Wilhelm Retz
| Wilhelm Sophus Retz | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 25. august 1872 |
| Bortgang: | 2. mars 1961 (88 år) [1] |
| Bosted: [1] |  Lillesand og  Stavanger
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund og Norske Gutters Speiderkorps |
| Grupper: | 2. Stavanger og 1. Stavanger |
| Verv: | troppsfører, kretschef og speiderstyret |
Innhold
Verv
- Troppsfører i 2. Stavanger: 1911 - 1923
- Troppsfører i 1. Stavanger: (1918) – (1922) [2][3]
- Kretschef i Vesterlen krets (Norsk Speidergutt-Forbund) (1913)–(1936) [4] [5] [6] [7] [8]
 | Speiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål. Er enn nattens skygger tette, øyne skal vi dog vårt mål. Ti i bålets lyse flamme er de gode tanker lagt. Mørket kan oss aldri ramme, ti vi står med lys i pakt. Wilhelm Retzs speidersang Speiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål, se flere speidersitater her – |  |
Speiderbakgrunn og starten på speiderarbeidet
Wilhelm Retz var en av pionerene i speiderbevegelsen i Stavangerområdet.
I boken Blant gutter og telt som ble utgitt i 1946 forteller han om starten på speiderarbeidet i Stavanger:
Etter en periode som lærer på Sørlandet kom han tilbake til sin fødeby Stavanger og lærerjobb på Kongsgård skole (Stavanger Katedralskole). På skolen fikk han en gutteklasse som var evnerike men interesseløse. Han fikk dem med på turer i byens omegn og på Jæren for å vekke deres interesse for friluftsliv og sport. Wilhelm Retz hadde gjort dette på Sørlandet også og resultatet var vellykket. Se hans egne ord om dette i historien om 1. Lillesand. På denne tiden kom speidersaken til Norge, og han forstod straks at dette var noe som byrde intressere guttene. Guttene hadde selv litt kjennskap til saken og de drøftet den sammen. Speidersaken fenget som ild i tørt gress. Våren og høsten 1910 samlet han de mest intresserte i en speidertropp. Den offisielle start kom 22. mars 1911.
Det var Stavanger lærerlag som tok seg av saken og som nedsatte et styre på 13 medlemmer med et arbeidsutvalg på 3 medlemmer. Etter denne veldige start skulle det ha vært 6 speidertropper i byen: 1 ved Kongsgård og 5 ved de forskjellige folkeskoler. Men etter to-tre år år forsvant de 5 folkeskoletroppene. Tilbake var bare Kongsgårdstroppen som nå ble benevnt Stavanger 1. tropp og Ynglingeforeningens tropp som ble benevnt Stavanger 2. tropp. Troppene ble først innmeldt i Norske Gutters Speiderkorps, men denne forbindelse ble oppsagt. Den 22. mai 1913 ble troppene innmeldt i Norsk Speidergutt-Forbund under navnet Stavanger Speidergutt-Avdeling (Stavanger Speiderkrets). Området ble senere utvidet og navnet endret til Vesterlen Speiderkrets.
De første årene arbeidet troppene hver for seg, og førerne måtte arbeide både som troppsførere og patruljeførere. Wilhelm Retz fikk overlatt tegnesalen og håndarbeidssalen på Kongsgård. Herfra ble det i noen år drevet kombinerte patrulje- og troppsmøter. Mange gode minner om lek, alvor og arbeid satt speiderne igjen med etter disse møtene. Samtidig tok Wilhelm Retz speiderne med på mange møter og turer ute både vår og høst. Turer og terrengøvelser i byens omegn med distansemålinger, sporlek, kartskisser og selvfølgelig semaforering. Mye moro var det og guttene formelig skalv av iver og interesse.
Ledergjerning
- Delegat på NSGFs første ordinære generalforsamling, 1913. [9]
- Styremedlem i Hovedstyret 1913 - 1917, valgt etter den første landsomfattendende generalforsamling, 18. oktober 1913. [10]
- Ansvarlig for leirmessen og kretschefmøtet under Landsleiren i Mandal, 1932 [11]
- Ombudsmann for ulvearbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund 1934 - 1937
|
Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:  Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [12] |
Om Wilhelm Retz
Wilhelm Sophus Retz var adjunkt, senere lektor. Han var gift 1 med Karen Elise Brager, og 2 med hennes søster, Fanny Helene Thomasine Brager (f 1876)[13]. I (alle fall i) 1903 bodde familien i Lillesand, der de fikk sønnen Finn. [14]
Omtale i "Norges filologer og realister" 1933:
Retz, Wilhelm Sophus, lektor ved St. Svithuns skole, Stavanger, f. 25. august 1872 i Stavanger, sønn av assuransekasserer og bokholder Martin Olsen og Olette Sørensen Årsvold. Eks. art. 1891. Matem.-naturviden- skapelig lærereksamen 1896. Gruppe I og III. Vikar i adjunktpost ved Trondheim katedralskole våren 1897. Annenlærer og adjunkt ved Levanger komm. middelskole 1897—1900. Adjunkt ved Lillesand komm. h. almenskole 1900—09. Adjunkt (overlærer) ved Stavanger off. h. almenskole 1909—18. Overlærer (lektor) ved St. Svithuns skole, Stavanger 1918—. Skolens kasserer fra 1918—22. Skolens sekretær fra 1922 —. Medlem av styret for 8. krets av F. og R. L. i 12 år, hvorav kretskasserer de 3 første år og kretsformann i de 9 siste år. Medlem av Stavanger skolestyre 9 år. Formann i Stavanger skolesparekasse siden dens oprettelse 1921 —. Deltatt i speidersaken fra 1911, som troppsfører og kretschef for Vesterlen krets og som medlem av landsstyret for Norsk Speidergutt-Forbund. N. S. F.s førerorden og N. S. F.s høieste utmerkelse: «Den norske Sølvulv».— * 28. desember 1897, Karen Elise Brager, f. 23. november 1867 i Fjære, dtr. av sogneprest Ambrosio Brager og Minna Nissen. 3 sønner, 2 døtre.
3 opgavesamlinger i matematikk (Forberedende geom. øvelser, opgaver i geometrisk konstruksjon og beregning, opgaver i aritmetikk og algebra for middelskolen).
Lillesandsminner
Allerede som lektor i Lillesand ser vi trekk hos Wilhelm Retz som kan knyttes mot hans senere engasjement i speiderbevegelsen.
En av hans gamle elever i Lillesand forteller blant annet[15]:
"Vår matematikklærer hette Retz, en meget streng og sympatisk lærer. Han var selv en flink skiløper, og hans sympati for sine elever var umåtelig. Under hans ledelse ble en skihytte bygget langt opp i skauen. Mange glade minner kommer fra den tid."
Hederstegn og utmerkelser
- Tildelt "Svastika", senere "Den hvite hederslilje", 1916 [16]
- Sølvulven, 1927
- Utnevnt til æresmedlem av Vesterlen krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1948.[17]
- Kongens Fortjenstmedalje tildelt 1952 [18]
- Har en gate oppkalt etter seg, Wilhelm Retz' gate
|
Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [19] Speiderleiren i Bergen  Søndag var sidste dag. Efterat Dons hadde holdt en tale for leirkommandanten, Rasmussen, tildelte han denne Svastika-korset under voldsom jubel. Saa holdt Gasmann en tale for de «næstfineste», nemlig Sæverud og Kayser, disse blev senere av overlærer Vigander tildelt Svastika, og da steg jubelen til høidepunktet. Overlærer Wilhelm Retz tildeltes ogsaa Svastika for sit arbeide med speidersaken i Stavanger. I pausene fik vi høre duetter av frkn. Kayser, og komiske smaafortællinger av hr. Kayser den ældre. - Præmiene for idrætskonkurrancen blev ogsaa utdelt, og stemningen var meget munter, da festen tilslut blev avblaast. [19] |
Kongens Fortjenstmedalje, tildelt 1952
Forfatterskap
Skrev flere speidersanger, blant annet Speidertropp, rykker op frem til vakt med ånd og kropp (1925 eller tidligere) og Speiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål (1927).
Skrev under krigen erindringsboken Blant gutter og telt som ble utgitt i 1946. Her oppsummeres 27 år som leder i Vesterlen krets (Norsk Speidergutt-Forbund) og på forbundsplan i Norsk Speidergutt-Forbund. Boken inneholder også flere taler som Wilhelm Retz holdt opp gjennom årene. [20]
Gjennom livet skrev Retz mange tekster og vers til bruk i skole og speiderliv. I 1956 ble mange av tekstene utgitt i boka "En livsinnstilling i sang og dikt". Boka er "tilegnet mine speiderbrødre". Boka kan leses her: [4].
Foto fra Blant gutter og telt og ellers fra Retz forfatterskap:
Wilhelm Retz på utmarsj med speidergutter.
"En veldig kamp på Jørpeland"
Wilhelm Retz og Hans Møller Gasmann i 1915.
"En livsinnstilling i sang og dikt", utgitt i 1956.
Utklipp og minner
1910: Asker og Bærum Budstikke refererer 16/4/1910 fra Rittmester Grøttums artikkel i Dagbladet. Der er en omfattende referanse til en lærer, sannsynligvis Wilhelm Retz i Lillesand.
1911: Wilhelm Retz skriver inngående om behovet for at voksne stiller seg bak den unge speiderbevegelsen. Han drøfter også verdien av speidermetoden for å fremme den gode karakterutvikling i tilknytning til fritid og idrettsaktiviteter. Artikkelen er en sterk oppfordring til yngre lærere om å bidra til et godt speiderarbeid i Stavanger.
1911: Stavanger Aftenblad rapporterer 30/1 1911 om at Wilhelm Retz holder foredrag om speiderbevegelsen.
1911: Jacob Pedersen Grøtum siteres - fra Dagbladet - at han regner med 2 - 3.000 speidere "i marken". Det satses på å sette i gang instruktør-utdannelse fordi der er en viss mangel på disse. Grøtum forteller også om Wilhelm Retz og aktiviteten i Stavanger.
1911: Et svært tidlig foto av norske speidergutter. Her fra Stavanger Aftenblad 9. juni 1911, og formodentlig av speidere fra Wilhelm Retz' tropp
1913: Wilhelm Retz er formann for distriktsrådet i Stavanger, som går fra Norske Gutters speiderkorps til Norsk speiderguttforbund.
1915: Generalforsamling i Bergen, 1915, i annen rekke, sittende fra venstre: Fredrik W. Rieber-Mohn, Erik Rasmussen, Sverre Vigander, Christian Dons, Hans Møller Gasmann, Edvard Eckhoff, Ragnvald Martens, stående i tredje rekke, ytterst til venstre Wilhelm Retz og nest ytterst til høyre Einar M. Jensen, foto fra Norske speidere, 1936 [21]
1915: Hans Møller Gasmann og Wilhelm Retz en tur på Fløyen under Generalforsamling i Bergen, 1915, foto fra Speideren, nr. 3 1951 [22]
Signaturen WR (Wilhelm Retz?) skriver anbefaling av ny speidergutbok i Stavanger Aftenblad 21/12 1915.
1916. Stavanger Aftenblad rapporterer om landsleir og om utdeling av utmerkelse til Wilhelm Retz og Erik Rasmussen.
Wilhelm Retz leder 2. Stavanger på troppsleir på Speiderhytte i Stavanger sommeren 1917.[23]
Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund, 1923, foran fra venste Ragnvald Iversen, Hans Møller Gasmann, Erik Rasmussen og Wilhelm Retz. Bak fra venstre John Heidenstrøm, M. Sellæg og Johannes J. Skjerve.
Forbundsstyret 1924 - 1927, sittende fra venstre: Ragnvald Iversen, Hans Møller Gasmann, Erik Rasmussen, stående fra venstre: Wilhelm Retz, Thorolf Martens, Fredrik W. Rieber-Mohn, Ole Eger, Gunnar Høgsæt og Johannes J. Skjerve, foto fra Ole Uglands fotosamling, også gjengitt i Femti år for norske gutter [24]
Forbundsstyret, 1936, i første rekke fra venstre Thoralf Bentzen, Hans Møller Gasmann, Ragnvald Iversen og Wilhelm Retz. I annen rekke fra venstre Johannes J. Skjerve, Erik Rasmussen, Gunnar Høgsæt, Ole Eger, Fredrik W. Rieber-Mohn og Birger Grønn, foto fra Norske speidere, 1936, [25]
Aftenpostens omtale da Wilhelm Retz ble 70 år
Wilhelm Retz var engasjert i "Stavanger skolesparekasse", og dette portrettet er fra boka om årene 1921-1961. Vi legger merke til at selv om dette er et sivilt foto, er speiderliljen tydelig på jakkeslaget.
Mer om
Norske Gutters Speiderkorps 
Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ Speideren nr. 6 1913
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
- ↑ Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 7 - 1923
- ↑ Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 5 - 1926
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
- ↑ Speideren nr. 9 1913
- ↑ Femti år for norske gutter, Fredrik Th. Bolin, 1961 s. 63
- ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
- ↑ Les den her, Speiding, Glimt fra 75 år, Norges Speiderforbund
- ↑ Ingeborg Flood: "Christiania-slekten Bugge", utg
- ↑ "Norges apotekere og farmaceutiske kandidater", Christian van der Lagen 1933, s 262
- ↑ Lillesandsposten 20/2/1953
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Haugesunds avis 28/5/1952
- ↑ VG 26/5/1952
- ↑ 19,0 19,1 Speideren, nr. 7 1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 20,0 20,1 Les den her, Blant gutter og telt, Wilhelm Retz
- ↑ Norske speidere, 1936
- ↑ Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Stavanger Aftenblad 21/7/1917
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere 1936
- Vet du mer om "Wilhelm Retz"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
