Roverarbeidet i Norges KFUM-speidere

Om rover- og rangerarbeidet i Norge, se også hovedsiden om roverarbeidet

Roverhistorie – Rangerhistorie – 5-kamp – Vinter-5-kamp – Explorer Belt – Roverlandsleirer – Roverway – World Scout Moot – Dugnadsprosjekter – Litteratur – Tipsblader – Merker

Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere

Om ulike aldersenheter: Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene

Klisje fra Lederen, 1949

Roverarbeidet

To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!

Historie

	By Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way.
– Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her –

Oppstarten i Norge

Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".

I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.

• 

  Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 1 av 3

• 

  Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 2 av 3

• 

  Direktiv for roverarbeidet 1927/1928, side 3 av 3

I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:

"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."

Norsk roverarbeid etter krigen

Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.

I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.

I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.

Roverarbeidets seremonier og særeegenheter

Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.

Hefter og bøker i roverarbeidet

• 

  Tittelsiden fra Rovering to success

• 

  1933: Håndbok for roverspeidere ble utgitt i 1933 av Norsk Speidergutt-Forbund.

• 

  1937: Roverboken var den norske utgaven av Rovering to success, utgitt i 1937 av Norsk Speidergutt-Forbund

• 

  I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett. Dette ble det til en flott minnebok, Norge på langs av C.L. Godske

• 

  1967: Håndbok for rovere, utgitt i 1967 av Norsk Speidergutt-Forbund

• 

  Roverbrevet, Norsk Speidergutt-Forbund

Mer om

Norges KFUM-Speidere Rover- og rangerarbeidet

Referanser

Vet du mer om "Roverarbeidet i Norges KFUM-speidere"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!