Vesleheim

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Vesleheim
Vesleheim.jpg
Eier: 4. Fredrikstad
og senere Fredrikstad avdeling (NSF)
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kjøpt: 1931 gitt i gave som speiderhytte
Innviet 2. februar 1901 som privat sportshytte
Bygget 1899 - 1901
Revet 1970
Sted: Stordammen, Fredrikstadmarka
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Beliggenhet

1945: Postkort, Stordammen med Vesleheim, 1946 (Mitt Forlag/Svein Skahjem).
Fra Vesleheim, 4. Fredrikstad på troppssamling en gang i 1930-årene.

Vesleheim lå ved Stordammen i Fredrikstadmarka, , ligger ikke langt unna de to andre hyttene som speiderne har benyttet gjennom årene, Hattehytta på Hattefjellet og Borgelistua ved Hattehulene.

Stordammen, et oppdemmet vann øst for søndre Veum, skilt fra Veumdalen ved Krikenåsen.

SitatDen ligger for nær byen, hevder mange. Det er nok så, men byen er ikke blitt så stor ennå, at ikke guttene føler seg hjemme på hytta. «Vesleheim» er bygget av gutter og for gutter, og gad vite om ikke guttene som søker dit kan føle det?. Sitat
– Signaturen "Ph" fra Vesleheim, 50 år, fra Fredrikstad-avisa Demokraten, 2. februar 1951, [1] se flere speidersitater her

Historie

1809: Her var opprinnelig en myr, Langemyr, som var kilde for Hjørnerødbekken. Av hensyn til mølledriften i denne, ble myra demmet opp for å regulere vannføringen i bekken, først med en torvdemning, senere (1809) med den stendemningen som fortsatt står. Initiativtager til den første oppdemningen var trelastgrosserer Klæboe. Mot nord fortsetter Stordammen i Stordasmyra. Denne er fredet som naturreservat fra 1978.

1901: En kameratflokken bygde Vesleheim i 1899 - 1901.

SitatI kalde novemberdager i 1899, kunne de som streifet rundt i skogen Stordammen, oppdage et uvanlig syn.
Det var 10 - 11 gutter i 19-årsalderensom var travelt opptatt med å frakte materialer og mursten
over Stordammen på en flåte og siden var det å slepe saken oppover fjellet på den andre siden.
Utover vinteren tok en liten hytte form på toppen av knausen og den 2. februar 1901,
ble hytta innviet på behørlig måte, og i dåpen fikk den navnet «Vesleheim».
Sitat
– Signaturen "Ph" fra Vesleheim, 50 år, fra Fredrikstad-avisa Demokraten, 2. februar 1951, [1] se flere speidersitater her

1931: Vesleheim ble gitt til 4. Fredrikstad av brødrene Arthur og Carl Brynhildsen, som da hadde kjøpt ut sine barndomsvenner i kameratflokken som bygde Vesleheim i 1901.

1933: 4. Fredrikstad ga Vesleheim videre til Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1933. Vesleheim var i sin tid en kjærkommen gave og en viktig faktor i speiderarbeidet, med sin idylliske beliggenhet. På lørdager og søndager dro patruljene dit i tur og orden for å kunne praktisere og trene på speidingens mange ferdigheter og prøve sitt kameratskap.

1970: Denne ble besluttet revet i 1970, så mange har nok minner derfra. I dag kan du gå trappene opp til ruinene av Vesleheim. Et fint turmål som er verdt et forsøk!

1978: Mot nord fortsetter Stordammen i Stordammyra. Denne er fredet som naturreservat fra 1978.

1988: Fredrikstad krets (NSF) arrangerte Vardetenningen 1988 ved plassen der Vesleheim lå, lørdag 17. september 1988

Utklipp og minner

Artikler

Avisartikkel Vesleheim 50 år, 1951

Fredrikstad-avisa Demokraten har en artikkel om Vesleheim i 1951: [1]

Logo demokraten.jpg

I kalde novemberdager' i 1899, kunne de som streifet rundt i skogen Stordammen, oppdage et uvanlig syn. Det var 10 - 11 gutter i 19-årsalderensom var travelt opptatt med å frakte materialer og mursten over Stordammen på en flåte og siden var det å slepe saken oppover fjellet på den andre siden. Utover vinteren tok en liten hytte form på toppen av knausen og den 2. februar 1901, ble hytta innviet på behørlig måte, og i dåpen fikk den navnet «Vesleheim».

Vesleheim 50 år! Ikke få Fredrikstadfolk vil stoppe opp og minnes den rødmalte stua som ligger idyllisk til og speiler seg i Stordammen svarte flate, og noen hundre speidere vil huske den herlige tiden de har opplevd på hytta, med peisevarme, svarte kaffekjeler, harde køyer og deilig gutteliv. Vesleheim har en sorgløs historie å fortelle, fylt som den bestandig har vært av frisk og glad ungdom. Det var en flokk kamerater fra Fredrikstad som bygde hytta og det må understrekes at det var uvanlig å bygge på denne tiden hvor folk søkte kun sjelden ut i skog og mark. Hattehytta var riktignok bygd et par år i forveien, av tre brødre Wiese, Sigurd og Wilhelm Støren, dr. Wollebekk, dr. Arntsen, Henrik Mørck, Wilhelm Lorentzen og muligens noen til. (Se egen side for Hattehytta). Det var vel byggingen av den som ga støtet til at Vesleheim ble til.

Guttene i denne kameratklubben var ca. 19 år, og lengtet etter å ha et sted å dra ut til lørdager og søndager, noe som senere har blitt høyst almindelig. Guttene, som med årene er blitt aktverdige menn og spredt utover landet, var Ingar Nilsen (sønn av Anth. B. Nilsen), Elias Kræmmer, nå direktør i Oslo, disponent Marius Marthinsen, nå Halden, depotsjef H. T. Broch Ellmar, Fredrikstad, disponent Ole Johansen, Fredrikstad (avdød), fhv. Sorenskriver Øivind Myrdal, nå Askim, bankbokholder Birger Wahl (død), fotograf Harald Gerald, Halden, hovedkasserer Harald Plunnecke, Oslo, ingeniør Johan Borge,.U.S.A., kontormann Samuel Berntsen (død), arkitekt Bjarne Brynhildsen og arkitekt Carl Brynhildsen. Etter et par års forløp kom også arkitekt Arthur Brynhildsen og banksjef Gustav Nilsen, nå Sandnes, med i hytteklubben.

Man var først uenige om hvor man skulle bygge hytta, og guttene var på befaring først på Kråkerøy, og så i strøket omkring «Hatten», Men så kom man til Stordammen, og der ble man enige om at hytta skulle bygges. Det var imidlertid ikke bare å bygge. Tomten tilhørte Fredrikstad kommune (og gjør det ennå) og guttene måtte sendee søknad til formannskapet. Den kvelden formannskapet holdt møte, samlet guttene seg hos Ingar Nilsen, og da klokken var 23, ringte de opp til formannskapssekretæren, som kunne opplyse at søknaden var innvilget på betingelse av at hytta skulle flyttes på forlangende. Det var i formannskapet delte meninger om man skulle tillate bygging. Man var bl.a. redd for at guttene skulle forurense vannet i Stordammen som var reservebasseng for Bjørndalsdammene. Det var imidlertid den ivrige idrettsinteresserte konsul Mørck som talte guttenes sak. Guttene dannet aksjeselskap, 50 kroner for hver aksje, og gikk i gang med å skaffe materialer. Anth. B. Nilsen ga dem materialer, som ble laftet i Fredrikstad, og kjørt opp til Stordammen hvor de etter alle kunstens regler ble fraktet på en flåte over vannet. At guttene fikk mange kalde dukkerter under dette arbeidet, heretter mange historier om.

Så den 2. februar ble hytta innviet etter alle kunstens regler. Man hadde fyrt der hele dagen, men det var kaldt for det, og det fortelles at når guttene våknet om morgenen, så hadde skjortene frosset fast i veggen. Det var også én man ikke hadde køye til, og hver kveld var det ståhei under loddtrekningen om hvem som skulle ligge på gulvet. Emil Mørck og Elias Kremmer var forøvrig ofte oppe og besøkte guttene, og det hendte at de hadde med seg en sigar til hver av dem, og så var det å ta seg en røyk på hyttetrappen. I 1902 ble man enige om å utvide hytta. 600 kroner ble lånt i Glemmen og, Krakerøy Sparebank og ved innvielse nr. 2, var det gjester til stede bl. a. Jan W1ese, tannlæge Støp, Sigurd og Wilhelm Støren, dr. Vollebekk og Henrik Mørch. Guttene hadde mange herlige dager på «Vesleheim» og de mest frisinnede av guttene ville at hytta skule hete «Vetleheim». Det var gjerne å dra oppover lørdag og søndag, høst, vinter og vår. skøytebane hadde man like utenfor vinduene, og flott skiterreng kloss på. Det var ikke noe rart at guttene betraktet seg selv som heldige over å ha et slikt sted. Etter som tiden gikk, reiste både den ene og andre fra byen, og besøket på hytta ble mindre etterhvert, guttene ble gifte menn (mange var forøvrig blitt forlovet på hytta) og fikk andre ting å interessere seg for. I sin tid kjøpte brødrene Arthur og Carl Brynhildsen opp alle aksjene i hytta.

I begynnelsen av 30-årene ble hytta forært speiderguttene som gave, i det man fant ut at de hadde mer bruk for den, og mer kjærkommen gave kunne guttene vel ikke få. Hundrer speidergutter har lært å sette pris på «Vesleheim» på tur, og det er å håpe at det blir fortsatt med det en god stund til. Det er atskillig flere som ferdes i skog og mark nå enn den gang «Vesleheim» ble bygget, Den ligger for nær byen, hevder mange. Det er nok så, men byen er ikke blitt så stor ennå, at ikke guttene føler seg hjemme på hytta. «Vesleheim» er bygget av gutter og for gutter, og gad vite om ikke guttene som søker dit kan føle det?

Ph. [2]

Avisartikkel om Vesleheim ved Stordammen, 1993

Postkort, "Skihytten ved Stordammen, Fredriksstad, Vesleheim, 1905, fra Fredriksstad Blad, 1993 [3]

I Fredriksstad Blad, 1993 var det en artikkel om Vesleheim: [3]

Fredriksstad Blad logo ny.JPG

Dagens prospektkort er et vinterbilde med teksten «Skihytten ved Stordammen, Fredriksstad» og er datert 24. mai 1905. Bildet er antagelig tatt like etter at hytta ble innviet. Det er «Vesleheim» det gjelder, hytta som lå på vestsiden av Stordammen. Vesleheims historie er grundig beskrevet i «Turhåndbok for Fredrikstad», utgitt i 1983, Med forfatterens tillatelse gjengir vi dette her: Vesleheim ble ferdigbygget og innviet 2. februar 1901. Det var en flokk kamerater i 19-årsalderen gjerne ville ha et sted å dra ut til i helgene. Det var uvanlig å bygge en hytte på den tiden da folk sjelden søkte ut i skog og mark. Hattehytta var riktignok bygd et par år i forveien. Det var vel byggingen av den som ga støtet til at Vesleheim ble til. Guttene dannet et aksjeselskap; 50 Kroner for hver aksje. Guttene var ikke sikre på hvor de skulle bygge hytta, og de var først på befaring på Kråkerøy, dernest i strøket omkring «Hatten». Så kom de til Stordammen, og der ble de enige om at hytta burde ligge.

Det var imidlertid ikke bare bygge. Tomten tilhørte (og tilhører) Fredrikstad kommune. Guttene måtte sende søknad til formannskapet. Det var den idrettsinteresserte konsul Emil Mørck som talte guttenes sak. Det var delte meninger om byggingen. Man var bl.a. redd for at guttene skulle forurense vannet i Stordammen som den gang var reservebasseng for Bjørnedalsdammene. Søknaden ble imidlertid innvilget på den betingelse at hytta skulle flyttes på forlangende. Byggingen kunne begynne og guttene gikk i gang med å skaffe materialer. Anth. B. Nilsen ga dem disse. Hytta ble ferdiglaftet i Fredrikstad og kjørt opp til Stordammen. Der ble den fraktet på en flåte over vannet og båret videre opp fjelIet til byggeplassen. I 1902 ble man enige om å foreta en utvidelse. 600 kroner ble lånt Glemmen og Kråkerøy Sparebank. Guttene hadde mange herlige dager på «Vesleheim» (de mest frisinnede av guttene ville at hytta skulle hete «Vetleheim». Skøytebane hadde man like utenfor vinduene og flott skiterreng kloss innpå.

Ettersom tiden gikk reiste både den ene og den andre fra byen, og det ble mindre med besøk på hytta. I sin tid kjøpte brødrene Arthur og Carl Brynhildsen opp alle aksjene i hytta. I 1931 forærte brødrene Brynhildsen «Vesleheim» til 4. Fredrikstad Speiderguttropp. De hadde i den senere tid ikke brukt den så meget, og de mente at speiderne måtte ha mer bruk for den. En mer kjærkommen gave kunne vel ikke guttene få. Hytta hadde nok stått ubevoktet en tid, så den trengte en større overhaling etter innbrudd og ødeleggelser. Men 4. tropp-guttene gikk på med iver og glede over å ha fått sitt eget sted å være. Og nå ble hytta igjen brukt som fra begynnelsen. Lørdag-søndag dro patruljene dit i tur og orden. Og troppen benyttet hytta som utgangspunkt for konkurranser. turer og ledermøter. Hundrer av speidergutter har lært å sette pris på «Vesleheim». Men tidene forandret seg. Det ble bygget flere og flere fritidshytter, og speiderne fikk anledning til å bruke disse til sine gjøremål.

For at flere skulle få anledning til å bruke «Vesleheim». men også for å fordele arbeidet med reparasjoner etter alle innbruddene og hærverkene, ble hytta, overdratt til Fredrikstad Speiderguttavdeling fra 1. januar 1933 som felleseie. Den ble som før brukt til weekendturer, for patruljene - som utgangspunkt for tropps- og avdelingskonkurranser. Da det jo heller ikke var så lang vei dit, ble den også brukt til forskjellige slags møter ut over helgene. I sommerferie-tiden var den derimot lite i bruk, og på den måten også lite under kontroll. Det hadde dog enkelte guttebander oppdaget. De brøt seg inn og ødela. Om høsten måtte da speiderne til med reparasjoner. Dette ble etterhvert som årene gikk verre og verre. Lemmer og dører ble kastet i Stordammen. Inventar, stoler; bord og køyer ble hugget opp og brent på peisen. Vinduer og kjøkkenutstyr ble knust osv. Det kostet speiderne mange penger og meget arbeid hvert år å få «Vesleheim» i brukbar stand igjen. Vanskelighetene ble flere år drøftet i avdelingsrådet.

Tilslutt så man seg ikke i stand til år fortsette reparasjonene, og høsten 1970 tok avdelingsrådet den tunge beslutning: Å rive «Vesleheim». En gruppe speidere tok på seg dette arbeidet. Det var ingen lett jobb, for hytta var solid bygget. Treverket ble etter hvert samlet i haug på et sted hvor det ikke var brannfare – og brent. Slik endte «Vesleheim». Når gamle speidere går tur og passerer tomten. ser de nok med vemod tilbake på den herlige tiden de hadde da «Vesleheim» lå der. [4]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Litteratur og kilder

Kart og veibeskrivelse til ruinene av Vesleheim: [3]

Om 4. Fredrikstad

Gruppebånd 4 Fredrikstad 002.jpg Fra det tidligere vågede mottoet "Lenger frem og opp", er vi i dag ikke det spor bedre, "Verdens beste speidergruppe" - god speiding siden 1913!
Hovedside Historie Leirer Andre turer Ledere Årsberetninger Perneshytta Gansrødstua Vesleheim Internasjonalt samarbeid og kontakt
Kretsbannerkonkurranser Speideravisa "Varden" Foreldrearbeid Litteratur Fortellinger Varden-ordenen Fotoalbum Merker og bannere
Følg sporene til 4. Fredrikstad, se: Fredrikstad 2 - fusjonert i 1991 og 5. Fredrikstad - samarbeidsgruppe fra 2013 5 Fredrikstad gruppebånd.jpg

Eksterne lenker

  • Vesleheim er omtalt i Alf Tveterås' "Et eget folkeferd : med Fredrikstad skiklubb i 100 år" 1995 - og denne boka kan du lese i bokhylla.no:[4]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Fredrikstad-avisa Demokraten, 2. februar 1951.
  2. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
  3. 3,0 3,1 3,2 Fredriksstad Blad, 2. september 1993.
  4. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [2]