Diskusjon:En meise - hva er det?

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Har vært noen speidersanger som ukens artikkel. Kan kan en meisesang brukes en gang. Skal finne ulvesang også. --Blå Elg (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 18:37 (CEST)


Vi putter den inn i køen i høst, ledige luker der, artig lesning og sikkert mimring for noen. --Grenfinken (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 18:50 (CEST)

Har forsøkt å endre litt med "mer om" for mer viten og litt mindre og færre store maler, du vet best hvordan du vil ha disse sidene, Blå Elg! --Grenfinken (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 19:35 (CEST)

Bra. Bruker jo "mer om" nå, men kopiert siden fra en annen sang av Signe Christie så dro med meg feilen derfra. Tenkte ikke på å rette dette. Vi må hjelpe hverandre, setter pris på det. --Blå Elg (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 19:45 (CEST)

Vet jo aldri hva vi ender på, men litt mer presentativt og ryddig, etter min mening. Du bestemmer! --Grenfinken (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 19:51 (CEST)

Vedr. lydbåndet fra 1961, hvilke var de andre speidersangene? --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 20:39 (CET)

Det må jeg slå opp senere, har ikke tilgang til Nasjonalbiblioteket før i morgen.


Takk for tilbakemelding, Hallvard. Speidersangene er viktig speider- og kulturhistorie. --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 20:55 (CET)

Fra notisen i Vårt Land: Båndet inneholder følgende sanger: "Goddag igjen kjære uglemor", "Kullrimene", "En meise hva er det", "Vil du være meise tenk", "Opp og ut på meisetur", "Vi tar en liten meiseflokk", "Vi ere en nasjon vi med".


Takker igjen, Hallvard. Da havner samme notis ved disse, når de blir lagt ut. --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 23:20 (CET)

Om ordet "meise"

Godt jobba!

Men hvorfor kalles de "en meise", med 'e' til slutt?? For det er da avledet av fuglen "en meis"? Jeg kan forstå om det av og til settes inn en "fuge-e" for å få flyt i sammensatte ord ("meisesang"). Men når det står alene?? (Her er jeg kanskje språklig på tynn is, men liker å spekulere....) Jarl V. Erichsen, Fevik/Grimstad (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 14:35 (CET)

Hm, nå ser jeg at også fuglen kan kalles "en meise", så da skvulpet vel det halvtomme glasset over.... ;) Men i min dialekt heter nok fuglen en meis.... Jarl V. Erichsen, Fevik/Grimstad (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 14:37 (CET)


Tenker vi skal være glad at det er tillatt med en ekstra e til slutt, så ikke alt blir så hardt i språket vårt. Men i utgangspunktet et godt spørsmål! --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 14:41 (CET)

En refleksjon til ettertanke, dog uten fasit. Uvitenhet skaper mange spørsmål. Dyktighet skaper det det samme, bare på ett annet plan. Det er ofte andre enn seg selv, som setter stempelet. --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 14:58 (CET)
Så spurte jeg i en FB-gruppe, "Språkrådets venner", der jeg raskt fikk mange gode svar! Bl.a. denne lenken: [1]. Jarl V. Erichsen, Fevik/Grimstad (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 15:03 (CET)

Derav min kommentar om "hardt" språk. Fortsett ditt gode arbeid, Jarl! --Grenfinken (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 15:09 (CET)

Bladde litt i samme sangbok og fant blant annet to sanger med følgende linjer "Løftet har jeg gitt, meise er jeg blitt" og "Kom, lille meise og still deg i ring, så skal du høre en underlig ting". Gjør vel sangene letter å synge med mykere språk. Kan ha vært vanligere å bruke "en meise" den gang? --Blå Elg (diskusjon) 2. nov. 2022 kl. 22:47 (CET)