Kilde: NMU-speidernes vei inn i speiderforbundene fram mot 1974

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
1974: Knut Enger (t.v.) på besøk på Korpsleir (MSK) Aremark 1974 i anledning av at NMU-speiderne ble medlem i NSF og NSPF. I midten Fridtjof Sandring og til høyre Frank Robert Hübenbecker. I forgrunnen speidere.

Ikon kilde.jpg

Kilde: Siden dette er en kilde bør ikke sitert tekst redigeres.


I denne teksten forteller Frank Robert Hübenbecker, mangeårig korpssjef i MSK - NMU-speidere, hvordan han opplevde prosessen fram til tilslutning til speiderbevegelsen i 1974:

"Fakkelarbeidet i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NmU) startet i 1937, som en utvidelse av juniorarbeidet, med ildsjeler som var tent av speiderarbeidet. Einar Island var en av de og startet opp i Larvik.

Det var stor motstand mot å knytte fakkelarbeidet til speiderforbundene, og motstanden skulle vare i mange år. Ordet speider ble først i 1948 tatt inn som betegnelse i det ordet fakkelspeider ble lansert, men først i 1960 ble Fakkelspeidere benevnelsen på NmU's fakkelarbeide. Hele tiden gikk diskusjonen om tilknytning til speiderforbundene.

Først midt på 60-tallet startet diskusjonen om speiderarbeidet i NmU opp for fullt. Vi var mange som ønsket tilknytning til speiderforbundene, men tiden var ikke moden for et slikt vedtak på NmU's årsmøte. Th. Gran-Nielsen var ungdomssekretær og var skeptisk til en tilslutning til speiderforbundene. Utover i andre halvdel av 60-tallet gikk diskusjonene, noen ganger ganske heftig, samtidig som NmU fokuserte mye på lederutdannelse. Sven Otto Brechan ble ansatt som riksinstruktør 1967-1972. Ulla Wickmann og Ellen Bom var fakkelsekretærer fra 1964. Ellen til 1967. De kom fra Det danske Missionsforbud hvor de drev et mer aktivt speiderarbeide. De tilførte fakkelspeiderarbeidet viktige speiderimpulser. Herløw Kolstad var redaktør av Fakkelposten, som kom ut fra 1963 til 1967, og gjennom Fakkelposten fikk vi servert speiderferdigheter. Disse fire var positive til en økt fokus på speiderarbeidet i retning av speiderforbundene.

I Misjonsbladet i 1965 ble det startet en debatt om speiderarbeidet vårt. På fakkelspeiderleiren på Vegårshei i 1966 og på NmU Fakkelspeideres landsleir på Tromøya i 1967 var veldig mange av lederne klar for et skikkelig speiderarbeid og mente det var tid for store endringer i organiseringen.

På årskonferansen til NmU i 1968 ble det debattert. Tilslutning til speiderforbundene var ennå ikke modent. Selv styret i Skiensfjordens krets av NmU-speidere var i tvil. Mange ledere rundt omkring snakket høyere og høyere om tilslutning til speiderforbundene. Det skulle likevel gå flere år og mange årsmøter i NmU før tiden for tilknytning til speiderforbundene var moden.

Ulla fikk med seg noen ildsjeler i kampen for et skikkelig speiderarbeide. Olaf Rønningen, Mia og Robert Gundersen med flere fra Skiensfjorden, Tore Grestad fra Drammen. Jan Jansen i Grimstad. Pilprosjektet ble gjennomført, under ledelse av Ulla og Olaf Rønningen, for å gi fakkelspeiderarbeidet mer preg av speiderarbeide, men mottagelsen var lunken. Prosjektet ble lagt på is.

Ulla hadde hatt kontakt med Odd Hopp og speiderforbundene og KFUK-speiderne, men kom ikke i mål med med en tilnærming til speiderforbundene.

Høsten 1971 tok Fridtjof Sandring over som speiderkonsulent. Han var stor tilhenger av å melde speiderarbeidet inn i speiderforbundene, og sammen med mange av de nevnte lederne og flere, overbeviste han tvilende fakkelspeiderledere og ledelsen i NmU. Tiden var endelig moden og på NmUs årsmøte i 1973 ble tilslutning vedtatt.

[1]"

Se MSK - NMU-speidere.

Referanser

  1. I Misjonskirken Norges historiske arkiv finnes lydbåndopptak fra en utvidet ledersamling i Skien i 1987 med mange av de som hadde vært engasjert i fakkel- og speider arbeidet i NmU, i anledning NmU-speidernes 50 års jubileum.