Stor hilsen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Hvis en ser eldre bilder uten denne historieforståelsen, kan en med vår tids viten bli forskrekket, men i viten om at denne form for hilsen var vanlig i blant annet USA, frem til nazistenes krigstokter, og at en søkte å endre disse seremoniformene i takt med tiden, gjør at bilder fra denne tids samlinger med slik hilsen kanskje kommer frem i lyset. [1]

1912: Speiderne hilser flagget under Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto fra Minnehefte med fotografier utgitt etter leiren. Vær oppmerksom på deltagernes flagghilsen, såkalt "stor hilsen" ble brukt, den var vanlig i speidingen frem til slutten av 1930-årene, da Tysklands tredje rikes regime kopierte denne fra gammelt av "romerske hilsen" og speiderbevegelsen endret sin flagghilsen.[2] [1]
Alle deltakerne på Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK) samlet og "stor hilsen" praktiseres, foto fra Ja, jeg vil!, 1990, [3] [1]

Stor hilsen

Speidere fra 1. Laksevåg deltar på flaggheis under Bergen krets sin kretsleir i Etne i 1930. [1]
Felles samling foran flaggene under Norges KFUK-speidere sin førerskole i Ibestad i Troms i 1933. [1]
Flaggheising under en kretsleir i Bergen krets, mest sannsynlig i Lærdal i 1934, men mulig tidligere. [1]
Småspeidere fra Laksevåg 1 (KFUK) har flaggparade våren 1936. Ruth Karin Corneliussen (Johannessen) under flagget i hvit kjole og Durdei Voll med ryggen til på høyre side av flagget. [1]

Speiderbevegelsen hadde på 1920-tallet en flagghilsen der man løftet hele hånden skrått fremover. Denne måten å hilse på ble etterhvert plagsomt lik nazistenes hilsemåte. [1]

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [1]

Fra gammelt en "romersk hilsen"

Fra gammelt av var dette en romersk hilsen, "Saluto romano". Den utføres ved at høyre arm holdes rett ut i omtrent 45 graders vinkel, med håndflaten ned og fingrene samlet. Man kan blant annet se bruken av hilsenen på billedrelieffene på Trajansøylen i Roma. Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene under ledelse av Benito Mussolini fra 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Skikken ble tatt opp av det tyske nazistpartiet i 1923, deres «hitlerhilsen» ble obligatorisk fra 1926. Også andre politiske høyrebevegelser tok i bruk varianter av romersk hilsen. Når det nazistpartiet tok over makten i Weimarrepublikken og skapte det Det tredje riket i 1933 ble denne hilsenen forbundet med dette og tidligere bruk i Norge ble satt spørsmål ved. Dette førte til at alle de norske speiderforbundene endret praksis i slutten av 1930-årene. [1]

Endringer pga. nazistene

I Norsk Speidergutt-Forbund sitt Forbundsstyremøte 2.-3. april 1938 fikk Ragnvald H. Knudsen i oppdrag å utarbeide forslag til regler. [4] [1]

Også Svastika-symbolet ble brukt av nazistene. Dette var en del av utformingen på ett av hederstegnene som Norsk Speidergutt-Forbund delte ut og som etterhvert ble gjort om til hederstegnet Den hvite lilje i 1936. [5] [6] [1]

I 1939 vedtok Norges KFUK-speidere at flagget skulle hilses med vanlig speiderhilsen, og ikke stor hilsen med oppbrakt arm. [3] [1]

Om stor (flagg)hilsen

Denne Store speiderhilsen hadde både Norsk Speidergutt-Forbund og Norges KFUK-speidere (Norsk Speiderpikeforbund også ?). [1]


Speidergutboken, 1921 (5.utgave) [7] , Norsk Speidergutt-Forbund

Under overskriften Hilsen står følgende:

Speiderens hilsen er en tillempning av speidermerket.

Den utføres med høire haand, med indsiden av haanden fremad, idet de 3 midterste fingre samlet strækkes opad og med tommelfingeren mot lillefingerens negl.

De 3 opadstrakte fingre skal minde speideren om det tredobbelte speiderløfte, og ringen, som dannes av tommel- og lillefingeren, om det broderbaand som knytter alle speiderne sammen.

Hilsenen utføres paa to maater:

  1. Med haanden til hattebremmen eller panden. All hilsning utføres med god holdning og med blikket rettet like i øinene paa den man hilser.
  2. Med armen strakt fremad opad naar flaget hilses.

Mulig dette også er med i 3.utgaven av Speiderguttboka. Teksten er den samme frem til og med den 9. utgaven av Speiderguttboka i 1939 [8] . I 1944-utgaven [9] er den fjernet. [1]

Blåboken, 1933 [10] , Norges KFUK-speidere

Under overskriften Speiderhilsen står blant annet følgende:

Du øver dig på å gjøre speiderhilsen: tommelfingeren på lillefingerens negl, de tre fingrene rett op – hånden i skulderhøide, du selv i stram giv akt!

Den hilsen kan du som optatt speider bruke alltid når du er i drakt. Du bruker den overfor andre speidere i drakt, og hvis det er troppens skikk, bruker ...

Hver gang du gjør speiderhilsen, minnes du om speiderløftet: De oprakte fingrene står for hver sin del av det: tro mot Gud og fedrelandet, - hjelpsom mot alle mennesker, - lydig mot speiderloven. - Vi reiser oss når vi gjør speiderhilsen – og retter ryggen.

Følgende regler for hilsen må du huske:

Speiderhilsen brukes bare av speidere i drakt.

Den brukes for å hilse på speidere og andre mennesker.

Den brukes overfor flagget:

  1. Når et flagg føres forbi.
  2. Når flagg heises eller fires uten parade.
  3. Når fanevakt avløser flaggbærer.
  4. Når nasjonalsangen synges.

I flaggparade brukes stor hilsen, d.v.s.: Høire arm svinges fremad – opad og holdes utrakt idet man gjør almindelig speiderhilsen med fingrene.

Under marsj i patrulje eller tropp hilser bare føreren på alles vegne.

Teksten er ikke med i 1939 [11] utgaven. [1]

Om den andre verdenskrig

Tyskerhjelm1.png Speiding under den andre verdenskrig

Om speidingens sentrale kjennetegn


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  2. Flagg Sverige.png Opplysninger fra det svenske "Scoutarkivet, sendt på forespørsel, februar 2021.
  3. 3,0 3,1 Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
  4. Lederen, Norsk Speidergutt-Forbund, nr 2 - 1938.
  5. Lederen - 1937
  6. Lederen 3/1936
  7. Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund.
  8. Speiderguttboka, 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Speiderguttboka, 1944, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere."
  11. Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere."