Sverige

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Flagg Sverige
Sverige er med i Arktisk Råd om samarbeid i Arktis, medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, illustrasjon fra wikipedia.org
Kart over Europa, illustrasjon fra wikipedia.org [5].
Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Sverige og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst og Danmark i sørvest. [1]

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Sverige i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [2]

1922: Sverige har vært medlem i WOSM siden stiftelsen i 1922. [3]

1924: Sverige hadde totalt 9.300 speidergutter. [4]

1928: Sverige hadde totalt 8.006 speidergutter og ledere. [5]

Sverige var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: Sverige har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [6]

1950: Sverige hadde totalt 52.989 speidergutter og ledere. [7]

  • I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

Forbund i Sverige

2019: Sveriges forbund for både jenter og gutter er Scouterna. [8]

Leirsteder i Sverige

Arrangementer i Sverige

Årstall Arrangementer i Sverige Land / sted Antall deltakere Referanser
5. mai - 22. juli 1912 Olympisk scoutläger, Stocholm (Sveriges scoutförbund) Flagg Sverige.png Sverige 70 - 80 norske
1927 Jublolägret ved Saltsjöbaden, 1927 (Sveriges scoutförbund) Flagg Sverige.png Sverige, Saltsjöbaden 167 norske speidere [9]
1935 2nd World Rover Moot (International Bureau) Flagg Sverige.png Sverige, Ingarö 3000 deltakere / 26 nasjoner
1935 8. verdenskonferanse (International Bureau) Flagg Sverige.png Sverige, Stockholm 28 nasjoner
1936 9. verdenskonferanse (WAGGGS) Flagg Sverige.png Sverige, Stockholm [10]
1946 Svensk landsleir i Gränsö Flagg Sverige.png Sverige, Gränsö 43 norske speidere [11] [12]
1977 Kretsleir Sparreviken, Østfold krets, 1977 (Norges KFUM-speidere) Flagg Sverige.png Sverige, Sparreviken
1988 Kretsleir Sparreviken, Østfoldkretser, 1988 (Norges KFUK-speidere) / (Norges KFUM-speidere) Flagg Sverige.png Sverige, Sparreviken
1996 10th World Moot (WOSM) Flagg Sverige.png Sverige, Ransberg 2608 deltakere / 78 nasjoner
2011 22nd World Scout Jamboree (WOSM) Flagg Sverige.png Sverige, Rinkaby 40061 / 620 norske
2011 Kretsleir Almö, Ronneby, Aust-Agder krets, 2011 (Norges speiderforbund) Flagg Sverige.png Sverige, Ronneby 160
2011 Kretsleir Camp-in camp, Sonnarp, Sverige, flere kretser fra Østlandet, 2011 (Norges speiderforbund) Flagg Sverige.png Sverige, Sonnarp 555
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]

Om norske forbindelser til Sverige

Les mer om speidingen i Haugesund kommune Haugesund kommunevåpen.png

"Haugesund fikk også ideen sjøveien. En høstdag i 1910 lå det en svensk båt på havnen. Noen gutter rodde ut og fikk se noen gutter ombord, i spesielle drakter.Disse guttene kalte seg for «scouter». Haugesundsguttene fikk høre om speiderlivet, og de ville begynne for seg selv. Så holdt guttegjengene «krigsråd», studerte utenlandsk speiderlitteratur og la program." [13]

Fra Speideren: Telter. For at dæmme op i tide mot efterspørselsflommen 1a mig faa gjøre dere bekjendt med stillingen. Nye telte kommer paa ca. kr 100. - altsaa ikke for os. Sverige har lovet at gjøre hvad det kan for at skaffe noget, og chefen for Hærens depot har lovet os at vi skal faa førsteretten til de telter som kommer ind ut paa vaaren. Endnu er ingen kommet, men dere skal faa besked naar vi faar. Sekretæren. [14]

Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund): 16 svenske gutter deltok. [15]

Kaare Amdam nedla et stort arbeide for speidersaken i Jämtland, som ga han den svenske speiderprisen. Svenska Scoutrådets Rådsliljan

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg

Norske speidere i nabolandet Av forskjellige grunner flyktet mange nordmenn til Sverige under krigen og blant disse var det også en del i speideralder. Her var det ikke noen særlige språkvansker, så stort sett gikk de norske guttene inn i svenske tropper. I Uppsala var det en norsk tropp med cirka 40 medlemmer. De norske speiderne brukte svensk speiderdrakt, men har et eget merke med svenske og norske farger med en lilje plassert på midten. Det var en egen komite til å ta seg av de norske speiderne: Ragnvald H. Knudsen (medlem av NSFs hovedstyre og kretssjef i Oslo krets), Gothard Diescth (tidl. 17. Oslo), H. F. Winsnes (tidl. 3. Porsgrunn), Thor Bach (tidl. 10. Trondheim), Sverre Røring (tidl. 41. Oslo), Eirik Guldvog (tidl. 1. Ranheim), Sten Thiel (repr. Svenska Scout-unionen). Herregården Kjäsäter i Vingåker ca. 10 mil vest for Stockholm, var under de siste årene av krigen en sentral for kontroll og registrering av flyktninger fra Norge. Like etter krigen ble stedet kjøpt av Sveriges Scoutförbund, som bygde det ut til det det er i dag - en folkehøyskole og et kurssenter. [16]

Fra artikkelsiden om Norsk Speiderklubb i Storbritannia under den andre verdenskrig kan vi lese om Sverige:

Forbundets virksomhet går også utenfor Storbritannia. Det har opptatt arbeid med å få organisert norsk speiderarbeid også blant flyktningene i Sverige. Som følge av den tungvinte forbindelse med fly fra et krigførende til et nøytralt land og omvendt, er ordningen av arbeidet først i slutten av året kommet i faste former. Men med de dyktige krefter som nå finnes av norske speidere i Sverige, vil saken sikkert bli brakt i god havn i løpet av den nærmeste tid. Det internasjonale speiderbyrå har tatt skritt til å yte det norske speiderarbeid i økonomisk støtte.

I 1944 ble det laget en ny utgave av Speiderguttboka. Den var en gave fra det Britiske Speidergutt-Forbund, det Internasjonale Speiderguttbyrå (forløperen til WOSM) og det Kanadiske Speidergutt-Forbund. Den har samme innhold som 1939-utgaven bortsett fra noen ekstra sider foran og bak i boken. Foran i boken er det bilde av Kong Haakon 7, en hilsen fra Hans Møller Gasmann fra mars 1944 og Lord Baden-Powell sin siste hilsen til alle verdens speidere. Bakerst er det en kort historikk om forbundets arbeid i utlandet frem til mars 1944 og oversikt over det norske styret i England og Sverige.

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

2007: Bjarne Aasum nevner Sverige i sin historie Glimt fra en jamboree om 21st World Scout Jamboree, Storbrittania, Hylands Park (WOSM) :

21st World Scout Jamboree svg.png
(…) Norge hadde 302 deltakere i tropper og stab. Det var samlet speidere fra alle land i verden med unntak av 6 land: Kina, Cuba. Laos, Nord-Korea, Andorra og Myanmar (tidligere Burma). Resten av verdens nasjoner var representert. Russland hadde for eksempel en stor kontingent speidere, de kom med i 2004. Polen hadde både jenter og gutter og Lech Walesa var med dem i åpningsseremonien. Norge var nummer 26 i antall med sine 361 deltakere. Bortsett fra vertskapslandet England med sine 6104 deltakere så var USA den største kontingenten med en total på 3125 deltakere. Italia hadde 2166. Japan, Portugal, Sveits og Tyskland hadde alle over tusen deltakere. Imidlertid var det 37 land som hadde bare 10 eller mindre deltakere (Aruba, Palestina med flere). Danmark hadde cirka hundre flere deltakere enn oss. Finland var en stor kontingent med 817 deltakere, men størst av de skandinaviske var Sverige og de skal da også ha neste jamboree i 2011. (…)

I 2011 i etterkant av 22nd World Scout Jamboree i Sverige, samordnet St. Georgsgildene ved Bjørg Walstad Home Hospitality-tilbudet for mange av de utenlandske jamboreedeltagerne. Speidere fra Taiwan var i Lillehammer, mens speidere fra Tsjekkia besøkte Gjøvik. Det kom flest speidere fra Østerrike og de har blant annet vært i Sandefjord, Fredrikstad, Tønsberg, Drammen og i Asker og Bærum. Se reportasje på hjemmesiden speiding.no: [7]

Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sverige

Hederstegn og utmerkelser i Sverige til norske personer

Odd Hopp ble tildelt Svenske scoutforbundets Gustav Adolf-merket på hans fødselsdag under den internasjonale verdenskonferansen i Tokyo, 15. august 1971 [17] [18]

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. Opplysninger fra wikipedia.org [1]
  2. Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
  3. Opplysninger fra wikipedia.org [2]
  4. Lederen nr. 3 1926, Norsk Speidergutt-Forbund
  5. Lederen nr. 4 1928.
  6. Opplysninger fra wikipedia.org [3]
  7. Medlemsbladet Jamboree august 1951, International Bureau.
  8. Opplysninger fra wikipedia.org [4]
  9. Lederen nr. 2 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. Litt ulike kilder viser til andre arrangørland og årstall for 8., 9. og 10. verdenskonferanser i WAGGGS, dette er mest sannsynlig korrekt.
  11. 43 norske speidere fra 1. Tromøy, 1. Arendal, 1. Berg og 37. Oslo
  12. Aftenposten 27/7/1946
  13. "Femti år for norske gutter" s 37
  14. Speideren nr. 5 1920
  15. Romsdal Sogelag Årsskrift 1984.
  16. Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994, Odd Hopp, Speidermuseet.
  17. Lederen nr 4 - 1972
  18. Lederen nr 6 - 1971
  19. 19,0 19,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. Speideren, nr. 1 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.
  21. Lederen nr. 1 1949.
  22. Medlemsbladet Jamboree juni 1951, International Bureau.
  23. Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
  24. Lederen nr. 6 1965