Roverarbeidet
Roverhistorie – Rangerhistorie – 5-kamp – Vinter-5-kamp – Explorer Belt – Roverlandsleirer – Roverway – World Scout Moot – Dugnadsprosjekter – Litteratur – Tipsblader – Merker
Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere –
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere
Om ulike aldersenheter: Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene
Roverarbeidet har aldri samlet de store skarer av guttene, hverken her hjemme eller ute i speiderverdenen. Det ligger i sakens natur at det ikke tilsikter det. Men det gi de store guttene en mulighet til å få mer ut av sin speidertid. | ||
– Arne Hagen i Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her – |
Innhold
Roverarbeidet
To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!
Glimt fra historien
By Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way. | ||
– Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her – |
Starten i England
Etter den første verdenskrig og noen år med organisert speiding, så B-P behovet for få beholde og gi de eldre speiderne ett eget tilbud, med andre utfordringer. I november 1919, ble så the Rover Scout section lagt til organisasjonen, etter hans retningslinjer fra pamfletten Rules for Rovers fra 1918. B-P skrev i 1921, hvor Olave maskinskrev hans håndskrevene manuskript, og som kom ut i bokform juni 1922 som boken Rovering to Success, først med undertittelen "A Book of Life-Sport for Young Men", senere "A Guide for Young Manhood".
- Rovering to Success kan du lese i sin helhet på www.dump.scoutscan.com: [2].
- Du kan også lese mer om roverarbeidets bakgrunn og internasjonale oppstart på www.scouting.milestones.com: [3].
Oppstarten i Norge
Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, [1] Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 [2] ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".
I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.
I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:
"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."
Roverarbeidet under den andre verdenskrig
1943: Henry Krantz i 3. Laksevåg var troppsleder frem til speiderarbeidet ble forbudt i Norge i 1941. Han forteller i boken 3. Laksevåg - 50 år:
|
Norsk roverarbeid etter krigen
Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.
I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.
I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.
4. Fredrikstad var tidlig ute med å forsøke roverarbeidet, 1921. [4]
Fredrik W. Rieber-Mohn ble NSFs første Rover Commisioner eller ombudsmann i 1929 og ivret for reoverarbeidet.
Fredrikstad avdelings rovertropp, bak fra venstre: Yngvar Grønneberg, Erling Lundbye, Johnny Gulbrandsen, Rolf Andersen og Gunnar Larsen. Foran fra venstre: Harald Karlsen, Reidar Johannessen, John Opsahl, Einar Simonsen, Håkon Simonsen og Øivind Pettersen, 1932, foto fra Fredrikstad krets (NSF)s arkiv.
Reportasje om Rover Moot i Skjåk, 1949. [5]
Opptredenen La Vita Scouta fra 4. Fredrikstad roverlags referatbok, fra venstre Tor Jørgensen, Christian-Andreas Berg, Egil Bøckmann, Tor Iversen og Thorolf Syversen, med Øyvind Kvaleng i rollen som innvendig teltstang, selvsagt teipet inn med nøytral el-teip!, 1969
Dagens roverarbeid
I dag bruker både Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere navnet Rover på de eldste speiderne (16-25 år).
Norges speiderforbund har denne målsettingen om roverarbeidet:
Rovering handler om samarbeid, ansvar og egenutvikling. Programmet skal være en hjelp til å oppnå dette. Grip fatt i det! Bruk de aktivitetene du finner her i Speiderbasen eller finn på egne. Nesten alle, både tenkelige og utenkelige, aktiviteter vil på en eller annen måte passe inn i programmet.
Hensikten med treningsprogrammet for rovere og roversidene her i Speiderbasen er å gi noen pekepinner på hva rovere kan gjøre og hvordan de kan gjøre det, og prøve å forklare litt hvordan andre har oppfattet rovering.
Gjennom arbeidet med roverprogrammet skal du:
- Ta ansvar for egen utvikling
- Gis muliget til å realisere egne ønsker og drømmer
- Utvikle forståelse for friluftslivets kvaliteter i forhold til samfunnet
- Være en ressurs for lokalsamfunnet
- Oppleve samarbied og vennskap på tvers av landegrenser og kultur
- Utvikle evnen til å dele og formidle personlige tanker angående religiøse spørsmål på en måte som ikke virker støtende på andre. Fra www.speiderbasen.no
Blindheim KFUK-KFUM fra Ålesund driver sofaspeiding, fra Speidermuseet.no, les mer: [1]
Roverarbeidets seremonier og særeegenheter
Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.
Hefter og bøker i roverarbeidet
Tittelsiden fra Rovering to success
1933: Håndbok for roverspeidere ble utgitt i 1933 av Norsk Speidergutt-Forbund.
1937: Roverboken var den norske utgaven av Rovering to success, utgitt i 1937 av Norsk Speidergutt-Forbund
I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett. Dette ble det til en flott minnebok, Norge på langs av C.L. Godske
1967: Håndbok for rovere, utgitt i 1967 av Norsk Speidergutt-Forbund
Roverbrevet, Norsk Speidergutt-Forbund
Aktiviteter i laget, utgitt i 1984 av Norges speiderforbund.
Hva er rovering, utgitt i 1988 av Norges speiderforbund.
Treningsprogrammet for rovere, utgitt i 1988 av Norges speiderforbund.
Roverboka fra 1995 inneholder hele roverprogrammet inklusiv aktivitetsmerkene, Norges speiderforbund.
Minner og utklipp
1921: Ulvungearbeidet, sjøspeiderarbeidet og roverarbeidet diskutert på generalforsamling i Lillehammer i 1921. [6]
1968: Diplom fra rover- og ranger o-løp i Trøndelag med Arnt Øvreness som deltaker. [7]
Mer om
Lenker
Referanser
- ↑ Speideren nr. 3, 1921
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Aftenposten 22. juli 1921
- ↑ Speideren nr. 3, 1921
- ↑ Speideren nr. 7, 1949
- ↑ Aftenposten 22. juli 1921
- ↑ Opplysninger om Arnt Øvreness er arbeidet frem etter hans oversendte dokumenter, tekst og e-postkorrespondanse for bruk i Speiderhistorisk leksikon, med Gunnar Stromness-Andresen i 2022
- Vet du mer om "Roverarbeidet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!