Sverige

Verdensdeler, verdens nasjoner og stater, med og uten speidersamarbeid med Norge

, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon

Afghanistan · Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales

Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.

Verdensdeler: Afrika · Antarktis · (Arktis) · Asia · Europa · Nord-Amerika · Oseania · Sør-Amerika
Andre temasider: (Tidl. stater, nasjoner og kolonier) · (Folkeforbundet) · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Norden · Fredsarbeid · FN

Flagg Sverige ^[1]

Sverige er med i Arktisk Råd om samarbeid i Arktis, medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ^[1]

Kart over Europa ^[1]

Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Sverige og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

Innhold

1 Sverige
2 Glimt fra historien
3 Forbund i Sverige
- 3.1 Tidl forbund og føderasjoner
4 Leirsteder i Sverige
5 Arrangementer i Sverige
6 Om norske forbindelser til Sverige
7 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Sverige
8 Hederstegn og utmerkelser i Sverige til norske personer
9 Utklipp og minner
10 Eksterne lenker
11 Referanser

Sverige

Fra wikipedia.org:

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst og Danmark i sørvest. Hovedstaden er Stockholm. ^[1]

Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Sverige". ^[2]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Sverige er "Suède". ^[3] ^[1]

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Sverige i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) ^[4]

1911: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Sverige i en eller annen form i 1911 og fra 1922 med i International Bureau, senere WOSM. ^[5]

1920: Sverige deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) ^[1] ^[6]

1922: Sverige har vært medlem i WOSM siden stiftelsen i 1922. ^[1]

1924: Sverige hadde totalt 9.300 speidergutter. ^[7]

1926: Sverige deltok på den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark ^[8]

1928: Sverige hadde totalt 8.006 speidergutter og ledere. ^[9]

Sverige var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: Sverige har vært medlem i WAGGGS siden 1928. ^[1]

1950: Sverige hadde totalt 52.989 speidergutter og ledere. ^[10]

1953: Sverige var et av 18 stiftelsesland ved stiftelsen av International Fellowship of Former Scouts and Guides, forkortet IFOFSAG., dagens ISGF. ^[1]

1975: Sverige arrangerte sammen de fire andre nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge, som fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komité tok seg av forberedelsene, med omtrent 1000 nordiske ledere som bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land.

2006: Sverige hadde totalt 9 deltakere på 2nd Roverway, Italia (WAGGGS) / (WOSM) . ^[11]

Forbund i Sverige

2019: Sveriges forbund for både jenter og gutter er Scouterna. ^[1]

Tidl forbund og føderasjoner

Føderasjoner

Svenska Scoutrådet

Forbund

Leirsteder i Sverige

Arrangementer i Sverige

Årstall	Arrangementer i Sverige	Land / sted	Antall deltakere	Referanser
5. mai - 22. juli 1912	Olympisk scoutläger, Stocholm (Sveriges scoutförbund)	Sverige	70 - 80 norske
1927	Jublolägret ved Saltsjöbaden, 1927 (Sveriges scoutförbund)	Sverige, Saltsjöbaden	167 norske speidere	^[12]
1935	2nd World Rover Moot (International Bureau)	Sverige, Ingarö	3000 deltakere / 26 nasjoner
1935	8. verdenskonferanse (International Bureau)	Sverige, Stockholm	28 nasjoner
1936	9. verdenskonferanse (WAGGGS)	Sverige, Stockholm		^[13]
1946	Svensk landsleir i Gränsö	Sverige, Gränsö	43 norske speidere	^[14] ^[15]
1969	8. verdenskonferanse (ISGF)	Sverige, Gripsholm	190
1977	Kretsleir Sparreviken, Østfold krets, 1977 (Norges KFUM-speidere)	Sverige, Sparreviken
1979	En av fem Join-In-Jamboreer, 1979 (WOSM)
1988	Kretsleir Sparreviken, Østfoldkretser, 1988 (Norges KFUK-speidere) / (Norges KFUM-speidere)	Sverige, Sparreviken
1996	10th World Moot (WOSM)	Sverige, Ransberg	2608 deltakere / 78 nasjoner
2011	22nd World Scout Jamboree (WOSM)	Sverige, Rinkaby	40061 / 620 norske
2011	Kretsleir Almö, Ronneby, Aust-Agder krets, 2011 (Norges speiderforbund)	Sverige, Ronneby	160
2011	Kretsleir Camp-in camp, Sonnarp, Sverige, flere kretser fra Østlandet, 2011 (Norges speiderforbund)	Sverige, Sonnarp	555
	Har du flere opplysninger?	Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Om norske forbindelser til Sverige

