Ragnvald Martens
| Ragnvald Martens | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 24. september 1883 i  Alver, tidl.  Radøy, Manger
|
| Død: | 1. januar 1960 (76 år) |
| Bosted: [1] |  Oslo
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Grupper: | 8. Kristiania |
| Verv: | troppsfører og kretsstyremedlem hele byens "Speideronkel" |
Ragnvald Martens stiftet 8. Oslo, og var sentral i Oslo krets. Han blir omtalt som hele byens "Speideronkel" [2]
Ved hans død skrev Rolf Lykken minneord i Oslo kretss Kretsnytt:
Hans livsmotto var:
Gjør godt - så blir du god - og så får du det godt. – Ragnvald Martens, se flere speidersitater her –
Innhold
Verv
- Stifter og leder i "K.Y.S.T. - Kristiania Ynglingeforenings Speider Tropp", senere navn er 8. Kristiania.
- Avdelingsleder i 4. Oslo avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) (1936) [3]
- Medlem av kretsstyret i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1931 - 1932 [4]
Ledergjerning
- 9. oktober 1911 startet Ragnvald Martens "K.Y.S.T. - Kristiania Ynglingeforenings Speider Tropp". som et ledd i ungdomsarbeidet i Oslo KFUM. Troppen ble snart etter registrert som 8. Kristiania speidertropp i Norsk Speidergutt-Forbund.[5]
- Troppsfører i 8. Kristiania: 1911 – (1918) [6][7]
- Ragnvald Martens var delegat på NSGFs første ordinære generalforsamling, 1913. [8]
- Leirbålchef under Landsleiren i Mandal, 1932 [9]
Om Ragnvald Martens
I det daglige arbeidet han som bankkasserer [10] i "Centralbanken for Norge" (fra 15/5/1911) [11]
Han omtales som "kristelig ungdomsleder" og oppleser.[12]
Ragnvald Martens var frimurer.[13]
Han var sønn av Eleonora Martens, født Tromsø,, i 1910 sivilstatus som enke. [1]. Faren var Nikolai Martens, f i Bergen 1836, og som virket som sogneprest i Målselv, Hemnes, Manger og Gjerpen. [14]
Hederstegn og utmerkelser
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje" [15]
- Tildelt Hederstegn for Oslo krets (NSF) i sølv, 1936 [2]
Hederstegn for Oslo krets (NSF) i sølv, 1936 [2]
Forfatterskap
- Skrev kapittelet Onkel Martens forteller i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936
1915: I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes det at den første utgaven av Speidersangboka ble samlet og redigert av Christian Dons, Ragnvald Martens, Edvard Eckhoff og Fredrik W. Rieber-Mohn. [16]
- En av flere bidragsytere til Andagtsbok for speidere, utgitt av Bergens Kreds av Norsk Speidergutforbund, april 1919. [17]
Utklipp og minner
1919: Ragnvald Martens - portrett fra boka om Kristiania KFUM 1869-1919
1913: NSGFs første generalforsamling. På bildet sees fra venstre Speidersjef Christian Dons, Thorolf Martens, Ragnvald Martens, ukjent, Thoralf Pryser, ukjent (Henrik Strømholm)?, Karl Johan Haagensen, ukjent, ukjent, Sverre A. Westeng - 1. Hvalstad, Brynjulf Pedersen, Bergen, Carl Søyland, Gerhard J. Lilletvedt, Edvard Eckhoff, Einar M. Jensen, ukjent, Erik Rasmussen. Foto fra Speideren, 1913, www.speidermuseet.no [18]
1913:
Landsmøte, Oslo. Fra venstre: Chr. Dons, Th. Martens, Ragnv. Martens. Lengst til høyre: Svein Eriksen, Erik Rasmussen og E. M. Jensen. [19] [20]
1915: Generalforsamling i Bergen, 1915, i annen rekke, sittende fra venstre: Fredrik W. Rieber-Mohn, Erik Rasmussen, Sverre Vigander, Christian Dons, Hans Møller Gasmann, Edvard Eckhoff, Ragnvald Martens, stående i tredje rekke, ytterst til venstre Wilhelm Retz og nest ytterst til høyre Einar M. Jensen, foto fra Norske speidere, 1936 [22]
1919: Ragnvald Martens og forfatteren Rudolf Nilsen (som var med i Kristiania KFUM en periode) på tur i Rondane. Fra biografi om Rudolf Nilsen v Johan Faltin Bjørnsen 1951
1936: Forsiden av jubileumsboken Oslo Speiderkrets 1911 - 1936.
1936: Foto fra jubileumsboken Oslo Speiderkrets 1911 - 1936.
.jpg)
Fra reportasje om Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund) i Speideren nr. 8 1914 av Edvard Eckhoff: [21]
 Onsdag aften indbød 8. Kristianiatrop ved sin fører, hr. bankkasserer Martens, til fest i Ynglingeforeningens store sal. Norsk Speidergutforbunds formand, hr. grosserer Dons, holdt her en anslaaende tale som vakte megen begeistring blandt guttene, siden blev der beværtning med kaffe, kaker og bananer. [21] |
I jubileumsberetningen Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 fortelles Ragnvald Martens om landsleiren:
 Efter landsleirens slutt fikk vi i gamle 8. tropp besøk av 20 gutter fra Bergens Ynglingeforenings Speidertropp. Vi stelte til soveværelse i festsalen i Møllergt. 1. Fikk låne feltsenger til hele flokken. For nogen strålende dager! Og mange av de vennskapsbånd som da blev sluttet mellem speiderne fra vest og øst, de holder den dag i dag. For strålende minner vi har, også fra "gamle dager". R. Martens [24] |
Mer om
Eksterne lenker
- Digitalarkivet: [2]
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - Oslo krets (NSF)s 60 års jubileumsberetning.
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936.
- ↑ Med buksekanten over knærne, s98, Aftenposten 26/1/1931
- ↑ Kanaljesaga - 7. Oslos historie.
- ↑ Speideren nr. 7 (desember) i 1911
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Speideren nr. 9 1913
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
- ↑ Aftenposten 8/1/1960
- ↑ Stamtavle over slægten Martens i Bergen", Johan Martens, Bergen 1915
- ↑ Aftenposten 8/1/1960
- ↑ Aftenposten 8/1/1960
- ↑ Foged Jens Holmboes etterkommere...
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 17,0 17,1 Boken finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speideren 1913
- ↑
Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ 21,0 21,1 21,2 Speideren, nr. 8 1914, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere, 1936
- ↑ Speideren nr. 10 1918
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
- Vet du mer om "Ragnvald Martens"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
