New Zealand

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Flagg New Zealand [1]
Territorielt krav Ross Dependency i Antarktis [1]
Flagg Niue [1]
Flagg Tokelau [1]
Kart over Oseania [1]
Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom New Zealand og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

New Zealand

Fra wikipedia.org:

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand. Landet ligger i det sørvestlige Stillehavet. Maoriene kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land». New Zealand har to avhengige områder, Tokelau og Ross Dependency og to stater er assosiert med New Zealand, Cookøyene og Niue. Hovedstaden er Wellington. [1]

New Zealand har territorielle krav i Antarktis med Ross Dependency. [1]

New Zealand har følgende tilhørende kongeriket New Zealand; den assosierte staten Cookøyene og territoriene Tokelau og Niue i Oseania. [1]

New Zealand er medlem av Flagg Samveldet av nasjoner.png Samveldet av nasjonerCommonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av over femti suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidl. britiske kolonier, tidl. kjent som det britiske samveldet og har sitt opphav fra det britiske imperiet. [1]

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:New Zealand". [2]

New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av Waitangitraktaten i 1840 og ble en uavhengig dominion i 1907.

Flagg Storbritannia.png Det britiske imperiet og dets dominioner var etter hvert i stor grad selvstyrte og gjennom "Statute of Westminster", 1931 gitt selvstendighet, New Zealand var i 1947 ett av disse. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki, som deler monark med andre samvelderiker. [1]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på New Zealand er "Nouvelle-Zélande". [3] [1]

New Zealands flagg har egne regler som kan være greit å vite om på forhånd. [1]

Glimt fra historien

1908: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i New Zealand i en eller annen form i 1908 og fra 1953 med i International Bureau, senere WOSM. [4]

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes New Zealand i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [5]

1920: New Zealand (Storbritannia) deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) [1] [6]

New Zealand var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: New Zealand har vært medlem i WAGGGS siden 1928. [1]

1953: New Zealand har vært medlem i WOSM siden 1953. [1]

Forbund i New Zealand

2019: New Zealands forbund for både jenter og gutter er Scouting New Zealand / The Scout Association of New Zealand. [1]

2019: New Zealands forbund for jenter er GirlGuiding New Zealand. [1]

Leirsteder i New Zealand

Arrangementer i New Zealand

Årstall Arrangementer i New Zealand Land / sted Antall deltakere Referanser
1985 16. verdenskonferanse (ISGF) Flagg New Zealand.png New Zealand, Christchurch
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Om norske forbindelser til New Zealand

Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra New Zealand

Hederstegn og utmerkelser i New Zealand til norske personer

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
  2. Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
  3. Flagg Norge.png Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
  4. Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
  5. Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
  6. Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [2].
  7. Leirheftet fra Landsleir Verdal 1953, Norges KFUK-speidere.
  8. Speideren, nr. 1 1922, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Speiderhistorisk skrift nr. 20, Norge og WAGGGS, 2012, red. Inger Sjønnesen, Ingrid Hauge, Øystein Gonsholt og Carsten Pihl, Speidermuseet.
  10. Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
  11. Lilje.JPG Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
  12. Lilje.JPG Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.