Speiding under okkupasjonen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Etter 9. april 1940 gikk speiderarbeidet videre omtrent som før. Men det lå til speiderens vesen å være beredt til å hjelpe og bidra, og det ble det mange muligheter for i denne tiden. Speiderens ferdigheter gjorde nok at de eldre speiderne var nyttige i sivilforsvaret.

1940: Melding om falne, 1940 fra Speideren nr. 6 1940 [1]
1940: Leirliv fra sommeren 1940 som forsidetema foto fra KFUK-speiderbladet nr. 7 1940, fra artikkelsiden Utgaver av KFUK-speiderbladet [2]
1940: Kretschef Nelly Bell Knutsen i Bergen krets (KFUK) sender i desember 1940 ut årets statistikkskjema. Hun tror også at alle er enige om at arbeidet stort sett har gått over all forventning tross mørklegning og vanskeligheter med lokaler. Mange tropper har hatt økt tilgang på speidere. Mange foreldre er takknemlige for å ha et trygt sted å sende barna i disse tider.
Kilde: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv.
1941: Speideren nr. 2 1941 har et vers av Finn Gossner. Fredsbudskapet er tydelig, fra Speideren nr. 2 1941 [4]
1941: Bergen 12 (KFUK) ble startet opp i 1941 med Ingeborg Larsen som troppsfører. [5]
1941: Erik Rasmussen skriver til Magnus Berg omkring minnegudstjeneste for B-P.
1941: Speideren hadde gjennom 1941 en serie om woodcraft , "Natur-iakttagelser i 1940 av Odd Barra, 11. Oslo" av Odd Barra her tegnet inn i Thor Wiborgs naturstrek.
1941: Korpsleir Løvøya, Horten 1941 for Frelsesarmeens speiderkorps på Løvøya i 1941. I midten troppsleder Oluf Aure, som er den første i Frelsesarmeens speiderkorps som fikk Den hvite lilje. Til venstre John Bjartveit i solvargdrakt og til venstre Kjell Bjartveit, alle fra Oslo FA 3. korps, foto John Bjartveits private arkiv. .

Speiding under okkupasjonen

Nasjoner som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn.

1940

1. juni 1940:

1. juni sendte Norsk Speidergutt-Forbund følgende brev til enhetene:

Norsk Speidergutt-Forbund. Oslo, 1. juni 1940.

Kjære speiderbror!

IMG 3257.JPG

Forholdene i de siste måneder har ført med seg at vi har hatt lite forbindelse med våre speiderbrødre utover landet. Vi vil med dette på det mest inntrengende be våre troppsførere om å sette alt inn på å få arbeidet i tropp og patruljer, blant rovere og ulvunger i full sving. Nettopp i denne tid er det av den største betydning at de unge blir sysselsatt. Hvor det er vanskelig å få samlet troppen til troppsmøte, må patruljene endelig holde sine ukentlige møter, og la oss ikke glemme turene våre. Nettopp nå er jo tide inne til å dra ut og nyte alt det herlige som natura gir oss.

Sommerturer og leire. Har troppen eller patruljene bestemt seg for en sommertur i år, se legg den slik en at dere kan hjelpe til med ett eller annet der hvor dere slår leir. Nytt ethvert høve til - på gårdsbruk eller i skogen - å la gutta få utføre arbeid som de kan klare og som kan være til hjelp for landet vårt. Vis folket vår vilje og evne til å hjelpe.

Speiderdrakten. Der er ikke noe forbud mot å gå i speiderdrakt, og våre speidere må gjerne bruke den. Men vær oppmerksom på at vi under de nå rådende forhold bruker den med forsiktighet så at vi ikke på noen måte virker utfordrende på fremmede.

Speiderdepotet. Vi minner om depotet vårt, speidernes egen forretning. Vi ber våre speidere om å gjøre sine innkjøp av alle speidereffekter og alt i sports- og turutstyr på depotet.

"Speideren" På grunn av de ekstraordinære forhold som landet vårt kom opp i, er der ikke sendt ut noe mainummer av "Speideren". I begynnelsen av juni vil der imidlertid bli sendt ut et kombinert mai- og juninummer, og vi vil så langt rå er søke å få "Speideren" ut som vanlig. Dette vil naturligvis avhenge av om troppene oppfyller sine forpliktelser m.h.t. kontingent etc.

Landsmøtet 1940. Forbundsstyret har på gr. av de nåværende forhold, besluttet å utsette inntil videre landsmøtet og den dertil knyttede førerleir som skulle vært avholdt nå til sommeren.

Vi ber troppsførerne om så snart som mulig og gjerne omgående, å sende oss en innberetning om forholdene i troppen. Det vi gjerne vil ha rede på er:

1) hva der har vært utført av arbeid i de seneste måneder,

2) hvordan arbeidet for tida ligger an i troppen og

3) hvilke planer troppen har for arbeidet framover. Vi vil også gjerne ha beskjed om og i tilfelle - hva slags hjelpearbeid troppen har vært med på og om troppen har vært eller er med på særskilte tiltak som de nå rådende forhold har ført med seg.

Vi vil også sette pris på om troppen kan skaffe oss en oppgave over falne og sårede aktive eller eldre speidere fra din tropp. Så ønsker vi alle våre kjære speiderbrødre lykke til i arbeidet fremover og har hver enkelt holde ut i forvissningen om et vårt arbeid engang vil bære frukt.

Gud signe speiderarbeidet!

