Roverarbeidet i Norges KFUM-speidere

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Klisje fra Lederen, 1949

Roverarbeidet

To serve eller Til tjeneste har fra rovernes start frem til i dag vært mottoet for arbeidet!

Historie

SitatBy Rovering I don't mean almiess wandering, I mean finding your way by pleasant paths with a definite object in view, and having an idea of the difficulties and dangers you are likely to meet with by the way.Sitat
Lord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her

Oppstarten i Norge

Diskusjonen gikk tidlig om Seniorpatruljer, [1] Birkebeinere, Laupare og Rovere, før det fant formen som rover. I 1927 [2] ble et program vedtatt og roverarbeidet ble tatt opp i Norsk Speidergutt-Forbund. Fredrik W. Rieber-Mohn ble Norsk Speidergutt-Forbunds Rover Commisioner fra 1929. Boka Rovering to Success ble oversatt til norsk og fikk tittelen "Veien fram".

I Lederen nr. 1 1928 ble Fredrik W. Rieber-Mohns forslag til direktiv for roverarbeidet, vedtatt i 1927 av Forbundsstyret, presentert.

I "Med buksekanten over knærne" (s65f)finner vi følgende orientering om roverarbeidets første år i Norge:

"...på NSF's landsmøte i 1927 ble det gitt direktiver for et norsk roverarbeid på grunnlag av B-P's bok. Dermed var en viktig arbeidsgren tatt opp. Allerede i 1928, - året etter - ble det i Oslo krets dannet den første roverpatrulje, nemlig 1. Stabekk RS-patrulje. Og samme år dukket flere patruljer opp innenfor selve byområdet. Hele 8 RS-patruljer kunne registreres ved utgangen av 1929. Da det i den første tiden falt naturlig å samle patruljene i en vanlig speidertropp, ble ganske tidlig 1. Oslo avdelings rovertropp konstituert med RS-troppsfører Eivind Knutsen i spissen. Imidlertid ble denne organisasjonsform snart forlatt, idet en fant det riktigere å knytte roverlagene (patruljene) direkte til "moder"-troppen."

Norsk roverarbeid etter krigen

Rover-Gilwell-kursene ble startet opp i 1949.

I 1949 arrangerte Norge Det fjerde internasjonale Rover Moot i Skjåk.

I 1961 arrangerte Norsk Speidergutt-Forbunds rovere en landsomfattende stafett.

Roverarbeidets seremonier og særeegenheter

Roverlagene skifter og speidergupper har hatt dette som en vekslende utfordring gjennom årene. Skiftningene skyldes selvsagt at det er ungdom som er i utdannning og etterhvert arbeid og famile krever sitt. Noen grupper har derfor generasjonsroverlag, slik som 1. Fredrikstads tre roverlag.

Hefter og bøker i roverarbeidet

Minner og utklipp

Om Norges KFUM-speidere

Les mer om Norges KFUM-speidere KFUM-Forbundsmerke (2) 1.jpg

Om merker etter tema og ulike forbund

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser