling, sterkere og lettere utstyr., samtidig til en overkommelig pris. Mange produkter fikk navn etter speidingen, dette var gode produkter og «speider» var regnet som et kvalitetsstempel. «Speiderkniven» og «Speiderposen» er eksempler på dette.
Oslo Flaggfabrikk
Speidingen har alltid hatt et spesielt forhold til det norske flagget, i tillegg til sine egne bannere. Til dette hørte også bannerstenger og toppstykker til. Til sammen blir dette en god mengde. I flere omganger har Speider-Sport A/L hatt avtaler om produksjon av flagg og banner med Oslo Flaggfabrikk.
Helsport AS
Helsport AS startet opp i 1951 og utviklet til å begynne med både telt og soveposer. En god del av produktene le utviklet i samarbeid med Speider-Sport A/L og tilpasset speidernes friluftsliv. Helsport AS produserte også Sverveli-teltet, som brukes av noen speidergrupper den dag i dag. Helsport AS var ledende i Norge i utviklingen av telt, blant annet tunnelteltet og den lette lavvoen.
Bergans Fritid AS
Ole F. Bergan (1876–1956) fant opp ryggsekken med meis i 1908. Den ble patentert og Sverre Young satte den i produksjon. Bergans produserte også telt, underlag, soveposer og kniver, som speiderne visste å verdsette.
Norsk Speiderpikeforbund
«Speider-Sport A/L» var «Norsk Speidergutt-Forbunds» speiderutsalg, men inngikk også samarbeid med «Norsk Speiderpikeforbund», slik at speiderutsalget hadde ansvaret for de begges forbunds formidling av utstyr, drakt og merker.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Utsalget i Stortingsgaten 12, 1965
Regionale utsalg i Norsk Speidergutt-Forbund
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Speider-Sport A/L 1978 - 2012
I 1978 ble «Norsk Speidergutt-Forbund» og «Norsk Speiderpikeforbund» sammenslått til et felles nytt forbund, «Norges speideforbund». «Speider-Sport A/L» var fortsatt speiderutsalget.
- I 1978 beskrev de seg selv slik:
- I Stortingsgaten ligger vårt hovedutsalg med sport og camping i første etasje, med fasade og utstillingsvinduet både mot Stortingsgaten og Tordenskjoldsgate. I kjelleren har vi et stort salgslokale for blant annet skotøy. I annen etasje har vi speiderutstyr, tekstil og konfeksjon. I tredje etasje har vi våre kontorer og administrasjon. I Øvre Slottsgate 7 har vi utsalg av sport-, heste- og hundeutstyr. I Øvre Vollgate 9 har vi ekspedisjonen for alt som skal sendes og vårt hovedlager. Dessuten skole-service en gros.
Øvre Voll gate 9 var også lokaler for Forbundskontoret.
Stortingsgaten 12 avvikles
I 1993/94 flytter Speider-Sport A/L ut av lokalen de har hatt siden 1934. avtalen tilsier at det skal drives sportsbutikk der fortsatt, og navnet kan brukes en viss tid fremover. Øvre Vollgate 9 blir speiderutsalgets hovedkontor, hvor det er lager og postordre-forretning. I 1994 kom det i medlemsbladet «Speideren» en fyldig katalog. Nettbutikk var ennå ikke oppfunnet!
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Speider-Sport AS 2012 - i dag
Nye krav til speiderskjorta
I 2013 tar Speider-Sport AS tak i en del ting, blant annet ser de på kvaliteten i speiderdrakta. Dette gir en helt ny speiderskjorte og skjerf, med en rekke tilpasninger og forbedringer. I tillegg blir den Fairtrade-sertifisert.
Forslag til utklipp og minner til disse sidene:
- widths="240px"
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Skjorta | Skjerfet | Skjørt, bukser, strømper og benklær | Luer og hatter | Jakker og gensere | Belter og kniver | Fløyter og snorer | Leder og patruljeførerdistinksjoner | Andre speiderdrakteffekter | Forbunds- og korpsmerker | Kretsmerker | Gruppebånd | Gradsmarkeringer | Dyktighetsmerker | Merkesnorer | Patruljemerker | Hederstegn | Speiderdraktens samleside
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Kilder, litteratur og henvisninger
- Sondre Ljosås Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, 2007
Referanser
- Vet du mer om "Speiderutstyr gjennom 100 år"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
