Telter

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

Teltleiren på landsleiren i 1914 foto fra Speiderguttboka, 1944

Vinterstid kan gi flotte opplevelser, også i telt, foto av Håkon Noren i Speider-Sport ASs kalender 2014

Telter

Se også artikkelen om Merker med leir som tema.

Som speiderdrakten har skiftet med ulike tider, har også speidernes leir- og turutstyr gjort det samme. Disse temasidene skal ta for seg noen glimt av ulike tiders utstyr. I tidlige speiderår var det ikke vanlig med allment friluftsliv eller at troppene hadde egne telt. Ofte var det Forsvaret som stilte sine telter til disposisjon.

I Femti år for norske gutter kan vi lese om den første landsleiren: Leirlivet gikk med liv og lyst. Guttene var innkvartert i militære 16-mannstelt, der de sov på halm og ulltepper. Et rent og riktig patruljeliv kunne det nok ikke bli på denne måten, men leiren var likevel vellykket som et eksperiment for slike større leire, og fordi den gav en sterk følelse av fellesskapet i speiderbevegelsen.

• Fra Speideren 1919: Telter! Nu staar sommeren for døren og iaar skal vi paa tur, for vi har faat telter. Det har blit mindre av turer i det sidste for noget av det frie og ubundne ved speidernes vandring i skog og mark gaar tapt om han skal være nødt til at krype under tak eller endog op i en civilisert seng med springmadras. Det kvir vi os for vi som er vant til at bære vort hus paa ryggen. Og i disse husnødens tider kan vi skaffe vore speidere firemands teltvillaer for kr. 15.00. Mange er de som misunder os. For at teltene imidlertid ikke skal spredes omkring ved at enkelte speidere privat kjøper, speidere som kanske om ikke længe slutter, og saa staar troppen der igjen uten turmateriel, saa bør teltene bli troppens eiendom. Bestillinger mottas saaledes av depotchefen kun fra tropchefene.

• Fra Speideren 1920: Telter. For at dæmme op i tide mot efterspørselsflommen 1a mig faa gjøre dere bekjendt med stillingen. Nye telte kommer paa ca. kr 100. - altsaa ikke for os. Sverige har lovet at gjøre hvad det kan for at skaffe noget, og chefen for Hærens depot har lovet os at vi skal faa førsteretten til de telter som kommer ind ut paa vaaren. Endnu er ingen kommet, men dere skal faa besked naar vi faar. Sekretæren.

• Fra Speideren 1920: Rygsækker. En del rygsækker av Bergans aller sidste model, som Englandstroppens gutter fikk laane, sælges til kr. 45,00 - det vil si mindst 14 kroner billigere end den kan kjøpes i almindelighet. De Englandsgutter som ikke vil kjøpe sin rygsæk, maa indsende den og teltduken uopholdelig. Forbundssekretæren.

1936: I KFUK-speiderbladet nr. 1, 1936 kan vi lese om Telter: Fra Troms krets - Fra Ibestad I's første troppsleir i 1935. Den 18. juli reiste 15 glade og forventningsfulle speiderpiker til sin første leir. Den ene ryggsekken efter den andre blev lempet om bord i motorbåten som vi skulde reise med. Sjøen lå blikkstille og solen skinte merkelig nok fra en næsten klar himmel. - Jeg må si merkelig, for det var ikke annet enn regn her oppe i Nord-Norge næsten hver eneste dag hele sommeren igjennem. Vi gikk i land på Grov, hvor der stod en lastebil som skulde kjøre oss til leirplassen som lå ca. 13 km. derfra. På bilturen oppover som til å begynne med gikk langs med fjorden og derefter langs et vann, hvorfra veien gikk i bratt stigning oppover fjellet, sang vi og ropte hurra. Med det samme vi kom frem til, plassen som var en fin slette omkranset og skog på tre sider, og et stort vann på nersiden, var det å gå i gang med oppsetning av teltene. Nogen gikk for å samle brensel og andre begynte å lage ildsted. Det var allerede blitt langt på dagen, da dette var gjort, så det blev bare spist aftens, og derefter krøp vi alle til køis. Det skulde være stille i teltet kl. 11, men det blev nok ikke det, for de fleste var det første gang de lå i telt, og det var så mange ting å snakke om. Myggen var også svært plagsom. Klokken 8 om morgenen var alle oppe og spiste havregrøten som kokkene da hadde ferdig. Efter frokosten hadde vi andakt og flagghilsen. - Senere på formiddagen når solen hadde fått varmet en stund, badet vi alle i vannet, hvor det var fin-fin badestrand. Efter badet lå. vi på den fine stranden og tok solbad. Vi laget stativer til skoene og håndklærne utenfor hvert telt. Tilsammen hadde vi 4 telt, 2 seksmannstelt og 1 fire-mannstelt som vi lå i, og 1 firemannstelt til oppbevaring av maten. Ryggsekkene satte vi fra oss i et nøst som stod i nærheten. Et av teltene blev kalt for «Paradiset», for i det lå to som hette Eva. Det andre 6-manns-teltet kaltes «Beskjedenheten», der bodde nemlig ikke slike bråkete unger som i «Urea», som det tredje teltet blev kalt for. Næsten hver dag hadde vi øvelse i sporlek som vakte stor interesse. De siste dagene var det regn og nokså surt og koldt. Leirbål kunde vi bare ha to kvelder på grunn av dårlig vær. På oppbruddsdagen hadde ingen av oss særlig lyst til å forlate den vakre plassen, hvor vi hadde levet en uke sammen i det herligste friluftsliv, og hvor vi hadde fått lov å være sammen både i alvor og i lek. Men på en annen måte gledet vi oss også til å komme hjem og fortelle alle hjemme og de som ikke fikk anledning til å være med på leiren, for nogen deilige dager vi hadde hatt. Det første vi hørte da vi kom hjem, var at vi var brune som negre og at vi hadde lagt på oss. Appetitten manglet det iallfall ikke på. Vi spiste som nogen hester. Det går vel neppe an å tenke noget bedre og sundere enn å leve ute i Guds herlige natur nogen vakre sommerdager. Ja, dette var nogen korte trekk fra vår første leir. Vi vil nok alle med glede minnes disse uforglemmelige dager, nu vi har en mørk og kold årstid. En Ibestad-speider.

Speiding, håndbok v Robert Baden-Powell 1952

BPs tegning av telt, i håndboken utgitt på norsk i 1952.

Telt. Før du kan vite hva slags telt du trenger, må du ha bestemt deg til om du skal ligge stille eller dra fra sted til sted. Skal en ligge stille, foretrekker jeg telt av hustypen, med møne, tak og vegger nederst. De er absolutt de behageligste og også lettest å holde i orden. Har du ekstra skjermduk over, vil de være helt vanntette selv om du kommer innpå duken. Den vil også gjøre det kjøligere i varmt vær, og varmere hvis det er kaldt. Mindre speidertelt er også bra hvis du har to eller flere for hver patrulje. Du kan lage deg telt selv i vinterens løp, og det er kanskje det beste, fordi det blir det billigste. Og hvis du når du først er i gang med det, lager ett eller to til, kan du selge disse og skaffe deg en pen ekstrainntekt. Hvis telt er så dyre at dere ikke har råd til å kjøpe dem, er det ofte mulig å få leid noen ganske rimelig for en uke eller lenger.

Teltutvikling hos Breviksspeiderne

"I de første 25 år av speiderarbeidet hadde ikke troppen egne telt til alle. Man fikk låne når man skulle dra på leir. og det gikk bra. Hvite pyramidetelt var vanlig den gangen. 4-manns telt med en stang i midten. På speiderleire var det helt frem til slutten på 1950-tallet bare hvite telt å se. Fra begynnelsen på 1960-årene kom det telt i alle farger. Også telt med bunn.

Det var også på den tiden Breviksspeiderne anskaffet seg danske telt. Vår forbindelse med speidertroppen i vår danske vennskapsby Faaborg lærte oss hvordan speidingen skulle drives på leir. Vår kontakt med speiderleder Preben Rasmussen har gitt oss meget, ikke bare når det gjaldt leirarbeider og hvordan man innretter seg på leir. men også selve speidingens grunnideer, speiderlov og -løfte og kontakt med kirken.

Antall danske speidertelt har blitt kjøpt inn etter som økonomien tilsa det. Teltene er av typen hustelt, er av meget god kvalitet. Åpning i begge ender, uten bunn og sideveggene til å rulle opp. Dette er ideelt, da plassen hvor teltet står kan være ryddig til en hver lid. Nar man ruller opp sideveggene er del bare teltplugger og 2 stenger som står i bakken. Resultatet er at bakken hvor teltet har stått er raskt tilbake til samme tilstand som det var før teltet ble slått opp."

1953: Telttyper - beskrevet i "Skattkista - Konversasjonsleksikon for skole og hjem"

"Teltet. De mest brukte telttypene er: 4-mannsteltet, husteltet og poseteltet. Alle typer lages med og uten takskjegg og rette vegger. Telt med takskjegg og rette vegger er best. 2-mannsteltet er et godt turtelt. Det er romslig og greitt.

Husteltet er gjerne et stort telt med plass til opptil 16 mann. Det er fint i leir, når du slipper å bære det med deg. Det finnes også noen små og lette hustelt som er ypperlige turtelt.

Poseteltene er av forskjellig slag. Nesten alle er helsydde med bunn. De er laget av særlig lett stoff, og har plass til 2, kanskje 3 mann. I poseteltene er plassen nokså snau, og de passer derfor ikke til vanlige turer.

Bunn er nokså unødvendig når teltet skal brukes om vinteren. Bunnen gjør teltet lunt og varmt, men den blir lett skitten.

Teltduken skal være lett, tett og sterk i et turtelt. I et stort turtelt kan en godt ha tjukk, solid duk. Seilduk er bra teltduk, men den er nokså tung. Lettere, men kostbarere er poplin og dunlerret. — Sømmene i teltet skal være dobbelte. Bardunfester må være forsterket, helst med skinn. Åpningen lukkes med hekter — glidelås bare setter seg fast.

Behandling av teltet. Strekk ikke duk og barduner for sterkt. Husk å slakke dem i regnvær, for da kryper de. På tegningen s. 361 ser du en grei bardunstrammer. Har du teltstanga inne i teltet, kan du grave litt under den. Da slakkes hele teltet. Etter regn åpner du teltet så det tørker fort. Legg det aldri fra deg sammenrullet mens det er fuktig. Tørk det godt, ellers går det jordslag i. Lapp hol og rifter så fort du kan. — Er teltet utett, kan du impregnere det ved å legge det i en oppløsning av ca. 250 g alun og ca. 20 1 vann."

Historier om telt

I Sverre Dahls speiderfortellinger kan vi lese om 2. Kristiania - Om hjemturen fra landsleiren i 1916: Teltene våre var gamle militærtelter. Det var fire duker som ble hektet sammen til et firemannstelt. Teltene ble anskaffet på den måten at vi kjøpte kasserte teltdulter på festningen for to kroner stykket. Det var ofte spennende å se hvordan disse dukene passet sammen. For oss yngste var det jo ekstra spennende. Vi var jo trette etter dagens strabaser, så det var ikke vanskelig å få sove.

I Varden, 4. Fredrikstad kan vi lese om den første tur: Dravognen ble avlastet og teltet skulde slåes op. Vi hadde aldri sett noen slå op telt før og langt mindre slått op noe selv. Vi dunket en staur langt ned i jorden og festet den ene siden av teltet forsvarlig. Men da vi kom til den andre siden, opdaget vi til vår forferdelse at den andre siden ikke rakk ned til jorden. Vi måtte ha gjort en feil. Hele teltet blev revet ned igjen. Dette kostet oss 3 teltplugger og 2 telthjørner. Efter et forferdelig arbeide stod teltet tilslutt opreist og med stolthet betraktet vi vårt verk.

Under renovering av låven på S.Kvan i 2001 ble det funnet et speidertelt i bjelkelaget. Det var gjemt unna tyskerne under den andre verdenskrigen av Filip Agerup . Det ble lett etter da krigen var over, men ble ikke funnet.

Bilder og utklipp

• 

  Teltorden, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912, foto: Speidermuseet/Ole Ugland

• 

  I 1912 deltok Bergensspeidere på Olympisk scoutläger i Stockholm.

• 

  16-mannstelter ble brukt på NSFs første landsleirer, her fra Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), foto fra Speideren nr. 7, 1916

• 

  Hans Møller Gasmann i Åstvedtskogen under landsmøtet i Bergen i 1919, med demonstrasjon av Søylands telt (?).

• 

  Telter brukt på Kretsleir Gleodden ved Kristiansand 1920 Agder krets (NSF).

• 

  1920-tallet: Teltannonse AS Kolbjørn Knutsen - fra "Kjenn ditt land".

• 

  Søylands telt, fra Speiderdepotets prisliste nr. 32, på hele 48 sider, bilag til Speideren nr. 4. 1937

• 

  Seilmaker Larsen i Kristiansand produserer - blant mye annet - speidertelt.

• 

  1960-tallet: Inspeksjon på en NMU-speiderleir (før NMU gikk inn i NSF/NSPF). Patruljen er stilt opp utenfor et typisk telt fra denne tiden.

• 

  Teltleiren, foto fra landsleiren, fra leirfilm i Speidermuseet: [1].

• 

  1970: Sverveliteltet var et av mange telt Speider-Sport A/L reklamerte for, fra Speideren nr. 1 1993

• 

  1992: 1. Grimstad NmU's teltoskap under leiren, fra reportasje i Speideren nr. 3 1992 (Foto: Knut Olaf Lindtveit).

• 

  Om teltoskap - Fra Speideren 5/2000

• 

  Om teltoskap - Fra Speideren 5/2000

• 

  I anledning 100 års-markeringen til 1. Laksevåg i 1911 hadde de sammen med Laksevåg KFUK-KFUM-speidere en utstilling av telt fra forskjellige tidsepoker under Damsgårdsdagene. Mange besøkende kom og fortalte hvilke telttype de hadde brukt som speidere, og mange gode historier kom frem. Den store grønne bunkersen i bakgrunnen inneholder Laksevåg lokalmuseum samt Speidermuseet på Laksevåg.

• 

  2011: Grimstadspeiderne og Ole Ugland laget teltutstilling på Kulturminnedagen - med fokus på hundreårsjubileet

• 

  Gammelt spisstelt brukt i 1. Laksevåg, merke Arild

• 

  Teltfabrikken Arild i Oslo.

• 

  1995: En av 4. Fredrikstads patruljer før hike, i bakgrunnen Sverveli-telt med sol- og regnduk, foto fra Kretsleir Ranebo, Sverige 1995 Fredrikstad krets (NSF)

• 

  Kveld i teltleiren, fra Fredrikstad krets (NSF)s småspeiderleir på Tredalen, 2. juni 2018, foto av Sigmund Gunder Andersen

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene

Referanser

<references>