Trondheim 2 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Trondheim 2 speidergruppe
NSF-Forbundsmerke-vevet-brukt fra 1978.JPG
Stiftet: 13. april 1918, restartet 1. november 1978 [1]
Lagt ned: ? og ?
Krets: Trondheim krets (NSF)
tidl.
Trondheim krets (NSPF)
og Trøndelag krets (NSPF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speiderpikeforbund
Kommune: [2] Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Fylke: [3] Trøndelag fylkesvåpen.png Trøndelag
Dette er en nedlagt speidergruppe. [4]

Område

Trondheim kommune i Trøndelag fylke.

Glimt fra historien

1918-1919

1918:

  • Troppsmøtene ble holdt annenhver uke i gårdsplassen til Waisenhuset, året rundt i all slags vær. Grader og prøver ble tatt gjemme hos troppsleder Aagot Skjelstad, hvor også en del av patruljemøtene ble holdt. Først på begynnelsen av 20-tallet fikk troppen mulighet til å leie et klasserom i "Brakka" på Katedralskolen. [6]

1920-1929

1923:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, er Trondheim 2 (NSPF) en av 19 tropper på den første landsleiren i Norsk Speiderpikeforbunds regi:

Disse 19 troppene var Trondheim 1, Trondheim 2, Trondheim 3, Trondheim 4, Steinkjer 1, Løkken 1, Tromsø 1, Kristiansand 1, Hamar 1, Sarpsborg 1, Fredrikshald 1, Fredrikstad 1, Bergen 1, Bergen 2, Bergen 3, Bergen 4, Bergen 5, Bergen 6 og Paradis 1. [7]

1926:

1930-1939

1930: Troppens 35 medlemmer ledes av Anna Mari Aune. 19. april 1918 er nevnt som stiftelsesdato [9].

1940-1949

1950-1959

1950:

  • Mødreklubben ble startet av fru professor Iversen [6]

1951:

1958:

I Speiderpiken nr 3 i 1930 forteller troppen om litt av det de driver med.
  • I en artikkel som omhandler troppens 40-årsdag får vi vite at troppen og rangerlaget ledes av Ruth Reitan og består av 57 troppsspeidere og 11 rangere. ""Uglemor", Kari Halvorsen, er leder for 28 meiseunger. Trondheim 2 (NSPF) får også hjelp fra medlemmer av Old Guides. [6]

1960-1969

1967:

? : Har blitt lagt ned, usikkert når.

1970-1979

1978:

? : Har blitt lagt ned, usikkert når.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Gruppeledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
[[]] [[]] - [[]]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]
Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Hjørdis Johansen 1918 - ?
Aagot Skjelstad 1918 - (1922) [6], [12]
Inger og Anna-Marie Aune 1932 - ? [6]
Liv Gotaas 1934 - ? [13]
Solveig Skevik ? - ? [6]
Hjørdis Skevik (1945) - ? [6]
Gudny Berg ? - ? [6]
Kari Bragstad ? - 1951 [6]
Ruth Reitan 1951 - (1958) [14], [6]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Sommerleirer og turer

Årstall Sommerleirer og turer Sted / kommune Antall deltakere Referanser
1923 Landsleir i Brandbu (Norsk Speiderpikeforbund) Gran kommunevåpen.png Brandbu, Gran [7]
1929 Landsleir i Steinkjersannan (Norsk Speiderpikeforbund) Steinkjer kommunevåpen.png Steinkjer [15]
1933 Landsleir på Jørstadmoen (Norsk Speiderpikeforbund) Lillehammer kommunevåpen.png Jørstadmoen, Lillehammer 8 deltagere [16]
1935 Førerleir Lyngen (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1935 Kretsleir Røros (Nord-Trøndelag- og Trondheim krets) [15]
1937 Landsleir Mandal (Norsk Speiderpikeforbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, tidl. Mandal kommunevåpen.png Mandal [15]
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1947 Kretsleir Refsneshagen (Trondheim krets) [15]
1948 Landsleir Borre (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1951 Kretsleir Storvannet (Trondheim krets) [15]
1952 Rangerleir under 14. verdenskonferanse (WAGGGS) [15]
1953 Landsleir Olberg (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1957 Landsleir Bømoen (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1959 Kretsleir Mostad (Trondheim krets) [15]
1961 Landsleir Ringerike (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1965 Landsleir Følling (Norsk Speiderpikeforbund) [15]
1967 Kretsleir Venneshamn (Trondheim krets) [15]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5]


Rapport fra Landsleiren på Jørstadmoen i 1933, skrevet av "J. J." fra Trondheim 2
NSPS’s landsleir 1933 ble holdt på Jørstadmoen i Gudbrandsdalen og varte fra 3. til 11. juli. Fra Trøndelag krets deltok ca 140 speiderpiker. Flesteparten var fra Trondhjem og en del var fra Steinkjer, Røros og Folldal. Fra 2. tropp deltok bare 8 stykker og vi hadde Liv Gotaas som fører. Disse 8 var alle troppens patruljeførere og 2 andre. Søndag den 2. juli reiste trondhjemsspeiderne med daghurtigtoget. Til byen var før kommet speidere fra Kristiansund, Glomfjord og Vardø. Togreisen blev litt lang, men tiden ble forkortet på beste måte for vi øvet oss på nogen av sangene som vi tenkte å synge på leiren og stiftet bekjentskaper med de fremmede speiderpiker. På Hjerkinn kom det på toget speiderpiker fra Folldal og på Dombås støtte ålesund- og moldespeiderne til, så det var en ganske ansulig mengde som ble satt av på Fåberg stasjon ut på ettermiddagen. Derfra marsjerte vi til Jørstadmoen som lå et par kilometer sønnenfor. Da vi kom frem, fikk vi straks et godt inntrykk av leirplassen. Den var på en stor slette og skogkledte åser rundt om. Alle kretsene var på forhånd inndelt i grupper på 20 og 25 piker. Hver gruppe blev så anvist sin plass i leiren av leirschefen Gunvor Lykken. Trøndelag krets hadde i alt 6 grupper og de var plassert i en vinkel i det ene hjørne av leirområdet. 2. tropp fikk plassen sammen med 17 piker fra 5. tropp i gruppe 4. Det gikk så med liv og lyst å sette opp telter, hente halm til madrassene, og da det var gjort gikk de fleste til ro. Neste dag gikk utrolig fort. Kjøkkenet skulde ordnes, da hver gruppe skulde koke sin mat selv under en overkokks ledelse. Hver eneste gruppe skulde ha sin fettfelle hvor alt skyllevann skulde slåes. Hele formiddagen ble det arbeidet flittig rundt om i leiren. Det kom stadig flere og flere reisende til leiren, nogen sydenpå og nogen få kom enda nordpå. Klokken 6 blev så leiren åpnet. Landschefen, Kari Aas, ønsket alle velkommen, og til alles overaskeles kom fru Karoline Bjørnson bilende ned fra Aulestad og overvar åpningen. Flagget blev heist til toppen og etterpå marsjerte alle flaggbærerne inn mot midten av flaggfeltet og hilste det heiste flagget. Et kor fra Trondhjem sang de forskjellige lands nasjonalsanger. Tirsdag begynte gruppene og kretsene og å bli så nogenlunde ferdig med ordningen av områdene. Hver krets hadde enten som inngangsport eller som innhegning noe som var typisk for den landsdelen. Trøndelag hadde som inngangsportal den gamle byporten som tidligere har stått ute ved skansen, og på «torvet» sto Olav Tryggvasons støtten naturligvis i noget forminsket målestokk. Rundt støtten hadde vi soluret, og bak «torvet» så vi domkirken. Om eftermiddagen blev håndarbeidsutstillingen åpnet. Neste dag gikk alle sammen til Aulestad. Vi startet like efter frokost og gikk sammen gruppevis, for det var nemling arrangert en woodcraft konkurranse underveis. Det gjaldt for hver gruppe å finne flest mulig trær og blomster som de kjente navnet på. Veien oppover til Aulestad var 11 kilometer lang, og i den sterke varmen som var, syntes visst de fleste at det var langt nokk. Det kjørte hele tiden biler frem og tilbake som «plukket opp» dem som blev dårlige underveis. Da vi kom frem, smakte det å finne en skyggefull plass hvor vi spiste maten vi hadde tatt med fra leiren. Vi fikk alle sammen lov å gå rundt verandaen som fører rundt huset. Av herr Erling Bjørnson fikk alle sammen sukkertøy. Vi skulde kjøre hjem igjen, og de første bilene begynte snart å kjøre. Men da var gruppen vår blant de siste som kjørte ned fikk vi god anledning til å se oss om både på gården og rundt omkring. Torsdag var konkurransedag. Hver krets hadde stillet grupper på seks, og disse blev så prøvet i alle tenkelige speiderferdigheter, først lagvis og senere i enkeltmannskonkurranse. Fredag var det igjen en stor utfartsdag. Da reiste alle med ekstratog til Lillehammer for å bese de Sandiske samlingen på Maihaugen. Vi marsjerte samlet opp gjennom byen og til Maihaugen. Samlingen var delt i 3 forskjellige avdelinger, og vi fikk da først en forklaring på hvad vi kunne se ved de forskjellige avdelingene, så fikk vi selv velge hvilken vi ville se. Ellers fikk vi fritt adgang til å se oss rundt der oppe. Senere på dagen møttes hele 4. gruppe oppe ved Mesnalien, en koselig liten badeplass like ovenfor byen. Rundt om i Lillehammer haff?? vi speiderpiker som benyttet anledningen til å se seg om i byen, som ikke er svært stor, men koselig. Toget gikk tilbake til Fåberg igjen ut på eftermiddagen. Lørdag blev landsmøtet holdt, og det var derfor en temmelig stille dag for den som ikke var med. Søndag var det gudstjeneste borte i skogen. Hele dagen var det mange besøkende i leiren. Den siste dagen i leiren var mandag. Alle begynte halvveis å tenke på oppholdet. Om kvelden var det festparade med offisiell avslutning av leiren. Bergens krets hadde vunnet opsalte vandrepremien, og blev så overrakt den. Landschefen utdelte også hederstegn og diplomer til en hel del førere og til nogen utenforstående som hadde hjulpet forbundet. Ved det siste leirbål blev det utdelt diplomer til de kretser som hadde utmerket seg innen de forskjellige grenene av konkurransen. Dagen efter var alle sammen tidlig oppe. Teltene som for en uke siden var blitt reist, blev nå revet igjen. Alt blev pakket Sammen og gruppeområdet blev kostet og ordnet, for alt skulde jo være som før vi kom dit. Toget gikk ved middagstiden. En hel del reiste sydover, og nogen nordover og leirplassen lå like tom tilbake. Skrevet av J. J. Trondheim 2

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

I starten av 1920-årene døde en av troppens speiderpiker uventet. I forbindelse med dette fikk Trondheim 2 (NSPF) en minnegave på 1000kr fra foreldrene, som de brukte til å kjøpe sin egen hytte. Hytten het Granbakken og lå ved Leirsjøen i bymarka. Denne ble solgt under Den andre verdenskrig for å hindre at tyskerne skulle beslaglegge den. [6]

Utklipp og minner

Om Trøndelag

Les mer om speidingen i Trøndelag fylke Trøndelag fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund

Om Norsk Speiderpikeforbund

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Lederbladet, nr. 5 1979, Norges speiderforbund.
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse.
  4. Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  5. Notat fra jubileum til Trondheim 1 (NSPF)
  6. 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 Adresseavisen 17. april 1958
  7. 7,0 7,1 Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
  8. Trondheim 5, 10års-historie, 1936
  9. Avisen Dagsposten, 21. november 1930
  10. Speiderpiken, nr. 1 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  11. Speiderpiken nr. 1 1968
  12. Adresseavisen 17. mai 1922
  13. Speiderpiken nr 4 (april) i 1934
  14. Lederblad nr 7 (oktober) i 1951, nye tropper og ledere. Se listen her [2]
  15. 15,00 15,01 15,02 15,03 15,04 15,05 15,06 15,07 15,08 15,09 15,10 15,11 15,12 15,13 Inventarnr. FTT.58032 i arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
  16. Leirheftet fra Landsleir på Jørstadmoen (Norsk Speiderpikeforbund) , 1933.
  17. Speiderpiken nr 4 (april) i 1934
  18. Speiderpiken nr. 1 1968