Tidlige speiderpiker

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Speiderhistoriske tips og sentrale historiesider i Speiderhistorisk leksikon

Om Tidlige speiderpiker

Her samler vi spor fra tidlig pikespeiding fra før det første pikespeiderforbundet. "Tidlig" må sees i sammenheng med geografi, by og tettstedsutbredelse og organisasjoners utbredelelse og interessesfære. Men også noen tidlige forkjempere, de kan du finne i denne kategorien, "Personer tilknyttet de første spor av speiding i Norge".

Glimt fra historien, år for år

Referanser til aktivitet
av Tidlige speiderpiker i Norge		 1908 1909 1910 1911 1912 1913
[1]

1909

Allerede ved den store speidermarkeringen i England i 1909 deltok piker som speidere, i full uniform. [2]. B-P bestemmer i 1909 at speiderpikene ikke skal organiseres i det samme forbund som speiderguttene.

1910

Girl Guides blir det første pikespeiderforbundet i England, med B-Ps søster Agnes Baden-Powell som leder og organisator.

  • I årbok for Centralforeningen for 1909/1910 beskriver rittmester Grøttum utførlig arbeidet med speidergutter. Men i en artikkel av skolebestyrer Bertel Andreas Grimeland foreslås det å opprette norske jenters idrætsring "med et program omtrent som de voksnes, men med en organisation i likhet med norske speidergutter (patruljesystemet)."
  • I "Ville, virke, vokse.", Lederhåndbok for Norges KFUK-speidere 1990, finner vi på side 62 følgende under overskriften "Kvinnesak i vårt forbund - før og nå":

"Det er nok temmelig sikkert at det i hvert fall ikke var kvinnesak som fikk de første jentene til å interessere seg for speiderarbeidet. Snarere tvert imot. Det var det barske ved speidingen som tiltalte dem, friluftslivet - for ikke å si villmarkslivet, uniformen, turutstyret, speiderstaven - alt som kalte på eventyrlysten, opplevelsestrangen i dem.

De første jentene vi vet om startet sin speidertid i 1910 i samme tropp som guttene (1. Sandefjord), men etter to år gikk de av "praktiske grunner" over til å bli egen jentetropp."

"Scout-bevægelsen, som oprindelig kun omfattet gutter, er nu ogsaa naadd til pikerne,...".
I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese om pikespeiding i Bergen 1910 [2]

Fra Ellen Michelet har vi fått noen tidlige speidererindringer: Jeg var patruljefører i Bergen ca. 1910 - 1912. Vi var 5 - 6 småpiker som begynte som «Girl Scouts» på oppfordring av våre venner blant guttene. Patruljenavnet ble ELGE-patruljen etter forbokstavene i navnene våre. Vi rettet oss etter Speiderboken og drev våre øvelser. Vi hadde en slags uniform med blått foldeskjørt og en slags bluse, skjerf og snor med fløyte i. Vi hadde signalflagg og drev med morse. Ellers gikk vi orienteringsturer på alle Bergens fjell. Jeg fikk en nydelig utskåret stav, ca. 1,2 m lang, med innbrente initialer og symboler. Den var med på alle turer. Dessverre hadde vi ingen voksen til å rettlede oss, men et par år holdt vi det gående som speidere.

Ellen Michelet [2]

  • 1910: 20/4 1910 trykker Stavanger Aftenblad en artikkel fra "Norske Gutter". Artikkelen handler om speidergutter, men det fortelles tydelig om at det nå også er pikespeidere.

  • 1910: Allerede i juni 1910 presenterer Morgenbladet en usignert, men godt orientert artikkel om speiderpiker i England. Senere ble artikkelen trykket i flere norske aviser. Men kanskje var Morgenbladet først?
    (Morgenbladet 21/6 1910)

  • 1910: I Gudbrandsdølen 11/8 1910 finner vi en ironisk og noe spørrende omtale av "Speider-Pigerne". Dette er en svært tidlig omtale av speiderpiker.

  • Borghild Hansen skriver om speiderpiker i magasinet Urd

  • 1910: Bergen Annonce Tidende trykker 28/10 1910 en fyldig omtale av det speiderpikearbeid som BPs søster drev i England. Arbeidet fikk raskt stor utbredelse. I artikkelen redegjøres for treningsprogrammet, for speiderpikenes idealer, for uniform og organisering.
    (Kilde: Bergens Annonce Tidende 28/10 1910)

1911

1912

Girl Scouts of the USA blir stiftet, med Juliette Low som leder. [3]

  • Sandefjord 1 KFUK, nå Sandefjord (KFUK-KFUM), ble stiftet 20. mai 1912. Den regnes som Norges første rene jentetropp.
  • Sommeren 1912 inviterte speiderførerne i 3. Bergen og 8. Bergen til sommerutflukt for barn som ikke hadde anledning til å komme på landet i ferien. Som en del av gjennomføringen deltok "6 Speiderpiger, der skulde assistere os med Underholdning".[4]

  • 1912: Sandefjord 1 sammen med guttene i 1. Sandefjord fra en av de første årene. Bilde fra KFUK-speidernes blad nr 9 i 1930.

  • 1912: Sandefjord 1 KFUK i 1912. Bilde fra KFUK-speidernes blad nr 9 i 1930. De har vært aktive i alle år siden starten.

  • Bilde brukt i en artikkel om starten av Sandefjord 1 i KFUK-speidernes blad nr 3 fra 1945. Usikker på om det er ett bilde fra troppen i sine tidligere år eller bare ett tilfeldig gammelt bilde.

  • 1912: I Bergen inviterte 3. Bergen og 8. Bergen skolebarn som ikke kom på landet om sommeren til søndagsutflukt i speiderregi. Der deltok seks speiderpiker "der skulde assistere os med Underholdning".
    (Bergens Annonce Tidende 26/8/1912)

  • 1912: Karen Beylegaard i Grimstad tilbyr speiderdrakter til både gutter og piker. (Grimstad Adressetidende 12/10 1912) [5]

1913

Fra Trondheim 1 (NSPF) 30-års jubileum
Allerede i 1913-14 begynte det lille frø å spire, som senere vokste opp til Trondhjems 1ste speiderpiketropp. Noen småpiker hadde fått lov til å stå som en patrulje under 1. Singsaker. Patruljen het "Oter" og blev ført av Else Christie Kielland. Pikene var imidlertid ikke tjent med å stå i en guttetropp, fordi de hverken fikk lov til å bære liljen eller bli medlem av Norsk Speiderguttforbund. Etter initiativ av Jørgen Vogt blev det derfor stiftet en egen speiderpiketropp for pikene, og det skjedde den 2den oktober 1915 [6]
  • I Stavanger Aftenblad 23/2/1916 forteller "En speiderpike" at man har hatt "pikespeiderkorps" i Stavanger i tre år (i 1916), og at hun har vært fører i to år.

1914

  • I novellen "Den nye mor" forteller forfatteren om en bestemt far som ikke ville la datteren, Lilian, være speiderpike. Den unge speiderpiken argumenterer intenst og ganske ideologisk om hvorfor hun vil være speiderpike, til dels sammen med speidergutter. Konflikten topper seg i en flukt og en varm forsoning med farens nye kone (?), som viser seg å være speider selv. Novellen finnes i flere norske aviser i juni 1914. Den kan gjerne ha vært en del av en aktiv promotering av speiderarbeid for piker?

1915

  • I Aftenposten 7/6 1915 fortelles det om svenske speiderpiker på besøk i Trondheim.
Gunvor Lykken forteller om Trondheim 1 (NSPF)s stiftelse:
2. oktober 1915, under det høstgylne løvet i hagen ved Berg prestegård ved Trondheim, sto en gruppe unge piker oppstillet i en hestesko. Det var høytid og spenning og lys, ung glede i de strålende ansiktene - det var den første speiderpiketroppen som skulle avgi sitt speiderløfte. Vi lar blikket gli rundt i hesteskoen - der er et ansikt som vi nok skulle kjenne igjen. Vi har sett det under speiderhatt og lederhatt, under leirhatt og båtlue, med hvit og med gul esprit, Gunvor! [8]

  • Aftenposten forteller 7/6 1915 om svenske speiderpiker på besøk i Trondheim.

1916

  • 1916: Leserbrev i Stavanger Aftenblad fra speidergutt med gode råd for organisering av pikespeidere.

  • 1916: Tidsskriftet "Hver 8. Dag" beretter om danske speiderpiker.

1917

  • 1917: Indirekte tegn på speiderpiker i Stavanger (Stavanger aftenblad 17/8 1917)

1918

I 1918 gir Stavanger aftenblad - 11/3 1918 - god plass til omtale av "Stavanger Speider Pike Forbund. Dette kan være den troppen som vi senere kaller Stavanger 1 (KFUK).

  • 1918: Fra Hammerfest 1. Speiderpiketropp (1. Hammerfest 1 KFUK) sin sommerleir i Repparfjord i 1918, samme år som troppen ble stiftet. Bilde fra KFUK-Speiderbladet nr 9 i 1930.

  • 1918: En speiderpike slik Stavanger Aftenblad gjengir henne.

  • 1918: Stavanger aftenblads presentasjon av speiderpikene har denne symboltunge headingen.

  • 1918: En fyldig og ambisiøs beskrivelse av arbeidet i Stavanger Speiderpike Forbund, fra Stavanger Aftenblad 11/3/1918.

  • 1918: Stavanger Aftenblad gir fyldig plass til omtale av Stvanger Speider Pike forbund 23/3/1918.

16/4/1918 skriver Aagot Schjetne til speiderpikene i Stavanger [12]:

Trondhjem 16. april 1918.
Til „Speiderpiken".
Kjære speiderveninder!
Dere synes vel det er rart at faa at brev fra mig. Dere vet engang ikke hvem jeg er. Ja, det skal dere faa vite siden. Deres hyggelige og snilde frk. Johansen har været oppe hos os og overværet et av vore møter. Jeg er chef for speiderpikene i Trondhjem. Jeg synes det er skrækkelig morsomt at høre at det er andre soeiderpiker, for ellers er det liksom vi har følt os saa alene. Der er saa mange I min trop som gjerne vil korrespondere med speiderpiker fra Stavanger. Jeg er sikker paa at dere er baade kjække og flinke i alt, meget flinkere end nogen av os, men dere har jo ogsaa voksne førere og jeg er bare 14 aar. Dere synes vel kanske det er rart at jeg er fører som er saa ung, men vi har ikke faat nogen anden. Hvis nogen vil være saa snild at skrive, saa skriv til mig. Med venlig speiderhilsen fra speiderpikene i Trondhjem og fra mig.
Aagot Schjetne
adr.: Hospitalsgt. 3 (2), Trondhjem.


Trondhjems Adresseavis.JPG
I Trondhjems Adresseavis 11. mai 1918 kan vi lese om sjefen for speiderpikene i Stavanger, Johansen, sitt besøk i Trondheim. Hun holdt et foredrag for både speiderpiker og speidergutter i Trondheim og anbefalte speiderne i Trondheim å opprette en speiderpikenemd, for å ha kontroll på speidervirksomheten og for å skaffe arbeidsmidler. Speiderpikenemda skulle bestå av byens mødre, Røde kors-søstre, sykepleiere, kvinnlige lærere og lærerinner. Det var meningen å få i gang korrespondanse mellom speiderpikelederne i landet, for å få startet Norsk speiderpikeforbund, med hovedstyre i Oslo. [13]

1919

1920

I Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, 1996, kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:

Frk. Parm ringte til H. Møller Gasmann for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte Gasmann: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang. [14]

Mer om

1949-Speiderguttboka-NSF-s358 - Zoolog 1.jpg Tidlige norske spor av speiderpiker

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Ville, virke, vokse, Lederhåndbok for Norges KFUK-speidere, 1990
  2. ↑ 2,0 2,1 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971, Norsk Speiderpikeforbund
  3. ↑ 1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987
  4. ↑ Bergens Annonce Tidende 26/8/1912
  5. ↑ Grimstad Adressetidende, 12. oktober 1912.
  6. ↑ Trondheim 1 30år - Troppens historie
  7. ↑ Speiderpikeboken, 1945
  8. ↑ Norsk Speiderpikeforbund 30 år - Lederbladet nr. 5 1951
  9. ↑ Speiderpikeboken, 1945
  10. ↑ 10,0 10,1 Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
  11. ↑ Marit Hammer og Kari Juul Stensrud, Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
  12. ↑ Stavanger Aftenblad 23/4 1918
  13. ↑ Trondhjems Adresseavis 11. mai 1918
  14. ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
Vet du mer om "Tidlige speiderpiker"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Tidlige_speiderpiker&oldid=368958»