Minner fra min tid som kretschef

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Minner fra min tid som kretschef

Forsiden av jubileumsboken Oslo Speiderkrets 1911 - 1936.

Hans Møller Gasmann skrev dette kapittelet i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936.

Kapittelet Minner fra min tid som kretschef

Redaktøren har bedt mig å fortelle nogen minner fra min tid som kretschef i «Kristiania distrikt av N. S. F.» og det vil da si fra kretsens første tid. Ja, det er ikke så greit, fordi kretsen og forbundet i den aller første tiden nesten gikk i ett med hverandre, og dernest fordi det jeg kan minnes vel blir fortalt ellers i beretningen. Men jeg skal da forsøke å fortelle litt. Da Dons og jeg hadde drøftet speidersaken og var blitt enige om å gå i gang for oss selv, fordelte vi egenmektig rollene slik: Dons skulde ha overledelsen, for han hadde startet først, han blev formann, mens jeg skulde ha tilsynet med arbeidet her omkring. Ja, slik blev jeg kretschef, og av gode grunner opponerte ingen!

Så husker jeg min stolthet, da vi fikk den første nye troppen her: tredje Oslo (eller Kristiania, som byen da het). Det var likesom det første oljeblad som blev bragt oss. Det som avisene bragte var ikke nettop oljeblader! Og så fulgte det slag i slag med nye tropper. Mitt første store minne er da paraden på Tullinløkken, hvor Baden-Powell innviet en del av troppenes flagg. Det var en stor høitidelighet og fikk på flere måter stor betydning for arbeidet, ikke minst her i byen. Det er også eneste gangen som han har vært til stede ved en virkelig speiderparade i Norge. Det knytter sig nok en del minner til det besøket, men det vil det føre for langt å gå inn på.

Kretsen var såpass liten at det var lett å arrangere kretsmanøvrer, og det blev jo ikke stillet slike fordringer til guttene da som vi kan gjøre det nu. Alt i 1912 hadde vi en lek på Ringeriksflakene ved Tryvannstårnet, og vi var stolte over å kunne notere 400 deltagere. Alt næste år var vi mere vidtløftige av oss for da drog hele skaren til Horten. 1913 blev på mange måter et merkeår. For første gang fikk vi litt føling med «verdensbrorskapet» idet en patrulje på 8 stykker fra 5th Enfield Troop kom på sommerbesøk til Kristiania-troppene - et besøk som gjengeldtes næste år med 8 norske speideres besøk i England - et besøk som fikk en bratt ende ved at verdenskrigen brøt ut.

I samme år var Kretsen vert for Forbundets første ordentlige «generalforsamling» som avsluttedes med en flott manøvre på Vettakollen. Så kom altså minneåret 1914. Det begynte for «Kretsen», (distriktsnavnet blev ombyttet med ordet Krets i 1913, tror jeg) med kretsskirenn. Den gangen var det bare hopprenn, men det varte ikke lenge før slalomrenn blev benyttet i enkelte av troppene sammen med hopprennet. I 1914 feiret Kretsen også for første gang St. Georgsdagen med en felles sammenkomst - ikke gudstjeneste. Så kom årets store oplevelse under utstillingen: Forbundets første leir som blev holdt på Hovedøya. Den var jo en «nasjonal» leir, men da den lå i vår krets, blev Kretsen likesom en slags vert, og da Dons var meget bundet av sitt arbeide, kom jeg til, i egenskap både av kretschef og viceformann i Forbundet til å ha ganske meget med den daglige ledelse. Vi var stolte av det store antall deltagere: ca. 200!

Året skulde komme til å få stor betydning også på annen måte. Under mitt ophold i England hadde jeg støtt på noget som het Troppsdepot, hvor speiderne kunde få kjøpt sine speidereffekter. Da jeg kom hjem, foreslo jeg Kretsen at den skulde gå i gang med et slikt. Forslaget blev ikke møtt med den begeistring som jeg hadde ventet. De fleste mente at det var et ulønnsomt arbeide. Men da vår kretssekretær (som også var Forbundets sekretær) Edvard Eckhoff, var villig til å forestå det og da Forbundet overdrog forhandlingen av dets merker til «dette kretsdepot, så gikk vi allikevel i gang med det, og det var begynnelsen til Forbundets nuværende store forretning. Da Forbundet helt overtok driften, kjøpte det av Kretsen hele beholdningen, og de pengene blev visstnok Kretsens første formue, som den har ennu da pengene blev anbragt i aktier i Speiderdepotet.

Fra 1915 husker jeg i grunnen bare en større begivenhet, og det var den gudstjenesten som «Kristiania Krets av N. S. F.» (som navnet nu offisielt var blitt) holdt i Johanneskirken. Det var iallfall her i byen første gangen at Kretsen som enhet samlet speiderne i kirken. Disse kretsgudstjenestene blev så senere fra 1917 henlagt til St. Georgsdagen. I de første årene skiftet vi kirke, men da speidertallet blev så stort, blev Vår Frelsers kirke den kirke hvor Kretsen alltid har samlet sine speidere siden. Så kom 1916. Alt lenge hadde der vært talt om få skaffe kretsen et fast utfartssted med en «Speiderhytte», og i slutten av mars blev det holdt et «kretsmøte» (jeg husker ikke om det var «det første kretsmøte) og der blev saken for første gang offentlig omtalt og den første innsamling foretatt. Så fikk vi en innsamlingskomité, og en tindrende vakker septemberdag kunde vi så innvie den herlige «hytten» i Nittedal på en tomt som kretssekretæren overlot Kretsen. Over 400 speidere var til stede og gleden var stor. Det var underlig at vi skulde få den hytten da. Det blev på sett og vis Eckhoffs avskjedsgave til Kretsen, for alt i mars 1917 blev han kalt til høiere tj eneste. Men hans grunnleggende arbeide vil vi, hans medarbeidere, alltid bevare i kjær erindring. Og nu ved kretsens sølvjubileum takker jeg hjertelig¨for alt hvad jeg har fått av glede og støtte både som kretschef og siden, og jeg ønsker av hjertet at Kretsen må gå frem i indre styrke og yttre vekst.

Lenker

Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Referanser