Med speiderhilsen H. Møller Gasmann og Erik Rasmussen.

Juli 1940:

2. Fredrikstad MS har denne historien fra speidingen i 1940: Vi elsket skogen og stillheten ved Svarttjern.

25. september 1940:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg
Speidere oppfordres til beredskap

"Har du tatt beredskapsmerket? Det er nødvendigere enn noensinne å være inne i de ting som kreves til dette merke. Gå igang med det med engang og du vil - når du har tatt merket - være kommet et stykke nærmere målet: Alltid beredt!" (Agderposten 25/9 1940)

Høsten 1940:

Norsk Speiderpikeforbund holdt Forbundsråd høsten 1940 og tok der noen viktige avgjørelser:

forbundsrådet ble det truffet bestemmelser om hvordan man skulle forholde seg i tilfelle forbundet ble oppløst. Landssjefen fikk myndighet til å oppløse forbundet, hvis det ble klart at det kunne utsettes for overgrep [6]

Oktober / november 1940:

Guri Sjøvold skriver i boken Ja, jeg vil! om hvordan KFUK-speidernes ledelse forberedte seg på det som kunne skje: [7]

Jajegvil w.jpg

De økonbomiske midlene - ca 20.000 kr - ble i oktober 1940 overført til Norges kristelige Ungdomsforbund, med muntlig avtale om at dette skulle tilbakeføres etter krigen. Sjøvold forteller hvordan unghirdens leder raste over at pengene var borte, da speiderarbeidet senere ble oppløst. Men KFUK-speidernes ledelse var også opptatt av den frihet som man anså nødvendig, og den tvang som kunne påføres dem. Derfor vedtok ledelsen 2. november 1940 følgende:

Norges KFUK-speidere kan ikke gå inn i - eller tilsluttes noen organisasjon eller institusjon hvis program avviker fra speiderarbeidets retningslinjer:

1) arbeidsprogrammet bestemmes av det internasjonale speiderløftet og speiderloven,

2) medlemskapet er helt frivillig og åpent for alle

3) bevegelsen er selvstyrt (ledes av de aktive medlemmer). I samme øyeblikk det måtte kreves, er forbundet med alle sine kretser og tropper automatisk opphørt å eksistere som speiderorganisasjon.

Bededagsferien høsten 1940:

Norsk Speiderpikeforbund avholder sitt siste forbundsstyremøte. Der ble det endelig bestemt at de to funksjonærene i forbundet skulle få utbetalt ett års lønn på forskudd i form av obligasjoner. Lederne enige om at landssjefen og de øvrige hovedstyremedlemmer skulle forsøke å holde kontakten med resten av landet dersom forbundet ble oppløst. Det ble også bestemt at landssjefen kunne oppløse forbundet hvis det kom for dagen ting som tydet på at forbundet skulle ødelegges eller penger inndras. [8]

1. november 1940:

Ved krigsutbruddet i 1940 drev 4. Fredrikstad og en kan lese av speideravisa, "Varden", at det var en gjeng oppegående unge menn. Siden begge de erfarne lederne Per Vik og Paul Grøndahl sluttet på grunn av arbeid og flytting. overtok Egil Andersen troppen i høsten 1940.

Egil Andersen skriver i 4. Fredrikstads troppsprotokoll 1. november 1940:

Jeg vil i dette semesteret sette mål å drive en del av guttene fram til 2. grad og kanskje om vi får gutter nok, drive en aspirantpatrulje. Det er nok så at tapet av Per, og nu Paul etter bare to uker i troppsførerrollen, er stort og følelig. Men jeg skal prøve så godt jeg kan og med de andre gutters velvilje å føre troppen frem til målet "praktiskt, fysiskt, moralskt og religiøst! Noe han arbeidet hardt for, for i 1941 sto troppen med 30 medlemmer, en betraktelig økning. Og nettopp når en "er på gang igjen" så ble Egil Andersen innkalt til arbeidstjeneste, så troppen ble ledet av Odd Hansen, med hjelp av patruljeførerne Rolf Christensen, Kjell Bjørge Hansen og Karsten Mathisen.

Desember 1940:

Kretschef Nelly Bell Knutsen i Bergen krets (KFUK) sender i desember 1940 ut årets statistikkskjema. Hun tror også at alle er enige om at arbeidet stort sett har gått over all forventning tross mørklegning og vanskeligheter med lokaler. Mange tropper har hatt økt tilgang på speidere. Mange foreldre er takknemlige for å ha et trygt sted å sende barna i disse tider. Kilde: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv.

1940:

Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) sin årsberetning for 1940 forteller følgende:

Omslag Med buksekanten over knærne 001.jpg

"Fra kretsens side har linjen for arbeidet vært å drive så nær opp til det normale som mulig for gjennom eksempelet å vise troppene at det gikk an". Troppen og guttene fulgte appellen og ved siden av det ordinære speiderarbeidet deltok mange i vid utstrekning i forskjellig slags hjelpearbeid.[9]

1941

Januar 1941:

Ved Baden-Powells død

Lord Baden Powell, speiderbevegelsens avholdte stifter, døde 8. januar 1941. I Agder krets sender kretsleder Magnus Berg ut følgende minneord til troppene:

"Jeg har gjennom radio hørt at vår kjære verdensspeidersjef er avgått ved døden. Det er med sorg vi speidere mottar dette budskap. Og med bekymring ser vi framtiden i møte. Vi følte oss så sikre når han stod ved roret. La oss takke han for alt hva han har gjort ved at vi gjør vårt til at den ide som han levde for må slå rot i mange guttesinn til velsignelse for den oppvoksende slekt. Fred med hans minne!" [10]


Aftenposten hadde nyheten på sin forside i aftennummeret samme dag.

