Hans Møller Gasmann
Hans Møller Gasmann | |
---|---|
Personalia | |
![]() | |
Født: | 28. januar 1872 |
Død: | 6. desember 1961 (89 år) |
Bosted: [1] | ![]() |
Speiderbakgrunn | |
Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
Verv: | Speidersjef 1920–1945 |

Hans Møller Gasmann var en av stifterene av Norsk Speidergutt-Forbund og dets Speidersjef 1920–1945. Han var teolog og lærer.
Hans Møller Gasmann har en sentral rolle i den første norske speidertiden. Hans livshistorie har mange spennende deler, og vi har valgt å dele biografien opp i flere deler.
Les mer om HMG: Før og utenom speiderbevegelsen | HMG: Egne tekster | HMG: Andre omtaler.
Innhold
- 1 Verv
- 2 Ledergjerning
- 3 Gasmann og 2. Oslo
- 4 Møller Gasmann før og utenom speiderengasjementet
- 5 Møller Gasmanns speiderliv
- 6 Hederstegn og utmerkelser
- 7 Utklipp og minner
- 8 Forfatterskap
- 9 Fortalt og sagt om HMG
- 10 Om Norsk Speidergutt-Forbund
- 11 Redaktører av bladet "Speideren"
- 12 Eksterne lenker
- 13 Referanser
Verv
- Visespeidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1911–1920
- Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1920–1945
- Medlem av WOSMs internasjonale komite 1937–1947 [2]
- Medlem av WOSMs verdenskomite 1933–1947
- Kretsleder i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) frem til 1920
- Troppsfører i 2. Kristiania, 1911–1933
![]() | Like his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest. | ![]() |
– ![]() |
Ledergjerning
- Stiftet 2. Kristiania speidertropp 19. januar 1911 og var troppsfører i denne.
- I løpet av våren 1911 kom han i prat med Christian Dons. Deres samtaler førte til at Norsk Speidergutt-Forbund ble opprettet med stiftelsesdato 25. mars 1911.
- Hans Møller Gasmann var delegat på NSGFs første ordinære generalforsamling, 1913. [3]
- Viceleirsjef for Kretsleir Berger Bruk, Hurdal, Akershus krets, 1922 (Norsk Speidergutt-Forbund) [4]
- Medlem i hyttekomiteen for Speiderhytten i Nittedal, 1916
- Med som en av forbundets representanter under 3rd World Scout Jamboree , i England 1929.
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 47 i Norge, 1935, men han var med som observatør og motivator på det første kurset i 1929 på Goplerud gård.
![]() | Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.! | ![]() |
– ![]() |
Gasmann og 2. Oslo
Hans Møller Gasmann stiftet vinteren 1911 troppen som skulle få navnet 2. Kristiania - senere 2. Oslo.
![]() | Til å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar. | ![]() |
– Hans Møller Gasmann, i Speideren, 1936, se flere speidersitater her – |
Starten på speiderledergjerningen I 2. Oslos jubileumsbok Østenfor sol og vestenfor måne forteller Hans Møller Gasmann om oppstarten av gruppen:
- "Høsten 1910 hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general Baden-Powell hadde startet og som han kalte "speiding for gutter". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. B-P organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge.
- De nevnte gutter på Frogner skole hadde forsøkt å oppta speiderarbeidet, men forstod at de trengte litt voksen hjelp - og så kom de til meg som dengang var lærer på Frogner skole og ba om hjelp. Jeg kjente ikke meget til dette nye arbeidet, men visste at i Oslo var startet et slags speiderarbeide, men uten å ta med det som var grunnlaget for B-Ps arbeide, nemlig: 1) religionen og 2) patruljesystemet. Da jeg var uenig i denne arbeidsmåten, svarte jeg først at jeg foreløbig ikke ville ta opp arbeidet, en at jeg gjerne ville støtte dem hvis de kom og ba om hjelp.
- "Da jeg så etter juleferien spurte en av gutten om hvordan det gikk, svarte han at "det gikk ikke", når de ikke fikk hjelp. Jeg lovte da at jeg ville forsøke å hjelpe - men uten å slutte meg til speiderarbeidet i den form det var satt igang, og det var han enig i. 19. januar 1911 var 14 gutter oppe hos meg for å avtale nærmere, og 26. januar var de så samlet rundt bordet i min spisestue og med hendene - i speiderhilsenform - rakt mot midten av bordet, avla vi så vårt speiderløfte. Litt formløst var det jo, men det fikk greie seg, for det hastet med å komme igang. Jeg var jo forberedt på at det hele snart ville gå overstyr. Men et par uker etter kom noen av guttene og fortalte at "en herr Dons i Gamlebyen" drev speiderarbeide helt etter B-Ps ide - om vi ikke skulle arbeide sammen? Jeg traff Dons og vi bli enige - dermed vokste troen på at arbeidet skulle fortsette, så famlende det enn var; men da vi ikke gjorde noen propaganda gikk det svært smått med nye tropper, så 2nen tropp måtte ta imot mange flere enn den egentlig skulle - men arbeidet vokste da."
|
Troppsleder frem til 1933 Hans Møller Gasmann var troppsleder i 2. Oslo helt frem til 1933. Gunnar Trier etterfulgte Hans Møller Gasmann som troppsleder i 2. Oslo, og forteller i Østenfor sol og vestenfor måne:
- "Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i 1933, var Hans Møller Gasmann med på hvert eneste troppsmøte og på alle troppsturene våre selv om han jo som speidersjef hadde mange andre jern i ilden. Troppsturene planla han i minste detaljer og aldre sviktet noe."
Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra 2. Kristiania, i Sverre Dahls speiderfortellinger.
Møller Gasmann før og utenom speiderengasjementet
Les mer: HMG: Før og utenom speiderbevegelsen
Møller Gasmanns speiderliv
Hans Møller Gasmann var en institusjon innen speiderbevegelsen i Norge gjennom over 50 år.
![]() | Den siste hyllest speiderne bragte Hans Møller Gasmann, var under jubileumsmatineen 18. mars ved Det nye teater, hvor han reiste seg møysommelig opp for å holde sin tale. Han avfeiet imidlertid forsøkene på å bringe ham en mikrofon og lot sin sterke stemme gjalle utover lokalet slik at ingen kunne gå glipp av at ord. Det var en tale som vil bli husket. Klart og konsist, uten konsept, bar han sitt budskap frem og gav speiderne sitt åndelige testamente. Temaet var speiderløfte, speiderlov og speiderliv. Senere fortalte han at han visste at det var hans siste tale. | ![]() |
– ![]() |
Hans Møller Gasmann døde 6. desember 1961, og ble bisatt 11. desember, da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.[6]
Til Norsk Speidergutt-Forbund ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til HMG Minnefond.
|
Ørnulf Henriksen forteller om Hans Møller Gasmann i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene Hans Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på. Hans Møller Gasmann er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når flagget skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne» fikk et ekstra tillegg:
Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var Carl Søyland selv. Søyland var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «En speiderpatrulje på turer skal dra» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i 1919. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. Hans Møller Gasmann ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte Søyland med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - Martens stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at Søyland tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne. En gang i 1920-årene tror jeg det var, lyste Speideren ut en konkurranse,. Den som skrev en prima Forbundssang skulle få premie. Mange sanger ble da skrevet og havnet i sangboken, men ingen ble godkjent som Forbundssang før Hans Møller Gasmann i 1922 kom med sin «I fra Lindesnes til Varanger», som forresten hadde vanskelig for å slå igjennom. Det skjedde vel først da den fikk den fine melodien som den har nå. |
I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Hans Møller Gasmann og Jacob Pedersen Grøtums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:
|
Gasmannsuppe
Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I 1950-årene var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. Hans Møller Gasmann hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. [1]
Hederstegn og utmerkelser
- Kongens Fortjenstmedalje i gull tildelt på 50 årsdagen 28. januar 1922, for sitt arbeid for speidersaken
- Ridder av St. Olavsordenen, 1. klasse tildelt i 1947 [9]
Speider-hederstegn
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje" før 1915 [10]
- Sølvulven tildelt i 1917
- I 1928, under landsleiren, fikk speidersjefen det svenske KFUM's "grå hederstegn". [11]
- Under landsleiren fikk han også "luren" fra "de gule" danske speidere og "det grønne hederstegn" fra "de grønne spejdere". [12]
- Den britiske The Silver Wolf tildelt i 1932 [13] (Ble delt ut til ikke-briter som en forløper til WOSMs Bronseulven) Medaljen ble delt ut under Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) av Hubert Martin, leder av speiderbevegelsens internasjonale hovedkvarter.
Æresmedlemsskap
- Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) fra 1936
- Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945
Annet
- Hans Møller Gasmannsvei ligger på Vollebekk i Oslo Se kart
- Har hatt en ærespris oppkalt etter seg. På Tredalen henger det en bronseplakett for Hans Møller Gasmanns ærespris for året 1967.
"Svastika", senere "Den hvite hederslilje", tildelt før 1915
Kongens Fortjenstmedalje i gull, 1922
Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) 1936
Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945 til sin død i 1961
![]() | I fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett. | ![]() |
– ![]() |
Utklipp og minner
|
Forfatterskap
Les mer: HMG: Egne tekster
Fortalt og sagt om HMG
Les mer: HMG: Andre omtaler
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Redaktører av bladet "Speideren"
For Norsk Speidergutt-Forbund:
Hans Møller Gasmann og Christian Dons 1911–1919 –
Sverre Wendelbo 1919–1921 –
Sverre Halbo 1921–1923 –
Erling Hauger 1923–1941 –
Johan Saastad 1941–1953
Tor Befring ?–1956 –
Fredrik Schjander 1956–1957 –
Sven Høidal 1958–1958 –
Arthur Syversen 1959–1966 –
Fredrik Schjander (1967) –
Claus Sonberg (1967–1970) –
Per-Olav Lie (1971–1972) –
For Norges speiderforbund: Karen Johanne Strømstad 1992–1998 – Morten Løwe (2003) – Nina Therese Blix ?–2011 – Ragnhild Langeland 2011–? – Kirvil Kaasa ?–i dag
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speideren nr. 9 1913
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
- ↑ Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
- ↑ Lederen, nr. 3 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Norske speidere, Erling Hauger 1936, s. 178
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4
Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Speideren 1913
- ↑ Norske speidere, 1936
- ↑ Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiding på Gjøvik i 95 år, Terje Paulsberg og Brage Hammen Pedersen, Årbok for Gjøvik historielag, 2011.
- ↑ 23,0 23,1 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Finnes hos Speidermuseet, SPMM 070930
- ↑ Norske speidere 1936
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
- ↑
Adresseavisen, 5. november 1945.
- Vet du mer om "Hans Møller Gasmann"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!