Trondheim 1 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Dette er en nedlagt speidergruppe. [4]
Blir regnet som den første troppen i Norsk Speiderpikeforbund.

Område

Trondheim kommune i Trøndelag fylke.

Glimt fra historien

En patrulje under guttespeiderne

I løpet av årene 1913 til 1915 ble det startet en speiderpikepatrulje under guttetroppen 1. Singsaker, som ble ledet av Jørgen Vogt. Pikepatruljen het Oter og Else Christie Kielland var patruljefører, blant flere medlemmer var Aase Castberg og Brynhild Matheson medlemmer av patruljen. Etter hvert ble flere jenter med, patruljene Ørn og Høk skal ha blitt opprettet, og de var nå en egen piketropp underlagt guttene. Jentene deltok på troppsmøtene og turene til guttene. Else Christie Kielland forteller kort i et brev om en tur til Jonsvannet i Trondheim der de hadde konglekrig med guttene. Siden de var jenter, kunne de ikke bli medlem av Norsk Speidergutt-Forbund, og derfor kunne de ikke ha liljen på uniformen, ta dyktighetsmerker eller avlegge speiderløftet. Jørgen Vogt mente at jentene burde starte et eget forbund, med hjelp fra Norsk Speidergutt-Forbund. Else Christie Kielland tok derfor kontakt med Hans Møller Gasmann, sjef for gutteforbundet, men han avviste forespørselen og mente at jentene måtte greie seg alene. [5]

Stiftelsen av Trondhjems første speiderpiketropp (1915)

Bakaunet gård til høyre på bildet. Her holdt troppen noen av møtene ble holdt i starten
Katedralskolen, med Ekseserhagen og -huset på baksiden. Liska Michelet ordnet slik at møtene kunne holdes her

2. august 1915 blir Trondhjems første speiderpiketropp stiftet, med 13 år gamle Else Christie Kielland som troppsleder og Aase Castberg som assistent. Nøyaktig hvor stiftelsen fant sted er litt usikkert. Både Berg prestegård, Singsaker gård og Bakaunet gård har blitt nevnt i nyere kilder [6], [7], [8]. De prøvde å få tak i en voksen leder, men det var ikke så lett. Else tok også kontakt med Vivi Bull og Brockenhuus Schack som nettopp hadde vært i Oslo og holdt et foredrag om speiderpikebevegelsen, men fikk ikke noe svar. Troppen tok saken i egne hender og tilpasset guttenes speiderlov til sin egen og fikk trykt denne, de valgte en vinkel som sitt merke og tok i bruk en uniform som bestod av et mørkeblått skjørt, brune eller sorte strømper og sko, khakifargede bluser og den samme hatten som guttene brukte. [5] I forbindelse med ett-års jubileet til 1. Singsaker, circa en måned etter troppen ble stiftet, talte piketroppen 30 medlemmer, fordelt på patruljene Svale, Røyskatt og Oter. [9]

I Lederbladet nr 5 fra 1951 fortellers denne historien fra stiftelsesdagen: [6]

2. oktober 1915, under det høstgylne løvet i hagen ved Berg prestegård ved Trondheim, sto en gruppe unge piker oppstillet i en hestesko. Det var høytid og spenning og lys, ung glede i de strålende ansiktene - det var den første speiderpiketroppen som skulle avgi sitt speiderløfte. Vi lar blikket gli rundt i hesteskoen - der er et ansikt som vi nok skulle kjenne igjen. Vi har sett det under speiderhatt og lederhatt, under leirhatt og båtlue, med hvit og med gul esprit, Gunvor!

Troppen fikk låne et rom i en av sidebygningene på Singsaker gård som de innredet til sitt møtelokale, men det var ingen ovn der, så det ble lite brukt. De fleste møtene ble holdt hjemme hos Else i Øvre Alle 8, og hjemme hos Aslaug Wollebæk på Bakkaunet gård like ved. De arbeidet mye med å ta dyktighetsmerker fra speidergutboken og den engelske eller danske speiderpikeboken. Else forteller i et brev at de blandt annet tok ambulance-, kokk-, stryke-, vaske-, semafor- og stjernetydemerket, og disse måtte de sy selv. Troppen reiste også på søndagsturer til blandt annet Jonsvannet i Trondheim, hvor de slo opp telt og hadde fast leirplass ved elva. Her hadde de stafettløp og orientering, men de overnattet aldri. Siden de ikke hadde noen voksen leder fikk de ikke lov av foreldrene til å dra på lengre turer der de måtte overnatte. De dro derfor ut tidlig på morgenen og marsjerte med både troppsflagg, trommer og patruljene på rekke og rad til leirområdet. [5]

Ny troppsleder og nytt tilholdssted

I 1917 forlot Else Christie Kielland troppen og flyttet til Oslo [10] hvor hun tok flere utdanninger innen kunst og senere debuterte som kunstner [11]. Troppen slet med å holde aktiviteten oppe, men dette snudde da 13/14 år gamle Aagot Schjetne tok over som troppsleder og Liska Michelet skaffet dem husrom i Ekserserhuset i Trondheim [10] vinteren 1917/1918. Alfhild Johansen besøkte troppen i mai 1918 og beskrev da Aagot som en ualmindelig grei og moden 14 åring og hvis hun bare hadde utarbeidet en plan for å jobbe etter, kunne hun like gjerne ha vært voksen [12].

Aagot hadde drevet med kunstløp i flere år [13] og tok i bruk sine kunster på møtene, hvor hun også fikk hjelp av lærerinnen frk. Voll (muligens lærer Fredrikke Wold. Det var mye fokus på idrett når troppen møttes hver mandag på Latinskolen eller Ekserserhuset hvor de hadde to timer med gymnastikk, idrett og lek. Alfhild Johansen beskriver pikene som "noen ualmindelig smidige og spænstige sportsknubber". De drev også på med signalisering og lærte seg speiderkunnskaper fra Speiderguttboken på disse dagene. Annenhver søndag hadde de troppstur, men de holdt aldri noen møter med underholdning på denne tiden [12].

Godt forhold til byens guttespeidere

Fra overrekkelsen av liljebanneret på St. Georgsdagen[14]

Til forskjell fra de fleste andre steder i Norge, så hadde pike- og guttespeiderne her i byen et godt forhold til hverandre. Troppen var et utspring fra en guttetropp og fra 1918 delte de på møtelokalene ved Latinskolen og Ekserserhuset, deltok på hverandres foredrag, gikk sammen i 17. mai-toget og feiret St. Georgsdagen sammen. Kanskje var det Liska Michelet som var knutepunktet? Hun var blandt annet aktivt med på å få i gang Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) og skaffet møtelokaler til pikespeiderne.

Den første St. Georgsdagen i Trondheim

St. Georgsdagen ble i Trondheim feiret for første gang i 1918. Byens 150 speidere, fra guttetroppene 1. Trondheim, 2. Trondheim og 3. Trondheim, sammen med piketroppen Trondheim 1 møttes først på Ilevolden, hvor Liska Michelet overrakte det nye, grønne banneret til den ferske Trondhjem krets[14]. Senere ble det holdt speidergudstjeneste i Vår Frue kirke[15]. En uke etter feiringen dro troppen, sammen med guttespeiderne til Carl Finne og Hilmar Finne for å takke for banneret, som egentlig var donert anonymt, men de hadde funnet ut hvem giverne var[16]

I avisen Nidaros fra 24. april 1918 kan vi lese om speidergudstjenesten på St. Georgsdagen: [17]

Speiderpiker og speidergutter! Det er i dag første gang speiderfanene er samlet i denne kirke. Det er første gang i Vor Frue kirkes 7-800 årige historie, altså er det en historisk begivenhet, som vi ikke vil glemme. Det speidersaken arbeider for, er det hjemmet, kirken og skolen søker at arbeide ind i Eders bevissthet, de tanker som forældre, prester og lærere vil bringe Eder. Det er ikke bare lek, men alvorlig arbeide og dere har Guds velsignelse og Guds hjælp til dette arbeide. - På denne måte samles speidere overalt i landets kirker idag.
De danner en broder- og søsterkjæde over hele landet, over verden. De skal ta med dere i dag den tanke at ville gjøre det bedste for at broderskapet får vokse der hvor hatet nu regjerer. Vær med at knytt broderskapets bånd over hele verden. Gud hjølpe Eder dertil!
Efter "Vor Gud han er så fast en borg", avla speiderne løftet. På skoleinspektørens spørsmål "Lover dere at holde speiderløftet?", kom et fuldtalende "Ja!" - "Gud hjælpe Eder dertil".
Tilslut sang man speidersangen Vi fylkes i troskap

Speidergutter og -piker i 17. mai-tog

17. mai ble også feiret sammen med guttespeiderne. På forhånd ble det avholdt en flaggkonkurranse for å avgjøre hvilken patrulje som skulle gå førts blandt speiderne i 17. mai toget. Det deltok ni patruljer med til sammen 54 piker i konkurransen. Patrulje Høk, ledet av Hjørdis Sand gikk av med seieren, etterfulgt av patrulje Elg ledet av Hjørdis Johansen og patrulje Ravn ledet av Aase Castberg[18]. Speiderpikene gikk forran guttene i toget, med det norske flagg og tromme, etterfulgt av uniformerte piker.

Kontakt med andre speiderpiker

I Stavanger ble Stavanger Speiderpike Forbund stiftet sommeren 1916. På dette tidspunktet bestod de kun av en tropp, men i september 1917 ble den delt i to. Forbundet fungerte som en krets og ble ledet av frk. Alfhild Johansen, som også var leder for en av de to piketroppene[22]. Aagot Schjetne kom i kontakt med Alfhild Johansen en gang i eller før april 1918, kanskje skjedde dette etter at Aagot Schjetne eller noen andre i Trondheim hadde lest om Stavanger Speiderpike Forbund i avisene Dagsposten[23] eller Nidaros[22], som begge publiserte en notis om stiftelsen av S.S.P.F..

Alfhild Johansen besøkte speiderpikene på et troppsmøte en gang i slutten på mars eller starten på april dette året[24]. Etter besøket skrev Aagot Schjetne en hilsning til speiderpikene i Stavanger Speiderpike Forbund gjennom deres spalte "Speiderpiken" i Stavanger Aftenblad[24].

16. april 1918 skriver troppsfører Aagot Schjetne til speiderpikene i Stavanger [24]:

Trondhjem 16. april 1918.
Til „Speiderpiken".
Kjære speiderveninder!
Dere synes vel det er rart at faa at brev fra mig. Dere vet engang ikke hvem jeg er. Ja, det skal dere faa vite siden. Deres hyggelige og snilde frk. Johansen har været oppe hos os og overværet et av vore møter. Jeg er chef for speiderpikene i Trondhjem. Jeg synes det er skrækkelig morsomt at høre at det er andre soeiderpiker, for ellers er det liksom vi har følt os saa alene. Der er saa mange I min trop som gjerne vil korrespondere med speiderpiker fra Stavanger. Jeg er sikker paa at dere er baade kjække og flinke i alt, meget flinkere end nogen av os, men dere har jo ogsaa voksne førere og jeg er bare 14 aar. Dere synes vel kanske det er rart at jeg er fører som er saa ung, men vi har ikke faat nogen anden. Hvis nogen vil være saa snild at skrive, saa skriv til mig. Med venlig speiderhilsen fra speiderpikene i Trondhjem og fra mig.
Aagot Schjetne
adr.: Hospitalsgt. 3 (2), Trondhjem.

Den 10. mai besøkte Alfhild Johansen Trondheim igjen, og holdt et foredrag for jentene og guttene som møtte opp i Hjemmenes Vel. Hun oppfordret speiderne i byen til å opprette en speiderpikenemd, for å ha kontroll på speidervirksomheten og for å skaffe arbeidsmidler. Speiderpikenemda skulle bestå av byens mødre, Røde kors-søstre, sykepleiere, kvinnlige lærere og lærerinner. Det var meningen å få i gang korrespondanse mellom speiderpikelederne i landet, for så å få starte et speiderpikeforbund i Norge, med hovedstyre i Oslo[25].

Starten på Norges KFUK-speidere?

Alfhild Johansen må ha jobbet en stund med planene for det nasjonale speiderpikeforbundet, for gjennom 1918 publiserte hun flere lange tekster i avisene Haugesund Dagblad og Dagsposten der hun forteller om hvordan speiderpikearbeidet burde drives. Hun har antagelig hentet mye inspirasjon fra den engelske boken Handbook for Girl Guides, som ble skrevet av søsknene Robert og Agnes Baden-Powell. I den første lange teksten ber hun de som har lyst til å bidra å ta kontakt med Liska Michelet, Dagmar Lowzow-Thorsen eller Marie Øvergaard, så hun hadde tydligvis flere kvinner med seg[26].

I mai 1918 møtte Alfhild Johansen Margrethe Parm, som på denne tiden var ansatt som landssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF). Margrethe Parm utrykte sin begeistring for speiderpikene, men hadde dessverre ikke tid til å bidra på dette tidspunktet. Det ble lagt planer om et møte med NKUF i forbindelse med deres landsmøte i juli[12]. Det tok noen år, men disse planene om et norsk speiderpikeforbund utviklet seg antagelig til å bli Norges KFUK-speidere, som ble stiftet av Margrethe Parm den 3. november 1920. Trondheim 1 ble ikke en del av dette forbundet, selv om de hadde mye kontakt med pioneerene.

Troppen omorganiseres (1918/1919)

Gjennom 1918 hadde troppen god vekst. Liska Michelet nevner i avisen at troppen bestod av 30 medlemmer ved 6. april, 76 ved St. Georgsdagen (23. april) og circa 100 den 10. mai [27]. I løpet av sommern[7] ble troppen delt i tre: 1. tropp, 2. tropp, og 3. tropp. Aagot Schjetne beholdt 1. tropp, Hjørdis Johansen ble fører for 2. tropp og Gunvor Viik ble fører for 3. tropp[28]. Etter kort tid ble 3. tropp lagt ned igjen [10]

Senere på året holdt troppen en utlodding for fattige barn til jul, med en dokke som premie. Dokken sto utstilt hos Marie Schjetne i Thomas Angels gate 18, det var her loddene ble solgt. Troppen fikk inn til sammen 1200kr (1kr og 10 øre er oppgitt som pris per lodd) som ble fordelt slik: 300kr til Dagspostens gamle venner, 200kr til Menighetsdiakonisserne i Lademoen, 200kr til Baklandets menighet, 300kr til Slumsøstrene til fattige barn og 200kr til noen bestemte enker med barn. [29]

Gunvor Sitter blir troppsfører 1919 ble et år med lite aktivitet i troppen, spesielt i forhold til alt som hendte i 1918. Den lave aktiviteten skyltes antagelig at Aagot Schjetne ble syk. Det var i denne sammenheng at Gunvor Sitter tok over som troppsleder[7].

Blir en del av en krets og et forbund (1921)

Stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund

Stiftelsen av Trondheim krets

Les mer om historien til Trondheim krets (NSPF)

Punkliste

1917: Else Christie Kielland flytter til Oslo og troppen sliter med å holde aktiviteten oppe. Ved hjelp fra Liska Michelet får de låne Ekserserhuset i Trondheim til møter og Aagot Schjetne tar over som troppsleder [10]

1918: Deltok på feiring av St. Georgsdagen sammen med de andre gruppene i Trondheim (som kun var gutter på denne tiden) på Ilevolden i Trondheim. Her fikk Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) sitt liljebanner overlevert fra Liska Michelet [30] Det ble også holdt speidergudstjeneste i Vår frues kirke[15]

1918: Det ble avholdt flaggkonkurranse for å avgjøre hvilken patrulje som skulle gå førts blandt speiderpikene i 17. mai toget. Det deltok ni patruljer med til sammen 54 piker i konkurransen. Høkepatruljen, ledet av Hjørdis Sand gikk av med seieren, etterfulgt av Elgepatruljen ledet av Hjørdis Johansen og Ravnepatruljen ledet av Aase Castberg [18].

1918: Den 10. mai besøkte leder for speiderpikene i Stavanger, Alfhild Johansen, byen og holdt et foredrag for jentene og guttene som møtte opp i Hjemmenes Vel i Trondheim. Hun oppfordret speiderne i Trondheim til å opprette en speiderpikenemd, for å ha kontroll på speidervirksomheten og for å skaffe arbeidsmidler. Speiderpikenemda skulle bestå av byens mødre, Røde kors-søstre, sykepleiere, kvinnlige lærere og lærerinner. Det var meningen å få i gang korrespondanse mellom speiderpikelederne i landet, for å få startet Norsk Speiderpikeforbund, med hovedstyre i Oslo [25]

1918: Troppen er i vekst, og Liska Michelet nevner i avisen at troppen hadde 30 medlemmer 6. april, 76 ved St. Georgsdagen (23. april) og circa 100 den 10. mai [27]. Det ble bestemt at troppen skulle dele seg i tre, 1. tropp, 2. tropp, og 3. tropp. Aagot Schjetne beholdt 1. tropp, Hjørdis Johansen ble fører for 2. tropp og Gunvor Viik ble fører for 3. tropp. [28]. Etter kort tid ble 3. tropp lagt ned igjen [10]

1918: Troppen holdte en utlodding for fattige barn til jul, med en dokke som premie. Dokken sto utstilt hos Marie Schjetne i Thomas Angels gate 18, det var her loddene ble solgt. Troppen fikk inn til sammen 1200kr (1kr og 10 øre er oppgitt som pris per lodd) som ble fordelt slik: 300kr til Dagspostens gamle venner, 200kr til Menighetsdiakonisserne i Lademoen, 200kr til Baklandets menighet, 300kr til Slumsøstrene til fattige barn og 200kr til noen bestemte enker med barn. [29]

1918: Møtene holdes blandt annet i Eksercerhuset [31]

1921: Gunvor Sitter, som har vært medlem siden stiftelsen i 1915, er nå troppsleder og deltar på Norges KFUK-speidere sin landsleir på Sand i Ryfylke sammen med to andre fra Trondheim. Her traff de andre pikespeidertropper som ikke var tilsluttet noe forbund, blandt annet fra Bergen. Etter denne leiren ble det første hovedstyret samlet i Bergen og Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet 1. juli. [32]

Nspf 25aar 2.jpg
Gunvor Lykken.jpg

Gunvor Lykken forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet:

«Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.»

- Gunvor Lykken [33]


Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

1923: I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, er Trondheim 1 (NSPF) en av 19 tropper
som deltok på Landsleir i Brandbu (Norsk Speiderpikeforbund) i Gran kommunevåpen.png Gran, daværende Brandbu :

Disse 19 troppene var Trondheim 1, Trondheim 2, Trondheim 3, Trondheim 4, Steinkjer 1, Løkken 1, Tromsø 1, Kristiansand 1, Hamar 1, Sarpsborg 1, Fredrikshald 1, Fredrikstad 1, Bergen 1, Bergen 2, Bergen 3, Bergen 4, Bergen 5, Bergen 6 og Paradis 1. [34]

1925: Troppen deles og Trondheim 6 (NSPF) og Trondheim 7 (NSPF) blir skilt ut [35], [36]

1930: I Speiderpiken nr. 3 i 1930 forteller troppen om arbeidet sitt:

I patruljene arbeides det nå med merketagning. For seniorenes vedkommende er vi også så smått begynt med førstegraden. Med speiderhilsen Dagfrid Anderssen, troppsfører. [37]

1930: Troppens 40 medlemmer ledes av Dagfrid Anderssen. 2. oktober 1915 er nevnt som stiftelsesdato [38].

1935: Dagfrid Anderssen utnevner Kari Aas og Liska Michelet til troppens to første æresmedlemmer i forbindelse med troppens 20-års jubileum [39]

1945: Troppen deles [40]

1958: Trondheim 1 (NSPF) deltok på Speiderjobben 1958, fra artikkelsiden om Speiderjobben resultater gruppevis 1958 NSPF [41]

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanse
Else Christie Kielland 1915-1917 [42], [43]
Aagot Schjetne 1917-1919 [43]
Gunvor Sitter 1919-1929 [44], [43]
Dagfrid Andersen 1929-1945 [37], [43]
Turid Ramstad Johanssen 1945-1953 [43], [45]
Bjørg Selnæs 1954-1955 [43], [46]
Greta Berg 1955-1970 [43]
Mie Brobakke 1970- [46]
Ingjærd Tollefsen (1975) [46]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [4]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [3] Deltakelse Referanse
1921 Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK) [47]
1923 Landsleir i Brandbu (Norsk Speiderpikeforbund) Gran kommunevåpen.png Gran, daværende Brandbu [34]
1933 Landsleir på Jørstadmoen (Norsk Speiderpikeforbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer, daværende Fåberg 19 deltagere [48]
1937 Landsleir Mandal (Norsk Speiderpikeforbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 11 deltakere [49] [50]
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [4]

Utklipp og minner

Bilder
Objekter
Diplomer
Utklipp

Brev fra Else Christie Kielland til Liska Michelet, datert mottatt 12. september 1925 [53] Originalbrevet er håndskrevet. [54]

Kjære frk. Michelet
De ber mig skrive og fortælle hvad jeg husker fra den tiden 1ste Trondhjems trop blev stiftet, og jeg skal gjøre det saa god jeg kan.
I 1914 eller 1915, jeg skal ikke kunne si det saa sikkert, blev det stiftet en speiderpikepatrulje som stod under Singsaker trop hvis fører var Jørgen Vogt. Patruljen het Oter, jeg var fører, korporal Aase Castberg, den eneste jeg ellers husker temmelig sikkert var med er Brynhild Matheson. Vi stod selvstendig under guttene og var med dem paa troppsmøtene og turer, jeg husker især en storartet tur til Jonsvandet med grankonglekrig der. Men efterhvert blev det flere speiderpiker, det blev dannet nye patruljer, Ørn og Høk tror jeg de het, og vi dannet en egen trop fremdeles under guttene. Men det hele var jo i længden lite tilfredsstillende for os, vi kunde ikke faa avlægge speiderløfte og faa liljen, kunde ikke ta dygtighetsmærker, kunde i det hele ikke bli med paa nogen ting for alvor – for vi kunder ikke bli medlem av Norsk Speidergutforbund.
Jørgen Vogt kom saa med en skrivelse som blev læst op paa tropsmøtet hvor han mener at Norsk Speidergutforbund burde hjælpe oss til at komme i forbindelse med andre speiderpiker i landet for at faa dannet en landsorganisasjon. I den anledning skrev jeg saa til H. Møller Gasmann, men svaret var som De ser meget lite opmuntrende. Vi fik greie os alene. Vi laget da noen lover som vi også fikk trykt og valgte os til merke en vinkel istendenfor liljen. Vinkler, samt dyktighetsmerker laget vi os selv av klæde. Det gjaldt nu bare at skaffe en voksen leder, men det var umulig. I den anledning skrev jeg til fru Brockenhuus Schack som hadde vært i Kristiania og holdt foredrag om speiderpikebevegelsen der, jeg skrev ogsaa til fru Vivi Bull, men alt uten resultater. Jeg fortsatte som tropsfører hvilket selvfølgelig var meget hemmende for os, et speiderpikeforbund paa 50 medlemmer med en leder på 13 aar smilte jo bare folk av. Men mange viste os ogsaa meget interesse. En dame fik saaledes istand en konkurranse mellom os om hvem som kunde besvare bedst oppgave i Speiderpikebevægelsen og hvorfor er du speiderpike. Jeg sender Dem vores egen besvarelse da jeg synes den er nokså karakteristisk for hvordan vi tenkte den gang, jeg fik vist en eller anden præmie for den.
Paa Singsaker gaard fik vi ogsaa overtatt et værelse i en av sidebygningene, hvor vi kunde ha møter. Dette indrettet vi da saa godt vi kunde selv, men der var ingen ovn, saa av den grund blev det forholdsvis lite brukt. Vi holdt for det meste troppsmøtene ute hos mig i Øvre Alle 8, i Mathesons have længre bort i Øvre Alle eller paa Bakkaunet gaard hos Aslaug Wollebæk. Vi arbeidet meget ivrig og alvorlig, tok dyktighetsmerker saa jeg husker vi ofte sat og sydde merker alt vi orket for at faa dem ferdige til tropsmøtet. Vi tok for det meste ambulance merket kokk – stryke – og vaskemerket, men ogsaa semafor og stjernetydermerket og flere andre. Ellers holdt vi paa med alle slags øvelser efter speiderboken og ogsaa efter en anden speiderbok jeg fik fat i, om den var dansk eller om det var den engelske Girls guide, skal jeg ikke kunne si om.
Vi hadde søndagsturer til Jonsvandet hvor vi slog op telter og hadde vor faste leirplads ved elven. Her holdt vi meget paa med stafetløp og alslags orienteringsøvelser. Vi laa aldrig ute, men marsjerte tidlig om morgenen av sted med syklister i spidsen saa vort store nye tropsflag, saa trommeslagere og signalører, og endelig patruljene ordnet efter alder og dygtighet hver med patruljeflag. Om vinteren var vi skiturer i bymarken. Vore store planer om længere turer hvor vi skulde ligge ute og være borte i mange dager strandet altid paa det samme, at vi ikke hadde nogen voksen leder, og uten det fik vi jo ikke lov hjemmenfra.
Nogen amatørfotografier fra den tiden har ikke jeg, jeg tror neppe det findes, det maatte være fra 17 mai da vi altid var med i toget. Julen 1917 flyttet jeg fra Trondhjem og fra den tid av vet jeg ikke mere.
Nu haaper jeg De kan bruke noget av dette, er det noget mere De gjerne vilde ha greie paa saa haaper jeg De skriver til mig og jeg skal svare saa godt jeg kan.
Mange hilsener
Deres
Else Christien Kielland
Motatt 12/9 - 25

Ukens artikkel

Trondheim 1 (NSPF) er presentert slik i ukens artikkel, uke 40, 2015 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 40, 2015

Trondheim 1 (NSPF) er Norsk Speiderpikeforbunds eldste tropp, stiftet i 1915, her i et bilde fra 1923 .

Trondheim 1 er regnet som den første speiderpiketropp tilknyttet NSPF, selv om den er stiftet 6 år tidligere enn dette forbundet.

2. oktober 1915, under det høstgylne løvet i hagen ved Berg prestegård ved Trondheim, sto en gruppe unge piker oppstillet i en hestesko. Det var høytid og spenning og lys, ung glede i de strålende ansiktene - det var den første speiderpiketroppen som skulle avgi sitt speiderløfte.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [3]

Les mer om historien til Trondheim 1

Trondheim 1 (NSPF) er presentert slik i ukens artikkel, uke 41, 2020 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 41, 2020

Trondheim 1 (NSPF) er Norsk Speiderpikeforbunds eldste tropp, stiftet i 1915, her i et bilde fra 1923 .

Trondheim 1 er regnet som den første speiderpiketropp tilknyttet NSPF, selv om den er stiftet 6 år tidligere enn dette forbundet.

For 105 år siden, 2. oktober 1915, under det høstgylne løvet i hagen ved Berg prestegård ved Trondheim, sto en gruppe unge piker oppstillet i en hestesko. Det var høytid og spenning og lys, ung glede i de strålende ansiktene - det var den første speiderpiketroppen som skulle avgi sitt speiderløfte.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [4]

Les mer om historien til Trondheim 1

Mer om

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Eksterne lenker

Referanser

  1. Speiderpikeboken, 1945
  2. NSF logo kløverlilje.PNG Opplysninger fra Norges speiderforbund, kretser og grupper 1999 - 2012.
  3. 3,0 3,1 3,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  4. 4,0 4,1 4,2 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  5. 5,0 5,1 5,2 Brev fra Else Christie Kielland til Liska Michelet, datert mottatt 12. desember 1925, finnes hos Speidermuseet
  6. 6,0 6,1 Lederbladet nr. 5 - 1951
  7. 7,0 7,1 7,2 Trondheim 1 30år - Troppens historie
  8. Avisen Dagsposten, 10. oktober 1930
  9. Trondhjems Adresseavis 28.10.1915
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Avisen Dagsposten, 7. november 1930
  11. https://no.wikipedia.org/wiki/Else_Christie_Kielland
  12. 12,0 12,1 12,2 Stavanger aftenblad, 31. mai 1918 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Stavanger aftenblad, 31. mai 1918» er definert flere steder med ulikt innhold
  13. Nidaros, 11. januar 1915
  14. 14,0 14,1 Trondhjems Adresseavis, 24. april 1918
  15. 15,0 15,1 Dagsposten, 18. april 1918
  16. Trondhjems Adresseavis 29. april 1918
  17. Nidaros, 24. april 1918
  18. 18,0 18,1 18,2 18,3 Adresseavisen, 7. mai 1918
  19. NTNU Universitetsbiblioteket, id: FA-0022-Suul-024_01
  20. NTNU Universitetsbiblioteket, id: FA-0022-Suul-031_01
  21. NTNU Universitetsbiblioteket, id: FA-0022-Suul-028_01
  22. 22,0 22,1 Nidaros, 19. mars 1918
  23. Dagsposten, 19. mars 1918
  24. 24,0 24,1 24,2 Stavanger Aftenblad, 23. april 1918
  25. 25,0 25,1 25,2 Nidaros, 11. mai 1918
  26. Haugesund Dagblad, 27. april 1918
  27. 27,0 27,1 Dagsposten, 12. Mai 1918
  28. 28,0 28,1 Notat fra jubileum til Trondheim 1 (NSPF)
  29. 29,0 29,1 Dagsposten, 16. desember 1918
  30. Trondhjems Adresseavis 24. april 1918
  31. Dagsposten, 28. november 1918
  32. Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år
  33. Gunvor Lykken i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946,
  34. 34,0 34,1 Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
  35. Adresseavisen 2. oktober 1965
  36. Brev fra Aagot 1975
  37. 37,0 37,1 37,2 Speiderpiken nr. 3 1930, Norsk Speiderpikeforbund.
  38. Avisen Dagsposten, 21. november 1930
  39. Avisen Dagsposten, 4. oktober 1935
  40. Adresseavisen 2. oktober 1965
  41. Speiderpiken, nr. 1 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  42. Håndskrevet brev fra Else Christie Kielland til Liska Michelet. I museets eie
  43. 43,0 43,1 43,2 43,3 43,4 43,5 43,6 Trondhjems 1ste speiderpiketropp (håndskreven loggbok)
  44. Gunvor Lykken i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946,
  45. Adresseavisen 2. oktober 1965
  46. 46,0 46,1 46,2 Arbeideravisa 2. oktober 1975
  47. Gunvor Lykken i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946,
  48. Leirheftet fra Landsleir på Jørstadmoen (Norsk Speiderpikeforbund) , 1933.
  49. Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleir i Mandal i 1937.
  50. Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  51. Speiderpiken nr. 1 1968, Norsk Speiderpikeforbund.
  52. Speideren nr. 1 1980
  53. Trondheim 1 30år - Troppens historie
  54. Brev fra Else Christie Kielland til Liska Michelet, datert mottatt 12. september 1925, finnes hos Speidermuseet
Vet du mer om "Trondheim 1 (NSPF)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!