Welhavensgate 19

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Welhavensgate 19

Lokalene i Welhavensgate 19 var blant annet forbundskontor for Norsk Speiderpikeforbund. [1]

Glimt fra historien

1949 - 1961

Norsk Speiderpikeforbunds kontor i tidsrommet 1949 - 1961 [2]

I 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971 kan vi lese om Welhavens gate 19:

NSPF-50år med NSPF 1971 (1) Forside.jpg

Norsk Speiderpikeforbunds kontor var i mange år i Welhavens gate i Oslo. Det holdt til i en stor leilighet, hvor smårommene ble leid ut. Welhavens gate 19, tredje etasje, Speiderhjemmet, W19, var et begrep for alle oss som holdt til der. Vi var 12 stykker når kapasiteten var fullt utnyttet, og vi holdt til i fløyene på hver side av Speiderkontoret og Stuen. Vi kom fra alle kanter av landet. Vi var og er speidere, men ellers svært forskjellige - som i en stor familie. Og en stor familie ble det av oss. Fru Gunvor Bennett var husmor og ble aldri kalt annet enn «tante Bennett». Speiderhjemmet tok imot speiderpiker som kom til Oslo for å gå på skole, og listen over skoleslag som var representert var ganske pen: realskole og gymnas, husflidskole, gymnastikk- og lærerskole, handelsskole og handelsgymnas, helsesøster- og jordmorskole, universitet, tannlege- og veterinærhøyskole. Vi avanserte fra «knekkebrød og ost nedi skuffen» til full pensjon. Med full pensjon kom det naturlig nok en del plikter på hver enkelt innen rammen av det huslige system: borddekking, oppvask og ettermiddagskaffe, gulv-, gang- og trappevask. Enten det var ved, koks eller fremskrittet, parafin, tok vi vår tørn med å gå i kjelleren for å hente, akkurat som i et hjem. Hva gjorde vi ellers vi som bodde i W19? Vi «speidet» og bedrev andre ting. Det er ukjent at noen hadde vanskeligheter med å få fritiden til å gå. Dertil fikk vi venner og bekjente og allehånde aktiviteter som holdt oss i vigør. Alle fikk etter tur ha Stuen for seg selv til vennelag og selskapelighet. Den tok imot klassefester, den var rammen om russefrokoster. Selvfølgelig ble vi berørt av at vi bodde sammen med kontoret. Vi fikk speidingen i Norge på nært hold, noe som medførte privilegier og plikter. Men fremfor alt var vi som en familie. W19 sitter fast i minnet hos sine innvånere. Det ble noen stykker av oss i årene fra 1949 til 1961.

Jenny Lippestad [3]

Minner og utklipp

Om Norsk Speiderpikeforbund

Les mer om Norsk Speiderpikeforbund NSPF-Logo-1946 (1).jpg

Eksterne lenker

Referanser