Ulvungearbeidet i Norges KFUM-speidere

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Info.png

Denne siden inneholder også stoff som er utarbeidet sammen med andre. Mye av "hullene" skyldes tiden som et korps i Norsk Speidergutt-Forbund, hvor de for de meste hadde felles grunnlag for arbidet. .

Glimt fra historien, år for år

Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [1]

1922: I 1922 startet Arne H. Lae den første norske ulveflokk i 1. Stabekk [2].

1928: I 1928 ble Ulvungearbeidet offisielt antatt i Norsk Speidergutt-Forbund, etter noen år med forsøksdrift. [3]. Dette for å fange opp de yngre enn de som kunne bli speidere.

1932: I 1932 var 8 flokker i drift, tre år senere var dette økt til 15 flokker.

1934: I 1934 blir Wilhelm Retz utnevnt til ombudsmann for ulvungearbeidet.

1935: I 1935 hadde 23 tropper og 2 avdelinger rundt om i landet egne ulveflokker. [4]

1937: Ahlert Horn overtok som ombudsmann i 1937 og på dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger.

1938: Første Ulvegilwell-kurs blir arrangert på Goplerud i Hedalen i 1938, med Rolf Lykken som leder.

Om den videre utvikling av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev. [1]

1946: I 1946 kommer det første Tipsbladet Jungelen ut, noe som skulle medføre 10 årganger. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet.

1948: På landsleiren i Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) var det 80 ulveledere med.

1949: Wolf Cubs Handbok blir første gang utgitt på norsk i 1949.

1952: Gunvor Bjørke blir ny ny ombudsmann i 1952 og etterfølges av Dagny Staalesen tre år senere.

1958: I 1958 utgir forbundet heftet Vi starter en ulveflokk. Dette året ble det også holdt ulvelederleir på Sverveli.

1959: Forbundet arrangerte i 1959 landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble 2. Lysaker vinner.

1960: På landsleiren på Brunlanes i 1960 var det 80 flokkledere som deltakere.

1961: I 1961 utkommer Tipsbladet Flokk for første gang. Gunvor Bjørke tildeles Sølvulven som den første fra ulvesektoren. Forbundet har nå 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger.

1962: I 1962 blir den første kretsombudssamlingen ble arrangert i 1962 på Tredalen med 20 deltakere.

Eget ombud

Kretsombudssamlinger / KROMS

Den første kretsombudssamlingen ble arrangert i 1962.

Ulve-Gilwell-trening

Merker i ulvungearbeidet

Ulvearbeidets seremonier og særeegenheter

Ulvehilsen

Det store hylet

Gib - Gib - Gib - Vi vil: Gåb - Gåb -Gåb!

Om opprinnelsen til det store hylet kan en lese fra www.speiderbasen.no: Vera Barclay, BP’s nære medarbeider, forteller at BP mente Vær Beredt var et altfor vanskelig valgspråk for de små. De strevde veldig for å finne noe annet passende. Til slutt kom hun til å tenke på at både ulvungenes og speidernes løfte begynte med ”Jeg vil gjøre mitt beste”. Hun foreslo for BP at de kunne bruke ”Gjør ditt beste” som valgspråk. BP godkjente dette med en gang, og dessuten omformet han dette til ”Det store hylet”. Han fant også ut at hylet kunne ropes slik at det minte om ulvenes hyl og bjeff.

Det store hylet skal:

- Bekrefte løftet - Bekrefte lojalitet overfor lederen - Være en hyldes til en gjest - Sirkelen minner om flokkens enhet.

HYLET 1. Ring dannes ved at Akela roper: FLOKK-FLOKK-FLOKK og småspeiderne svarer samtidig som de stiller seg i ring rundt Akela. Småspeiderne stiller kullevis med førstemann (pf.) og hjelper (p.ass.) på fløyene. Når alle er på plass slippes taket i hendene og alle står rett. Assistentene i flokken står ved siden av hverandre - utenfor ringen - og bak Akela.

2. Akela står med utstrakte armer. Når han/hun senker armene setter småspeiderne seg på huk. Småspeiderne sitter slik at fingertuppene på peke-og langfinger støtter seg på bakken mellom føttene. Tommelen låser lille-og ringfingeren. Peke og langfinger holdes tett inntil hverandre. Når alle småspeiderne har inntatt still-ingen som er forklart under pkt. 2 begynner ropet: Da sier Akela: Se dere godt for o ulver. Ungene svarer: A-KE-LA VI-VIL-GJØRE VÅRT BESTE! Den siste stavelsen utstøtes kort og gjallende, og samtidig springer alle opp og løfter hendene med to fingre i været på hver side av hodet så de ser ut som ulveører (fingrene sammen). Den førstemann (pf.) som Akela står vendt mot roper til flokken så høyt han kan: GIB-GIB-GIB (som betyr Gjør ditt Beste). Ved siste GIB føres venstre hånd ned mot siden, og den høyre hånd gjør speiderhilsen. Lederen hilser samtidig. Så roper flokken: VI-VIL-GÅB-GÅB-GÅB (som betyr: Gjøre vårt Beste). Etter det siste GÅB føres også høyre hånd ned til siden, og småspeiderne står rett for å høre hva lederen har å si.

Hefter og bøker i ulvungearbeidet

Ragnhild Hellstrøm har vært en drivende kraft i Ulvungearbeidet og i å fremme dette. (En del av hennes hefter vil bli skannet og kunne bli se i sin helhet i Issu.com.

Minner og utklipp

Om merker etter tema og ulike forbund

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser