Filippinene
, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Filippinene og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.
Innhold
- 1 Filippinene
- 2 Glimt fra historien
- 3 Forbund i Filippinene
- 4 Leirsteder i Filippinene
- 5 Arrangementer i Filippinene
- 6 Om norske forbindelser til Filippinene
- 7 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Filippinene
- 8 Hederstegn og utmerkelser i Filippinene til norske personer
- 9 Utklipp og minner
- 10 Eksterne lenker
- 11 Referanser
Filippinene
Republikken Filippinene er en øystat i Stillehavet, som består av 7 641 øyer omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet. Mot øst ligger Filippinerhavet, mot vest Sør-Kinahavet og mot sør Celebessjøen. Hovedstaden er Manila. [1] |
|
Filippinene ble kolonisert av Spania og lagt under det spanske Ny-Spania fra 1521 til 1898 og deretter kontrollert av USA til 1946. [1] |
Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Filippinene er "Philippines". [3] [1]
Glimt fra historien
1923: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Filippinene i en eller annen form i 1923 og fra 1946 med i International Bureau, senere WOSM. [4]
1946: Filippinene har vært medlem i WOSM siden 1946. [1]
1946: Filippinene har vært medlem i WAGGGS siden 1946. [1]
1950: Filippinene hadde totalt 129.212 speidergutter og ledere. [5]
Forbund i Filippinene
2019: Filippinenes forbund for både jenter og gutter er Boy Scouts of the Philippines. [1]
2019: Filippinenes forbund for jenter er Girl Scouts of the Philippines. [1]
Leirsteder i Filippinene
Arrangementer i Filippinene
| Årstall | Arrangementer i Filippinene | Land / sted | Antall deltakere | Referanser |
|---|---|---|---|---|
| 1957 | Verdenspeiderleirer i 4 ulike land, 1957 (WAGGGS) | |
4000 deltakere | [6] |
| 1959 | 10th World Scout Jamboree (WOSM) | Filippinene, Los Baños, Laguna |
12203 totalt, derav 2 norske | Motto: Building Tomorrow Today |
| 2002 | 31. verdenskonferanse (WAGGGS) | Filippinene, Manilla |
||
| Har du flere opplysninger? | Bidra selv, eller send oss en e-post [2] |
Om norske forbindelser til Filippinene
- I 1949 deltok rovere fra Filippinene på 4th World Rover Moot, Skjåk, 1949 (International Bureau)
|
I Lederen nr. 5 1959 skrives det om den 10. verddensjamboreen: VERDENS-JAMBOREEN - Norge deltok med filippinsk folkedans og Tagaiagudialekt  Den 10. verdens-Jamboree på Filippinene i juli samlet ikke stor norsk deltagelse. Men det norske flagget vaiet da i hverfall i leiren, og hvem andre skulle vel stille opp under det enn vårt forbunds fremste spesialist på jamboreer og mootls, Harald Brandt fra Svolvær. Men han var ikke alene, p.f. Dag Sundby fra Blommenholm i Bærum fikk også den store reisen, takket være god hjelp av sine speiderbrødre. Jamboreen samlet ialt ca. 12000 deltagere i Makiling Park utenfor Manila. Under mottoet «Building tomorrow today» - Bygg morgendagen i dag - fikk speiderne oppleve store og minnerike begivenheter. Vi har ingen beretning fra våre utsendinger, som dro i fly sammen med svensker og dansker, men tillater oss og leserne fornøyelsen av å gjengi et utdrag av et offisielt kommunike sendt gjennom Reuters verdensomspennende pressebyrå, etter en norsk avis: «Norske speidere gjør seg bemerket på Verdensjamboreen på Filippinene. Troppsfører fra Svolvær danser filippinsk folkedans og har lært seg Tagalog-dialekt.
«Norge har den minste kontingenten i den 10. internasjonale speider-jamboree ved Mount Makiling utenfor Manila på Filippinene, men norske troppen på to speidere har gjort seg sterkt bemerket under den leir en som ble åpnet siste helg. De to deltagerne er troppsleder Harald Brandt fra Svolvær og den 16 år gamle patruljefører Dag Sundby fra Blommenholm. Brandt har til tross for den tropiske varmen på Filippinene fått ord på for å være leirens mest virksomme deltager. Han demonstrerte for pressefolk filippinsk folkedans, og han har lært seg den filippinske Tagalog-dialekt som blir benyttet i distriktene ved Mount Makiling. Brandt forteller at han har vært på ialt syv internasjonale leire og at akter å fortsette å delta i leire så lenge han holder ut. På spørsmål om gammel han var, svarte den bereiste svolværing «omkring 50 åra». I leiren bor Brandt sammen med Dag Sundby i en liten bambushytte. Sekstenåringen tiltrekker seg stor oppmerksomhet på grunn av sitt nordiske utseende og 190 cm på strømpelesten. Han er blitt mottatt av Filippinenes president Carlos Garcia.» [7] |
Om innvandring til Norge fra ulike land, fra nettstedet wikipedia.org/wiki
- Ungarerne kom til Norge etter opptøyene i 1956, tsjekkerne kom etter 1968, og chilenerne etter 1973. Arbeidsinnvandringen som begynte i 1960-årene – først fra India og Pakistan, utvidet seg og etter hvert til å omfatte flere land. Fra 1970-årene av kom flyktninger fra Vietnam, Irak, Jugoslavia, Afghanistan og flere andre land. Utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland i Øst-Europa den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene, mest fra Polen og Litauen. Dessuten har det de siste ti årene kommet et økende antall kvinner fra særlig Russland, Thailand og Filippinene for å gifte seg med norske menn. Innvandringen til Norge kan forklares både med behov og muligheter i det norske samfunnet, og med forhold i samfunnene som innvandrerne har reist fra. [1]
- I 1975 deltok 211 deltakere fra Filippinene på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)
Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Filippinene
Hederstegn og utmerkelser i Filippinene til norske personer
Utklipp og minner
1952: Filippinene var representert på 14. verdenskonferanse, Dovre, 1952 (WAGGGS) / (Fellesrådet for speiderpiker). [6]
1960: Om medlemsland og aspirantland i WAGGGS, oversikten viser medlemslandene Australia, Belgia, Brasil, Burma, Canada, Ceylon, Colombia, Danmark, Egypt, Filippinene, Frankrike, Haiti, Hellas, India, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Pakistan, Sør-Afrika, Suomi—Finnland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og aspirantlandene Argentina, Chile, Costa Rica, Cuba, Guatemala, Israel, Japan, Korea, Libanon, Panama, Spania, Sudan og Østerrike. fra Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund. [9]
1962: Lederen nr. 7 1962 viser fotografi av 17. verdenskonferanse, New Delhi, India (International Bureau) og forteller om Filippinene som medlemsland pr. august 1962, [10]
2019: Språkmerket for engelsk språk, (Norges speiderforbund)
2019: Språkmerket for spansk språk, (Norges speiderforbund)
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9
Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- ↑ Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
- ↑
Skikk og bruk for bruken av det norske flagg, Norsk Gardistforbund.
- ↑ Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
- ↑ Medlemsbladet Jamboree august 1951, International Bureau.
- ↑ 6,0 6,1 Speiderhistorisk skrift nr. 20, Norge og WAGGGS, 2012, red. Inger Sjønnesen, Ingrid Hauge, Øystein Gonsholt og Carsten Pihl, Speidermuseet.
- ↑ Lederen nr. 5 1959, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 4 1956, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiderpiken nr. 1 1960, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑
Lederen nr. 7 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 3 1970, Norsk Speidergutt-Forbund.
