Stor hilsen

Flere av speiderforbundene brukte Stor hilsen på 1920 og 1930-tallet. Den var så lik nazistenes hilsen at speiderne gikk bort fra denne, i alle fall fra omkring 1938. Dette kan ha ført til misforståelser om man finner eldre speiderfoto der speiderne hilser flagget med oppstrakt hånd.

1912: Speiderne hilser flagget under Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter leiren. Vær oppmerksom på deltagernes flagghilsen, såkalt "stor hilsen" ble brukt, den var vanlig i speidingen frem til slutten av 1930-årene, da Tysklands tredje rikes regime kopierte denne fra gammelt av "romerske hilsen" og speiderbevegelsen endret sin flagghilsen.

Alle deltakerne på Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK) samlet og "stor hilsen" praktiseres, foto fra Ja, jeg vil!, 1990,

Stor hilsen

Speidere fra 1. Laksevåg deltar på flaggheis under Bergen krets sin kretsleir i Etne i 1930.

Felles samling foran flaggene under Norges KFUK-speidere sin førerskole i Ibestad i Troms i 1933.

Flaggheising under en kretsleir i Bergen krets, mest sannsynlig i Lærdal i 1934, men mulig tidligere.

Småspeidere fra Laksevåg 1 KFUK har flaggparade våren 1936. Ruth Karin Corneliussen (Johannessen) under flagget i hvit kjole og Durdei Voll med ryggen til på høyre side av flagget.

Speiderbevegelsen hadde på 1920-tallet en flagghilsen der man løftet hele hånden skrått fremover. Denne måten å hilse på ble etterhvert plagsomt lik nazistenes hilsemåte.

Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene.

Fra gammelt en "romersk hilsen"

Fra gammelt av var dette en romersk hilsen, "Saluto romano". Den utføres ved at høyre arm holdes rett ut i omtrent 45 graders vinkel, med håndflaten ned og fingrene samlet. Man kan blant annet se bruken av hilsenen på billedrelieffene på Trajansøylen i Roma.

Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene under ledelse av Benito Mussolini fra 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Skikken ble tatt opp av det tyske nazistpartiet i 1923, deres «hitlerhilsen» ble obligatorisk fra 1926. Også andre politiske høyrebevegelser tok i bruk varianter av romersk hilsen. Når det nazistpartiet tok over makten i Weimarrepublikken og skapte det Det tredje riket i 1933 ble denne hilsenen forbundet med dette og tidligere bruk i Norge ble satt spørsmål ved. Dette førte til at alle de norske speiderforbundene endret praksis i slutten av 1930-årene.

Endringer pga. nazistene

I Norsk Speidergutt-Forbund sitt Forbundsstyremøte 2.-3. april 1938 fikk Ragnvald H. Knudsen i oppdrag å utarbeide forslag til regler.

I 1939 vedtok Norges KFUK-speidere at flagget skulle hilses med vanlig speiderhilsen, og ikke stor hilsen med oppbrakt arm.

Også Svastika-symbolet ble brukt av nazistene. Dette var en del av utformingen på ett av hederstegnene som Norsk Speidergutt-Forbund delte ut og som etterhvert ble gjort om til hederstegnet Den hvite lilje i 1936.

Om stor (flagg)hilsen

Denne Store speiderhilsen hadde både Norsk Speidergutt-Forbund og Norges KFUK-speidere (Norsk Speiderpikeforbund også ?).

Speidergutboken, 1921 (5.utgave) , Norsk Speidergutt-Forbund

Under overskriften Hilsen står følgende:

Speiderens hilsen er en tillempning av speidermerket.

Den utføres med høire haand, med indsiden av haanden fremad, idet de 3 midterste fingre samlet strækkes opad og med tommelfingeren mot lillefingerens negl.

De 3 opadstrakte fingre skal minde speideren om det tredobbelte speiderløfte, og ringen, som dannes av tommel- og lillefingeren, om det broderbaand som knytter alle speiderne sammen.

Hilsenen utføres paa to maater:

1. Med haanden til hattebremmen eller panden. All hilsning utføres med god holdning og med blikket rettet like i øinene paa den man hilser.
2. Med armen strakt fremad opad naar flaget hilses.

Mulig dette også er med i 3.utgaven av Speiderguttboka. Teksten er den samme frem til og med den 9. utgaven av Speiderguttboka i 1939 . I 1944-utgaven er den fjernet.

Blåboken, 1933 , Norges KFUK-speidere

Under overskriften Speiderhilsen står blant annet følgende:

Du øver dig på å gjøre speiderhilsen: tommelfingeren på lillefingerens negl, de tre fingrene rett op – hånden i skulderhøide, du selv i stram giv akt!

Den hilsen kan du som optatt speider bruke alltid når du er i drakt. Du bruker den overfor andre speidere i drakt, og hvis det er troppens skikk, bruker ...

Hver gang du gjør speiderhilsen, minnes du om speiderløftet: De oprakte fingrene står for hver sin del av det: tro mot Gud og fedrelandet, - hjelpsom mot alle mennesker, - lydig mot speiderloven. - Vi reiser oss når vi gjør speiderhilsen – og retter ryggen.

Følgende regler for hilsen må du huske:

Speiderhilsen brukes bare av speidere i drakt.

Den brukes for å hilse på speidere og andre mennesker.

Den brukes overfor flagget:

1. Når et flagg føres forbi.
2. Når flagg heises eller fires uten parade.
3. Når fanevakt avløser flaggbærer.
4. Når nasjonalsangen synges.

I flaggparade brukes stor hilsen, d.v.s.: Høire arm svinges fremad – opad og holdes utrakt idet man gjør almindelig speiderhilsen med fingrene.

Under marsj i patrulje eller tropp hilser bare føreren på alles vegne.

Teksten er ikke med i 1939 utgaven.

Rover-boken 1937

I "Rover-boken. En bok om livssport for unge menn" omtales stor hilsen. Boka var opprinnelig skrevet av Robert Baden Powell og var oversatt til norsk av Holger Fangel og Erling Hauger. I denne boka omtales tre ulike speiderhilsener:

"Når roveren gir løftet, står han med høire hånd løftet til skulderen, håndflaten frem, tommelfingeren hviler på lillefingerens negl, og de tre andre fingrene peker rett opat. Dette er speidernes hilsen og hemmelige tegn, samtidig som det er en påminnelse om de tre punktene i løftet. Tommelfingeren og lillefingeren blir et billede på det brorskapsbåndet som knytter alle speidere sammen, og videre et billede på den sterke som beskytter den svake. Når hånden er hevet til skulderen, kalles det «halv hilsen», når hånden heves til pannen, er det «full hilsen», og når armen strekkes opat, blir det "Stor hilsen" som brukes ved hilsing av flagget."

Annet om stor hilsen

I 1950 omtales "Stor hilsen" i KFUK-speidernes regler. Begrepet er knyttet til en seremoni i meisearbeidet. Under overskriften "seremonier" heter det:

"Stor hilsen
Stor hilsen kan brukes som åpningsseremoni ved møtene. Meisene tar sammen i ring, slipper taket og sitter ned på huk med hendene på gulvet mellom benene. Hendene er formet som til meisehilsen. De er nå små meiser, og når meisemor kommer inn, begynner de å plystre ganske lavt, slik at det høres ut som kvidder. Etter hvert som de plystrer høyere, reiser de seg halvt opp, så ned og så helt opp. Når de står helt oppreist, gjør de et lite hopp og slår hendene sammen over hodet. Så blir det helt stille og de hilser til tinningen."

Artikler med Flagg og bannere som tema

Det norske flagget | Bannere | Leirflagg | Hyttevimpler | Toppstykker | Flagghilsen | Flaggsanger | Flaggmerket | Oslo Flaggfabrikk | 17. mai | Samleside for flagg og bannere

Les mer

Speiding under den andre verdenskrig

Om speidingens sentrale kjennetegn

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene