Tidlige speidergutter

Speiderhistoriske tips og sentrale historiesider i Speiderhistorisk leksikon

Hjelp til å komme i gang – Hvorfor speiderhistorie? – Skriv om gruppen din her – Intervjuguide veteraner – Historiske kilder – Presentasjon og publisering – Aktiviteter – Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene – Tekniske tips – Kildekritikk – Bål av gamle glør – Ukjente foto – Kritikk og debatt – Speiderhistorisk skrift – Speidermuseer og samlinger – Ulike uttrykk – Vær varsom

Sentrale historiesider: Tidlige speidergutter – Tidlige speiderpiker – Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS

---

Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge

Dette er en side hvor vi skal forsøke (med kilder og referanser) vise til speidingens oppstart og utbredning i Norge. Dette er ingen fasit, men ment som en informativ side, uansett forbundstilknytning. Fortsatt er mye uutforsket! Kanskje din viten kan bidra?

7. november 1909 skriver Aftenposten fra London om "det nye ridderskap".

Speidingens start i Norge

Internasjonal bakgrunn og påvirkning

B-P hadde kontakt med nordmenn både før og etter starten på speidereventyret. Noen av kontaktene betød mye for norsk speiding, andre er det vanskeligere å finne sikre spor etter.

Harald Thaulow

Den norske forretningsmannen og forfatteren Harald Thaulow, sønn av maleren Fritz Thaulow, ble tidlig sendt på engelsk kostskole. Omkring 1900 var han elev på Cottesmore private school i Brighton, og der fikk han Baden-Powell som lærer. I Harald Thaulows memoarbok - "På vidvanke gjennom livet"(1958) - finner vi denne interessante skildringen av treningen som offiseren og den senere speiderpioneren - Lord Baden-Powell - stod for:

I tråd med tiden ble de elevene som kunne – det var dyrt og det måtte være frivillig fra foreldrenes side – innrullert i en tropp med både våpen og uniform. Geværene hadde ekte ammunisjon, og alle uniformdelene var i kaki, jakken med gullknapper, knebuksene og puttees som vi lærte å vikle riktig rundt leggene, ikke for stramt, men absolutt så sikkert at de ikke gikk opp ved anklene og slepte etter oss som lange filler, en skam og et latterlig syn. Det morsomste var hattene med digre bremmer brettet opp mot pullen på venstre side, etter afrikansk mønster. Meningen var at troppen på et snes elever skulle lære skarpskyting og eksersis, men så fikk vi en kjekke offiser som instruktør, en kaptein Baden Powell. Han var så ivrig etter å lære oss gutter interessante ting fra skog og mark, naturen og fuglelivet. Han hadde fått lov til å holde aftenmøter i det fri, utenfor fotballplassen, vi bygde bål som vi leiret oss rundt, og han fortalte om sine opplevelser som engelsk offiser i India. Vi ble ikke kalt boy scouts, jeg tror ikke ordet scout forekom engang, men Baden Powell improviserte en lek som inspirerte ham til dannelsen av en bevegelse som skulle spenne om hele verden.” Sitat hentet fra [[[1]]]

Sir William Alexander Smith stiftet 4 oktober 1883 Boys Brigade i England. Lord Baden-Powell utga sin bok Scouting for boys i 1908, etter blant annet testet ut sine ideer på en leir på Brownsea Island med flere Boys Brigade-medlemmer i 1907.

Utifra dette kan det ha strømmet impulser til enkelte byer og tettsteder landet rundt, før Norge fikk en forbundssammensetning. I en stort sett uorganisert barne- og ungdomstilværelse, var det å tilhøre en forening fortsatt ganske nytt, og slik var ikke buekorpsene så ulikt de uorganiserte første speiderpatruljene. De skiltes heller på innholdet i aktivitetene.

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Kjække Gutter - Om speideridealene de første år som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.

1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961.

1912:Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.

18. februar 1910: Artikkel i Indherredsposten om NGSKs organisering

1913:Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913

1912: Olympisk scoutläger i Stockholm, fra Scouten, 1912.

Glimt fra historien, år for år

Referanser til aktivitet av Tidlige speidergutter i Norge	1908	1909	1910	1911	1912	1913

1907

I boka "Store forretningsmenn: Tolv små romaner fra nutiden" av Christian Gierløff, (Gyldendals Norsk Forlag, 1927) finner vi en historie av litt uklar bevisbyrde. I kapittelet "Emigranten" står det en historie om Johannes C. Bull og hans deltakelse ved innføringen av speiderbevegelsen til Norge. Vi vet ikke i hvor sterk grad denne historien er bygget på faktiske hendelser, men den er tydelig skrevet med klar referanse til det som skjedde i perioden 1907-1910.

Men forfatteren av denne boka, Christian Gierløff, har selv en interessant rolle i speiderbevegelsens første tid i Norge. Det skal ha vært ham som i 1909 fikk tak i et eksemplar av "Scouting for Boys". Som redaksjonssekretær i Dagbladet ba han Mathieu Berckenhof om å skrive en omtale. Og det skal være første gang speider-begrepet brukes i Norge, i Dagbladet 14. august 1909.

"Emigranten" [...] På besøk i London fra Glasgow kom han tilfeldigvis en dag i 1907 til å se Baden Powells første scout-patruljer. Straks tenkte han, og straks skrev han hjem til Norge: dette er akkurat noget for oss norske gutter! Dette var i scout'enes aller første dager, bevegelsen var ikke videre kjent utenfor Baden Powells krets i London. Han henvendte sig til Baden Powell, fikk hvad denne hadde skrevet om tingen og alt materiale, sendte det hjem. Nogen tid senre opnevnte "Centralforeningen til utbredelse av idrett" på hans optak en komite - rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland - for å se om bevegelsen kunde omplantes på norsk grunn. Hurtig blev komiteen klar over at det kunde den. 12. februar 1910 fremla den sitt detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag. Norge var det første land utenfor England, hvor der blev slått til lyd for bevegelsen. Johannes C. Bull blev den norske speiderbevegelsens grunnlegger fordi han, den store norske forretningsmannen derute i den store verden, aldri kunde glemme sine egne guttedager i Norge og "de ville, eventyrlystne norske guttene våre"."

1909

• Finn Seeberg jr. startet opp en patrulje i februar 1909 og ble den første speider, med diplom Centralforeningens scout nr. 1. Han avla Speiderløftet 13. november 1909.

• Ørnepatruljen i Drammen var tidlig ute, les mer om denne i artikkelsiden Ørnepatruljen i Drammen, fra Femti år for norske gutter, 1961.

• 2. Arendals første patrulje - Slangepatruljen - ble stiftet 1. oktober 1909.

• 1. Kristiania (NGSK) ble stiftet 15. november 1909 etter initiativ fra Jens Sundberg Høynes og Kristiania Idrætsforening. Denne troppen gikk etterhvert med i Norske Gutters Speiderkorps.

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f: "Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale. Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på. pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner. Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981 Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

1910

• Christian Dons stiftet 1. Kristiania 23. mai 1910
• 1. Arendal tropp blev stiftet 1910 ved nytår. Det var en idrettsforening på Vollene som blev omdannet til speidertropp.
• Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet Norske Gutters Speiderkorps i 1910 og var dens første speidersjef, med godkjenning fra Lord Baden-Powell og hans britiske forbund.
• Speiding kjent i Sarpsborg med to-tre patruljer
• Bodø Speiderkorps er i aktivitet allerede våren 1910.

1911

• 19. januar 1911 ble 2. Kristiania stiftet av Hans Møller Gasmann
• I februar ble Norsk Speidergutt-Forbund stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars 1911 - som samsvarer med Christian Dons fødselsdag.
• I 1911 rapporterer Stavanger Aftenblad fra barnetoget i Stavanger på syttende mai. Referenten skriver bl.a. "Buekorpset savnedes iaar; dets opgave er jo nu overtat af speidergutbevægelsen."
• Bergingeniør Otto Witt foreslo i bladet Bergverksnyt, å starte opp Skjærpergutter - som en analogi til speidergutter. Disse skjerperguttene skulle bruke sommeren til å lete etter malm og annet verdifullt, i berggrunnen i fjellet. "Vi gir planen vor fulde tilslutning, idet vi finder denne kombination av hærding av legemet og utførelsen av en landsnyttig gjerning meget tiltalelende." Avisa "Saltens fremtid" refererte også forslaget, men føyde til at slike skjerp ville bli solgt til kapitalister, noe avisa var sterkt imot. Forslaget ble bare omtalt i tre aviser, og ikke videre nevnt etter 1911.

