Speidingen blir forbudt i 1941

Artikkelsider om speiding i Norge under den andre verdenskrig 1939 - 45

Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945
Den 2. verdenskrig er foreløpig et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [2]

10. september / 11. september 1941 forbyr Quisling-regjeringen speiderbevegelsen. Utstyr og verdier både sentralt og lokalt blir konfiskert, og arbeidet blir forbudt.

Aftenposten varsler 12. september 1941 "forføininger" mot en rekke organisasjoner, inklusive speiderne.

Laksevåg 1 KFUK sin kvittering for å ha innlevert kassabok med bilag samt kassabeholdning på kr 1,45 til politiet sin oppnevnte tillitsmann i Bergen.

Avsenderstempel fra Likvidasjonskontoret på brev sendt under krigen.

Fra 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971.

Kunngjøring om oppløsning av speiderorganisasjonene, Fredriksstad Blad, 18. september 1941.

Tøffe speiderjenter annonserer etter brevvenner - med grunnlag i interesse for speiding. Fra A-magasinet 11. oktober 1941, én måned etter forbud mot speiding.

Speidingen blir forbudt i 1941

Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent.

NS-regimets begrunnelse

Norges KFUK-speidere mottok dette fra de tyske okkupasjonsmyndighetene 12. september 1941, foto fra Ja, jeg vil!, 1990,

september 1941:

I forbindelse med at speiderarbeidet ble forbudt sender Norsk Telgrambyrå ut en tale av konstituert NS-statsråd Stang "til ungdommen". Talen gjengis bl.a. i Agderposten 17. september 1941, og her er noen utdrag: "De siste dagers alvorlige begivenheter i vårt land har også satt sine spor i ungdommens rekker. Det gjelder særlig oppløsningen av de gjenværende speiderorganisasjoner og forandringen ved Universitetet i Oslo. I forbindelse med de nå oppløste speiderforbund kan jeg fortelle at jeg også har vært speider. Speiderorganisasjonene var forløperen for den nye tids store og omfattende ungdomsbevegelser. Og det er ganske betegnende at en hel del av førerne i Ungdomsfylkingen har vært speidere som gutter. [...] Likesom en rekke andre av de gamle organisasjoner, tilfredsstillet heller ikke i lengden speiderbevegelsen tidens krav. Den fulgte ikke med når nye store problemer oppsto, når det gjaldt landets framtid, dets være eller ikke være. I et av de andre nordiske land har speidere i tide lagt om sin kurs i nasjonal retning, nemlig i Finland. De finske speiderledere framholdt for 5 år siden for de norske og svenske, at en av speiderbevegelsens oppgaver måtte være å vekke forsvarsviljen hos ungdommen. De fortsod tidens tale og sammen med hele det finske folk sluttet de opp om kampen for landets frihet og selvstendighet. Speiderne hadde St. Georg som sin skytshelgen. St. Georgs kamp mot dragen, symboliserende de onde makter, var deres forbillede. St. Georgs arvtagere burde forstå at idag er dragen ingen annen enn den ødeleggende og blodige bolsjevisme. [...] I alle år hadde speiderne i Norge, det gamle germanske symbol svastika som sitt hederstegn. Men da Tyskland innførte hakekorset lot speiderne sitt hederstegn utgå. [...] Til dere som var speidere vil jeg si at i likhet med så mange av oss vil dere i Ungdomsfylkingen finne det som trakk dere til speiderbevegelsen, men dere vil også finne mere, nemlig et stort mål og en virkelig mening: Et lykkelig Norge er det vi kjemper for."

Forbudet trer i kraft

10. september 1941:

Fra 41. Oslo: "Okkupasjon og illegalt speiderarbeid"

10. september 1941 slo okkupasjonsmakten til mot en rekke institusjoner og organisasjoner. Reichskommisar Terboven kunngjorde unntakstilstand i Stor-Oslo, og dagen etter kom oppløsningen av bl.a. Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundets eiendeler ble beslaglagt, og medlemmenes «utrustning» skulle innleveres. En del av gruppens viktigste eiendeler fikk man «puttet bort», men okkupasjonen var langvarig, og med «materialforvaltningen» kunne det være så som så. Både «bortputtede» og beslaglagte eiendeler ble funnet igjen på de underligste steder da krigen var slutt. For eksempel ble et patruljealbum funnet igjen på Universitetsbiblioteket. En tid før oppløsningen uttalte speidersjefen, Hans Møller Gasmann: «Norsk Speidergutt-Forbund kan nok oppløses, men speidersaken kan ikke oppløses». Og speiderne betraktet heller ikke oppløsningen som reell, de tenkte den seg alltid skrevet i gåseøyne.

11. september 1941:

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994: Det var tydelig at speiderarbeidet ikke var særs godt likt av okkupasjonsmakten. I Oslo hadde vi besøk av dr. Petri og en norsk lakei, som gjerne ville besøke en speiderleir eller møter. Dessverre var det "ingen slike arrangementer planlagt før tiden". I samband med unntakstilstanden i Oslo, som ble innledet med henrettelsen av Hansteen og Wickstrøm, ble det den 11. september 1941 kunngjort i avisene at speiderarbeidet var forbudt og alle drakter og eiendeler tilhørende underavdelingene skulle innleveres. Siden Oslo krets hadde kontor ved siden av forbundskontoret i Stortingsgaten 12, tok jeg en tur ned dit for å rekognosere. Speiderdepotet A/S, som var i 2. etasje, var plombert og stengt med to vakter i skinnfrakker utenfor. I tredje etasje hadde ikke noe skjedd. Det hadde nettopp begynt en ny mann på forbundskontoret, og av ham fikk vi låne nøkkel. Fra det og kretskontoret hentet vi ut en del saker og ting, som vi tok sjansen på å fjerne opp baktrappen og opp til vaktmesteren i 7. etasje. Han tok vare på sakene til neste dag. Like etter kom den oppnevnte "avvikler" sammen med dr. Petri og tok fra oss nøklene. De ting vi hadde fjernet overlevde krigen. Innleveringen av drakter o.l. skjedde litt forskjellig rundt om i landet alt etter hvilken innstilling lensmenn og politi hadde. Det lykkes på mange måter å unndra en del ting fra beslagleggelse. Disse tingene dukket opp igjen etter krigen. En vanskelighet var at den oppnevnte tillitsmannen for avviklingen hadde vært ansatt i NSF og derfor var godt kjent innen bevegelsen. Hans navn ikke være nevnt.

I artikkelen Norsk Speiderpikeforbund 30 år, Lederbladet nr. 5 1951 som var et jubileumsnummer, kan vi lese:

11. september 1941 ble alt speiderarbeid forbudt i Norge. Men selv om drakter, flagg og annet utstyr var beslaglagt eller «forsvunnet» på annen måte, hendte det nok i blant at vi «speidet» litt likevel. Og iallfall var det jo rik anledning til å bruke sine speiderferdigheter og å leve etter sitt speiderløfte i disse årene. Vi minnes med vemod og takknemlighet de av våre speidersøstre som var beredt til det ytterste, og som ga sitt liv i trofasthet mot sitt land.

I 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971 kan vi lese: Vi gikk under jorden i 1941 Offisielt ble speiderforbundene oppløst i 1941, da speiderarbeidet ble forbudt. Speiderne gikk imidlertid under jorden. De som var ledere i 1941, var enige om å holde sammen og være rede til å starte igjen når freden kom. Ventetiden ble nyttet til hemmelige samlinger i private hjem. Det var ikke vanskelig å finne noe å samle oss om. Bare det å få komme sammen og være trygge blant venner ga oss mot og håp i en vanskelig tid. Draktene var innlevert - eller skulle være det - så det ble ingen speiderstil over våre møter sett utenfra. Vi kunne heller ikke komme eller gå i flokk, men måtte deles i puljer og helst komme noen av gangen til vårt møtested. På kretsbasis var lederne fortsatt samlet hver måned - drøftet de problemer vi kunne være med på å løse, og hva vi skulle gjøre når Norge igjen ble fritt. Troppsvis var det patruljelederne og de eldre pikene som kom sammen men turer ble det ikke meget av, heller ikke uteliv med leirer. Kontakten med speiderguttene hadde vi ved private besøk hos felles kjente. Tiden ga oss meget- vi lærte at trygghet og samhold er noe som trengs blant ungdom som vil utrette noe. Dette å kunne være til hjelp på tross av påbud og forordninger, ga oss mulighet til å bruke fantasien og å være forsiktig i alt vi foretok oss. Signe Christie

Guri Sjøvold forteller fra KFUK-speidernes situasjon i Oslo:

"Speiderdrakter og utstyr måtte innleveres. I Oslo førte innleveringen til fullt kaos. Alle lederne var blitt enige om å innlevere sakene den siste timen, siste kvelden før fristens utløp. Det ble et verre virvar, og det var mer enn en speiderleder som gikk inn den ene døren og fikk kvittering for det hun hadde med seg, og som ganske rolig tok sakene med og gikk ut igjen den andre."

Berit Marianne Gabrielsen forteller levende om barneår på Bekkelagshøgda på dette nettstedet - [3].

Nederst i artikkelen står det interessante erindringer ved speiderforbudet, innlevering av utstyr og speiderfellesskapet under resten av krigen.

I Femti år for norske gutter i artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto om 25. Oslo og Speidingen blir forbudt i 1941 : Da forordningen om oppløsning av speiderorganisasjonene kom den 11. september 1941, var de fleste godt forberedt. Standpunktet var klart: speidingen må fortsette, hvorledes ble i stor utstrekning et spørsmål om muligheter og forutsetninger. Noen drev fullt troppsarbeid -- selvsagt ikke med vaiende faner og klingende spill - men de viste i sannhet at speiding er friluftsliv, og trente alle sine gutter gjennom et fullverdig troppsprogram. Andre gav avkall på troppssamlingene, og gav en virkelig prøve på patruljesystemet i praksis. Førerpatruljen skulle holdes sammen, og patruljeførerne skulle hver på sin kant søke å drive et patruljearbeid så langt som råd var. Vi var tilbake til gjengen, slik den danner seg fritt blant gutter - men det var likevel speiding med et fullverdig innhold som kom fram gjennom den eldre bror, patruljeføreren. Les hele artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto.

I Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999 kan vi lese:

Krig og forbud Med krigen kom også forbudet mot alt speiderarbeid. Den 11. september 1941 måtte speiderarbeidet innstille og utstyr og uniformer skulle innleveres. Guttenes korpssjef, Johan Hansen, fikk stuet bort alt korpsets utstyr på latinskolen i Fredrikstad. Det eneste tyskerne fikk tak i var, var det såkalte korpsteltet. Johan Hansen skrev til tyskerne og forlangte teltet tilbake eller en erstatning. Dagen etter kom en ordonans på motorsykkel med teltet. Korpset penger ble også reddet. Pikekorpset var ikke like heldig. Tyskerne tok hele korpskassa på 121 kroner og hele arkivet ble borte. Det eneste som ble reddet, var styreprotokollene. Da forbudet kom, ble speiderarbeidet i Metodistkirken omdannet til juniorlag, men en del fortsatt å møtes som speidere i hemmelighet. På denne måten ble kontakten med guttene og jentene beholdt. Det oppsving juniorarbeidet på denne måten fikk, førte til at det etter krigen ble fremmet forslag om at juniorarbeidet skulle være kirkens eneste barnearbeid. Igjen ble det nedsatt en komite som foreslo at juniorarbeidet skulle være kirkens barnearbeid, men at det skulle legges mer praktisk an. Dette ble vedtatt på Årskonferansen i Oslo i 1944. Dermed sto Metodistkirken uten speiderarbeid da freden kom i mai 1945.

12. september 1941:

12. september 1941 sender konstituert politimester i Arendal ut hastemelding til politikammerene i Risør, Grimstad og Lillesand. I brevet til Risør politikammer heter det:

"Beslagleggelse av Speideravdelingers formue.

Etter meddelelse fra det tyske sikkerhetspoliti i Arendal - mottatt i ettermiddag - skal alle formuesgjenstander tilhørende avdelinger av: Norsk Speidergutt-Forbund, Norsk Pikespeiderforbund, Frelsesarmeens Gutte- og Pikespeidere, øyeblikkelig beslaglegges. Bankbøker, kontanter og verdipapirer, med nøyaktig oppgave over disse og andre verdier, skal innleveres til det tyske sikkerhetspoliti innen imorgen middag (for Arendals vedkommende allerede idag).

Man ber Dem ordne dette for Deres distrikt (by og land). Det bemerkes at både Grimstad og Lillesand politikammer tilskrives.

For hver speider-avdeling (forening) skal det også gis nøyaktige personalia for formann, sekretær og kasserer."

13. september 1941:

Allerede dagen etter kvitterer Arendals politikammer:

"Av politikonstabel Syrdal har man idag fått overlevert oppgaver vedkommende 5 -fem- speideravdelinger i Holt sorenskriveris distrikt ( 3 i Risør, 1 i Tvedestrand, 1 i Holt). Likeledes erkjennes mottagelsen av følgende verdier: For Risør 1. speidertropp kassabeholdning kr. 1.74. For Tvedestrands speidergruppe bankbok nr. 6785 med Tvedestrands sparebank med innskudd kr. 1.oo, samt i kontanter kr. 13.59, tilsammen altså kr. 14.59 . Arendals Politikammer, den 13. septbr. 1941."

I avisen Stjørdalingen fra 13. september 1941 kan vi lese om forbudet: Speiderforbundene er opløst og alle uniformer og eiendeler skal innleveres til den oppnevnte tillidsmann. Det samme gjelder frelsesarmeens speideravdeling.

• 

  1941: Rolf Pihl, 1. Bergen, orienterer speiderne om hvordan de skal innlevere utstyr.

• 

  15/9 1941: Arendal politikammer kvitterer for et beslaglagt kompass tilhørende 1. Arendal.

• 

  30/9 1941: Arendal politikammer kvitterer for beslaglagt speiderutstyr fra 1. Arendal.

17. september 1941:

I et rundskriv fra Politidepartementet og lederen av sikkerhetspolitiet datert 17. september 1941 gis det noe utfyllende opplysninger til landets politimestere.

Tema er "Oppløsning av speiderorganisasjoner". Lokalt politi blir bedt om å beslaglegge alt av verdi, også ting som kan brukes i uniformssammenheng. Det listes opp åtte kategorier som skal beslaglegges: "1) Luer og hatter, 2) Skjorter, bluser, kitler, leirkjoler, 3) Skjerf og knuter, 4) Belter, 5) Strømper innleveres ikke, men den nedbrettede kant tas av og innleveres. 6) Alle snorer, merker og andre distinksjoner. 7) Hytter, hus, innbo m.v. 8) Regnskapsbøker m/bilag, kassabeholdning og verdipapirer."

NS-styret hadde oppnevnt en sentral koordinator (kalt "likvidator"), Likvidasjonskontor for oppløste speiderforbund for gjennomføreingen av dette arbeidet med beslagleggelse og oppløsning.

Regnskapsbøker, kassabeholdning og verdipapirer skulle sendes inn til ham, det øvrige skulle i utgangspunktet lagres lokalt. Det var Politidepartementets hensikt å oppnevne lokale tillitsmenn for gjennomføringen av dette beslaget.

Bjørn Falchenberg ble oppnevnt til myndighetenes tillitsmann som skulle være med å samle inn speidernes effekter i Oslo i forbindelse med forbudet i september 1941. Han var også med da kontorene til Norsk Speidergutt-Forbund ble besatt. Siden den oppnevnte "tillitsmannen" for avviklingen kjente forholdene i forbundet alt for godt ble det meste tatt. Men noe hadde alt blitt flyttet vekk som noen papirer, fotos og trofeer og overlevde krigen.

7. oktober 1941:

Høsten 1941 ble Nasjonal Samlings Ingar Nickelsen utnevnt som "tillitsmann" for speiderne i Trondheim. Tillitsmann i dette tilfellet, "likvidator", betydde at han skulle stå for beslagleggingen av "materiell, utstyr, uniformseffekter, bøker, kontanter m.v." - videre i oppslaget i Adresseavisen, 7. oktober 1941: "innleveres skal ALT SOM TILHØRER SPEIDERFORBUNDENE, såsom kontanter, bankbøker, verdipapirer, regnskapsbøker, medlemsfortegnelser, faner, vimpler, flagg....."

Ingar Nickelsen var før krigen banksjef - og hadde vel alle muligheter til å underslå og innløse fondet for Speidernes hus, Trondheim. Etter den andre verdenskrig sonet han med straffarbeid for sine forbrytelser.

13. oktober 1941:

I "- med flagget høyt i topp", 1. Fjøsangers gruppehistorie utgitt 1995, finner vi bl.a. referert lensmannskontorets rapport om innlevering av speiderutstyr. Et eksempel:

"Den 13. oktober 1941 fremstod på Fana lensmannskontor: Inger Hysing-Dahl, 23 år, bopæl Paradis i Fana, sjef for Paradis II speiderpiketropp. Kjendt med vitneansvaret, forklarte: Troppens speiderutstyr og medlemmenes uniformseffekter er innsamlet og innlevert i lokalet til Fjøsanger speidertropp på Paradis. Nøkkelen til lokalet blir levert av Fjøsanger speidertropps fører herr Kjeld Reiersen. Troppen har ingen fast eiendom eller annet lokale. Ingen verdipapirer. Troppens kassabeholdning utgjør Kr 30,85, som ble levert til underskrevne sammens med kassabok og bilag. Oppl. og vedtatt."

15. oktober 1941:

Laksevåg 1 KFUK innleverer sin kassabok med bilag samt kassabeholdning på kr 1,45 til politiets oppnevnte tillitsmann i Bergen.
Som mange andre steder så har også lederne for KFUK-troppene stor motvilje mot å levere inn alt utstyret som speiderne har. De leverer inn en del av de eldste speiderdraktene og mye gammelt leirutstyr. Men mye blir gjemt unna. De beste teltene ble de gjemt unna ved å pakke de godt inn for så å grave dem ned i Fyllingsdalen. Men freden lot vente på seg, så da de endelig kunne graves opp igjen var de selvfølgelig ødelagt.

18. oktober 1941:

Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund) benyttet John Broberg til å få en oversikt over bankbøker som ikke var blitt innlevert til okkupasjonsmaktens lakeier. Hans rapport - datert 18. oktober 1941, viste kontoer som varierte fra 17 øre (Bjørnepatruljen - ukjent tropp) til kroner 52,62 (6. Trondheim)

Tropp/patrulje	Kontonummer	Pålydende kroner	Anmerkning
2. Trondheim	11635	0,34	Ukjent for både Haltvik og Heggernes
11. Trondheim	11771	3,46	Ukjent for Pedersen. Han har undersøkt, men kan ikke finde noe som tyder på at den findes.
Trondhjem RS II	12261	13,46	Den sidste kasserer Erling Dahl er død. Den neste kasserer som overtok hans papirer kjender ikke til noen slik bok,
6. Trondheim	12399	52,62	Oversendes fra Sæther
6. Trondheim	12663	2,98	Ukjent for Sæther
5. Trondheim	11135	0,82	Ukjent for Mürer. 5. Tropps bankbok er overlevert.
Oterpatruljen, 6. Trondheim	12092	5,58	Sæther undersøker og skaffer boken eventuelt til veie.
Bjørnepatruljen	34484	0,17	ukjent!

1940 / 1941:

Speiderpikene på Nesttun hadde i 1937 klart å skaffe til veie tilstrekkelige midler til å bygge eget Speiderhus. Under okkupasjonen ble huset skjøtet over på private og leiet ut til møtelokale. Etter krigen fikk speiderpikene Speiderhus sitt tilbake.

Under renovering av låven på S.Kvan i 2001 ble det funnet et speidertelt i bjelkelaget. Det var gjemt unna tyskerne under den andre verdenskrigen av Filip Agerup . Det ble lett etter da krigen var over, men ble ikke funnet.

I Ragnar Axel Bruns 3. Fredrikstad 70 år: I 1941 ble speiderarbeidet forbudt og vi rasket med oss det som hadde betydning for oss, idet Speiderhuset i Ilaveien ble beslaglagt. Vi forsøker likevel og holde sammen, selv om dette er illegalt. Vi danner en studiesirkel og drar mye på tur. 3. Fredrikstad opptok en speider under slike omstendigheter.

Utklipp og minner

• 

  1941: Nordisk Tidende trykker 4/9 1941 et brev som en anonym femtenåring fra Arendal skrev til en venninne, før forbudet 12/9. Der beskriver hun sin bekymring for at speiderarbeidet skal bli begrenset/forbudt.
  (Kile: Nordisk Tidende 4/9 1941)

• 

  John Brobergs oversikt over kontoer som ikke var innlevert til "banksjef" Ingar Nickelsen fra Nasjonal Samling.

• 

  John Brobergs oppdrag avsluttet.

• 

  Firda Folkeblad orienterer 12/9/1941 om forføyninger mot speiderorganisasjoner og andre institusjoner.

• 

  Kunngjøringen fra Oslo-avisene om innlevering av utstyr, og at Bjørn Falchenberg er oppnevnt som tillitsmann for innleveringen.

• 

  1941: Skildring av NS-regimets kontakt med Hans Møller Gasmann med tanke på å få støtte til Hirden.
  (Kilde: Norsk tidend (London) 17/12 1941)

• 

  2022: Speiderhistorisk skrift nr. 29 - "Fortellinger og fortielser fra krigsårene", Ingrid Loise Hauge, Norsk Speidermuseum, 2022 omtaler blant annet Speidingen blir forbudt i 1941 med vekt på jentespeidingen.

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Ukens artikkel

Speidingen blir forbudt i 1941 er presentert slik i ukens artikkel, uke 36, 2016 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 36, 2016

For 75 år siden, 10. og 11. september 1941 ble speiderarbeidet forbudt og speiderorganisasjonene oppløst i det okkuperte Norge.

Quisling-regjeringen slo til mot en rekke institusjoner og organisasjoner. Reichskommisar Terboven kunngjorde unntakstilstand i Stor-Oslo, i de påfølgende ukene ble utstyr og verdier både sentralt og lokalt blir konfiskert, og arbeidet blir forbudt over hele landet.

Kanskje du har noen bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [5]

Les mer om speidingens forbudstid for 75 år siden

Vis · På forsiden fra 5. september 2016(2016-09-05) til 11. september 2016(2016-09-11)

Eksterne lenker

• Om den andre verdenskrig, fra wikipedia.org
• En del av teksten er hentet ut med Free Online OCR

Referanser

Vet du mer om "Speidingen blir forbudt i 1941"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!