Margrethe Parm
Margrethe Parm | |
---|---|
Personalia | |
Alt. navn: | Juliene Margrethe Parm |
Født: | 18. oktober 1882 |
Død: | 29. oktober 1966 (84 år) |
Bosted: [1] | Oslo |
Speiderbakgrunn | |
Forbund: | Norges KFUK-speidere |
Verv: | landssjef og verdenskomitèen i WAGGGS |
- Juliene Margrethe Parm var født i Kristiania i 1882. Utdannet lærerinne fra Nissen skole. Stiftet Norges KFUK-speidere i 1920. [2]
Innhold
Verv og ledergjerning
- Landssjef i Norges KFUK-speidere 1920 - 1927 (Den faktiske tittelen var speiderchef. KFUK-speiderne byttet til landssjef i 1930.)
- Kretschef i Oslo krets fra 1935 til ? . [3]
- Medlem av WAGGGS verdenskomité 1928 - 1932 og 1936 - 1940
- Leder av WAGGGS komité for lederutdanning 1932 - 1936
- Margrethe Parm ble ansatt som landssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) i 1916, og hadde ansvar for organisasjonens KFUK-arbeid.
- I 1920 tok hun initiativet til speiderarbeid innenfor KFUK-bevegelsen. Inviterte til Røldalsleiren på sommeren, og 3. november 1920 ble Norges KFUK-speidere stiftet.
- Margrethe Parm var første Landssjef i Norges KFUK-speidere frem til 1927.
- Fellesrådet for speiderpikers første leder var Margrethe Parm. [4]
- Ble i 1928 medlem av WAGGGSs verdenskomite, og satt i to perioder. Først til 1932 og fra 1936 til 1940. [2]
- I årene 1932 til 1936 var hun formann for WAGGGS sin komite for lederutdannelse. [2]
- Sammen med Anne Katrine Bredvei formulerte hun i 1919 den første speiderlov for kvinner i Norge.
- Redaktør av K.F.U.K.-speidernes blad fra 1922 til 1923.
- I 1936 var hun leder for det første Trekløver-kurset i KFUK og NSPF sin felles ledertrening. For jentene ble det første Liljekurs avholdt på Goplerud i 1934 med 24 deltagere fra KFUK og NSPF. Rolf Lykken og Søren Henni fra NSF kursledere. Sommeren 1936 ble det første A-kurset i Trekløver-treningen holdt og forsetter med B-kurset på Fossestua ved Larvik, sommeren 1937. Margrethe Parm (KFUK) var troppsfører og Gunvor Lykken (NSPF) troppsassistent. Trekløver-treningen var basert på erfaringer fra kurset på Goplerud i 1934.
- Oldermann i Trekløverlauget 1950 - 1959
KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945 skriver om Margrethe Parm og Josefine Barman : Stiftere og landssjefer For 25 år siden stod to K.F.U.K. sekretærer i et kontor på Holbergs plass 1, tok hverandre i hånden og gav hverandre et løfte. Noen dager senere vakte de oppsikt ved å vise seg på Oslos gater i speiderdrakt. De to var landssekretærer for K.F.U.K. Margrethe Parm og reisesekretær Josefine Barman. Margrethe Parm har skapt Norges K.F.U.K.-speidere. Hun har bygget opp organisasjonen og administrert arbeidet i de første spennende nybrottsâr. Fra det øyeblikk forbundet var et faktum, var hun den selvskrevne sjef, fra samme øyeblikk var Josefine Barman speidersekretær. Og da Margrethe Parm ble verdenssekretær fra januar 1927, ble Josefine Barman enstemmig valgt til sjef. Nå har hun stått ved roret i nesten 19 år. To sjefer på 25 år! Den ene avløste den annen. Men de var med fra starten begge. Og i virkeligheten har de stått side og side gjennom alle årene. Det Margrethe Parm etter 5 års utlendighet kom hjem igjen, var hun selvfølgelig straks i virksomhet i speiderarbeidet, og i 1936 ble hun ansatt som speiderkonsulent. For alle norske K.F.U.K. speidere står de to som sjefene, lederne vi samlet oss om, førerne hvis ord har vekt. De er på ingen måte like. Begge har sin sterke og særpregede personlighet. Nettopp derfor har de utfylt hverandre og hatt hvert sitt å tilføre vårt forbund. I 19 år (har Josefine Barman med fast hånd holdt sikker og stø kurs og god fart. Vi som har arbeidet sammen med henne og under henne, vi har følt det trygt og godt å ha henne til rors. Margrethe Parm har vært en uuttømmelig muntrasjonskilde, representanten for den brede rommelige menneskelighet, for internasjonal forståelse og samkjensle. Vi kan ikke tenke oss Norges KFUK-speidere uten disse to. De har preget arbeidet til nå, uten dem ville alt svært annerledes. Og alle vi speidere som har fått være med en stund, vi føler ved jubileet hver for oss trang til å si en personlig takk til våre to sjefer.
|
Vår oppgave som speidere i hverdagen, overalt hvor vi har noe å gjøre, er å leve med kjærlighet til livet, med viljen til å gi. | ||
– Margrethe Parm, se flere speidersitater her – |
- I 1939 inviterte Margrethe Parm ferdige mestre med laugsbrev fra Trekløver-treningen til en samling under en nordisk lederleir på Gvarv. De som hadde fullført treningen kunne bli medlem av Trekløverlauget dersom de selv ønsket det, avhengig om man er medlem av et speiderforbund eller ikke. Først i 1949 kom laugstreffene i gang etter krigen.
- Om oppstarten av Norges KFUK-speidere
I 1917 inviterte HM Dronning Maud sjefen for Det Danske Pigespejderkorps til Norge for å holde foredrag om speiderarbeidet. Blandt de innbudte var også Margrethe Parm, som var landssekretær i KFUK. Margrethe Parm reiste mye som landssekretær i KFUK, og ofte traff hun speiderjenter. Flere av lagene (troppene) som var igang, hadde tilknytning til lokale ungdomsforeninger, og Margrethe Parm så klart at dette barnearbeidet hadde store muligheter. I Larvik traff hun Anne Katrine Bredvei som hadde startet et speiderlag(tropp) i 1918. En vårkveld i 1919 satt de to sammen og laget det første utkastet til en speiderlov for jenter.
Sommeren 1920 utarbeidet Margrethe Parm et forslag til arbeids- og organisasjonsplan for Norges KFUK-speidere og la det fram for styret i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Det ville være galt å si at forslaget ble mottatt med begeistring! Mange ga tvert i mot uttrykk for engstelse for dette nye. En av de mannlige medlemmene uttalte at han fant det opprørende at speiderpikene gikk med soldathatt og kniv. Gikk dette gjennom ville en ødelegge de unge pikene! Men han føyde senere til senere : "Har dere tro på saken, så gå til den i Guds navn." Det ble nedsatt en komité på 4 medlemmer som skulle se nærmere på saken. De gjorde et grundig arbeid, og forslaget ble endelig vedtatt av forbundsstyret 3. november 1920. Norges KFUK-speidere var et faktum, og som første "chef" ble oppnevnt Margrethe Parm. [6]
|
Om Margrethe Parm
- Margrethe Parm var datter av handelsreisende Carl Olaf Parm og Helga Margrethe Johannessen. [8]
- Margrethe Parm tok examen artium i 1902 ved Aars og Voss skole i Kristiania, før hun studerte ett år ved universitetet.
- Fra 1903 til 1905 guvernante hos en familie i Danmark.
- I 1907 fortsatte hun ved universitetet, der hun studerte realfag til 1909. [2] I studietiden var hun aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbund, og var styremedlem og formann i Kvinnelige studenters klubb. [9]
- Utdannet lærerinne fra Nissen skole i 1910. [10] [2]
- Var lærerinne i noen år på Nordstrand Middelskole. [2]
- 1915 fikk hun stipend fra Verdensforbundet for Kristelige Foreninger for Unge Kvinner – KFUK – og reiste til New York for å studere et år ved Verdensforbundets velrenommerte kvinnelige sekretærskole. Selv om hun på forhånd var kvinnesaksbevisst, ble amerikaåret en milepæl som bl.a. gav henne et avgjørende syn for den kristne kvinnebevegelse og betydningen av et kristent samfunnsengasjement. [11] [2]
- Første kvinnelige landssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) 1916 - 1927. [12] [2]
- Var KFUK's representant i Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1919 til 1924. [2]
- Medlem av verdenskomiteen for KFUK i årene 1920 til 1926. [2]
- Ble i 1927 kalt til sekretær i KFUK's verdensforbund, med bopel dels i London og dels i Geneve. Hadde denne stilling i fire år og som medførte utstrakt reisevirksomhet, særlig i nord- og mellom-Europa. [2]
- 1931 var hun tilbake i Norge og var sekretær i Oslo KFUK til 1934. [2]
- I 1934/1935 underviste hun ved Halling skole. [2]
- Ble i 1936 speiderkonsulent i Norges KFUK-speidere. Var dette frem til speiderarbeidet ble forbudt 1941. Gikk da over i Norges Kristelige ungdomsforbunds tjeneste. [2]
- I 1937 deltok Gunvor Lykken og Margrethe Parm på "Quo Vadis for trainers" (ledertrenerkurs?) som ble holdt på Our Chalet [13].
- I 1946 til 1949 var hun direktør for statens kvinnefengsel på Bredtvedt. [2]
- Hun satt også i Oslo bystyre og formannskap for KrF i 1945 til 1947. [2]
- Satt i Frogner menighetsråd og Oslo bispedømmeråd 1945 til 1954. Hadde formannsvervet i begge i en periode. [2]
- Fra 1948 medlem av bispedømmets komite for kvinnelig arbeid i kirken. Har vært en av de drivende kreftene i arbeidet med kursene for kvinnelige menighetsarbeidere. Holder mest sannsynlig fortsatt på med dette i 1962. [2]
- Var medlem i Det Frivillige Kirkeråd fra 1949 til 1957. [2]
- Hun har vært en mye benyttet foredragsholder innenfor mange forskjellige interesseområder. [2]
- Margrethe Parm er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Oslo krets av KFUK-KFUM-speiderne arrangerer bekransning av graven på 17. mai.
- Margrethe Parm var en sterk og rikt utrustet personlighet med interesser på mange felter. Hun var et lesende menneske som tørstet etter kunnskap, hun tegnet, malte og utfoldet også en allsidig forfattervirksomhet. Bøkene hennes bærer bud om et menneske med stor humoristisk sans, en visjonær kristen tro, dyp menneskekjærlighet og en sterk bevissthet om kvinners betydning i kirke- og samfunnsliv. Som taler hørte hun til sin tids største og oppnådde en fabelaktig kontakt med sine tilhørere. [14]
Nekrolog Hennes nekrolog i Aftenposten 31. oktober 1966 ble innledet slik:
- Margrethe Parm er død, 84 år gammel. Og det er ingen tvil om, at Norge dermed har mistet en av sine virkelig store personligheter. Gjennom et par generasjoner har Margrethe Parm vært et begrep for tusenvis av piker, og nesten like lenge har store kretser innen norsk kirke- og samfunnsliv vært fullt klar over at denne kvinne var en ener, et menneske preget av en viden, innsikt og kultur som langt overstråler lærebøkenes.
Hederstegn og utmerkelser
- Kongens Fortjenstmedalje i gull, 1. juli 1945 [15]
- Margrethe Parms vei finnes på Rommen bydel Stovner i Oslo fra 1977.
- Den blå kløvernålen, av Norsk Speiderpikeforbund, i forbindelse hennes 70-årsdag, 1952. [16]
Oldermann i Trekløverlauget
Med i verdenskomiteen i WAGGGS
Kongens Fortjenstmedalje i gull, 1945
Forfatterskap
- Speiderloven
- Sammen med Anne Katrine Bredvei formulerte hun i 1919 den første speiderlov for kvinner i Norge. I Guri Sjøvolds bok Ja, jeg vil finner vi den første Speiderloven som Norges KFUK-speidere brukte:
- 1. En speider taler sandt. Hennes ord skal alle kunne stole på.
- 2. En speider er ærlig og trofast.
- 3. En speider er lydig og gjør hva hun blir bedt om villig og glad.
- 4. en speider er venlig, høflig og hjelpsom mot alle. Hun vil daglig søke å gjøre en god gjerning uten betaling.
- 5. En speider er ikke snobbet, hun er en god kamerat og hater sladder.
- 6. En speider er dyrenes ven og verner om all Guds skapning.
- 7. En speider overvinner vanskeligheter og motgang med godt humør.
- 8. En speider må være selvhjulpen, hun er sparsommelig, men ikke smålig.
- 9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.
- 10. En speider søker å bevare sit legeme friskt og sterkt, hun røker ikke.
- Speidersanger
- Margrethe Parm skrev en rekke speidersanger Blant de mer kjente er:
Lord Baden-Powell i England satt, han hadde fått en idé. Han satte på seg sin cowboyhatt og sa: ”Nå verden skal se at der skal bli speidere til! Ja, der skal bli mange, umåtelig mange, små speidere, små speidere og gutter som kan hva de vil". | ||
– Margrethe Parm fra speidersangen Lord Baden-Powell i England satt, se flere speidersitater her – |
- Bokutgivelser
- Hun har utgitt en selvbiografi i fire bind, Vår i sol og regn i 1950, Veien går videre i 1952, Målet i sikte i 1954 og Smått som blir stort i 1957, alle på Lutherstiftelsens forlag.
- KFUKs historie, 1926
- Louise Isachsen, mennesket og lægen, 1933
- Liv og lek. Små fortellinger, 1955
- Jesus i Markus-evangeliet, 1956
- Under evige armer,andaktsbok 1958
- Riket er ditt,en samling bibelfortellinger 1962
- Sang og spill. Dikt, små skuespill og opptrinn for speiderscenen, 1965
Trekløverlaugssang av Margrethe Parm
Utklipp og minner
Fotominner
1970: De fire første Landssjefer i Norges KFUK-speidere, Josefine Barman og Margrethe Parm foran og Inger-Johanne Ameln og Maria Graf bak, fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970, 1970 [17]
1920-årene: Margrethe Parm, 1920-årene, fra Speiderhistorisk skrift nr. 20, 2012
Margrethe Parm og Agnes Nøstvik i 1924, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 1 i 1970
1928: De norske delegatene til den 5. verdenskonferanse i WAGGGS. Anne Katrine Bredvei, Kari Aas, Margrethe Parm, Josefine Barmann [18]
1955: Margrethe Parm, portrettfoto fra På speiding, 1955
1952: 1952 var 14. verdenskonferanse i WAGGGS i Norge og Margrethe Parm blir her takket av Lady Baden-Powell, som president for konferansen, fra Speiderhistorisk skrift nr. 20, 2012
1954: Ledere fra de nordiske land under møte i København i 1954.
Bilde fra boken For Herren vil vi bygge.1966: Margrethe Parm, Førerbladet nr. 10 1966
Utklipp
1935: Margrethe Parm ny kretschef i Oslo krets (KFUK) fra 1935. Førerbladet nr 8 - 1935
1945: Margrethe Parm og Josefine Barmann var forbundets to første sjefer. KFUK-Speidernes blad nr 3 i 1945 [19]
1952: Jubilantomtale, Margrethe Parm, i VG
1966: Minneord om Margrethe Parm i VG
1966: Minneord om Margrethe Parm av Maria Graf i Lederbladet nr. 8 1966 [20].
Ukens artikkel
Margrethe Parm er presentert slik i ukens artikkel, uke 42, 2022 i Speiderhistorisk leksikon:
Uke 42, 2022
Margrethe Parm var født i Kristiania i 1882. Utdannet lærerinne fra Nissen skole.
Hun var med å stifte Norges KFUK-speidere i 1920. Hun var en ledende skikkelse i verdenskomité for WAGGGS, skrev en rekke sanger og bøker, i tillegg til å være en ledende kvinne innenfor norsk jentespeiding og dets ledertrening.
Denne uken er 140 år siden hun ble født!
Kanskje du har noen bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [2]
Les mer om Margrethe Parm her
Vis · På forsiden fra 17. oktober 2022 til 23. oktober 2022
Mer om
Norges KFUK-Speidere Tidlige norske spor av speiderpiker Speidingens skrevne og visuelle kilder
Lederarbeidet Verdensforbundet WAGGGS Trekløverlauget
Eksterne lenker
- Biografi i Store Norske Leksikon
- Aftenpostens elektroniske arkiv om Margrethe Parm
- Fra www.gilwell.no: [3]
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 2,13 2,14 2,15 2,16 2,17 2,18 2,19 For Herren vil vi bygge, side 97 til 99.
- ↑ Førerbladet nr 8 - 1935
- ↑ Ja, jeg vil!
- ↑ KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945
- ↑ http://gammel.iogt-junior.no/index.php/juniorfriluft/historie/i_norge_gnisten_fikk_oss_i_brann
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
- ↑ Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
- ↑ Fra Lokalhistoriewiki.no
- ↑ Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
- ↑ Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Margrethe_Parm/utdypning
- ↑ Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
- ↑ Arkivet til Our Chalet
- ↑ Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Margrethe_Parm/utdypning
- ↑ Slottets sider
- ↑ Lederbladet nr. 10 - 1952
- ↑ KFUK-speidere 1920 - 1970, 1970, Norges KFUK-speidere.
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr 16
- ↑ KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945
- ↑ Lederbladet nr. 8 1966, Norsk Speiderpikeforbund.
- Vet du mer om "Margrethe Parm"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!