Speiderskjerfet

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Skjerf finnes i mange ulike farger!
Deltagerne lager en flott regnbue av ulike bydelers leirskjerf, Landsleir 2001 Urban (NSF).

Speiderskjerf, -tørkle og slips

Halstørkelet har vært i mange ulike varianter gjennom tidenn, avhengig av til hva dette skulle brukes til. Slips var et vanlig plagg før, og da brukte en dette til den litt finere lederuniformer. Halstørklene har blitt brukt som et særpregsplagg på leire og lignende, i tillegg til et standardisert skjerf. I starten var dette et praktisk plagg, som en kunne bruke praktisk, i ulike vær. "Foran munnen ved kulde, støv o.l." og som en slags beskyttelse for solen, insekter m.m. I tillegg hadde dette en praktisk bruk som et trekanttørkle innen førstehjelp, og for mange speiderledere har dette reddet mange instruksjonsøkter i fatle og håndbandasjer også, i tillegg til en eller annen skadet speider! Speiderskjerfet er ofte brukt i opptagelsesseremonier, hvor skjerfet blir satt på aspiranten, når denne har avgitt Speiderløftet, som en visualisering av opptagelsen.


SitatNår dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra!Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Når dagen begynner en knute jeg gjør, Norges første speidersang, 1911 [1], se flere speidersitater her

Norges KFUK-KFUM-speidere

2008

I 2008 fikk forbundet nye skjerf:
Den lyse fargen på kanten tilsvarer omtrentlig fargen på bøttehatten som ble lansert under fusjonsfestivalen, og bakgrunnsfargen på en del av de nye merkene (bl.a. lederdistinksjonen og Norge-merket.) Fargen på forbundsmerket som er trykket på, skal være den samme som på speiderskjorta. Kanten blir den samme på alle skjerf.

  • Oppdagere : Gult skjerf med kant, blir nesten likt som før, men i en litt klarere gulfarge.
  • Stifinnere : Rødt skjerf med kant. Den røde fargen er hentet fra den gamle snoren som KFUK-speidernes stifinnere hadde.
  • Vandrere : Blått skjerf med kant, får en litt dusere blå enn dagens blå skjerf, ikke turkisaktig slik den kan se ut på noen skjermer.
  • Rovere : Burgunder skjerf med kant, blir som dagens roverskjerf med unntak av kanten.
  • Patruljeførere : Mørk blågrønt skjerf med kant, får en farge som er dypere enn den grønne fargen på dagens grønne vandrerskjerf, og som harmonerer mye bedre med speiderskjorta.
  • Ledere : Mørkeblått skjerf med kant, får omtrent samme farge som i dag.
  • Familiespeidere : Grågrønt skjerf med kant, får samme farge som speiderskjorta siden familiespeiderne ikke skal ha skjorte.

2016

I forbindelse med lansering av nytt program i 2016 ble forbundets bruk av skjerf justert noe:

Norges speiderforbund

Trekløver-Gilwell (Felles for K/M og NSF)

Trekløver-Gilwell-skjerfet er omtalt på en egen artikkelside.

St. Georgsgildene

Norges KFUK-speidere

  • Meiser (7-10 år / 1.-3.klasse) bruker gult skjerf som knytes med båtmannsknop. 1988 [4]
  • Stifinnere (10-12 år / 4.-6. klasse) bruker blått tørkle som ble knyttet med båtmannsknop og rød snor (overrekkes ved opptakelsen, bæres om halsen, under tørkleet) 1971 [5]

Norges KFUM-speidere

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1945 til 1947 : Tiden som eget forbund [6] :

  • Speiderne bærer grått speidertørkle. Tørkle kan være trekantet eller firkantet, det siste er mest praktisk. Det rulles fra snipp til snipp og bæres om halsen - utenpå kraven - slik at tørklesnippen henger ned mot ryggen.

1947 til 1978 : Tiden som korps i Norsk Speidergutt-Forbund :

1978 til 2003 : Eget forbund :

Norsk Speiderpikeforbund

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

ca 1930 :

  • Rangere :
    • Reglementer førerdrakt med grønt slips som festes med forbundsnålen.

1937 [7] :

  • Blåmeiser, 7 til 11 (kan være 12) år:
    • Et tørklæ i Blåmeisfarven knyttet om halsen utenpå kraven med båtmannsknopp.
  • Flokkførere for blåmeiser, Blåmeisetroppen var delt opp i flokker som ble ledet av flokkfører helst ikke over 11 år :
    • Drakt som blåmeisene med lyseblått helt tørklæ og lys blå fløitesnot om halsen.
  • Troppsførere for blåmeiser, bør være 20 år, assistenten 17 år:
    • Almindelig førerdrakt med lyseblått slips og blåmeisnål som slipsnål.

1945 [8] :

  • Menig speiderpike til Delingsfører :
    • Grønt tørkle som bæres i trekant over blusekragen og knytes i båtmannsknop foran.
  • Fra og med troppsassistent :
    • Grønt slips med sivilnålen som slipsnål.

1955 [9] og 1960 [10] :

  • Meiser :
    • Mellomblått trekantet tørkle som knyttes med båtmannsknop.
  • Speiderpikene, patruljeledere og -assistentene, delingsledere og hjelperne :
    • Grønt firkantet tørkle lagt dobbelt i trekant og knyttet med båtmannsknop.
  • Sjørangere :
    • Matroskrage og mørkeblå sjømannsknute.
  • Sjørangerlederne :
    • Mørkeblått slips.
  • Andre ledere, old goides og rangerne :
    • Grønt slips. Som slipsnål nyttes forbudets grønne kløvernål. Denne nål benyttes også på sisilt tøy. Bruk den flittig.
  • Flokklederne og -asistentene :
    • Mellomblått slips. Som slipsnål nyttes forbudets grønne kløvernål. Denne nål benyttes også på sisilt tøy. Bruk den flittig.

1972 [11] til 1978 :

  • Småspeider :
    • Blått tørkle knyttet med båtmannsknop.
  • Stifinner :
    • Grønt tørkle knyttet med båtmannsknop.
  • Vandrer :
    • Hvit bluse med grønt slips med forbundets grønne sivilnål.
  • Ranger :
    • Hvit bluse med burgunder slips.
  • Leder :
    • Hvit bluse med grønn sløyfe.

Norsk Speidergutt-Forbund

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1924 [12] : Halstørklæ. Grønt, ca. 70 cm. i kvadrat, lagt dobbelt i trekant og enten knyttet foran på brystet eller sammenholdt med «speiderknuten».

1946 [13], OH, § 301 - Om Ulvungenes skjerf/halstørkle: Trekantet av gult stoff. Holdes sammen av gul "speiderknute".

Norske Gutters Speiderkorps

Utklipp og minner

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

<references>