Sverige

Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra Sveriges scoutförbund)
Hopp til:navigasjon, søk
Flagg Sverige [1]
Sverige er med i Arktisk Råd om samarbeid i Arktis, medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA [1]
Kart over Europa [1]
Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Sverige og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

Sverige

Fra wikipedia.org:

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst og Danmark i sørvest. Hovedstaden er Stockholm. [1]

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Sverige". [2]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Sverige er "Suède". [3] [1]

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Sverige i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [4]

1911: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Sverige i en eller annen form i 1911 og fra 1922 med i International Bureau, senere WOSM. [5]

1920: Sverige deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) [1] [6]

1922: Sverige har vært medlem i WOSM siden stiftelsen i 1922. [1]

1924: Sverige hadde totalt 9.300 speidergutter. [7]

1926: Sverige deltok på den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark [8]

1928: Sverige hadde totalt 8.006 speidergutter og ledere. [9]

Sverige var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: Sverige har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [1]

1950: Sverige hadde totalt 52.989 speidergutter og ledere. [10]

1953: Sverige var et av 18 stiftelsesland ved stiftelsen av International Fellowship of Former Scouts and Guides, forkortet IFOFSAG., dagens ISGF. [1]

1975: Sverige arrangerte sammen de fire andre nordiske land den 14. verdensspeiderleirenLillehammer i Norge, som fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komité tok seg av forberedelsene, med omtrent 1000 nordiske ledere som bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land.

2006: Sverige hadde totalt 9 deltakere på 2nd Roverway, Italia (WAGGGS) / (WOSM) . [11]

Forbund i Sverige

2019: Sveriges forbund for både jenter og gutter er Scouterna. [1]

Tidl forbund og føderasjoner

Føderasjoner
Forbund

Leirsteder i Sverige

Arrangementer i Sverige

Årstall Arrangementer i Sverige Land / sted Antall deltakere Referanser
5. mai - 22. juli 1912 Olympisk scoutläger, Stocholm (Sveriges scoutförbund) Flagg Sverige.png Sverige 70 - 80 norske
1927 Jublolägret ved Saltsjöbaden, 1927 (Sveriges scoutförbund) Flagg Sverige.png Sverige, Saltsjöbaden 167 norske speidere [12]
1935 2nd World Rover Moot (International Bureau) Flagg Sverige.png Sverige, Ingarö 3000 deltakere / 26 nasjoner
1935 8. verdenskonferanse (International Bureau) Flagg Sverige.png Sverige, Stockholm 28 nasjoner
1936 9. verdenskonferanse (WAGGGS) Flagg Sverige.png Sverige, Stockholm [13]
1946 Svensk landsleir i Gränsö Flagg Sverige.png Sverige, Gränsö 43 norske speidere [14] [15]
1969 8. verdenskonferanse (ISGF) Flagg Sverige.png Sverige, Gripsholm 190
1977 Kretsleir Sparreviken, Østfold krets, 1977 (Norges KFUM-speidere) Flagg Sverige.png Sverige, Sparreviken
1979 En av fem Join-In-Jamboreer, 1979 (WOSM) Flagg Australia.png Flagg Canada.png Flagg Sveits.png Flagg Sverige.png Flagg USA.png
1988 Kretsleir Sparreviken, Østfoldkretser, 1988 (Norges KFUK-speidere) / (Norges KFUM-speidere) Flagg Sverige.png Sverige, Sparreviken
1996 10th World Moot (WOSM) Flagg Sverige.png Sverige, Ransberg 2608 deltakere / 78 nasjoner
2011 22nd World Scout Jamboree (WOSM) Flagg Sverige.png Sverige, Rinkaby 40061 / 620 norske
2011 Kretsleir Almö, Ronneby, Aust-Agder krets, 2011 (Norges speiderforbund) Flagg Sverige.png Sverige, Ronneby 160
2011 Kretsleir Camp-in camp, Sonnarp, Sverige, flere kretser fra Østlandet, 2011 (Norges speiderforbund) Flagg Sverige.png Sverige, Sonnarp 555
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Om norske forbindelser til Sverige

Fra wikipedia.org:
Vikingskip.png

Norgesveldet i vikingtid og middelalder bestod av Island, Irland, Færøyene, Grønland, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Härjedalen, Jämtland, Älvdalen, Bohuslän og størsteparten av Norge. Noen av disse områdene utenfor fastlandet var skattland, mens andre ble styrt av Norge, ved konge og hans utnevnte jarler. [1]

  • "Haugesund fikk også ideen sjøveien. En høstdag i 1910 lå det en svensk båt på havnen. Noen gutter rodde ut og fikk se noen gutter ombord, i spesielle drakter.Disse guttene kalte seg for «scouter». Haugesundsguttene fikk høre om speiderlivet, og de ville begynne for seg selv. Så holdt guttegjengene «krigsråd», studerte utenlandsk speiderlitteratur og la program." [16]
Les mer om speidingen i Haugesund kommune Haugesund kommunevåpen.png

Fra Speideren: Telter. For at dæmme op i tide mot efterspørselsflommen 1a mig faa gjøre dere bekjendt med stillingen. Nye telte kommer paa ca. kr 100. - altsaa ikke for os. Sverige har lovet at gjøre hvad det kan for at skaffe noget, og chefen for Hærens depot har lovet os at vi skal faa førsteretten til de telter som kommer ind ut paa vaaren. Endnu er ingen kommet, men dere skal faa besked naar vi faar. Sekretæren. [17]

  • I 1928 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Åndalsnes, 1928. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 25 var Per Olson gruppechef for 31 speidere fra Sveriges K.F.U.M. På gruppeområde 68 var reiseinstruktør John Ericsson gruppechef for 25 speidere fra Sveriges Scoutforbund. [19]

Kaare Amdam nedla et stort arbeide for speidersaken i Jämtland, som ga han den svenske speiderprisen. Svenska Scoutrådets Rådsliljan

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg

Norske speidere i nabolandet Av forskjellige grunner flyktet mange nordmenn til Sverige under krigen og blant disse var det også en del i speideralder. Her var det ikke noen særlige språkvansker, så stort sett gikk de norske guttene inn i svenske tropper. I Uppsala var det en norsk tropp med cirka 40 medlemmer. De norske speiderne brukte svensk speiderdrakt, men har et eget merke med svenske og norske farger med en lilje plassert på midten. Det var en egen komite til å ta seg av de norske speiderne: Ragnvald H. Knudsen (medlem av NSFs hovedstyre og kretssjef i Oslo krets), Gothard Diescth (tidl. 17. Oslo), H. F. Winsnes (tidl. 3. Porsgrunn), Thor Bach (tidl. 10. Trondheim), Sverre Røring (tidl. 41. Oslo), Eirik Guldvog (tidl. 1. Ranheim), Sten Thiel (repr. Svenska Scout-unionen). Herregården Kjäsäter i Vingåker ca. 10 mil vest for Stockholm, var under de siste årene av krigen en sentral for kontroll og registrering av flyktninger fra Norge. Like etter krigen ble stedet kjøpt av Sveriges Scoutförbund, som bygde det ut til det det er i dag - en folkehøyskole og et kurssenter. [21]

Fra artikkelsiden om Norsk Speiderklubb i Storbritannia under den andre verdenskrig kan vi lese om Sverige:

Forbundets virksomhet går også utenfor Storbritannia. Det har opptatt arbeid med å få organisert norsk speiderarbeid også blant flyktningene i Sverige. Som følge av den tungvinte forbindelse med fly fra et krigførende til et nøytralt land og omvendt, er ordningen av arbeidet først i slutten av året kommet i faste former. Men med de dyktige krefter som nå finnes av norske speidere i Sverige, vil saken sikkert bli brakt i god havn i løpet av den nærmeste tid. Det internasjonale speiderbyrå har tatt skritt til å yte det norske speiderarbeid i økonomisk støtte.

I 1944 ble det laget en ny utgave av Speiderguttboka. Den var en gave fra det Britiske Speidergutt-Forbund, det Internasjonale Speiderguttbyrå (forløperen til WOSM) og det Kanadiske Speidergutt-Forbund. Den har samme innhold som 1939-utgaven bortsett fra noen ekstra sider foran og bak i boken. Foran i boken er det bilde av Kong Haakon 7, en hilsen fra Hans Møller Gasmann fra mars 1944 og Lord Baden-Powell sin siste hilsen til alle verdens speidere. Bakerst er det en kort historikk om forbundets arbeid i utlandet frem til mars 1944 og oversikt over det norske styret i England og Sverige.

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

2007: Bjarne Aasum nevner Sverige i sin historie Glimt fra en jamboree om 21st World Scout Jamboree, Storbrittania, Hylands Park (WOSM) :

21st World Scout Jamboree svg.png
(…) Norge hadde 302 deltakere i tropper og stab. Det var samlet speidere fra alle land i verden med unntak av 6 land: Kina, Cuba. Laos, Nord-Korea, Andorra og Myanmar (tidligere Burma). Resten av verdens nasjoner var representert. Russland hadde for eksempel en stor kontingent speidere, de kom med i 2004. Polen hadde både jenter og gutter og Lech Walesa var med dem i åpningsseremonien. Norge var nummer 26 i antall med sine 361 deltakere. Bortsett fra vertskapslandet England med sine 6104 deltakere så var USA den største kontingenten med en total på 3125 deltakere. Italia hadde 2166. Japan, Portugal, Sveits og Tyskland hadde alle over tusen deltakere. Imidlertid var det 37 land som hadde bare 10 eller mindre deltakere (Aruba, Palestina med flere). Danmark hadde cirka hundre flere deltakere enn oss. Finland var en stor kontingent med 817 deltakere, men størst av de skandinaviske var Sverige og de skal da også ha neste jamboree i 2011. (…)

I 2011 i etterkant av 22nd World Scout Jamboree i Sverige, samordnet St. Georgsgildene ved Bjørg Walstad Home Hospitality-tilbudet for mange av de utenlandske jamboreedeltagerne. Speidere fra Taiwan var i Lillehammer, mens speidere fra Tsjekkia besøkte Gjøvik. Det kom flest speidere fra Østerrike og de har blant annet vært i Sandefjord, Fredrikstad, Tønsberg, Drammen og i Asker og Bærum. Se reportasje på hjemmesiden speiding.no: [5]

Årsmelding for 2018 og 2019, 2020, Norges speiderforbund forteller om Sverige: I 2019 startet planleggingen av et nordisk Trekløver-Gilwell-kurs som skal arrangeres i Sverige. I staben inngår flere ledertrenere fra NSF. [26]

Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sverige

Hederstegn og utmerkelser i Sverige til norske personer

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [2].
  2. Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
  3. Flagg Norge.png Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
  4. Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
  5. Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
  6. Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [3].
  7. Lederen nr. 3 1926, Norsk Speidergutt-Forbund
  8. Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund
  9. Lederen nr. 4 1928.
  10. Medlemsbladet Jamboree august 1951, International Bureau.
  11. Minnebok utgitt etter 2nd Roverway, Italia av Federazione Italiana dello Scautismo, 2006.
  12. Lederen nr. 2 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
  13. Litt ulike kilder viser til andre arrangørland og årstall for 8., 9. og 10. verdenskonferanser i WAGGGS, dette er mest sannsynlig korrekt.
  14. 43 norske speidere fra 1. Tromøy, 1. Arendal, 1. Berg og 37. Oslo
  15. Aftenposten 27/7/1946
  16. "Femti år for norske gutter" s 37
  17. Speideren nr. 5 1920
  18. Romsdal Sogelag Årsskrift 1984.
  19. Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  20. Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
  21. Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994, Odd Hopp, Speidermuseet.
  22. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  23. Leirheftet fra Landsleir Verdal 1953, Norges KFUK-speidere.
  24. Leirheftet fra Landsleir Stange 1958, Norges KFUK-speidere.
  25. Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  26. Årsmelding for 2018 og 2019, 2020, Norges speiderforbund.
  27. Lederen nr 4 - 1972
  28. Lederen nr 6 - 1971
  29. 29,0 29,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  30. Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  31. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  32. Lilje.JPG Lederen nr. 3 1926, Norsk Speidergutt-Forbund.
  33. Dagsposten logo.jpg Dagsposten, 5. juli 1928.
  34. Speideren, nr. 1 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.
  35. Lilje.JPG Lederen nr. 1 1949, Norsk Speidergutt-Forbund.
  36. Medlemsbladet Jamboree juni 1951, International Bureau.
  37. Speiderhistorisk skrift nr. 20, Norge og WAGGGS, 2012, red. Inger Sjønnesen, Ingrid Hauge, Øystein Gonsholt og Carsten Pihl, Speidermuseet.
  38. Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
  39. Lilje.JPG Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
  40. Lederen nr. 6 1965
  41. Opplysninger om Arnt Øvreness er arbeidet frem etter hans oversendte dokumenter, tekst og e-postkorrespondanse for bruk i Speiderhistorisk leksikon, med Gunnar Stromness-Andresen i 2022
  42. Lilje.JPG Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.
  43. Lilje.JPG Lederen nr. 8 1975, Norsk Speidergutt-Forbund.
  44. Hallvard Slettebøs filateli- og postkortsamling.