Og speiderne fikk nyheten raskt: I 25-årsboken for Gamlebyens speidere (15. Oslo), kan vi lese: På juletrefesten den 8. januar 1941 fikk vi den triste meldingen om at verdensspeidersjefen, Lord Baden-Powell of Gilwell, var avgått ved døden 83 år gammel, [...].[11]


2. februar 1941:

Magnus Berg henvender seg til Forbundet med spørsmål om å avholde en minnegudstjeneste for B-P.

I svarbrev datert 4/2/1941 orienterer Erik Rasmussen om ledelsens vurdering. Man hadde en tanke om å avholde en minnegudstjeneste og Oslo krets henvendte seg til Oslo biskop i sakens anledning. Men biskopen frarådet dette. Derimot mener Rasmussen at man kanskje ved ordinære gudstjenester rundt om i landet, ble sagt noen minneord samtidig som flaggene var påsatt sørgeflor. Men dette måtte ikke "på noen måte [...] virke utfordrende på noen". Forbundssekretæren anbefaler at man rundt om i distriktene vurderer dette i sammenheng med de lokale forhold.

  • "Speidargutane i Drammen har samla ihop 500 kilo lys-stubbar til dei stadene i Nord-Noreg der dei ikkje har elektrisitet og der det er smått om oljen."[12]

21. februar 1941:

I et rundskriv fra forbundssekretær Erik Rasmussen datert 21. februar 1941 vises det til et offentliggjort påbud fra Innenriksdepartementet der alle foreninger skal registreres.

Forbundet har hatt kontakt med fylkeskontoret for Oslo og Akershus og har fått opplyst at alle foreninger med valgt styre og vedtekter skal anmeldes til fylkesmannen. Etter dette ber Rasmussen alle kretser og avdelinger - men ikke tropper - om å melde dette inn til Fylkesmannen. [13]

22. februar / Tenkedagen 1941:

Bergen krets (KFUK) feirer Tenkedagen i 1941 med Gudstjeneste i Domkirken.

Kretsen er blitt enige med Bergen krets (NSPF) om at speiderne ikke går med speiderdrakten på skole eller arbeid denne dagen slik som de pleier å gjøre. [14]

23. februar 1941:

1. Laksevåg driver fortsatt så godt det lar seg gjøre. Denne dagen er det troppsmøte og referent Erling Ramslie skrev følgende referat:

Det var det første troppsmøte i 1941. På grunn av inntrufne omstendigheter har speiderne ingen adgang til lokalet i kirken, så denne gang møttes vi hos Olaffen. Kl.4, søndag ettermiddag var de fleste kommet på plass. Guttene fikk en manende appell av ”føreren”! Om å forberede kasse-konkurangsen, som skulle være ferdig de følgende dager. Så var det sangene som blev ”søngt”, om enn noget spinkelt, så var det tross alt sang. Men så snart Blommen blei kvitt dobbelstemmen sin, skal det nok bli sveis på det. En rekrutt ble deretter opptatt og vi sang de vanlige opptagelsessanger. Til underholdning hadde vi avis og siden ett par strålende orgelnummer med en finger av Lille Finn. Møtet sluttet ½6 med speiderbønnen. Tilstede var 12 gutter. [15]

27. mars 1941:

Leif I. Olsen som er avdelingsfører i Laksevåg avdeling (NSF) legger frem følgende årsberetning for 1940 (utdrag):

Man har vel neppe lov til å holde frem programmet og sammenligne det med det utførte arbeid i avdelingen, i det herrens år 1940. Vi vet alle at slike begivenheter som har rammet vårt land, har nok ingen regnet med. Men en ting har vi lov til å være glad for; og det er at speidersaken på Laksevåg har kommet friskt igjennom slagene og vunnet på det. Avdelingen står relativt meget bedre i dag enn for et år siden.

Utdrag fra aktivitetsoversikten for 1940 : Pinsetur og den tenkte sommertur kunne dessverre ikke arrangeres, grunnet krigen. Nevnes kan jobben med frivillig luftvern hvorav omtrent samtlige var speidere. Avdelingens samlede styrke er 73 speidere, rovere og ledere pr.31.12.1940.

Jeg vil som slutt bare si at guttene har vist seg som ekte speidere i dette år, har holdt fast ved saken tålmodig, og er nu gått inn for full kraft i arbeidet. Det ser lysere ut med interessen for saken enn det har gjort på mange år. Jeg vil håpe og ønske at vi får arbeidsfred, noget som jeg vet alle deler med mig. Hva fremtiden bringer vet vi heldigvis ikke, vi får håpe det beste og være forberedt på det værste. Tilslutt vil jeg håpe at de ledere som skal lede avdelingen i framtiden, må vise sig værdig de oppgaver de påtar sig.

”Good-luck” alle sammen. Leif I. Olsen, avdelingsfører[16]

25. mars 1941:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg

I forbindelse med Norsk Speidergutt-Forbunds 30-års jubileum i mars 1941 skriver Agderposten 25. mars 1941:

"Så ser vi fremtiden i møte med håp og tro. "Så får ungdommen i alle land", som "Speideren" skrev i sept. 1939 "rekke hverandre hånden - billedlig tvers over alle fronter og slag. Og så får vi håpe at en ny og bedre verden stiger som en fugl Fønix opp av asken når den brann som nå raser i Europa, er slutt."

April 1941:

I april 1941 skriver Johan O. Lindstrøm, troppsleder i 1. Risør:

"Det har vært en opprevet tid å arbeide i, en stor del av arbeidet har i vinter og sist høst vært viet Nasjonalhjelpens hjelpekomité i byen. Vi har derved fått et godt ord og rykte. Håper det nå som det går mot lysere dager også år mot lysere tider."

"min plikt mot .... fedrelandet..."

Okkupasjonsmakten la tunge byrder og begrensninger på folket og på speiderarbeidet. Man kunne sannsynligvis ikke skrive og gjøre alt man ønsker. I Speideren xx 1941, klarer redaksjonen allikevel å si svært mye uten å si det! Tre prikker midt i teksten fortalte nok speiderne et klart budskap!

"Norske speidere - fram for Norge!
I speiderløftet heter det: "På æresord lover jeg etter beste evne å gjøre min plikt mot ... fedrelandet ...". Ungdommen er framtiden! Norge venter innsats av hver eneste norsk gutt. Idealer er ungdommens beste eie. De lyser som fakler foran oss, lyser oss fram, lyser gjennom mørket. Mangt vil hindre lyset i å seire. Mørkets makter har alltid drevet sitt spill.
Speidere! Vær lysbærere! Gå fram i flokk, vær med på å skape et rikere og bedre Norge!
Speidergutter - norske gutter i sinn og skinn."

23. april / St. Georgsdagen 1941:

Til St. Georgsdagen sendte Norsk Speidergutt-Forbund følgende hilsen til enhetene:

St. Georgsdagen 1941

St. Georgsdagen - 1941.jpg

KJÆRE SPEIDERBRØDRE!

Atter opplever vi St. Georgsdagen, dagen da speiderne sterkere enn ellers blir minnet om lov og løfte, dagen da alle norske speidere møtes, hver på sitt sted og på den måte de finner det er best, i kirke, i møtelokale eller ute i Guds frie natur, for å fornye sitt speiderløfte: Å ville gjøre sin plikt mot Gud og fedrelandet, hjelpe andre og lyde speiderloven. Dagen, som ved å minne oss om St. Georgs lydighet mot Guds kall, hans ridderlighet og hjelpsomhet mot de svake og fattige, skal mane oss til i likhet med ham å vie oss til Guds og menneskenes tjeneste.

Gud gi oss alle kraft og styrke til å kunne leve mer opp til vårt speiderløfte. Måtte Han i Signe vår løftefornyelse og måtte Han Signe dagen for oss alle, så den kan bli den store innvielse til et sant og ekte speiderliv.

SPEIDERE, VÆR BEREDTI

Med speiderhilsen H. Møller Gasmann og Erik Rasmussen. [17]

23. april 1941:

Oslo krets (NSF) feiret St. Georgsdag uten parade for ikke å vekke oppsikt, men hadde en gudstjeneste:

Omslag Med buksekanten over knærne 001.jpg

St. Georgsdag ble markert i Vår Frelsers kirke som var pakkfull av gutter. Det som særlig vil huskes var løftefornyelsen. Da kretssjefen Ragnvald H. Knutsen kom frem i kordøren, var den overfylte kirken så stille som i en grav. I alminnelighet heter det: ”… lover du etter beste evne å gjøre din plikt mot Gud og fedrelandet?” Men nå endret kretssjefen det dette til ”… å gjøre din plikt mot Gud og NORGE?” Denne lille og tilsynelatende ubetydelige endringen hadde en ikke liten virkning, og det ”ja!” som fulgte er vel det mest alvorlige ja som er svart ved en slik anledning.[18]

31. mai 1941:

Speiderarbeid i utlandet

Norsk Speiderklubb i Storbritannia ble stiftet 31. mai 1941.

Info.png
Les også artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto i Femti år for norske gutter, 1961.

Sommeren 1941:

Frelsesarmeens speiderkorps arrangerer sin sjuende korpsleir på Løvøya, Horten

Fra Vestfold krets (NSPF)s historie kan vi lese:

Om sommeren hadde vi kretsleir på Honerød, Tjøme. Tyskerne hadde da selvfølgelig overtatt befestningene på Tjøme og ytre Oslofjord, og det krydde av «grønne» overalt. Kretssjefen var så uheldig å bo i «sperresonen» og hadde ikke lov å fjerne seg mer enn 5 km fra sitt hjem. Hun snek seg allikevel med, og kom også hjem igjen etter leiren uten å bli oppdaget. [8]

Nord-Trøndelag krets (NSPF) og Trondheim krets (NSPF) hadde felles kretsleir på Ytterøy. Kretsleiren hadde stor deltagelse fra begge kretsene. Den brakte et godt overskudd til to slunkne kretskasser. Men da lederne ante hva Nasjonal Samling pønsket på, ble ikke leirregnskapet ført inn i kassene, men delt ut til krigsherjede byer rundt i landet. Endel mindre beløp ble delt ut til familier hvor forsørgeren var arrestert. Noe ble også gjemt unna slik at det var 260,- å begynne med da freden kom. [8]

2. juli 1941:

I brev fra speidersjefen, H. Møller Gasmann, 2. juli 1941 til alle kretsene, bes alle kretser om å sende inn oppgave over de tropper som arrangerer sommertur eller leir sommeren 1941. Det er "Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett" som har pålagt forbundet dette.

