Hans Møller Gasmann
| Hans Møller Gasmann | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 28. januar 1872 |
| Bortgang: | 6. desember 1961 (89 år) |
| Bosted: [1] |  Oslo
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Verv: | Speidersjef 1920–1945 |
|
Innhold
- 1 Verv
- 2 Ledergjerning
- 3 Gasmann og 2. Oslo
- 4 Om Hans Møller Gasmann
- 5 Hederstegn og utmerkelser
- 6 Gasmannsuppe
- 7 Utklipp og minner
- 8 Forfatterskap
- 9 Speidersanger
- 10 Sitater
- 11 Fortalt og sagt om HMG
- 12 Om Norsk Speidergutt-Forbund
- 13 Redaktører av bladet "Speideren"
- 14 Eksterne lenker
- 15 Referanser
Verv
- Visespeidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1911–1920
- Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1920–1945
- Medlem av WOSMs internasjonale komite 1937–1947 [2]
- Medlem av WOSMs verdenskomite 1933–1947
- Kretsleder i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) frem til 1920
- Troppsfører i 2. Kristiania, 1911–1933
 | Like his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest. |  |
–  – John Skinner Wilsons minneord om Hans Møller Gasmann i 1961, se flere speidersitater her – | ||
Ledergjerning
- Stiftet 2. Kristiania speidertropp 19. januar 1911 og var troppsfører i denne.
- I løpet av våren 1911 kom han i prat med Christian Dons. Deres samtaler førte til at Norsk Speidergutt-Forbund ble opprettet med stiftelsesdato 25. mars 1911.
- Hans Møller Gasmann var delegat på NSGFs første ordinære generalforsamling, 1913. [3]
- Viceleirsjef for Kretsleir Berger Bruk, Hurdal, Akershus krets, 1922 (Norsk Speidergutt-Forbund) [4]
- Medlem i hyttekomiteen for Speiderhytten i Nittedal, 1916
- Med som en av forbundets representanter under 3rd World Scout Jamboree , i England 1929.
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 47 i Norge, 1935, men han var med som observatør og motivator på det første kurset i 1929 på Goplerud gård.
| Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.! | |
–  – Halvdan Koht i boken "Minne frå unge år" om Hans Møller Gasmann, se flere speidersitater her – | ||
Gasmann og 2. Oslo
Hans Møller Gasmann stiftet vinteren 1911 troppen som skulle få navnet 2. Kristiania - senere 2. Oslo.
| Til å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar. | |
| – Hans Møller Gasmann, i Speideren, 1936, se flere speidersitater her – | ||
Starten på speiderledergjerningen I 2. Oslos jubileumsbok Østenfor sol og vestenfor måne forteller Hans Møller Gasmann om oppstarten av gruppen:
- "Høsten 1910 hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general Baden-Powell hadde startet og som han kalte "speiding for gutter". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. B-P organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge.
- De nevnte gutter på Frogner skole hadde forsøkt å oppta speiderarbeidet, men forstod at de trengte litt voksen hjelp - og så kom de til meg som dengang var lærer på Frogner skole og ba om hjelp. Jeg kjente ikke meget til dette nye arbeidet, men visste at i Oslo var startet et slags speiderarbeide, men uten å ta med det som var grunnlaget for B-Ps arbeide, nemlig: 1) religionen og 2) patruljesystemet. Da jeg var uenig i denne arbeidsmåten, svarte jeg først at jeg foreløbig ikke ville ta opp arbeidet, en at jeg gjerne ville støtte dem hvis de kom og ba om hjelp.
- "Da jeg så etter juleferien spurte en av gutten om hvordan det gikk, svarte han at "det gikk ikke", når de ikke fikk hjelp. Jeg lovte da at jeg ville forsøke å hjelpe - men uten å slutte meg til speiderarbeidet i den form det var satt igang, og det var han enig i. 19. januar 1911 var 14 gutter oppe hos meg for å avtale nærmere, og 26. januar var de så samlet rundt bordet i min spisestue og med hendene - i speiderhilsenform - rakt mot midten av bordet, avla vi så vårt speiderløfte. Litt formløst var det jo, men det fikk greie seg, for det hastet med å komme igang. Jeg var jo forberedt på at det hele snart ville gå overstyr. Men et par uker etter kom noen av guttene og fortalte at "en herr Dons i Gamlebyen" drev speiderarbeide helt etter B-Ps ide - om vi ikke skulle arbeide sammen? Jeg traff Dons og vi bli enige - dermed vokste troen på at arbeidet skulle fortsette, så famlende det enn var; men da vi ikke gjorde noen propaganda gikk det svært smått med nye tropper, så 2nen tropp måtte ta imot mange flere enn den egentlig skulle - men arbeidet vokste da."
|
Troppsleder frem til 1933 Hans Møller Gasmann var troppsleder i 2. Oslo helt frem til 1933. Gunnar Trier etterfulgte Hans Møller Gasmann som troppsleder i 2. Oslo, og forteller i Østenfor sol og vestenfor måne:
- "Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i 1933, var Hans Møller Gasmann med på hvert eneste troppsmøte og på alle troppsturene våre selv om han jo som speidersjef hadde mange andre jern i ilden. Troppsturene planla han i minste detaljer og aldre sviktet noe."
Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra 2. Kristiania, i Sverre Dahls speiderfortellinger.
Om Hans Møller Gasmann
Hans Møller Gasmann ble født i Oslo 28. januar 1872. Hans foreldre var marinekaptein Hans Møller Gasmann og Gustava Jenny Octavia Garben.
KFUM-tiden på Vålerengen Etter examen artium i 1890 studerte han teologi og ble cand.theol i 1896. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. Hans Møller Gasmann var med å starte forløperen til Vålerenga IF, ved at "Fotballpartiet Spark" ble stiftet i 1898. Hans Møller Gasmann ledet klubben en stund og deltok også selv i spillet.
Prest og lærer I 1898 ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra 1901 var lærer ved Christies skole. I 1904 kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra 1919 også var sekretær og fra 1933 inspektør inntil han gikk av med pensjon i 1942.
Som lærer viste Hans Møller Gasmann fort sin enestående evne til å få kontakt med de unge guttene, og engasjementet hans begrenset seg ikke til skoletimene. Han tok elevene med på turer i skog og mark og begynte også med skolegudstjenester for dem. Han var den første som startet med skolehager, ved Bondejordet i Oslo.
Hans Møller Gasmann var en institusjon innen speiderbevegelsen i Norge gjennom over 50 år. Hans Møller Gasmann forble ugift. Han var aktivt med i Frimurerlosjen, hvor han hadde en mange ledende tillitsverv gjennom årene.
| Den siste hyllest speiderne bragte Hans Møller Gasmann, var under jubileumsmatineen 18. mars ved Det nye teater, hvor han reiste seg møysommelig opp for å holde sin tale. Han avfeiet imidlertid forsøkene på å bringe ham en mikrofon og lot sin sterke stemme gjalle utover lokalet slik at ingen kunne gå glipp av at ord. Det var en tale som vil bli husket. Klart og konsist, uten konsept, bar han sitt budskap frem og gav speiderne sitt åndelige testamente. Temaet var speiderløfte, speiderlov og speiderliv. Senere fortalte han at han visste at det var hans siste tale. | |
–  – Bernhard Müller om Hans Møller Gasmann, Lederen, 1961, se flere speidersitater her – | ||
Hans Møller Gasmann døde 6. desember 1961, og ble bisatt 11. desember, da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.[6]
Til Norsk Speidergutt-Forbund ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til HMG Minnefond.
|
|
Ørnulf Henriksen forteller om Hans Møller Gasmann i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene   Hans Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på. Hans Møller Gasmann er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når flagget skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne» fikk et ekstra tillegg:
Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var Carl Søyland selv. Søyland var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «En speiderpatrulje på turer skal dra» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i 1919. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. Hans Møller Gasmann ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte Søyland med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - Martens stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at Søyland tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne. En gang i 1920-årene tror jeg det var, lyste Speideren ut en konkurranse,. Den som skrev en prima Forbundssang skulle få premie. Mange sanger ble da skrevet og havnet i sangboken, men ingen ble godkjent som Forbundssang før Hans Møller Gasmann i 1922 kom med sin «I fra Lindesnes til Varanger», som forresten hadde vanskelig for å slå igjennom. Det skjedde vel først da den fikk den fine melodien som den har nå. |
|
I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Hans Møller Gasmann og Jacob Pedersen Grøtums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f: 
|
Hederstegn og utmerkelser
- Kongens Fortjenstmedalje i gull tildelt på 50 årsdagen 28. januar1922, for sitt arbeid for speidersaken
- Ridder av St. Olavsordenen, 1. klasse tildelt i 1947 [9]
Speider-hederstegn
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje" før 1915 [10]
- Sølvulven tildelt i 1917
- I 1928, under landsleiren, fikk speidersjefen det svenske KFUM's "grå hederstegn". [11]
- Under landsleiren fikk han også "luren" fra "de gule" danske speidere og "det grønne hederstegn" fra "de grønne spejdere". [12]
- Den britiske The Silver Wolf tildelt i 1932 [13] (Ble delt ut til ikke-briter som en forløper til WOSMs Bronseulven) Medaljen ble delt ut under Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) av Hubert Martin, leder av speiderbevegelsens internasjonale hovedkvarter.
Æresmedlemsskap
- Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) fra 1936
- Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945
Annet
- Hans Møller Gasmannsvei ligger på Vollebekk i Oslo Se kart
- Har hatt en ærespris oppkalt etter seg. På Tredalen henger det en bronseplakett for Hans Møller Gasmanns ærespris for året 1967.
"Svastika", senere "Den hvite hederslilje", tildelt før 1915
Kongens Fortjenstmedalje i gull, 1922
Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) 1936
Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945 til sin død i 1961
| I fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett. | |
–  – Hans Møller Gasmann i sin speidersang I fra Lindesnes til Varanger rød Speidersangboka nr. 262, se flere speidersitater her – | ||
Gasmannsuppe
Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I 1950-årene var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. Hans Møller Gasmann hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. [1]
Utklipp og minner
|
.jpg)
Forfatterskap
- En av flere bidragsytere til Andagtsbok for speidere, utgitt av Bergens Kreds av Norsk Speidergutforbund, april 1919. [29]
- Hans Møller Gasmann skrev en rekke andakter, i medlemsbladene Speideren og Lederen, i tillegg til egen hefter.
- Utvalg av Hans Møller Gasmanns andakter, 1964 og senere
- Speiderguttboken, 1912 (og senere utgaver)
- Lommebok for speidergutter, utgitt sannsynligvis 1913.
- Andakter for ungdom, 1942
- Redigerte Speideren i de første år fra 1911 til 1920.
- Redigerte magasinet "For vore Gutter" sammen med Kjeld Stub, i alle fall årene 1899-1900
- Oversatte "Mellem nye kamerater. En fortælling fra en engelsk kystby" 1901
- Oversatte en del av Ebbe Lieberaths guttefortellinger, under tittelen Gutter i 1924, og boken Friluftsliv i 1924, begge utgitt på Norsk Speidergut-Forbunds Forlag.
- Skrev kapittelene Den første sommertur med gutter og Minner fra min tid som kretschef i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936
- Skrev kapittelet Tilbakeblikk og fremover i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 [30]
Speiderguttboken, 1915 - 2. utgave
Norsk utgave av Ebbe Lieberaths Friluftsliv, oversatt av Hans Møller Gasmann i 1924.
Norsk utgave av Ebbe Lieberaths Gutter, oversatt av Hans Møller Gasmann i 1924.
Utvalg av Hans Møller Gasmanns andakter, selges fortsatt i Speider-Sport AS.
Speidersanger
- Hans Møller Gasmann skrev en rekke speidersanger. Noen av disse er:
- Årstall sangen er laget, årstall i parantes er første året vi så langt har funnet sangen.
- Når dagen begynner en knute jeg gjør, 1911, Norges første speidersang
- Speiderbønnen, 1911, med melodi av Carl Søyland
- Og nå vil vi rope hurra, 1917
- Så snart en gutt har fått, 1917
- I tro på deg vår kjære far, (1925), bordvers [31]
- For mat og drikke du oss gav, (1925), bordvers [31]
- Bli du hos meg, (1925), oversatt fra engelsk [31]
- Himmelens tusen stjerner er tendt, (1929) [32]
- Gjør noe for noen ethvert sted, (1929), oversatt
- Kjære Far jeg være vil, (1947), ulvebønnen/meisebønnen
- I fra Lindesnes til Varanger, Forbundssangen.
- Vær hilset vakreste flagg, Flaggsang
- Løft deg vårt flagg, Flaggsang
- En speider vil gjerne se
- Store Gud vi lover deg
- Heller nød, enn uten Jesus, oversatt fra tysk
- Ja vi er brødre vi, oversatt
Speiderbønnen presentert i 1911 [33]
Sitater
| Når dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra! | |
| – – Hans Møller Gasmann, i Når dagen begynner en knute jeg gjør, Norges første speidersang, 1911 [34], se flere speidersitater her – | ||
| Vi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt diplomer. | |
| – – Hans Møller Gasmann, i Lederen, 1926, se flere speidersitater her – | ||
| Jeg skulde i 1912 om sommeren dra på sommertur, den første sommertur som er foretatt i Norge med gutter. Min tidligere barnepike bodde i Ramnes i Jarlsberg, og til henne og hennes mann skulde vi reise. Det hadde ryktedes at en flokk bygutter som til og med kaltes for speidere skulde gjeste trakten, og mange var meget opskaket av den fryktelige nyhet. Bygutter stod ikke høit i kurs, og når de så atpåtil kom for å speide ut stedet, så var det nok all grunn til å være på vakt. ... Men når vi nærmet oss, så vi at de smekket døren igjen og låste vel til. På eiendommen hvor vi holdt til, hadde vi det hyggelig for oss selv, ikke én kom, og hilste på oss. Det var tydelig å merke hvad de mente om oss.. | |
| – – Hans Møller Gasmann, i Den første sommertur med gutter, 1936, se flere speidersitater her – | ||
| De aller fleste gutterer hissige og svært tilbøielige til å se en uvennlighet i ethvertlitt hardere støt, og så begynner uvennskap. Gå alltid først ut fra at alt er ment i god vilje, har ikke du fornærmet ham, hvorfor skulde da han ha lyst til å gjøre dig ondt? Møt en knyttneve med et elskverdig smil, opta den som spøk, og det hele opløser sig lett i spøk. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| Jeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett. | |
| – – Hans Møller Gasmann, i sin hilsningstale til deltakerne på landsleiren i Mandal, 1932, se flere speidersitater her – | ||
| Når du skal på tur, så bruk minst mulig av penger. Turens hygge og utbytte er ikke avhengig av, hvor meget du bruker, men av hvorledes du bruker dine penger. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| Dette med den daglige gode tørn må gå en speider slik i blodet at han ikke får ro før han i alle fall har fått utført én god tørn før han legger sig. Men en rett speider slår sig ikke tilro med at nu har han gjort sin gode tørn. Han vil skaffe sig selv mest mulig glede ved å gjøre flest mulig. Han vil formelig «gå på jakt efter gode tørner». God jakt! | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| En speider rabler ikke på vegger eller skriver og skjærer ut sitt navn på rekkverk, utkikstårn eller lignende steder. «Dompapenes navn finnes overalt!». | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| En speider ser aldri på «klærne», det er bare snobber som ikke vil være sammen med dem som er «fattigslig klædd». Det er ikke drakten det kommer an på men mannen som bærer drakten. Lær ham å kjenne og er han et godt menneske, så glemmer du snart lappene på klærne. Og er dine egne klær lappet, så skam dig ikke over det. Fattigdom og tarvelighet er ingen skam. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| Hold dig mest mulig på høire side av gaten, og går du sammen med en dame eller en som er eldre enn du, da la denne gå på din høire side. Når du skal vike av veien for nogen, så vik av til høire. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| Ja det er det vi skal: vi skal bli til heder for landet vårt og til heder for far og mor. Men det krever igjen arbeide av oss. En speidergutts arbeide består først og fremst i arbeidet hjemme. Dernæst består det vel oftest i skolearbeide. La det merkes på ditt arbeide at du er speider, at du har lovet å gjøre din plikt. og gjør den villig og glad. Og husk at folk venter det av dig siden du er speider. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| B-P hadde tatt guttenes gamle «bande-system i det godes tjeneste. Kjære speidere - husk at nå, som dengang hos de første speidere, er det patruljen som er det grunnleggende element i speiderarbeidet, og i all lek og moro er det å være aktiv i å gjøre godt, som er den veien, vi skal holde oss til.. | |
| – – Hans Møller Gasmann, i kapittelet Tilbakeblikk og fremover i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her – | ||
| Er du på tur og vil plukke en bukett blomster med hjem, så begynn ikke å plukke tidlig om morgenen, for da blir du som regel lei av å bære på dem og kaster dem, og så har du plukket dem av til ingen nytte | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
| Nu går det dessverre svært ofte slik at vi blir trette når det stilles store krav til oss. Det er kanskje en tid siden du avla ditt speiderløfte. Dengang du gav ditt løfte, da mente du det ærlig, og i den første tiden efterpå strevet du også ærlig, men så gikk ukene og kanskje årene, og så slappet du av. Og når du nu hører lovens krav, så tenker du ikke meget på dem. Det må ikke skje med en speider.. | |
| – – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – | ||
Fortalt og sagt om HMG
Halvdan Koht om HMG
Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var hovdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.
- Halvdan Koht i "Minne frå unge år"
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Redaktører av bladet "Speideren"
For Norsk Speidergutt-Forbund: Hans Møller Gasmann og Christian Dons 1911–1919 – Sverre Wendelbo 1919–1921 – Sverre Halbo 1921–1923 – Erling Hauger 1923–1941 – Johan Saastad 1941–1953
Tor Befring ?–1956 – Fredrik Schjander 1956–1957 – Svein Høidal 1958–1958 – Arthur Syversen 1959–1966 – Fredrik Schjander (1967) – Claus Sonberg (1967–1970) – Per-Olav Lie (1971–1972) –
For Norges speiderforbund: Karen Johanne Strømstad 1992–1998 – Morten Løwe (2003) – Nina Therese Blix ?–2011]] – Ragnhild Langeland 2011–? – Kirvil Kaasa ?–i dag
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speideren nr. 9 1913
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
- ↑ Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
- ↑ Lederen, nr. 3 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Norske speidere, Erling Hauger 1936, s. 178
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4
Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Speideren 1913
- ↑ Norske speidere, 1936
- ↑ Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiding på Gjøvik i 95 år, Terje Paulsberg og Brage Hammen Pedersen, Årbok for Gjøvik historielag, 2011.
- ↑ 23,0 23,1 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Finnes hos Speidermuseet, SPMM 070930
- ↑ Norske speidere 1936
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
- ↑
Adresseavisen, 5. november 1945.
- ↑ 29,0 29,1 Boken finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Femti år for norske gutter s.70 1961
- ↑ 31,0 31,1 31,2 Sangbok for Norsk Speidergut-Forbund utgitt i 1925 av NSF
- ↑ Sangbok for Norsk Speidergutt-Forbund utgitt i 1929 av NSF
- ↑ Speideren, 1911
- ↑ Speidersangboka side 142 1955, "Norges første speidersang, MB, s 54"
- Vet du mer om "Hans Møller Gasmann"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
