Malaysia
, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Malaysia og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.
Innhold
- 1 Malaysia
- 2 Glimt fra historien
- 3 Forbund i Malaysia
- 4 Leirsteder i Malaysia
- 5 Arrangementer i Malaysia
- 6 Om norske forbindelser til Malaysia
- 7 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Malaysia
- 8 Hederstegn og utmerkelser i Malaysia til norske personer
- 9 Utklipp og minner
- 10 Eksterne lenker
- 11 Referanser
Malaysia
Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia og består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Hovedstedene er Kuala Lumpur (offisielle) og Putrajaya (administrativ1). [1] Malaysia er medlem av |
|
Malakka ble erobret av portugiserne i 1511 og av nederlenderne i 1641. De ønsket å etablere en base for sin krydderhandel. Britene var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut Penang til Østindiakompaniet. Britene tok kontroll over Singapore i 1819 og Malakka i 1824, som følge av en avtale med nederlenderne. I 1826 utøvet Britene direkte kontroll over Penang, Malakka, Singapore og Labuan, som i 1867 ble samlet til en kronkoloni. De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til protektorater med egne britiske rådgivere. I 1895 ble en del av dem samlet i De fødererte malaystater. De andre britiske områdene var fra 1867 til 1946 samlet i kronkolonien Straits Settlements. [1] Tidl. flagg i det 20. århundre: |
Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Malaysia er "Malaisie". [3] [1]
Glimt fra historien
|
1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Malaysia i oppstartsårene av speiderbevegelsen: (…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [4] |
1920: De fødererte malaystater (Storbritannia) deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) [1] [5]
1957: Malaysia har vært medlem i WOSM siden 1957. [1]
1960: Malaysia har vært medlem i WAGGGS siden 1960. [1]
Forbund i Malaysia
2019: Malaysias forbund for både jenter og gutter er Persekutuan Pengakap Malaysia. [1]
2019: Malaysias forbund for jenter er Persatuan Pandu Puteri Malaysia. [1]
Leirsteder i Malaysia
Arrangementer i Malaysia
| Årstall | Arrangementer i Malaysia | Antall deltakere | Referanse | |
|---|---|---|---|---|
| 2023 | 38. verdenskonferanse (WAGGGS) | |||
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [6] | ||||
Om norske forbindelser til Malaysia
- I 1975 deltok 60 deltakere fra Malaysia på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)
- I 2018 deltok speidere fra Malaysia på Landsleir Futura, 2018 (Norges KFUK-KFUM-speidere)
Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Malaysia
Hederstegn og utmerkelser i Malaysia til norske personer
Utklipp og minner
1962: Lederen nr. 7 1962 viser fotografi av 17. verdenskonferanse, New Delhi, India (International Bureau) og forteller om Malaya-føderasjonen som medlemsland pr. august 1962, [7]
2019: Språkmerket for engelsk språk, (Norges speiderforbund)
2019: Språkmerket for kinesisk språk, (Norges speiderforbund)
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11
Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- ↑ Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
- ↑
Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
- ↑ Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
- ↑ Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [2].
- ↑ Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap! - ↑
Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.