Juli 1941:

KFUK-speidernes blad nr. 7 i 1941 melder at Bergen 12 (KFUK) er stiftet.

Spalten "Fra speiderchefen" i Speideren

Speidingen er blant annet gjennom Spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren blitt tolket som vennlige mot Nasjonal Samling

Les artikkelen "De speidet seg inn i NS", Klassekampen, januar 2015.

Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund valgte å besvare dette, med en kronikk av generalsekretærene.

Nettsiden www.speiding.no skriver om kronikken, 3. februar 2015:

Faksimalie speiding no.JPG

Å sette likhetstegn mellom speiderbevegelsen og nazismen er en stor feilslutning, skriver generalsekretær Jens Morsø i Norges speiderforbund og generalsekretær Heidi Furustøl i Norges KFUK-KFUM-speidere i en kronikk i Dagbladet i dag. Kronikken tar et oppgjør med saken "De speidet seg inn i NS", som nylig sto på trykk i Klassekampen. Artikkelen hevdet at mange speidere naturlig gikk over til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, fordi de begge hadde et militært opphav.

Les kronikken "Speiderne og tungtvannsaksjonen" her, Dagbladet, februar 2015.

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 1, 1941: [19]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 1 002.jpg

Jeg fikk idag et brev fra Stockholm, det hadde tatt 5 dager, på veien, så dere skjønner at Stockholm ligger langt borte. Min venn skriver (jeg gjengir på norsk litt av brevet): Nå om noensinne vet jeg hva speidersaken betyr. Den gir oss oppgaver som griper oss helt og gir oss høve til å utrette noe for landets og det felles vel. Men jeg kjenner også at dette ikke er det viktigste. Det viktigste er at vi er med å skape en friskere og sunnere slekt enn den som nå er. Snart kommer en tid da det trenges menn som kan ta sin stilling og si fra «her står vi og kan ikke annet». Ja, det er nettopp dette som speidersaken vil hjelpe oss til. Det er sagt at speidersaken er «lek». Og gudskjelov, den er da det også., men den er også dypt alvor. Og nå mener ikke jeg at dere, mine kjære speiderkamerater, skal gå omkring nedtynget av det svære alvor som følger med det å være speider. Men det mener jeg også at dere ikke har rett til å tro at speidersaken bare er lek. Vi trenger ingen ny organisasjon for å lære å leke, ikke engang til å lære å leke riktig. Og vi trenger ingen speiderlov eller noe speiderløfte for å få tiden til å gå med lek. Jeg er alltid glad når jeg hører en gutt si: Det er orntli' moro å være speider. Men jeg er ennå mer glad når jeg ser at han virkelig strever etter å være speider. For hvor moro det er å være speider, så er det alvor i moroa. Og aldri har landet vårt trengt slik til gutter som virkelig vil være speidere i ånd og sannhet. Og aldri har speiderne hatt så god anledning til å vise hva det vil si å være speider. Nå, ved begynnelsen av et nytt år: ta da ditt speiderløfte fram igjen og gjennomgå det pånytt - med deg selv som dommer. Plikten til Gud. Strever du å «leve Ham til ære»? Slik som. en kjekk gutt. både kan Og skal. Plikten mot landet vårt? Mon ikke «landet vårt» har vært et begrep svøpt i tåker, men nå i de siste månedene er det blitt en realitet. Nå først begynner vi å føle oss som nordmenn, som hører sammen «ifra Lindesnes til Varanger, ifra Bergen til grensen i øst». Og jo mer vi søker å tjene landet vårt på det viset som vi kan, desto mer blir vi bundet sammen. Så var det hjelpsomheten. Det er blitt stilt store krav til den i det siste - og større krav vil nok bli stilt - både til hjelpsomhet og til offervilje - gå ikke trett! Bli ikke ergerlige! Slusk ikke unna! Jeg håper at du med tiden vil bli rover. Deres motto er: tjeneste. Da er det godt å ha trenet seg opp i dette på forhånd. Og det er ikke mye som gir slik glede som å ha ha hjulpet noen. Ikke sant? Og så var det loven vår til slutt: kort, men innholdsrik og krevende. Hva er det for en paragraf som du i år vil særlig kaste deg over med slik ærlighet at den til slutt «går av seg selv» uten at du behøver å tenke på den? Ja, godt nytt år! Godt speiderår!

Hans Møller Gasmann [19]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 2, 1941: [4]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 2 001.jpg

Det er to ting som jeg må minne dere om denne gangen. Det første er at alt hva der har med politikk og politisk agitasjon å gjøre, skal være bannlyst fra vårt arbeid, og annet er at vår lovs sjuende paragraf, sier at en speider adlyder ordre. Selvom han får en ordre han ikke liker, vil han utføre den. Takket være det at vi aldri har spurt noen om hans politiske oppfatning, så har vårt forbund også kunne samle gutter og ledere i fra de forskjelligste politiske partier og med de mest motstridende synspunkter. Og det har vært og må fremdeles vedbli å være vårt forbunds styrke. Vi øver ikke press på noen og vi må ikke i vårt i arbeid eller under våre møter gjøre noe som kan utlegges som noenslags politisk partitaing. Dette skulle det egentlig være overflødig å minne om. Men det er blitt meg meldt at i alle fall i et par tilfelle har noen tropper glemt denne regel. Det er blitt klaget over at kongesangen er blitt sunget på troppsmøter. Nå vet dere at den sangen er forbudt av dem som styrer vårt land, og i henhold til vår lov og vår virkemåte må vi adlyde. Enhver må ha den oppfatning han vil av forordningen, det er oss som speidere uvedkommende, men under vårt arbeid som speidere det være seg på troppsmøter eller patruljemøter, skal vi unngå alt som kan smake av politisk partitaing. I en tropp kan det være representanter fra de forskjellige politiske oppfatninger, og vi skal ikke ergre, det være dem på den ene siden, eller på den andre siden. Ja, selv om dere er sikre på at alle er enige, så skal dere ikke la deres politiske syn få komme fram på speidermøter det blir likevel politikk, og det skal vi unngå. Og husk at dere til sist kan komme til å skade vårt forbund på det alvorligste om det skulle kunne sies om oss at vi har tatt politisk parti. Jeg går ut fra at dere alle er klare over hvor alvorlig denne saken er og at dere derfor retter der etter denne henstilling. Så var det en annen sak, nemlig: jubileumsgaven til Forbundet. Det har vært noen som har oppfattet vår henvendelse som en ordre, Og at enhver tropp skal gi Forbundet dette bidrag. Jeg vil få understreke at pengene skal være en gave, og man kan ikke tvinges til å gi en gave. Men på den annen side er jeg også viss på at når dere vet hvor vanskelig stillingen er for Forbundet, så vil dere også gjøre alt hva dere kan for å hjelpe det over disse vanskene på en for speidersak verdig måte, nemlig ved at vi søker å klare oss uten å tigge andre om hjelp. Og jeg vil samtidig herigjennom få gi uttrykk for den glede som flere tropper har gjort oss ved de hyggelige ord hvormed de har ledsaget sin gave med. Takk skal dere ha alle dere som alt har sendt deres gave.

Hans Møller Gasmann [4]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 3, 1941: [20]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 3 001.jpg

Som dere alle nok kjenner til, så hersker det på flere steder i landet, særlig i Nord-Norge og i de krigsherjede strøk i det hele, ganske stor nød, som kaller på all deres hjelp som har sloppet noenlunde lett fra krigens redsler. Det er da også satt i gang et stort arbeid for å bringe hjelp til så mange som mulig. Blant dem som slik lider nød, er det mange barn, og dere har kanskje hørt om eller lest om det som blir kalt «fadderskap» for slike barn. For 30 kroner kan en skaffe et slikt barn den aller nødvendigste hjelp for en måned og for 180 kroner vil hjelpen rekke til for et halvt år. Den person eller institusjon som gir så mye, kan få oppgitt et bestemt barn som da liksom vedkommende blir «fadder» for. Nå har jo vi speidere til oppgave «å hjelpe andre». Når det nå gjelder et barn, skulle vi vel være ennå mer villige til å hjelpe enn ellers. Skulle vi ikke forsøke å være med her? Det kunne da ordnes slik at de av dere som ville gi en liten gave, kunne sende den til Forbundskontoret, Og hvis vi så fikk så mye at vi kunne overta et barn, så ble altså Forbundet fadder for dette barnet. Kommer det ikke inn så mye at vi helt kan overta et barn, så sender vi pengene inn som tilskudd til andre gaver som da tilsammen kan bli til hjelp for et barn. Hva synes dere? Men det måtte skje snart. Og selv om gaven deres blir ganske liten, så send den likevel, for mange bekker små, gjør en stor å, ja selv om det blir «en liten å», så er det bedre enn ingen. Jeg sier på forhånd takk til enhver som vil være med. Så var det en annen sak. Norsk Brandvern Forening skal i tiden fra 10de til 15de mars ha en propagandauke på de litt større steder i landet vårt, og foreningen ville være takknemlig for å få hjelp av speiderne på disse steder enten til ombæring av og oppsetting av plakater eller ved oppvisninger eller andre tilstellinger eller demonstrasjoner som viser litt av vårt arbeid for brannvernssaken. Jeg håper at riktig mange av dere kan og vil hjelpe også på dette område. Så nevner jeg til slutt at Vårt Forbund 25de mars opplever sin 30-årsdag. Har dere tenkt på det?

Eders hengivne Hans Møller Gasmann [20]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 4, 1941: [21]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 4 001.jpg

Ja, nå har vi påskeferien igjen da. Og jeg kan tenke meg at i år vil særlig mange av dere på grunn av slik som forholdene er, dra på påsketur - ikke til hoteller og pensjonater, men på hyttetur eller kanskje med sovepose og telt, og jeg ønsker dere alle en god tur, som dere i år kan trenge mer enn ellers, for både mørklegging og rasjonering har slitt på kreftene mer en dere selv aner; men derfor må dere også være mer enn alminnelig omhyggelig med utrustningen deres. De yngre av dere bør ikke forsøke telttur i år. Det skal en god del øvelse til for å kunne få slått opp teltet slik at dere kan holde dere varme i det, især da dere i år ikke kan ha med dere primus eller andre greier til å varme opp inne i teltet. Men har dere tilstrekkelig med granbar under dere og en god og varm sovepose å krype inn i, så skulle det kunne greie seg. Men det er mye tryggere å ha en hytte å ty inn i. Det kan jo hende at det blir uvær med snø og sno og da er det ikke morsomt å sitte inne i et kaldt telt. Men er det nå sol, så overdriv ikke «solingen». Ansiktene er det ikke så farlig med, for de er jo vant til å være utsatt for solstrålene. Men det er annerledes med rygg og bryst. Ligg ikke for lenge i sola de første dagene. Når dere har herdet kroppen en del, kan den klare nokså lang bestråling av sola. Så ønsker jeg dere en god tur - men føyer til en liten hvisking i øret: Glem ikke helt at det er påske. Så har vi St. Georgsdagen da. Og i år kan det vel være grunnet håp om at vi kan få feire den. Marsjering i gatene og lignende vil kanskje ikke bli tillatt, men jeg kan ikke tenke meg at det vil bli lagt noen hindringer i veien for at speiderne samles i kirke eller møtelokaler for å gjenkalle i erindringen de forpliktelser som vi har påtatt oss som speidere. Og i år har speiderloven særlig mye å si oss, så dere gjør vel i å studere den nøye. Det er underlig å tenke på at det nå er gått et helt år siden vi ble dratt inn i krigens heksedans. På mange måter har det vært et tungt år, men det har også lært oss mye, og kanskje ikke minst verdifullt at det har lært oss å forstå hva det vil si å ha et fedreland - og å ønske godt for landet vårt: «Gud Signe Norigs land! Kvar heim, kvar dal og strand, kvar lund og lid. Gud lat det aldri døy! Han verje bygd og øy, han verje mann og møy til ævleg tid.»

Eders hengivne Hans Møller Gasmann [21]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 5, 1941: [22]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 5 001.jpg

Ja, nå har da vårt Forbund passert sin 30-årsdag. Noen stor offentlig festligholdelse av begivenheten var det jo ingen oppfordring til, men helt upåaktet var det heller ikke noen grunn til å la den forløpe. Og Forbundet mottok mange beviser på at det har venner rundt omkring, ikke bare i Norge, men hilsener og lykkønskninger kom også fra de andre skandinaviske land, og det var hyggelig. Og heller ikke «jubileumsgaver» manglet. Siden Forbundet rettet sin henvendelse til troppene om å støtte det med en gave er det kommet gaver til det. Om vi ikke nettopp kan si at «gavene strømmet inn», så har det dog vært et jevnt tilsig av gaver. Fra om lag 50 tropper har Forbundet mottatt vel 3000,00 kroner, det vil si at ca. en tiendedel av våre tropper har gitt større eller mindre gaver. Men det som jeg har satt ennå mer pris på er de mange hyggelige brev som har ledsaget gavene, ja det er også kommet brev uten gave som det har gledet mitt hjerte å lese - brev som uttaler beklagelse over at troppen for tiden ikke kan yte noe, men at den vil søke i løpet av de kommende fire år å få sendt både de 100,00 kroner som Forbundet har bedt om og helst ennå mer. Så vi har noe å glede oss til i tida framover. Og jeg kan ikke tenke meg annet enn at også de troppene som ennå ikke har gitt livstegn fra seg, vil være med å hjelpe Forbundet over den økonomiske vanskelighet som det nå arbeider under. Takk alle sammen. Så nærmer da endelig våren seg også i år. Det går smått, men det går da. Og med våren kommer arbeidet med og på jorda. Og jeg behøver vel ikke å be dere om det, men bare minne om det: i år gjelder det at Vi. alle er med i arbeidet for «matauken». Jeg håper at alle som én både privat og sammen med andre vil gå inn for oppdyrkingen av et stykke jord, Ennå har vi ikke nettop lidt noen nød, selv om vi har måttet unnvære både det ene og det annet som vi har vennet oss til å ha. Men vi vet ikke hvordan framtida kan bli, og det gjelder at vi gjør hva vi kan for å overvinne vanskelighetene. Det er ikke nok å be om at Gud vil gi oss vårt daglige brød, vi må også selv gjøre noe for å få det. Og kunne det ikke være en oppgave for en tropp å skaffe seg et stykke «potetjord»? Det er mange tropper som er med å bringer julegaver til fattige, jeg er sikker på at om dere kom med en stor pose eller en kurv med poteter til en familie i år, så ville dere bli mottatt med takk og glede. Vær med og «gjør din plikt mot fedrelandet» også på denne måten. Husk hva Bjørnson sier om det: «Vi skal søke dets savn, vi skal øke dets gavn.»

Hans Møller Gasmann [22]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 6, 1941: [23]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 6 001.jpg

Jeg vil gjerne og så inntrengende som mulig minne dere om det som stod i forrige nummer: at dere mest mulig skulle anlegge sommerleirene i år som arbeidsleirer. Under forrige verdenskrig var det flere tropper som benyttet sin sommerleir på denne måten. Dg da var det ikke i den grad nødvendig som nå. Vi har ganske visst fått den offisielle arbeidstjeneste. Og det er et bra tiltak som er gjort ved å gjøre den tidligere helt frivillige «dugnad» til et statstiltak. Men det blir i alle fall i år mange som ikke kommer med i denne form for «å gjøre sin plikt mot fedrelandet». Og her er det at speiderne kan gjøre sin innsats. I denne tiden trenges det mer enn noensinne at speiderne viser at saken vår ikke er en idrettssak men en fedrelandssak som sikter på å gjøre sine medlemmer til de beste borgere og sanne mennesker. Det er dette som skal være vår saks beste vern. Det er imidlertid ikke nok at folk vet hva speidersaken vil, de må også kunne se at den virkeliggjør sine ideer. Husk at enhver av dere går omkring som levende reklameplakater for speidersaken. Og det å «tjene landet», er den beste måten å ære det på, Det er ikke tilfeldig at våre rovere har som sitt motto: Tjeneste - hele den utdannelse som dere har fått gjennom de årene dere har vært speidere, skal forberede dere til den høyeste form for fedrelandskjærlighet: Tjeneste. Så still dere til tjeneste for dem som bor der hvor dere får slå leir; la det være takken deres fordi de gir dere lov til å ha leiren der. Men skriv på forhånd til eieren av leirplassen at dere er villige til å hjelpe dem og andre som vil ha hjelp - at dere er beredt til å ta en tørn med i arbeidet på stedet. Mange av dere må vel i år nøye dere med de mindre turer i omegnen der hvor dere bor: rasjoneringsvanskeligheter vil vel tvinge mange til det. Men også der kan dere hjelpe til litt. Og hvis dere ferdes omkring i skogtrakter, så kan dere ved å samle kvist i hauger og rydde skogbunnen, også gjøre en god tørn. En speider gjør daglig minst én god tørn. Til slutt bare et lite vink: Hvis dere er ute og har «glemt» å ta med kompass og skal bruke klokka som retningsviser, så glem ikke at vi har sommertid, så klokka viser en time feil. Lar dere lilleviseren peke fra der rett mot sola, så blir det avstanden til ett-tallet på de alminnelige klokker som skal halveres for å finne sydretningen slik at dere kan orientere dere så noenlunde.

Hans Møller Gasmann [23]

Hans Møller Gasmann skriver i spalten "Fra speiderchefen" i medlemsbladet Speideren nr. 7, 1941: [24]

1941 Speideren Fra Speiderchefen nr 7 001.jpg

Ja, så er da denne sommerferien også forbi og på mange måter har det nok vært en underlig og minneverdig sommer som har skilt seg ut fra alle tidligere. Vi syntes nok i fjor at den sommeren var underlig, men denne har nok både vært underligere og vanskeligere enn noen tidligere. Det har blant annet vist seg overfor speiderleirene. De store leirene har jo forbudt seg av seg selv, og selv troppsturene har mange måttet oppgi. Og jeg kan ikke si hvor jeg har beundret dem som trass i vansker har lagt av sted på patruljeturer og har greid dem. Og det har gledet meg å høre om hvordan dere har holdt humøret oppe, ja ikke bare det, men endog drevet et speiderarbeid mer intenst enn noensinne før. Det har minnet meg om det gamle ord: Vansker er til for å overvinnes. Jeg har nok fått et par meddelelser om at arbeidet har gått dårlig, men de aller fleste har sendt oppmuntrende brev om at arbeidet går «som aldri før». Og slik skal det være. Og i den ånd skal vi nå igjen begynne vårt høstarbeid. Jeg har fått mange spørsmål om det er utsikt til at vi får fortsette arbeidet. Jeg kan bare svare at det er ingen grunn til å tvile på det, så sant vi ikke gir berettiget grunn til inngripen utenfra. Og når vi bare gjør det som vi med god samvittighet kan gjøre, så kan vi trygt legge alt, både oss selv, vårt arbeid og vårt land i Guds hånd i full forvissning om at han vil styre alt til det beste. Og det behøver jeg vel ikke igjen å minne dere om at har det noen gang gjeldt å vise hva speiderarbeid er for noe, så er det nå. Og husk på at det ikke er nok å tilegne oss speiderferdigheter på møter og når vi er sammen med andre speidere, men ennå mer i det daglige liv. Det kan nok bli vanskelig å komme igjennom den vinter som snart står for døren, vi må nok venne oss til å unnvære mye som vi før syntes var nødvendig, men da skal vi huske på at en speider tar alle vansker med godt humør.

Hans Møller Gasmann [24]

Samme måned som septemberutgaven kom ut, ble speiderarbeidet forbudt.

Utklipp og minner

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette.
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Eksterne lenker

Referanser

  1. Speideren, nr. 6 1940, Norsk Speidergutt-Forbund.
  2. KFUK-speiderbladet nr. 7 1940
  3. 3,0 3,1 Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999.
  4. 4,0 4,1 4,2 Speideren, nr. 2 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  5. KFUK-speidernes blad nr 7 i 1941
  6. Lederbladet, 1971, Norsk Speiderpikeforbund
  7. Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
  8. 8,0 8,1 8,2 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  9. Med buksekanten over knærne, Oslo-speiderne gjennom 40 år, utgitt i 1951 av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
  10. Fra udatert stensil/brev i arkivet til 2. Arendal
  11. Gamlebyens speidere 1920-1945 jubileumsbok for 15. Oslo, s87.
  12. Firda Folkeblad 11/2 1941
  13. Brev 21/2/1941 i 2. Arendals arkiv
  14. Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv.
  15. 1. Laksevåg sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
  16. Idebok for Laksevåg avdeling (NSF), 1934-1941. Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  17. St. Georgsdagshilsenen finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  18. Med buksekanten over knærne, Oslo-speiderne gjennom 40 år, utgitt i 1951 av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
  19. 19,0 19,1 Speideren, nr. 1 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. 20,0 20,1 Speideren, nr. 3 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  21. 21,0 21,1 Speideren, nr. 4 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  22. 22,0 22,1 Speideren, nr. 5 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  23. 23,0 23,1 Speideren, nr. 6 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.
  24. 24,0 24,1 Speideren, nr. 7 1941, Norsk Speidergutt-Forbund.