Roverarbeidet

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Klisje fra Lederen, 1949
SitatRoverarbeidet har aldri samlet de store skarer av guttene, hverken her hjemme eller ute i speiderverdenen. Det ligger i sakens natur at det ikke tilsikter det. Men det gi de store guttene en mulighet til å få mer ut av sin speidertid.Sitat
Arne Hagen i Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her

Roverarbeidet

To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!

Glimt fra historien

SitatBy Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way.Sitat
Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her

Starten i England

Etter den første verdenskrig og noen år med organisert speiding, så B-P behovet for få beholde og gi de eldre speiderne ett eget tilbud, med andre utfordringer. I november 1919, ble så the Rover Scout section lagt til organisasjonen, etter hans retningslinjer fra pamfletten Rules for Rovers fra 1918. B-P skrev i 1921, hvor Olave maskinskrev hans håndskrevene manuskript, og som kom ut i bokform juni 1922 som boken Rovering to Success, først med undertittelen "A Book of Life-Sport for Young Men", senere "A Guide for Young Manhood".

Rovering to Success kan du lese i sin helhet på www.dump.scoutscan.com: [2].
Du kan også lese mer om roverarbeidets bakgrunn og internasjonale oppstart på www.scouting.milestones.com: [3].

Oppstarten i Norge

Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, [1] Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 [2] ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".

I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.

I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:

"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."

Roverarbeidet under den andre verdenskrig

1943: Henry Krantz i 3. Laksevåg var troppsleder frem til speiderarbeidet ble forbudt i Norge i 1941. Han forteller i boken 3. Laksevåg - 50 år:

3.Laksevåg 50 år, jubileumsskrift 1929-1979 1.jpg
Tyskerhjelm1.png

"I 1943 måtte Leif I. Olsen, Arne Corneliussen og jeg flykte til England, da vi var etterlyst av Gestapo. Men for meg var ikke speiderarbeidet slutt, selv om jeg ikke kunne ha kontakt med troppen. Jeg arbeidet den første tid i London og ble opptatt i en internasjonal rovergruppe, hvor jeg gjennom foredrag og møtevirksomhet fortalte om forholdene i Norge, og om speiderarbeidet i særdeleshet. Der var medlemmer fra England, Holland, Danmark, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og USA, som på sin side fortalte om hvorledes de arbeidet. Jeg fikk på denne måte en sterk følelse av at speiderarbeidet er en mektig internasjonal faktor, noe vi ikke hadde reflektert så mye på før krigen. Et bemerkelsesverdig stort antall av lederne for de allierte styrker hadde vært tidligere speidere, såvel blandt nordmenn som i andre nasjoner."

Norsk roverarbeid etter krigen

Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.

I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.

I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.

Dagens roverarbeid

I dag bruker både Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere navnet Rover på de eldste speiderne (16-25 år).

Norges speiderforbund har denne målsettingen om roverarbeidet:

Rovering handler om samarbeid, ansvar og egenutvikling. Programmet skal være en hjelp til å oppnå dette. Grip fatt i det! Bruk de aktivitetene du finner her i Speiderbasen eller finn på egne. Nesten alle, både tenkelige og utenkelige, aktiviteter vil på en eller annen måte passe inn i programmet.

Hensikten med treningsprogrammet for rovere og roversidene her i Speiderbasen er å gi noen pekepinner på hva rovere kan gjøre og hvordan de kan gjøre det, og prøve å forklare litt hvordan andre har oppfattet rovering.

Gjennom arbeidet med roverprogrammet skal du:

  • Ta ansvar for egen utvikling
  • Gis muliget til å realisere egne ønsker og drømmer
  • Utvikle forståelse for friluftslivets kvaliteter i forhold til samfunnet
  • Være en ressurs for lokalsamfunnet
  • Oppleve samarbied og vennskap på tvers av landegrenser og kultur
  • Utvikle evnen til å dele og formidle personlige tanker angående religiøse spørsmål på en måte som ikke virker støtende på andre. Fra www.speiderbasen.no

Roverarbeidets seremonier og særeegenheter

Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.

Hefter og bøker i roverarbeidet

Minner og utklipp

Mer om

NSF-Rover-Enhetsmerke (1) 1.jpg Rover- og rangerarbeidet

Lenker

  • www.dump.scoutscan.com: [4].
  • www.scouting.milestones.com: [5].

Referanser

  1. Speideren nr. 3, 1921
  2. Femti år for norske gutter, 1961
  3. Aftenposten 22. juli 1921
  4. Speideren nr. 3, 1921
  5. Speideren nr. 7, 1949
  6. Aftenposten 22. juli 1921
  7. Opplysninger om Arnt Øvreness er arbeidet frem etter hans oversendte dokumenter, tekst og e-postkorrespondanse for bruk i Speiderhistorisk leksikon, med Gunnar Stromness-Andresen i 2022
Vet du mer om "Roverarbeidet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!