1913

• 17. mai 1913 hadde avisa Nidaros i Trondheim en notis om "uorganiserte speidergutter". "Speidergutterne vil iaar straks efter toget bytte av sig sin uniform. Grunden er, at vi her i Trondhjem ogsaa har uorganiserte speidergutter, og disse har bebudet en demonstration mot de organiserte. Konflikten skriver sig fra de organisertes krav paa absolut avholdenhet fra tobak."

Gutteforbund

• I noen sammenhenger vises det til tre ulike gutteforbundssammensetninger i de tidlige år, Norske Gutters Speiderkorps i 1910 og Norsk Speidergutt-Forbund i 1911, mens den tredje ikke er definert.

Utklipp og minner

• 

  7. november 1909 skriver Aftenposten fra London om "det nye ridderskap".

• 

  1909: 19. november 1909 kan Trondhjems Adresseavis fortelle sine lesere om guttespeiderkorps i England. Artikkelen er velorientert og peker på mange sentrale elementer i speiderarbeidet. Den avsluttes med en appell om at dette arbeidet må bli etablert i Norge. Senere ble samme artikkel brukt i andre norske aviser.

• 

  Stavanger Aftenblad omtaler 26. november 1909 at filmen Bobby the Boy Scout; or, The Boy Detective vises kommende uke. Her er en klar referanse til Norske Gutter og at man planlegger å starte lignende arbeid i Kristiania.

• 

  1909: Asker og bærums Budstikke skriver 8/12 1909 om speidere fra Asker middelskole under ledelse av Olaf Herman Huseby. Er dette tidligste offentlige og samtidige rapport om navngitte speidere i Norge?

• 

  1910: Avisa Øieren gir 11/5 1910 plass for en motiverende artikkel om spedergutter og karakterutvikling

• 

  1910: Allerede i 1910 var speiderarbeidet så kjent at det dukket opp en speidergutt - i Frida Bøes figur - på sommerrevyen i Fredrikstad, annonse fra Fredriksstad Tilskuer 13. juni 1910.

• 

  1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961.

• 

  Finn Seeberg jr. skriver (1962) om kronologi 1907-1912 i Aftenposten

• 

  Signaturen "O.H.H." skriver engasjert om speidersaken i Aftenposten 13/2 1910.

• 

  "Ranens blad" omtaler speiderarbeidet 23/2/1910 - og anbefaler arbeidet for norske forhold.

• 

  1910: Norsk skoletidende - utg 9/1910 - referer Grøttums foredrag på møte i Kristiania lærerforening. Grøttum har et kritisk utgangspunkt i sin vurdering av den moralske tilstand blant norske gutter, men ser store muligheter om man fikk etablert speiding etter engelsk mønster. Han skisserer et opplegg med stor vekt på karakterutvikling og lydighet, men peker også på organisatoriske grep. Referatet peker på lærere som deltok i debatten.

• 

  1910: "Vaarsol" - "Illustreret ukeblad for ungdommen og hjemmet" - har 30/6/1910 en begeistret omtale av "Scouting Boys".

• 

  Uorganiserte speidere mot organiserte speidere - en kamp om tobakk! Fra avisa Nidaros, 17. mai 1913.

• 

  Om overgang fra guttekorps til speiding

• 

  Christian Dons om speidersakens oppstart i Norge, fra Lederen nr. 1 1936

Mer om

Norske Gutters Speiderkorps Norsk Speidergutt-Forbund Speidingens skrevne og visuelle kilder Tidlige spor av speidergutter

Referanser

Vet du mer om "Tidlige speidergutter"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!