Fra wikipedia.org:

Norgesveldet i vikingtid og middelalder bestod av Island, Irland, Færøyene, Grønland, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Härjedalen, Jämtland, Älvdalen, Bohuslän og størsteparten av Norge. Noen av disse områdene utenfor fastlandet var skattland, mens andre ble styrt av Norge, ved konge og hans utnevnte jarler. ^[1]

"Haugesund fikk også ideen sjøveien. En høstdag i 1910 lå det en svensk båt på havnen. Noen gutter rodde ut og fikk se noen gutter ombord, i spesielle drakter.Disse guttene kalte seg for «scouter». Haugesundsguttene fikk høre om speiderlivet, og de ville begynne for seg selv. Så holdt guttegjengene «krigsråd», studerte utenlandsk speiderlitteratur og la program." ^[16]

Les mer om speidingen i Haugesund kommune

Fra Speideren: Telter. For at dæmme op i tide mot efterspørselsflommen 1a mig faa gjøre dere bekjendt med stillingen. Nye telte kommer paa ca. kr 100. - altsaa ikke for os. Sverige har lovet at gjøre hvad det kan for at skaffe noget, og chefen for Hærens depot har lovet os at vi skal faa førsteretten til de telter som kommer ind ut paa vaaren. Endnu er ingen kommet, men dere skal faa besked naar vi faar. Sekretæren. ^[17]

I 1920 deltok 16 speidere fra Sverige under ledelse av Sundin på Landsleir i Trondheim, 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[18]

I 1924 deltok 18 speidere fra Sverige på Landsleir Hamar, 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1928 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Åndalsnes, 1928. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 25 var Per Olson gruppechef for 31 speidere fra Sveriges K.F.U.M. På gruppeområde 68 var reiseinstruktør John Ericsson gruppechef for 25 speidere fra Sveriges Scoutforbund. ^[19]

I 1932 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Mandal, 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[20]

I 1932 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Elverum, 1932 (Norges KFUK-speidere)

I 1936 deltok speidere fra Sverige med en tropp fra Göteborg på Korpsleir Tjeldholmen (Epworth-ligaens Pikespeiderkorps)

I 1936 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Jeløy, 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Kaare Amdam nedla et stort arbeide for speidersaken i Jämtland, som ga han den svenske speiderprisen. Svenska Scoutrådets Rådsliljan

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norske speidere i nabolandet Av forskjellige grunner flyktet mange nordmenn til Sverige under krigen og blant disse var det også en del i speideralder. Her var det ikke noen særlige språkvansker, så stort sett gikk de norske guttene inn i svenske tropper. I Uppsala var det en norsk tropp med cirka 40 medlemmer. De norske speiderne brukte svensk speiderdrakt, men har et eget merke med svenske og norske farger med en lilje plassert på midten. Det var en egen komite til å ta seg av de norske speiderne: Ragnvald H. Knudsen (medlem av NSFs hovedstyre og kretssjef i Oslo krets), Gothard Diescth (tidl. 17. Oslo), H. F. Winsnes (tidl. 3. Porsgrunn), Thor Bach (tidl. 10. Trondheim), Sverre Røring (tidl. 41. Oslo), Eirik Guldvog (tidl. 1. Ranheim), Sten Thiel (repr. Svenska Scout-unionen). Herregården Kjäsäter i Vingåker ca. 10 mil vest for Stockholm, var under de siste årene av krigen en sentral for kontroll og registrering av flyktninger fra Norge. Like etter krigen ble stedet kjøpt av Sveriges Scoutförbund, som bygde det ut til det det er i dag - en folkehøyskole og et kurssenter. ^[21]

Fra artikkelsiden om Norsk Speiderklubb i Storbritannia under den andre verdenskrig kan vi lese om Sverige:

Forbundets virksomhet går også utenfor Storbritannia. Det har opptatt arbeid med å få organisert norsk speiderarbeid også blant flyktningene i Sverige. Som følge av den tungvinte forbindelse med fly fra et krigførende til et nøytralt land og omvendt, er ordningen av arbeidet først i slutten av året kommet i faste former. Men med de dyktige krefter som nå finnes av norske speidere i Sverige, vil saken sikkert bli brakt i god havn i løpet av den nærmeste tid. Det internasjonale speiderbyrå har tatt skritt til å yte det norske speiderarbeid i økonomisk støtte.

I 1944 ble det laget en ny utgave av Speiderguttboka. Den var en gave fra det Britiske Speidergutt-Forbund, det Internasjonale Speiderguttbyrå (forløperen til WOSM) og det Kanadiske Speidergutt-Forbund. Den har samme innhold som 1939-utgaven bortsett fra noen ekstra sider foran og bak i boken. Foran i boken er det bilde av Kong Haakon 7, en hilsen fra Hans Møller Gasmann fra mars 1944 og Lord Baden-Powell sin siste hilsen til alle verdens speidere. Bakerst er det en kort historikk om forbundets arbeid i utlandet frem til mars 1944 og oversikt over det norske styret i England og Sverige.

I 1947 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Eidskog, 1947 (Norges KFUK-speidere)

I 1948 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[22]

I 1949 deltok rovere fra Sverige på 4th World Rover Moot, Skjåk, 1949 (International Bureau)

I 1950 deltok speidere fra Sverige på Korpsleir Jeløy, 1950 (Frelsesarmeens speiderkorps)

I 1950 deltok speidere fra Sverige på Kretsleir Hurum, Buskerud krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1950 deltok speidere fra Sverige på Kretsleir Ørsta, Sunnmøre krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1950 deltok speidere fra Sverige på Kretsleir Oppdal, Sør-Trøndelag krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1951 deltok speidere fra Sverige på Korpsleir Leira, 1951 (Blå Kors speidere)

I 1953 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Verdal, 1953 (Norges KFUK-speidere) ^[23]

I 1953 deltok speidere fra Sverige på Korpsleir Nomevatn, 1953 (Metodistkirkens speiderkorps gutter)

I 1954 deltok speidere fra Morsel tropp, Sverige på Kretsleir Hitra, Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1958 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Stange, 1958 (Norges KFUK-speidere) ^[24]

I 1960 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Brunlanes, 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[25]

I 1974 var det 25 deltakere fra Sverige på Arbeidsleir for 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 21. juli - 4. august (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

I 1975 deltok 603 deltakere fra Sverige på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)

2007: Bjarne Aasum nevner Sverige i sin historie Glimt fra en jamboree om 21st World Scout Jamboree, Storbrittania, Hylands Park (WOSM) :

(…) Norge hadde 302 deltakere i tropper og stab. Det var samlet speidere fra alle land i verden med unntak av 6 land: Kina, Cuba. Laos, Nord-Korea, Andorra og Myanmar (tidligere Burma). Resten av verdens nasjoner var representert. Russland hadde for eksempel en stor kontingent speidere, de kom med i 2004. Polen hadde både jenter og gutter og Lech Walesa var med dem i åpningsseremonien. Norge var nummer 26 i antall med sine 361 deltakere. Bortsett fra vertskapslandet England med sine 6104 deltakere så var USA den største kontingenten med en total på 3125 deltakere. Italia hadde 2166. Japan, Portugal, Sveits og Tyskland hadde alle over tusen deltakere. Imidlertid var det 37 land som hadde bare 10 eller mindre deltakere (Aruba, Palestina med flere). Danmark hadde cirka hundre flere deltakere enn oss. Finland var en stor kontingent med 817 deltakere, men størst av de skandinaviske var Sverige og de skal da også ha neste jamboree i 2011. (…)

I 2011 i etterkant av 22nd World Scout Jamboree i Sverige, samordnet St. Georgsgildene ved Bjørg Walstad Home Hospitality-tilbudet for mange av de utenlandske jamboreedeltagerne. Speidere fra Taiwan var i Lillehammer, mens speidere fra Tsjekkia besøkte Gjøvik. Det kom flest speidere fra Østerrike og de har blant annet vært i Sandefjord, Fredrikstad, Tønsberg, Drammen og i Asker og Bærum. Se reportasje på hjemmesiden speiding.no: [5]

I 2018 deltok speidere fra Sverige på Landsleir Futura, 2018 (Norges KFUK-KFUM-speidere)

2019:

Årsmelding for 2018 og 2019, 2020, Norges speiderforbund forteller om Sverige: I 2019 startet planleggingen av et nordisk Trekløver-Gilwell-kurs som skal arrangeres i Sverige. I staben inngår flere ledertrenere fra NSF. ^[26]