Kildekritikk
Hjelp til å komme i gang –
Hvorfor speiderhistorie? –
Skriv om gruppen din her –
Intervjuguide veteraner –
Historiske kilder –
Presentasjon og publisering –
Aktiviteter –
Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene –
Tekniske tips –
Kildekritikk –
Bål av gamle glør –
Ukjente foto –
Kritikk og debatt –
Speiderhistorisk skrift –
Speidermuseer og samlinger –
Ulike uttrykk –
Vær varsom
Sentrale historiesider:
Tidlige speidergutter –
Tidlige speiderpiker –
Norske Gutters Speiderkorps –
Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS
Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge
Kildekritikk
Innsamling og publisering av historisk stoff krever håndtering av kilder. I denne enkle teksten får du noen tips og innspill til refleksjon om vurdering av kilder.
Speiderhistorisk leksikon og wiki-teknologien er ypperlig til å fortelle åpent om hvilke kilder en opplysning bygger på. Noen ganger er kilden "eget minne" eller "samtale med en eldre speider", andre ganger bruker du en troppsprotokoll eller en avisartikkel. Erfaring viser at vi husker og oppfatter ting litt ulikt og at erindring om ting langt tilbake i tid ikke alltid er helt presist.
Derfor kan du for eksempel vurdere disse rådene eller spørsmålene:
- Kan opplysningen bekreftes fra flere kilder?
- Kan vi finne en kilde som er samtidig med hendelsen/tett på i tid?
- Kan den som forteller ha egeninteresse i å få fram spesielle sider ved saken?
Eksempel: I sterke fellesskap vil gyldne fortellinger gå fra person til person, fra generasjon til generasjon. Har noen lagt på litt? Forgylt noe? Misforstått noe?- Eksempel: De fleste kjenner på at det ofte er mer fristende å fortelle om det jeg lyktes med enn det som gikk skeis....
- Hvis ulike kilder har ulike versjoner, - så er det lurt å gjengi begge, med kildehenvisning.
- Eksempel: Se for eksempel historien om 1. Kristiansand der vi har mange ulike biter som bidrar til (eller forvirrer) opplysningen om når troppen ble startet, om den var en videreføring av tidligere speiderarbeid eller en uavhengig og ny start.
- Eksempel: Noen ganger skaper nye initiativ uro eller strid. Hvordan beskrives eksempelvis forholdet mellom Norsk speiderguttforbund og KFUM-Speiderne for perioder med endring? Se Norges KFUM-speideres historie.
- Eksempel: Noen ganger er lederendringer og dets skifter grunnet i "noe", det være seg små eller større ting, som kan skape en forståelse i sin speidergruppes samtid, men ikke nødvendigvis i sin ettertid. Tenk litt før du beskriver noe eller noen negativt.
- Er kilden primær, dvs nær og bygger den på noe selvopplevd? Eller bygger den på andres fortelling?
- Ofte, når en går i dybden i historien, er noe bevisst valgt utelatt. Noen ganger med respekt og varsomhet, andre ganger av forglemmelse.
- Eksempel: Husk at det ikke er alt som bør fortelles om personer og hendelser. Artikler som er skrevet inn kan redigeres og nøytraliseres til disse personers fordel, for å ikke "forgylle" en speidertid ift. levd liv.
- Eksempel: Vis respekt for speidersaken, også i diskusjoner og ta kontakt med rette person, hvis du lurer på noe ved ditt endrede bidrag i Speiderhistorisk leksikon.
- Eksempel: Speidingen og dets historie skal være en trygg arena, for lesere og brukere.
- Eksempel: "Noen" i organisasjonene som er eller har vært underlagt taushetsplikt, kan vite mer om en hendelse eller en person, enn det som er beskrevet eller utelatt, vis respekt for dette. Se Vær varsom.
- Eksempel: Hvordan kan vi fortelle om speiderarbeidets gjenreisning etter krigen 1940-45 uten å navngi for eksempel ledere som ikke ble med videre på bakgrunn av veivalg under krigen? Se Gjenoppbygging.
- Innenfra/Utenfra: Mange - kanskje de fleste? - av oss som skriver på Speiderhistorisk leksikon er selv speidere eller har vært det. Dermed har vi et nært og begeistret syn på speiderarbeidet. Det gir muligheter for mye kunnskap og aktiv formidling. Men det kan kanskje føre til manglende kritisk distanse til stoffet; at vi ikke undrer oss over ting som utenforstående kunne gjøre. Det kan kanskje også være at vi bruker interne begreper (stammespråk), eller at vi glemmer å forklare og beskrive forhold som speidere tar som en selvfølge. Kan dette innenfra-perspektivet påvirke vår bruk av kilder?
- Språk: Det norske språket inneholder ord som kan være med å "løse" opp vanskelige beskrivelser gjennom historien, i stedet for å låse denne fast i en negativ beskrivelse om noe eller noen. Bruk disse!
- Denne teksten om kildekritikk må utvikles videre! Har du tips til oss?
Referanser
I Lokalhistoriewiki forklares kildekritikk slik: [[1]].
