Norge

Flagg Norge ^[1]

Norges fylker (med Svalbard) ^[1]

Territorielle krav Dronning Maud Land og Peter 1`s øy i Antarktis ^[1]

Norge er med i Arktisk Råd om samarbeid i Arktis, medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ^[1]

Flagg Svalbard ^[1]

Flagg Bouvetøya ^[1]

Flagg Jan Mayen ^[1]

Kart over Europa ^[1]

Innhold

1 Norge
2 Forbund i Norge
- 2.1 Tidligere forbund
3 Glimt fra historien
4 Større internasjonale arrangementer i Norge
5 Utklipp og minner
6 Artikler om norsk speiderarbeid
7 Lenker
- 7.1 Referanser

Norge

Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Norge". ^[2]

Fra wikipedia.org:

Kongeriket Norge er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på den skandinaviske halvøy. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Totalt dekker det relativt tynt befolkede landet 385 000 kvadratkilometer med litt over fem millioner innbyggere. ^[1]

Norge har Bouvetøya, en øy og et norsk biland i Sør-Atlanteren som regnes som verdens mest avsidesliggende ubebodde øy. ^[1]

Norge har Jan Mayen, er arktisk øy, den er ikke et biland og omfattes ikke av Svalbardtraktaten. ^[1]

Norge har Svalbard, en øygruppe i Arktis. Svalbardtraktaten anerkjenner norsk suverenitet og med Svalbardloven av 1925 ble øygruppen en fullstendig del av kongeriket Norge. ^[1]

Norge har territorielle krav i Antarktis med Dronning Maud Land og Peter 1`s øy. ^[1]

Fra wikipedia.org:

Norgesveldet i vikingtid og middelalder bestod av Island, Irland, Færøyene, Grønland, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Härjedalen, Jämtland, Älvdalen, Bohuslän og størsteparten av Norge. Noen av disse områdene utenfor fastlandet var skattland, mens andre ble styrt av Norge, ved konge og hans utnevnte jarler. ^[1]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Norge er "Norvège". ^[3] ^[1]

Forbund i Norge

2019: Norges føderasjon for landets ulike forbund for både jenter og gutter er Speidernes Fellesorganisasjon. ^[1]

Føderasjonens forbund:

Det er 176 kommuner i Norge uten aktive speidergrupper. (2018)

I tillegg har vi St. Georgsgildene, 1952 og Old Guides, 1937.

Tidligere forbund

Norge har hatt flere speiderforbund gjennom tidene. Først ute var Norske Gutters Speiderkorps, 1910, tett etterfulgt av Norsk Speidergutt-Forbund, 1911.

Speiderarbeidet for jentene ble organisert noe senere, først i Norges KFUK-speidere, 1920 og i Norsk Speiderpikeforbund, 1921.

Norges KFUM-speidere, ble stiftet i 1945, med som et korps under Norsk Speidergutt-Forbund fra 1948, etter 1978 som et eget forbund.

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Norge i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) ^[4]

1911: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Norge i en eller annen form i 1911 og fra 1922 med i International Bureau, senere WOSM. ^[5]

1920: Norge deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) ^[1] ^[6]

1922: Norge har vært medlem i WOSM siden stiftelsen i 1922. ^[1]

1924: Norge hadde totalt 8.658 speidergutter. ^[7]

1926: Norge deltok på den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark ^[8]

1928: Norge hadde totalt 12.161 speidergutter og ledere. ^[9]

1928: Norge har vært medlem i WAGGGS siden 1928. ^[1]

Oberst J. S. Wilson, sjefen for Gilwell Park og direktøren for International Bureau var 27. juni 1945 på besøk i Norge og under et leirbål på Frognersetra hvor han talte og her et utdrag av Wilsons tale om speiding under og etter den andre verdenskrig hvor Norge er nevnt:

Det har vært drevet godt speiderarbeid i de fire siste årene. Ledere i nesten alle land har deltatt i landets forsvar, og ledere og roverspeidere har gjort sitt beste for å yte fienden individuell motstand. Jeg kunne ha fortalt mange historier, men jeg har ikke tid. I mange land ble speiderarbeidet forbudt av tyskerne, men arbeidet fortsatte. I Norge ble det slått kraftigere ned på det enn i noe annet land. Jeg husker for tre år siden da jeg leste et brev fra en norsk mor til hennes søster i Amerika, der hun sa at jens gråt bittert fordi tyskerne hadde tatt hans speideruniform, telt og ryggsekk. Jeg kommer aldri til å glemme det brevet. Da jeg kom til Oslo, hørte jeg imidlertid at en del av uniformene var kommet til rette. ^[10] ^[11]

1950: Norge hadde totalt 25.409 speidergutter og ledere. ^[12]

1975: Norge arrangerte sammen de fire andre nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge, som fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komité tok seg av forberedelsene, med omtrent 1000 nordiske ledere som bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land.

I 1975 deltok 696 deltakere fra Norge på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)

Større internasjonale arrangementer i Norge

Årstall	Større arrangementer i Norge	Land / sted	Antall deltakere
1949	4th World Rover Moot (International Bureau)	Norge, Skjåk	2500 deltakere / 40 nasjoner
1949	12. verdenskonferanse (International Bureau)	Norge, Lom, Elvesæter	25 nasjoner
1952	14. verdenskonferanse (WAGGGS)	Norge, Dovre, Dombås
1975	14th World Scout Jamboree (WOSM)	Norge, Lillehammer	17259 / 600 norske
1979	13. verdenskonferanse (ISGF)	Norge, Bergen
1996	34. verdenskonferanse (WOSM)	Norge, Oslo	108 nasjoner
2005	24. verdenskonferanse (ISGF)	Norge, Lillehammer	432 deltakere / 40 nasjoner
	Har du flere opplysninger?	Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Utklipp og minner

1926: Lederen nr. 3 1926 viser Norge i en detaljert oversikt over medlemsland i International Bureau for 1926. ^[13]
1952: Norge var representert på 14. verdenskonferanse, Dovre, 1952 (WAGGGS) / (Fellesrådet for speiderpiker). ^[14]
1962: Lederen nr. 7 1962 viser fotografi av 17. verdenskonferanse, New Delhi, India (International Bureau) og forteller om Norge som medlemsland pr. august 1962, ^[15]
1970: Lederen nr. 3 1970 viser Norge som medlemsland i WOSM. ^[16]
1975: Lederen nr. 8 1975 viser antallet speidere i Norge pr. 1974, i en oversikt over medlemsland i Europa, WOSM. ^[17]
Nordisk aktivitetsmerke, Norden er betegnelsen på de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark samt de ikke-skandinaviske landene Finland og Island. De danske selvstyrte områdene Grønland og Færøyene samt det finske selvstyrte området Åland regnes også som tilhørende Norden.

Artikler om norsk speiderarbeid

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.