Ta vare på tingene

Den viktigste måten å ta vare på speiderhistorien er - kanskje? - å snakke om den, intervjue veteraner, dele minnene, publisere stoffet.

Men den som samler historisk stoff, vil etter hvert få foto, notater, protokoller, postkort, uniforms-elementer, mv. i hendene. Og det fortjener å bli tatt vare på.

Eldre arkivsaker må oppbevares innelukket, kanskje innelåst. Vi har sett gamle protokoller blitt brukt som kladdebøker i krokene på troppslokaler....
De aktive lederne må ta ansvar, men vi som ikke deltar aktivt i arbeidet må bidra med å ta vare på/ordne disse tingene.....

Her er noen anbefalinger:

Anbefalt arkivstruktur

Det har stor verdi om oppbevarte/innleverte speiderarkiv/gruppearkiv/hyttearkiv m.v. har en oversiktlig og lett tilgjengelig struktur. Vi som arbeider med speiderhistorisk leksikon tror det er fornuftig å anbefale en felles struktur som man kan ordne eldre arkiv etter.

Gjennom et arbeid som gjøres rundt 6. Arendal av Tor Marius Dahl og Osmund Fiskå er vi utfordret og inspirert til å finne en passende arkivstruktur.

Men: De ulike forbund har sannsynligvis anbefalt arkivstrukturer for sine respektive organisasjonsledd, og denne bør vi selvsagt legge til grunn.

Innledende forhold:

Dette gjelder gruppe/troppsarkiv. Kretser, korps og forbund bør vurderes særskilt.
Hvis arkivet allerede er ordnet etter en annen struktur, bør den beholdes om den er gjennomført.
Objekter som hører til ett organisasjonsledd og/eller én enkeltperson bør vanligvis holdes samlet og bør ikke blandes.
Det kan være aktuelt å holde ulike faser i speiderhistorien samlet i bolker, eksempelvis om man grupperer i tidsepoker som eksempelvis:
- a) Inntil krigen 1940
- b) I separate gutte/jenteforbund (til 1978/2003)
- c) I felles forbund (fra 1978/2003)
- Lokale hendelser kan også gi grunnlag for å dele arkivet i ulike faser. Eksempelvis sammenslåing av grupper, skifte av speiderbase e.l.

NB! Dette punktet med å dele tropp/gruppes historie opp i enkelte faser er problematisert av arkivkyndig, så det vil vi vurdere på nytt!

Arkivstruktur

Dersom du sitter med flere «usorterte pappesker og bæreposer», kan følgende struktur anbefales i ordningsarbeidet:

1. ART:
1. Årsrapport
2. Økonomi, regnskap
3. Rundskriv, infobrev
4. Lederne/møter
5. Foreldre, foreldreforening
6. Korrespondanse
7. Aktiviteter/Møte, leir, tur, div
8. Avisklipp
9. Foto, film, video
10. Speideraviser - «Speiderrøsten», «Rapport»

2. HISTORIEN OM:

Hytta på Rise: Hyttebøker
Sluppen : Loggbok
Roverhytta : Hyttebøker

Henvisninger:

TID	ART	TEMA
År/mnd/dato	1-10	XXXX

Eksempel:
1971/09/14	7	Troppstur til Salvestjenn
1980/05/11	3	Infoskriv korpsleir
1972/04/02	9	Foto #1 speideropptakelse Vik skole

Andre arkiv

Noen har funnet ut at det er lurt å lage en perm (og/eller digitale mapper på pc'en) i et oversiktlig system.

Én variant kan være slik:

Geografisk arkiv
- Arendal
- Grimstad
- Oslo
  - 2. Oslo

Personarkiv
- Dons, Christian
- Gasmann, Hans Møller
- Leewy, Johannes
  - Leewys håndskrevne tipshefter
- Sannæs, Harry
  - Harry Sannæs' speiderfoto

Temaarkiv
- Blader og trykksaker
- Leirer
  - Landsleirer
    - 1928 Åndalsnes
    - 1936 Jeløya
  - Troppsleirer
    - 1979 Sverige
    - 1981 Danmark
- Sanger
- Uniform og merker

NB! Med en skanner eller et digitalkamera er det nå enkelt å ta kopi av materialet. Gjør det! Og legg en kopi hos en bekjent. I tillegg håper vi mange vil dele sitt materiale med Speidermuseet!

