Speiderdiplomer

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Daværende kretsleder i Fredrikstad krets (NSF) Karl-Erik Onstad deler ut diplomer på kretsbannerkonkurransen 2007 som Gressvik arrangerte.


Speiderdiplomer

SitatVi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt diplomer.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Lederen, 1926, se flere speidersitater her

Speiderdiplomer har vært brukt i speidingen gjennom alle år. Forbundene hadde sine maler og grupper og kretser har brukt sin kreativitet. Her finnes mange varianter, og denne siden kan vise de ulike opp i gjennom årene.

Om diplomer fremfor annen premiering

Hans Møller Gasmann holdt en tale til den fjerde verdenskonferansen i 1926 om diplomer fremfor annen premiering og pokaljegere, gjengitt i Lederen [1]:

Angående den annen del av mitt foredrag om hvad konkurrerer speidere der har jeg tenkt å være ganske kort. La oss med engang komme bort fra begre, sølvpokaler, medaljer denslags. De er kostbare og har intet med speiding å gjøre, og som fortæller de intet om den konkurransen i hvilken de er vunnet. Vi har på vårt norske Hovedkontor en liten samling av slike trofeer. Jeg er redd for at når de menn som nu findes ved Hovedkontoret er borte derfra, så vil disse trofeer bli der og fortelle de kommende menn: Ingenting. Jeg må dog her gjøre en undtagelse. Vi har på en av veggen vårt Hovedkontor en meget verdifull premie - enda den ikke er kostbar og den fortæller alt. Det er en flat, firkantet treplate, rødmalt og forsynt med hodet og benene av en skildpadde og der er malt nogen ord på platen, og disse ord forteller at dette er ”Den utholdende skildpadde“ som gitt til vinneren av Forhindringsløpet ved jamboreen i London i 1920, dette er undertegnet med vår kjære verdenschefs egenhendige underskrift. Men som regel forteller slike premier ingen verdens ting, og der ingen grunn for at vi ikke skulle se å komme vekk fra dem. Vi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "Pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt diplomer - og da helst av i fastsatt type. Men hvem er da i virkeligheten den rette vinner hvem diplomet bør bli gitt? La mig først i en parentes si at jeg synes at alle speidere som hører til samme land bør danne en gruppe i Jamboreene - og ikke som det til nu har vaert skikk, speidere har vært delt i én gruppe som danner det konkurrerende, det offisielle og en gruppe som er uoffisiel. Nei, alle speidere fra samme land er og blandt disse alle velger så den ene fører, lederern så de skal konkurrere og ikke bare blandt det offisielle hold, som så har hele arbeidet mens de andre får al moroen. Men dette er dog en sak underordnet betydning når der er tale om hvem som er den virkelige vinner av diplomet. Efter min mening er det ikke den enkelte gutt, ikke det konkurrerende hold som bør få diplomet, men landet underhvis fane de kjemper, og derfor foreslår jeg at diplomet blir gitt til landet, eller til det forbund som holdet tilhører. Man kunde så kanskje gi et duplikat til de seirendee speidere. Hvis premiene blir gitt på denne måte som diplomer vil man opnå først at de forteller alt som behøves om den konkurranse som det er vunnet i, dernæst vil de ikke forsvinne med den seirende speider, men forbli og pryde veggen i Hovedkonoret hvor de fleste speidere vil kunne se dem og lære dem å kjenne. Ved å bruke diplomer vil vi også komme bort fra de dyre og tomme premier, og speiderne vil bli foregangsmenn på dette område som på så mange andre.
Dixi et aninam meam liberavi - Jeg har talt og lettet mitt sinn! Hans Møller Gasmann

A B C

D E F

G H I

J K L

M N O

P Q R

S T U

V - W - X - Y - Z

Æ - Ø - Å

0 - 9

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser

  1. Lederen nr. 4 1926
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Opplysninger om Arnt Øvreness er arbeidet frem etter hans oversendte dokumenter, tekst og e-postkorrespondanse for bruk i Speiderhistorisk leksikon, med Gunnar Stromness-Andresen i 2022
  3. eier Hallvard Bragstad, Trondheim
  4. Opplysninger fra artikkelsiden om 2. Strinda
  5. Opplysninger fra artikkelsiden om 2. Strinda
  6. 2. Strinda sitt arkiv
  7. Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  8. eier: Hallvard Bragstad