Hvem eier protokollene?

En refleksjon: I en hver tropp og gruppe blir det noen arkivsaker, og dette tas forhåpentligvis godt vare på. Noen har plassert dette på en god måte på et speiderhus eller gitt/deponert materialet til f.eks. museum, bibliotek eller til Speidermuseet. Men mye ligger hos privatpersoner. Men i prinsippet mener vi at arkivmateriale for en tropp/gruppe/krets eies av nettopp troppen/gruppa/kretsen. Men her lønner det seg sjelden å "buse på". For: Ofte har enkeltpersoner, ved å ta materiale hjem, bidratt til at det fortsatt tas vare på og eksisterer. Og det eldste materialet, fra før 1941 - og nazistenes forbud/konfiskering, kunne jo kun overleve ved at enkeltpersoner tok hånd om dette. Disse forholdene krever at man respektfullt snakker sammen og finner gode løsninger. Avfotografering er jo også et alternativ....

Her kan du se eksempler på speidermateriale i offentlige arkiver: | Skriv inn "speider*" i www.arkivportalen.no og trykk på SØK

Bevaring av bilder

Innsamling

Forskjellige gamle bilder

Det finnes antagelig mange tusen speiderbilder spredt over hele Norge. For å finne bilder kan du for eksempel ta kontakt med speidergrupper, speiderkretser, historielag eller sentrale speidere, og hør hva de har liggende. Noen ønsker kanskje å gi eller låne bort bilder, mens andre ønsker å beholde de selv.

Når du samler inn bilder, enten hos deg selv eller fra andre, kan det være lurt å ikke blande disse. Hvis du blander sammen bilder som har vært skilt tidligere kan du miste viktig informasjon. Bilder som ligger sammen kommer ofte fra samme fotograf eller hører til samme «tema», som leir eller aktivitet. Når du mottar bilder er det lurt å samle de i forskjellige konvolutter, esker eller lignende, som merkes med eier og annen relevant informasjon. Har du flere bildesamlinger, kan det også være lurt å gi hver samling et arkivnummer som du kan referere til i en oversikt, eller bruke som filnavn ved digitalisering.

Sortering

Hvis du har mange løse bilder, som ligger sammen, kan du spare deg for mye arbeid hvis du grovsortere disse før du begynner å skanne. Det er ingen fasit på hvordan du skal sortere bildene, men her er noen tips til å se hvilke bilder som kan høre sammen:

Påskrevet tekst
Navn på fotograf, type fotopapir, nummerering på baksiden eller lignende
Fysisk format (størrelse på bilde)
Visuelt (se om du gjenkjenner hva som er på bildet)

Bilder skilt på størrelse. Disse er antagelig fra to forskjellige hendelser
Bilder skilt på tekst/fotopapir. Disse er antagelig fra tre forskjellige hendelser

Digitalisering

Forskjellige typer skannere

Når du skal digitalisere bilder er det lurt å jobbe systematisk, spesielt hvis du skal digitalisere mange bilder. For å digitalisere fysiske bilder kan du benytte for eksempel mobilen, et kamera eller en skanner. Hvis du lager et arkiv som er ment for fremtiden, bør en god skanner benyttes, slik at ikke jobben må gjøres på nytt senere. Vær obs på støv og fingermerker på bildene, et lite rusk på et lite bilde, kan bli veldig tydelig når det forstørres på en skjerm.

For å holde orden i den digitale samlingen, er det lurt å tenke ut et godt system for lagring før du starter. Samle alle bilder som tilhører samlingen i en mappe, og gi de et enkelt navn. For eksempel arkivnummeret pluss et løpenummer; mappenavn: SPM00001 og bildenavn: SPM00001_001.

Se siden Tekniske tips for flere tips til skanning av bilder.

Etterbehandling

Når bildene er digitaliser kan du gjøre fargekorrigeringer og sortere de på tema, hendelser og lignende.

Sortering Sorteringen kan gjøres manuelt ved å kopiere eller flytte filene til nye mapper med relevante navn, slik som "1933_NSPF_Landsleir". Du kan også gi filene et nytt og beskrivende navn, men husk å ha med arkivnummeret i tilleg, slik at du vet hvor bildet kommer fra og hvilke andre bilder som lå sammen med det.

Hvis du har mange bilder, kan det lønne seg å benytte et program til sorteringen. For eksempel Adobe Lightroom, som gir det enkel mulighet til å gi bildene nøkkelord og beskrivelse. Senere så kan du opprette samlinger som automatisk samler alle bilder med samme nøkkelord.

Korrigering av bilder Hvis bildene er skannet i et rå-format, eller .TIFF, har du mulighet til å hente frem svært mange detaljer fra et over- eller undereksponert bilde (for lyst eller for mørkt). Dette kan gjøres i et bilderedigeringsprogram, slik som Adobe Lightroom. Det gir deg også mulighet til å korrigere farger til en viss grad, som kan være svært nyttig på bilder som har blitt falmet av sola.

Eksempel på et overeksponert bilde
Eksempel på overeksponert bilde etter korrigering
Bildearkiv i programmet Adobe Lightroom
"Automatiske samlinger" i programmet Adobe Lightroom. Her havner alle bildene med nøkkelord knyttet til leirene

Publisering og digital-lagring

Publisering av bilder Hvis du ønsker å vise frem bildene offentlig på nett er det viktig og ha personvernet i tankene. Så langt det lar seg gjøre skal også fotografen krediteres ved publisering. Flere grupper og kretser deler bilder offentlig på nett, speidermuseet deler sine på flickr [1]

Hvis du ønsker å dele bildene med Speidermuseet og leksikonet, så setter vi stor pris på det!

Lagring av de digitale bildene Både de ikke-sorterte bildene fra skanneren og de sorterte bildene bør lagres i et fornuftig format, for eksempel .TIFF og .JPG/.PNG. Det er også viktig å tenke på at en datamaskin kan feile, og det kan være lurt å lagre bildene flere forskjellige steder. For eksempel på din egen pc, på en ekstern harddisk som ligger et annet sted og i skyen.

Oppbevaring av fysiske bilder

Ikke kast de gamle bildene, bruk de som en backup hvis de digitale forsvinner. Det finnes papirbilder som er godt over 100 år gamle, digitale bilder har vi i prakis kun hatt i 20 år. Skytjenester, datamaskiner, CDer og minnepinner kan gå i stykker, og bildene vil da bli utilgjengelige.

Samle bildene på en fornuftig måte og lagre de tørt og i stabil temperatur (ikke i en fuktig kjeller eller et loft med svingende temperaturer. Ønsker du å bla i bildene, kan det være lurt å sette de i en perm med plastlommer (helst av syrefri plast, siden syre i papir og plast kan ødelegge bilder over tid), da vil du unngå å legge igjen fingeravtrykk og annen skitt på bildene. Du kan også oppbevare de i konvolutter, og gjerne i individuelle plastlommer for å unngå at de klistres sammen og man etterlater fingeravtrykk.

Har du ikke plass til bildene selv, så finnes det flere museer og arkiver som tar i mot. Sjekk ut hva du har i nærmiljøet.

Individuelle plastlommer
Sortert i konvolutter (slik som de lå før digitaliseringen startet)
Syrefrie plastlommer i perm

Syrefrie mapper og andre arkivprodukter kan kjøpes hos arkivprodukter.no[2]

Om skriftlige og visuelle kilder innen speidingen

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Referanser

Ta vare på tingene

Innhold